Leserbrev, debatt, kronikk: Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere tortur i psykiatrien?

Debatten fortsetter, nå

Ole A. Andreassen, professor Universitetet i Oslo

Ulrik Malt, professor Universitetet i Oslo

Jan Ivar Røssberg, professor Universitetet i Oslo

Medisinfrie tiltak for psykoselidelser er fortsatt et sjansespill
Det må ikke bli et enten eller. (Aftenposten, 17.7.16)

Einar Plyhn og Jan Magne Sørensen har kommentert våre innlegg om manglende dokumentasjon for medisinfri sykehusbehandling for psykoselidelser. Begge ønsker tiltakene til Bent Høie velkommen og hevder det finnes studier som viser at behandling uten medisiner ved psykoselidelser er dokumentert. De argumenterer ikke for metodene som skal brukes i de medisinfrie tiltakene, men med at medikamenter har uhensiktsmessige virkninger som bare gjør ting verre. Vi mener at optimal behandling for de fleste med en psykoselidelse, består av både medisiner, samtaleterapi og omfattende psykososiale tiltak. Det må ikke bli et enten eller.

Vi ønsker at norske sykehus skal tilby best mulig behandling for personer med alvorlige psykiske lidelser. Om dette inkluderer medikamenter, samtaleterapi eller miljøterapi så er vi støttende så lenge det er vist å være effektivt. Vi har påpekt faren ved at behandlingstilbudet ved psykoser blir endret uten at det har gjennomgått en grundig vurdering slik som er etablert i nasjonale og internasjonale retningslinjer. I dette tilfellet er ikke slike prosedyrer blitt fulgt. Vi har også påpekt at det ikke finnes dokumentasjon for effekt av sykehusavdelinger som kun tilbyr ikke-medikamentell behandling av psykosepasienter.

Bivirkninger stort problem

En rekke studier viser at antipsykotika virker, er symptomlindrende og bedrer livskvaliteten for brukerne. Med den kunnskapen vi har i dag er det ingen tvil om at et samlet internasjonalt forsknings- og fagmiljø anbefaler rask innsettende medikamentell behandling av psykoser som medfører raskere symptomlette og større mulighet for å sette inn psykososiale tiltak.

Dessverre er det slik at medisiner gir bivirkninger, ofte plagsomme og noen ganger også alvorlige. Det er et stort problem i psykisk helsevesen og noe som det forskes mye på, også i Norge. Derfor finnes mye dokumentasjon og dette er grundig behandlet i nasjonale retningslinjer, hvor det anbefales lavest mulig dose, og nøye oppfølging for å minske bivirkninger. Når det gjelder hjertekarsykelighet hos personer med psykiske lidelser generelt og forhold til medikamentell behandling spesielt finnes flere norske forskningsinitiativ for å redusere dette problemet. Det vil være fint om brukerorganisasjonene kan arbeide sammen med forskere i slike prosjekter.

Velger selv å ta medisiner

I de siste ukers debatt kan det virke som om alle personer som har fått en psykoselidelse ikke selv kan velge om de vil ha medisiner eller ikke. Virkeligheten er at de aller fleste personer med en psykoselidelse velger selv å ta medisiner fordi de mener det hjelper dem. Men vi har ingen problemer med å forstå at enkeltpersoner ikke ønsker medikamentell behandling – det respekterer vi og skal også respekteres av det norske helsevesen. Men hvis personen ikke ønsker medikamenter, eller det ikke anses å være hensiktsmessig, bør slik behandling skje i vanlige avdelinger. Dette mener vi vil være til det beste for pasientene. Det er uheldig å dele opp sykehusavdelinger basert på medikamentell behandling eller ikke, slik Høie nå har bestemt.

[Pasientrettigheter er menneskerettigheter] [Alle leserbrev]

.