FN Special Rapporteur on Torture bannlyste 4 mars 2013 tvangsbehandling

Til Noregs institusjon for menneskerettar (NIM), Anders Broderstad, Mina Haugen, Stine Langlete. Kopi: menneskerettsorganisasjoner, pasientorganisasjoner

NIM fortsetter å svikte menneskerettighet torturfrihet til folk med psykososiale funksjonsnedsettelser

Det refereres til «Behov for et løft av NIMs engasjement for psykisk helse» (1) og NIMs svar 17.3.22 som fokuserer på bedre forvaltning av tvang i psykisk helsevern.

EMK fra 1950 artikkel 5e legitimerer at sinnslidende tvangsinnlegges. FNs konvensjon for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) fra 2006 gjør slutt på denne diskriminering. Ifølge lex spesialis og lex posteriori har CRPD forrang.

Det er underlig og et juridisk lavmål at tvangslovutvalget støtter seg på EMD rettspraksis og har fortjent stryk. Det er kritikkverdig at NIM svikter sitt oppdrag og ikke retter opp denne tabbe.

EMK sikrer minimum rettigheter men EMK artikkel 53 sikrer eksisterende menneskerettigheter og det er et misbruk å redusere CRPD rettigheter.

Videre underslår NIM følgende uttalelser som ble sist påpekt 14.2.22 at internasjonale aktører kom med der tvangsbehandling ble bannlyst av FNs torturtilsyn, bør forbys og opphøre umiddelbart:

Disse uttalelsene fra FN har ifølge Høyesterett «stor vekt». Både FN rapporteur for rett til helse, WHO, ØSK og WPA er primært opptatt av pasienters helse. Bannlysing av tvangsbehandling fremmer helse.

20 års lovpålagt tvangsreduksjon ble sabotert av psykiatrisk praksis. Tvangsinnleggelsene gikk opp 50% og er på Europatoppen 10 ganger så høy som i Italia og Portugal. NIMs foreslåtte forvaltning av tvang og «behovet for ytterligere kunnskapsgrunnlag og menneskerettslige vurderinger» er derfor naiv og lite hensiktsmessig å løse problemene.

At forbud av tvangsmedisinering fører fram ble vist i Tyskland. «Germany without Coercive Treatment in Psychiatry - A 15 Month Real World Experience» viser at det er mulig å forby tvangsbehandling. Etterpå sank antall tvangsmedisinerte til 0,6% av pasientene i delstat Baden-Württemberg, dvs. brukes nesten ikke lengre.

96% av pasientene under tvang medisineres (Bjerkan og Bjørngaard 2011). Ifølge Leucht et al. 2017 er 77% av pasientene behandlingsresistente non-responders, dvs. mer enn 70% blir medisinert uten nytte av medisinen. Det er både ufornuftig og faglig uforsvarlig, da bivirkningene dermed ignoreres og kronisk sykdom fremmes. Ufornuften har dominert og diktert i psykiatrien i 60 år der NIM nå ser «behovet for ytterligere kunnskapsgrunnlag». Forskeren ser hovedsakelig pasientene som er utsatt for tvangsmedisinering som ressurs for forandring (2). De fleste tåler så inderlig vel den psykiatriske urett som ikke rammer dem selv men det strider mot NIMs forpliktelser.

Pasientorganisasjoner i Tyskland organisert bl. a. i «Forbund mot tortur i psykiatrien» rapporterte Tyskland til FN som kriminell stat pga. at tvang i psykiatrien og at tvangsmedisinering er fremdeles mulig (The Bundesverband Psychiatrie-BPE-Germany 19.2.2015: «In conclusion the psychiatric survivors in Germany kindly request the following:Please condemn Germany as a human rights criminal.»). FNs CRPD komite svarte 17/04/2015 i kapitel “33. The Committee is deeply concerned that the State party does not recognize the use of physical and chemical restraints, solitary confinement and other harmful practices as acts of torture.”

Rindal, 3.4.22

Walter Keim

Referanser.

  1. 27.6.2020: NIM svikter statens forpliktelse å beskytte pasienter mot tortur og annen umenneskelig eller nedverdigende behandling med å ignorere FN

  2. Olav Nyttingnes 25.9.19. Dagens medisin. Tvangsbegrensningsloven har et hovedproblem