The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist”

Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment immediately by e.g. UN rapporteur on the right to Health dated 30. January 2017

Både erfaringskunnskapen og forskningen er krystallklar: den medisinske modell med sine diagnoser og medisiner er en folkehelsekatastrofe. Birgit Valla på facebook 2.10.19


Åpent brev til skribentene nedenfor, NPF, NORMENT, kopi: førsteamanuensis Solveig Klæbo Reitan

Den psykiatriske maktelitens historieforfalskning legitimerer en folkehelsekatastrofe

Den psykiatriske maktelitens lovprising av nevropleptikas revolusjonære velsignelser blir allerede av deresegne forskningspublikasjoner avslørt som feil og mot bedre viten se Bjornestad, Jone et al. 2017 “sin henvisning til Jaaskelainen et al. 2013 om nedgang av recovery og (Sohler et al., 2016) om mangel på evidens for langtidsmedisinering. Verre er det at psykiatriens førvitenskapelige tro «at jorden er flat» fører til en folkehelsekatastrofe. Det feilinformeres om studier og det som passer ikke inn i fordommene ignoreres. Flertallet av pasientene ønsker ikke overmedisinering men ulovlig tvangsmedisinering hindrer mange å ta vare på sin egen helse.

Nødvendige alternativer blir ignorert eller avvist med polemikk. Myndighetenes krav om egne medisinfrie enheter har vært kontroversielt og har skapt debatt. Det ble fra flere psykiatere påstått at opprettelsen av medikamentfrie sengeposter ikke er faglig forsvarlig. DPS Lister, Helse Møre og Romsdal og Sykehuset Innlandet lytter til kritikken med ikke å tilby medisinfri til diagnosene psykose/schizofreni. Dermed ble forskningen på disse steder umuliggjort.

Hvordan bedømmes kritikken basert på den historiske utviklingen i et vitenskapelig perspektiv?

Det ble i debatten bl. a. påstått:

I Bjornestad, Jone et al. 2017 fant 10 psykiatere: “(b)etween 8.1 and 20% of service users with FEP achieve clinical recovery (Jaaskelainen et al., 2013)”. Faktum er altså at recovery rater med standard behandling forverret seg i løpet av årene «17.7% in studies between 1941 and 1955, 16.9% in 1956–1975...and 6% after 1996» og var dermed høyere før innføringen av antipsykotika 1955 ifølge Jaaskelainen et al. 2013. Bjornestad, Jone et al. 2017 innrømmer dessuten at evidens for vedlikeholdsmedisinering mangler: «Due to the lacking long-term evidence base (Sohler et al., 2016)...» Psykiaternes egne faglige publikasjoner motbeviser påstander om at antipsykotika innledet en «revolusjon i behandlingen» som ble også brukt i polemikken mot medisinfri behandling.

Registerstudier i USA og i Norge som omfatter alle viser noe annet nemlig ingen forbedring når det gjelder reinnleggelse: Odegard, O. “Pattern of discharge from Norwegian psychiatric hospitals before and after the introduction of the psychotropic drugs.MCWALTER et al. 1961 rapporterer det samme for Skottland. Warmer 2014 konkluderer «(R)ecovery rates from schizophrenia were not significantlybetter at the end of the twentieth century than they were at the beginning. The arrival of the antipsychotic drugs shortly before 1955 appears to have had little effect on long-term outcome». Medisinering av alle etter TIPS oppskrift øker reinnlegelse. I de tre tiårene fra 1950-tallet til 1980-tallet ble selvmord i psykiatriske sykehus tidoblet i Norge (Retterstøl 1988). Dette bidra til at psykiatriske pasienter har ca. 25 år kortere levetid. Ifølge en OECD statistikk fra 2019 er dødeligheten i Norge for denne pasientgruppen 3 ganger så stor som i Finland. Nevroleptika reduserer ikke dødsrisiko. Pasientene ønsker å bli frisk dvs. recovery men ble dårligere etter antipsykotika kom.

Det er altså ikke blitt bedre i antipsykotikas tidsalder men verre, et «disaster area in healthcare». Denne historien blir ikke fortalt.

Derfor er det aldri uforsvarlig å ikke gi medikamenter. Pasienter ønsker medisinfri behandling ikke overmedisinering.

Fagfellen Jan Ivar Røssberg var på forhånd kjent med at det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering med antipsykoyika. 16.2.18 betegnet fagfeller en FHI rapport «Langtidsbehandling med antipsykotika hos personer med schizofrenispektrumlidelser: en systematisk oversikt» «helt upublisertbart» For å redde objektiviteten ble det foreslått å få direktøren på banen. Etter prosjektslutt informerte direktøren i Tidsskrift for Den norske legeforening: Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika? med oppklaringer: «Hvis man slutter brått med antipsykotika, er faren for tilbakefall stor. Det er vanskelig å fastslå for den enkelte pasient hvorvidt tilbakefallet skyldes abstinens og hva som skyldes bortfall av en mulig beskyttende effekt av antipsykotika...Vi antar at Bramness og Røssberg mener at det er uetisk at en gruppe pasienter skal randomiseres til å ikke få antipsykotika. Det er minst like god grunn til å hevde at det er uetisk ikke å undersøke effekten av et legemiddel i randomiserte studier».

Støtte til nevroleptikas små symptomlette og falsk påstand om at dødeliget reduseres er bygget på seponeringsstudier.

Det er paradoksalt at Røssberg forsøker å legitimere 60 år langtidsmedisinering uten evidens et eksperimentell sjansespill som gjelder for ca. 70% av pasientene (TIPS, Bergstrøm et al. 2018) men polemiserer mot ca. 60 av 4000 senger for medisinfri behandling.

Psykiatrien har i 20 år sabotert en lovpålagt tverrpolitisk vilje å redusere tvang. Tvangen gikk opp og er på topp i Europa. Sivilombudsmannen har i uttalelse 21.1.2019 (2017/3156) funnet at tvangsmedisienering som har foregått i årtier er ulovlig. Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez har bannlyst tvangsbehandling. Ulovlig tvangsmedisinering som støtter opp om overmedisiering er ifølge Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) i et spenningsforhold til torturforbudet EMK artikkel 3. Statens menneskerettslige forpliktelser pålegger ifølge konvensjonene CCPR, CAT, CESCR og CRPD en øyeblikkelig forpliktelse til statene om straks å avslutte denne praksis med tvang se «Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment and hospitalization» by the UN Working Group on Arbitrary Detention, the UN Special Rapporteur on the Rights of Persons with Disabilities and the UN Special Rapporteur on the right to Health datet 30. January 2017 (ref. UA Norway 1/2017).

En overlege har sluttet med tvangsmedisinering (1,2), krever slutt med all tvang i psykiatrien og alle som ønsker det får medisinfri. Det viser at å slutte med tvangsmedisinering er mulig.

Påstandene om nevroleptikas velsignelser er en historieforfalskning. Vitenskapen kan bare forklare virkeligheten ikke motbevise den. Vitenskapens sterkeste kort er falsifisering dvs. at teorier motbevises.

At TIPS studien viste økning i reinnlegelser ble underslått i sammenfatningen av den kvasieksperimentell studien som er en av skjevhetene og manipulasjonene for å opprettholde myten om antipsykotikas revolusjonære nytte. Det dårligere utfallet i selvstendig livsopphold blir heller ikke rapportert. TIPS tidlig intervensjon er ikke løsningen men en del av problemet.

Derimot har Open dialogue vist at uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres i en registerstudie av alle pasienter i Finland som dermed unngår mange av TIPS studien sine svakheter og skjevheter.

Sammenfatning/oppsummering av forskningen som er opptatt av symptomreduksjon

Hva viser kontrollerte studier og annen forskning (3):

Noen av følgene av undersøkelsene er:

Konklusjon

Psykiatriens maktelite skjuler seg her bak påstander om å være forskningsbasert men forsøker med historieforfalskning, kunnskapsresistens og utnyttelse av falsk akademisk autoritet å opprettholde en helseskadelig overmedisinering og paradigme. Pasienter ønsker ikke overmedisinering og et stort flertall slutter hvis de ikke er under tvang. «Open dialogue», Heidenheim sykehus og overlege Magnus Hald er del av den ordinære helsetjeneste viser vei ved å respektere pasientenes valg. Ulovlig menneskerettskrenkende tvangsmedisinering støtter opp under den av pasientene uønskete overmedisinering. I TIPS studien ble alle medisinert i begynnelsen og 70% på slutten. Studien har mange svakheter. Bergstrøm et al 2018 viser i en registerstudie at drastisk reduksjon av medisineringen korrelerer med at uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres. I kontekst av nødvendige forbedringer er det kontrarevolusjoær av psykiatriens maktelite. Overmedisineringen av for mange over for lang tid med for store doser er feil. Psykiatrien tror fremdeles «at jorden er flat» noe som resulterer i en folkehelsekatastrofe.


Rindal, 7.2.2020


Referanser:

  1. Responding to Crises - Alternatives to Hospital: Martin Zinkler, Kliniken Landkreis Heidenheim gGmbH, Trieste 23rd Sept 2019: http://www.triestementalhealth.org/wp-content/uploads/2019/10/Zinkler.pdf shows that it is possible to avoid forced drugging without increasing isolation, seclusion and restraint.

  2. Umgang mit gewaltbereiten Patienten und Anwendung von Zwangsmaßnahmen in der Klinik für Psychiatrie, Psychotherapie und Psychosomatik am Klinikum Heidenheim (November 2016 update August 2018) https://kliniken-heidenheim.de/klinikum-wAssets/docs/psychiatrie-psychotheraphie-und-psychosomatik/Konzept-Umgang-mit-Gewalt-und-Zwangsmassnahmen-Nov-16.pdf

  3. Hvor stor er effektene av nevroleptika? http://wkeim.bplaced.net/files/nevroleptika.html

  4. Åpner medikamentfritt behandlingstilbud på sikt et paradigmeskifte som kan realisere recovery slik at schizofreni per år reduseres til en brøkdel, sykdom/uføretrygd reduseres til en tredjedel og recovery flerdobles? http://wkeim.bplaced.net/files/medikamentfri.html