Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere tortur i psykiatrien?
«The concept of ‘medical necessity’ behind non-consensual placement and treatment falls short of scientific evidence and sound criteria...The legacy of the use of force in psychiatry is against the principle ‘primum non nocere’ (first do no harm) and should no more be accepted» “Dignity must prevail” – An appeal to do away with non-consensual psychiatric treatment World Mental Health Day – Saturday 10 October 2015
Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment and hospitalization immediately by the UN Working Group on Arbitrary Detention, the UN Special Rapporteur on CRPD and the UN Special Rapporteur on the Right to Health dated 30. January 2017 (ref. UA Norway 1/2017)
Åpent brev til
Stortingets
partigrupper
Det refereres til Sivilombudsmannens årsmeldinger for 2019 som ble overlevert Stortinget.
Sivilombudsmannen (SOM) informerer bl. a. om uttalelse 21.1.2019 (2017/3156) "Fylkesmannens vedtak om tvangsmedisinering – krav om «stor sannsynlighet» for vesentlig positiv effekt og enkelte andre vilkår":
"Ettersom Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til stor sannsynlighet og dermed en uriktig rettsanvendelse, er vedtakene om tvangsmedisinering ulovlige. Ombudsmannen ber dessuten Fylkesmannen vurdere hvordan det kan bøtes på den urett som er begått overfor klageren."
Videre blir tvangslovutvalgets reaksjon omtalt, som foreslår at årtier med ulovlig tvangsmedisinering legitimeres med nedsettelse av lovfestet krav om «stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring» (phvl § 4-4).
Her skal det i tillegg opplyses om Helsedirektoratets sabotasje av sivilombudsmannen som støtter psykiatriens forsvar av eksessiv pillebruk av for mage over for lang tid og motstand mot lovpålagt reduksjon av tvang. Pasientene er positiv til nedbygging av overmedisinering men mange blir hindret av ulovlig tvangsmedisinering å ta selv ta vare på egen helse.
Opptrappingsplanen 1999 hadde mål om tilfriskning (recovery) for pasientene. Eksessiv langtidsbehandling med antipsykotika svekker recovery dvs. dobbel uføretrykting, sykdom og reinnleggelse, sammenliknet med halvert medisinering brukt av Open dialogue (Bergstrøm et al 2018). Ulovlig tvangsmedisinering i et spenningsforhold til tortur støtter opp om overmedisineringen. Dermed legitimerer staten med tvang en svekkelse av helsen til pasientene. Det ville derfor være helt feil av Stortinget å legitimere ulovlig tvangsmedisinering som svekker pasientenes helse.
Tvangslovutvalget siteres slik:
«Et slikt tolkingsstandpunkt (strikt krav om “stor sannsynlighet”) ... - innebærer ikke bare en vesentlig beskjæring av bestemmelsens virkefelt, men på sikt i realiteten en avvikling ved at den etter hvert vil miste sin praktiske betydning. Utvalget skal her bemerke at spørsmålet om man skal eller ikke skal ha hjemmel for tvangsmedisinering må avgjøres av Stortinget som lovgiver, ikke gjennom juridiske tolkingsøvelser.»
Brukernes helsetjeneste og å fjerne diskriminerende tvang iht. til Norges internasjonale menneskerettslige forpliktelser ble ikke oppnådd men fravær av forbygging av tortur legitimert av tvangslovutvalget. Flertallets konklusjon og arbeid står til stryk når det gjelder å ignorere den manglende evidens for langtids eksessiv bruk av antipsykotika, dens helseskadelige følger og internasjonale menneskerettslige forpliktelser spesielt når det gjelder tortur. Nåværende praksis med psykiaternes definisjonsmakt vektlegges for mye og videreføres. Dette blir spesielt tydelig og kulminerer når det gjelder tvangsmedisinering som er det svakeste ledd i tvangsbehandlingen. Det er paradoksalt at staten legitimerer tvangsmedisinering som understøtter helseskadelig behandling i strid med FNs rapporteur for rett til helse sine anbefalinger å stoppe tvang umiddelbart da evidens for medisinsk nødvendighet mangler og slutte med eksessiv medisinering. Derfor ville det være mot Stortingets støtte av recovery og helse å følge rådet å legitimere ulovlig tvangsmedisinering. EMD rettspraksis blir misbrukt å innskrenke rettighetene fra andre FN konvensjoner.
FN sin rapporteur for rett til helse kom med følgende uttalelser angående tvang og medisinering:
Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment immediately 30. January 2017
«World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines
«The concept of ‘medical necessity’ behind non-consensual placement and treatment falls short of scientific evidence and sound criteria...The legacy of the use of force in psychiatry is against the principle ‘primum non nocere’ (first do no harm) and should no more be accepted» “Dignity must prevail” – An appeal to do away with non-consensual psychiatric treatment World Mental Health Day – Saturday 10 October 2015
Overlege Dr. Martin Zinkler i Heidenheim Klinik für Psychiatrie Psychotherapie und Psychosomatik har sluttet med tvangsmedisinering, krever slutt på all tvang. Dermed er det vist at tvangsmedisinering ikke er nødvendig (3). I Norge viser prosjektet Komplementær ytre regulering (KYR) at dramatisk reduksjon av tvang er mulig. «Ved KYR-seksjonen gikk antall tvangsvedtak i snitt ned 99 %. Dette gjelder alle vedtakstypene fordelt på pasienter.
Staten forsvarer tvang som antas «å sikre at samfunnet yter nødvendig omsorg i situasjoner hvor den enkelte ikke er i stand til å ta vare på seg selv». Hverken gode intensjoner eller påstander om medisinsk nødvendighet kan sette til side kravet at lover som legitimerer psykiatrisk tvangsbehandling (f. eks. lov om psykisk helsevern) avskaffes på basis av:
Side 5 av talen av Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez 22. møte i "Human Rights Council" 4. mars 2013: "States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities, including the non-consensual administration of psychosurgery, electroshock and mind-altering drugs, for both long- and short- term application. The obligation to end forced psychiatric interventions based on grounds of disability is of immediate application and scarce financial resources cannot justify postponement of its implementation."
Sivilombudsmannen er kritisk til begrunnelsen for tvangsbehandling: «I høringssvaret (NOU 2019:14) etterlyste ombudsmannen særlig en nærmere vurdering av de menneskerettslige grensene for behandling med tvang, som tvangsmedisinering og ECT – «elektrosjokk».... Ombudsmannen fremhevet at lovgivningen må sikre et tilstrekkelig vern mot tortur og annen umenneskelig eller nedverdigende behandling.»
Psykiatrien har i 2 årtier sabotert lovpålagt reduksjon av tvang. Akutt symptomlette for et mindretall ble prioritert over lovpålagt recovery på lang sikt. Det er et paradoks at en helsetjeneste med tvangsbehandling svekker helsen dvs. recovery. Å avslutte tvangsmedisinering er mulig, psykiatriens påstand om nødvendighet er en vrangforestilling. Det ville være i strid med helsevesenets overordnet mål om pasientenes helse å gi etter psykiatriens vrangforestilling at tvangsmedisinering er nødvendig.
Rindal, 24.5.2020
Mvh
Walter Keim
Referanser: Sivilombudsmannens årsmeldinger for 2019
