(D)e første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier...Hvis man slutter brått med antipsykotika, er faren for tilbakefall stor. Det er vanskelig å fastslå for den enkelte pasient hvorvidt tilbakefallet skyldes abstinens og hva som skyldes bortfall av en mulig beskyttende effekt av antipsykotika Smedslund, Stoltenberg. Tidsskr Nor Legeforen 2018 doi: 10.4045/tidsskr.18.0729
The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist”
Walter Keim, pensjonert
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 11.11.2021
Åpent brev til Wenche ten Velden Hegelstad, professor Tor Larsen, Melissa Weibell.
I innlegget «Stabil psykosebehandling vil føre til mindre vold» argumenteres mot «vi kan ikke stenge inne alle pasienter som har en psykosediagnose for å forhindre de fem til ti drapene som psykosepasienter begår årlig». Som avsporer stigmatisering at personer med psykosediagnose er farlig når det gjelder drap som har dominert diskusjonen. Psykiaterne tar ikke avstand fra at folk med psykosediagnose er farlig.
Så diskuteres lovendringen som fant sted i 2017 som påstås å ha medført «mindre grad langvarig og stabil behandling». Det kreves at samtykkekompetanse erstattes av sykdomsinnsikt, men det underslås at loven ble ikke forandret for pasienter som er til fare for seg selv eller andre.
Tvangsbruken i Norge er den høyeste i Europa, 10 ganger så høy som i Italia og Portugal. Antall tvangsinnleggelser økte fra 5719 til 8682 i perioden 2001 til 2020, dvs. 50%. 96% av pasientene under tvang medisineres.
Forsvar av nåværende behandling står i veien for et paradigmeskifte fra trosbasert helseskadelige overmedisinering til kunnskapsbaserte helseskapende anbefalinger av WHO og FN.
Det argumenteres bl. a. med at psykiatriske pasienter mangler sykdomsinnsikt som tilsier at det brukes tvang.
Tvang forsvares med at «Tvang som gir rammer» for behandling. Larsen har før polememisert mot tvangsreduksjon («politisk innblanding grenser til det skandaløse») setter til side:
Special Rapporteur on Torture bannlysning av tvangsbehandling 4.3.2013
CRPD-komiteen har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42
«Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment and hospitalization immediately» fra 3 FN grupper datert 30. januar 2017 (ref. UA Norway 1/2017
Verdens helseorganisasjon kom med: New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care som henviser til Basal eksponeringsterapi, Heidenheim klinikk og Soteria Berne
Verdens psykiatriforbund World Psychiatric Association anbefaler bl. a. Safewards og WHO’s QualityRights Initiative for reduksjon av tvang på basis av CRPDs krav om torturfrihet
Riksrevisjpnen fant: «Mange med psykiske plager og lidelser får ikke hjelp når de trenger det.». Fram for hjelp til rett tid er det en orgie av tvang, traumatiseng og tvangsmedisinering bannlyst av FNs rapporteur mot tortur gjør psykiatrien til et utrivelig sted som det er forståelig at pasienter skyr.
Sivilombudsmannen har 21.1.2019 (2017/3156) uttalt at tvangsmedisinering er ulovlig og spurt hvordan det kan bøtes på den urett som er begått overfor klageren pga. at nytteverdien tilfredsstilte ikke lovkrav.
God symptomreduksjon for akutt farmasøytisk effekt er for 9%, (Leucht et al. 2017) av pasientene men effekten er usikker (Bola 2011, FHI). Det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering utover 3 år (Sohler et al. 2015). Liten usikker effekt og at 94% (kilder) opplever bivirkninger fører til at «opp til 93%» slutter med nevroleptika hvis dem har mulighet til det.
I Larsens og Hegedals egen forskning om recovery kan man lese at det finnes ingen evidens for langtidseffekt av antipsykotioka og at recovery gikk ned fra 20% til 8,1% i tiden før antipsykotika kom til 1995 (Jääskeläinen et al. 2013).
I strid med pasientenes vilje, vitenskapelige studier, WHO, FNs rapporteur om rett til helse og menneskerettigheter overmedisineres 96% under tvungen vern (Bjerkan og Bjørngaard 2011). Det er åpenbart at bare tvangsmedisinering kan føre til denne helseskadelige overmedisinering. Psykiatri er trosbasert og kan utøve tvangsmedisinering pga. sviktende tilsyn og menneskerettskrenkende skjønnspregete lover. De lovete helsegevinster er myter uten forankring i forskning. Det viser seg at pasienter som nekter medisinering er mer fornuftig enn psykiatere. Det er helseskadelig og absurd at staten gir psykiatere makt å tvangsmedisinere.
«Dialogseminarene viste at en del pasienter beskriver bruken av tvang med sterkt negative ord som krenkelse, tortur, kommunisme og Nazisme, og det var særlig tvangsbehandling med antipsykotika som ble kritisert slik (Forskeren forklarer: Slik opplevde pasientene tvang. Erfaringskompetanse 17. august 2018).
Psykiatrien klarer ikke et paradigmeskifte selv og trenger åpenbart hjelp uten-ifra. Her er pressen sentralt som belteleggingsskadalen viser. Dokumentasjonen av et rettssikerhetsmessig katastrofeområde førte til en lovendring og nedsettelse av et tvangslovutvalg utvalg. Det er underlig at ulovlig tvangsmedisinering synes ikke å ha blitt lagt merke til av pressen. Tvert imot polemiseres mot tvangsreduksjon med feilinformasjon.
Nødvendigheten av et paradigmeskifte i psykiatrien blir bare i noen få fagartikler tatt opp. At Norge er i tvangstoppen i Europa er blitt underslått i pressen i de siste 10 årene.
Larsen og Hegelstad har fått dokumentasjonen som ligger bak men er kunnskaps- og endringsresistent. Her blir dokumentasjonen som ligger bak detaljert begrunnet:
Rindal, 11.11.21
Walter Keim
