Når vil regjeringen følge opp Stortingets anbefalinger av torturfrihet i fengsler og helsetjeneste?

"States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities, including the non-consensual administration of psychosurgery, electroshock and mind-altering drugs, for both long- and short- term application." Special Rapporteur on Torture 4. mars 2013

The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist”

Walter Keim, pensjonert
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 30.10.2021

NRK debattantene «Vil mer tvang føre til mindre vold?» Tor Larsen, Terje Tørrisen, Ingvil Kjerkol, Kjersti Toppe, kronikk, leserbrev Bergensavisen, Ansvarlig redaktør: Sigvald Sveinbjørnsson <sigvald@ba.no>, NRK, VG

Slutt med demonisering og stigmatisering av psykiatriske pasienter på basis av falske nyheter og fordommer

Hurdalsplattformen åpner for reservering av lovendring angående samtykke dvs. «Helseministeren vil evaluere omstridt lovendring i psykiatrien» på basis av feilinformasjon:

• det er en falsk nyhet at psykiatriske pasienter er farlig, både Olsen utvalget NOU 2010:3, Binder 2015 og Davidsen 2013 dokumenterer at det ikke er sant

• det er feil at pasienter som er til fare for seg selv kan slippe tvang pga. samtykke: Ingen som er vurdert som farlig har sluppet tvang pga. samtykke ifølge loven

• det er feil at psykiatriske pasienter er farlig, bare ca. en fjerdedel av tvangsinnleggelser er vurdert til fare for seg selv eller andre

• det er en falsk nyhet at tvangen gikk ned, tvert imot tvangen gikk opp etter innføring av samtykke

• det er en falsk nyhet at det var blitt flere drap. Drap begått av utilregnelige har avtatt fra 9 til 5 i tiden 2011 til 2018 av gjennomsnittlig ca. 30 drap per år. Etter lovendringen 1.9.17 er det mange saker som ikke er avgjort men lite tilsier en stor økning. Til sammenlikning var det 10 809 som døde av kreft.

På basis av informasjoner fra Bergen politiet skrev Bergensavisen an artikkelserie som kulminerte med en leder 7.11.20. På tross av at tvangen gikk opp publiserte Bergensavisen 7.11.20 den falske nyheten: "BA mener: Vi må snu når mindre tvang gir mer vold". Kjersti Toppe krisemaksimerte: «Toppe tar psykiatrikrise til Stortinget: – Situasjonen kan bli fatal» og fulgte opp med Representantforslag 48 S som ble nedstemt med god grunn etter innspill fra Tvangsforsk, WSO, AURORA, Rådet for psykisk helse, og Psykologforeningen. Pressen burde lære å skrive om tvang. Det er ca. 30 mord per år, ca. 6 gjerningsmen blir kjent utilregnelig. 34 personer av 61245 per år ble dømt til psykisk helsevern og 33 av 5611 er dømt for vold og mishandling dvs. folk med psykiske problemer er ikke farligere enn andre. Skal alle 25.000-30.000 med en psykosediagnose svi for det? (Ca, 500 000 mennesker er i kontakt med helsetjenesten på grunn av psykiske symptomer og psykiske lidelser per år).

Politimester Kåre Songstad i Vest politidistrikt ga seg ikke og sendte brev til politidirektoratet 28.2.21: «Det er sannsynlig at flere alvorlige voldssaker, også drap, kunne vært unngått, Politimester Kaare Songstad slår alarm om psykisk syke. Politimester Kaare Songstad i Vest politidistrikt er bekymret for at en lovendring i 2017 har gitt flere tilfeller av vold og drap» Drap har avtatt fra 9 til 0 i tiden 2011 til 2020 og vold har noe økt pga. en lovendring strl. § 62 i 2016..

Den medieskapte virkeligheten trumfet fakta, I Hurdalserklæringen trumfet pressens falske nyheter over saklig argumenter. Etter Kongsbergdrapene tok desinformasjonskampanjen å internere ufarlige personer helt av.

Dermed prioriterte regjeringen vurdering av internering av ufarlige framfor lovendringer for å sikre torturfrihet i fengsler pålagt av Stortinget mars 2020 og tiltak mot ulovlig tvangsmedisinering.

Å framstille psykiatriske pasienter som farlig har blitt gjort i mange år. Aftenposten ble 2012 klaget inn for PFU-sak 075/12. Men Bergensavisen har avvist imøtegåelse og avisens feilinformasjoner i 2020 (Hvite ørn og sak: 11130). Nektelsen ble ikke behandlet av PFU.

Det er ca. 30 mord per år, ca. 6 gjerningsmen blir kjent utilregnelig. 34 personer per år ble dømt til psykisk helsevern av 5611 straffereaksjoner for vold og mishandling. Tvang fører neppe til færre drap. «Vi kan ikke stenge inne alle pasienter som har en psykosediagnose for å forhindre de fem til ti drapene psykosepasienter begår årlig». Skal alle 25.000-30.000 med en psykosediagnose svi for det? Tvang er en kortsiktig og skadelig løsning. En nullvisjon om drap begått av mennesker med psykiske lidelser er urealistisk. Det trengs mindre tvang i psykisk helsevern. Ikke mer. Nei, det er ikke blitt vanskeligere å internere personer som er til fare for seg selv eller andre.

Det er underlig at psykiaterne ikke opplyser offentligheten at samtykke er ikke i veien for tvangsinnleggelse av farlige pasienter og er taus at psykiatriske pasienter ikke er farligere enn andre. Men psykiater Tor Larsen gjør propaganda for kunnskapsresistent helseskadelig tvangs- og overmedisinering som er bannlyst av torturrapporteur som er i strid med WHO og FN anbefalinger.

Ifølge FN er et demokrati et flertallstyret som respekterer menneskerettigheter av mindretallet. Den nåværende desinformasjonskampanje kan feste flertallsdiktaturet av de friske mot psykiatriske pasienter. Norge har fra før den høysete tvangsbruk i Europa, 10 ganger så høy sammenliknet med Italia og Portugal. FNs rapporteur mot tortur har bannlyst tvangsbehandling, ifølge CRPD Komiteen er tvangsbehandling forbudt tortur og umenneskelig behandling (CRPD/C/GC/1, avsnitt 42) og FN utvalg har oppfordret Norge i slutte med tvang umiddelbart (Urgent appeal 30. januar 2017 ref. UA Norway 1/2017). At psykiatrien driver med tvangsbehandling som er bannlyst som tortur fører til konflikter, avvisning av behandling og vold.

Pasienter oppfordres til ikke lengre tolerere flertalldiktaturets tortur i psykiatriens skrekkveldet.

Bergenavisens desinformasjon nedstemt i Stortinget

I en artikkelserie i Bergensavisen (BA) 24., 26., 28. 29. oktober 2020 og 07. november 2020 rapporteres om økt vold av psykiatriske pasienter som tilskrives at samtykke kan hindre tvang. Fare for andre og seg selv som gjelder bare for en fjerdedel av pasientene trumfer nektelse av tvang. Samtykkekompetanse blir bare undersøkt hvis fare for andre og seg selv ikke foreligger. Det er derfor kunnskapsløs og ulogisk polemikk å tillegge samtykkekompetanse økt vold.

Olsen utvalget NOU 2010:3 fastslår: «Når man tar hensyn til kjente risikofaktorer utover psykisk helse, er personer med psykisk lidelse ikke lenger like overrepresentert, eller ikke overrepresentert i det hele tatt, blant gjerningspersoner». Både president av den amerikanske psykiatriforeningen Binder 2015 og Davidsen 2013 bekrefter det. Pårørendeforening kommenterer stigmatiseringen 29.10.20 slik «Mennesker med psykiske lidelser er ikke monstre.» Når psykiatrien etter lovendringen 2017 har igjen sabotert tvangsreduksjon og tvangen er blitt like høy Helsedirektoratet 28.2.20 ) så er overskriften i lederen 7.11.20: "BA mener: Vi må snu når mindre tvang gir mer vold" meningsløs.

Denne desinformasjon som i tillegg strider mot fornuft og logikk har ført til et forslag Representantforslag 48 S om evaluering av kravet til samtykke. Der finnes det på den ene siden bekymring av for mye tvang og på den andre siden mye utilstrekkelig begrunnet polemikk mot tvangsreduksjon som ble motarbeidet av psykiatrien i 20 år.

Bergensavisens nektelse av imøtegåelse ble legitimert av PFU.

Med hjelp WHOs anbefalinger kan muligens 4 ganger så mange pasienter behandles

FNs rapporteur for rett til helse og WHO og Europarådet tar til orde for radikale forandringer og et paradigmeskifte. Recovery og tvangfrie alternativer til helseskadelig overmedisinering er sentralt. Open dialogue, Basal Eksponeringsterapi (BET), Heidenheim klinikk og Safewards med rom for medisinfri behandling er forbilder som tilfredsstiller det Fellesaksjon for medisinfri behandling ønsker seg.

BET helbreder mange «behandlingsresistente» pasienter uten tvang med hjelp av nedtrapping av medisiner med redusert bemanning. Number Needed to Treat (NNT) er antall pasienter som må behandles for å hjelpe en pasient. For god symptomreduksjon er det NNT 11 med nevroleptika (Leucht et al. 2017) og NNT 1,8 med BET for Global Assessment of Functioning. Selv om begge resultatene er usikker er forskjellen dramatisk og BET forbedring av fungering mer relevant i lys av opptrappingsplanen.

BET reduserer personalbehovet men Open dialogue har potensial å halvere behandlingsbehovet med fornuftig medisinering.

I studien av Tomi Bergström et al. 2018 mer enn halveres medisinering med Open dialogue (OD). Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD.

Dermed kunne samme behandling oppnås med en fjerdedel av bemanning eller behandles 4 ganger så mange pasienter. Psykiatrien ville ikke lengre være nødt til å nekte behandling etter flere måneders ventetid, men stille opp innen 24 timer som Open dialogue gjør.

Pasienter støtter et paradigmeskifte. Men psykiater Tor Larsen gjør propaganda for kunnskapsresistent helseskadelig overmedisinering som er i strid med WHO og FN anbefalinger.

20 års innsats for torturfrihet ble motarbeidet og hjalp lite

Stortingsmelding St.meld. nr. 21 (1999-2000) Menneskeverd i sentrum er en handlingsplan om menneskerettigheter som tar utgangspunkt i «Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 3 slår fast at ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Forbudet i artikkel 3 har stor betydning i en menneskerettslig vurdering av forholdene for pasienter under tvungent psykisk helsevern.» «Regjeringen er bekymret over den forholdsvis omfattende bruken av tvang i norsk psykiatri. Reduksjon i bruken av tvang i psykiatrien er derfor et viktig mål for Regjeringen.»

Det ble foreslått en dialog med tjenesteytere og skjerpede krav til begrunnelse av tvang dvs. «stor sannsynlighet for helbredelse» og «strengt faglig forsvarlighetskriterium».

Men reduksjon av tvang har mislyktes. Antall tvangsinnleggelser økte fra 5719 til 8682 i perioden 2001 til 2020, dvs. 50%. Norge har den høyeste bruk av tvang i Europa. I 2015 hadde Norge 150,9 tvangsinnleggelser per 100 000 mens Italia hadde 14,5 og Portugal 18,2.

Alle tvangsmidler som tvangsmedisinering, mekaniske, isolasjon og skjerming gikk opp.

96% pasienter under tvungen vern (Bjerkan og Bjørngaard 2011) blir medisinert.

Derfor er beskyttelse mot tortur og umenneskelig behandling fremdeles like aktuelt for Norge. BAs desinformasjon kan gi argumenter for å svekke statens plikt å forebygge tortur og umenneskelig behandling.

Pasienters menneskerettigheter med fokus på beskyttelse mot tortur

Stortingets visjonære handlingsplan fra 1999 å fremme menneskerettighetene for i psykisk helsevern havarerte pga. psykiatrien saboterte dialogen, men får sterk støtte fra internasjonal rett. WHO nevner FN-konvensjonen om rettighetene til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD) fra 2006 som sikrer folk med psykososial funksjonsnedsettesle helsehjelp uten diskriminerende tvang.

Special Rapporteur on Torture 4. mars 2013 ordlegger seg slik: "States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities, including the non-consensual administration of psychosurgery, electroshock and mind-altering drugs, for both long- and short- term application."

LDO uttalte med klart språk «Norge bryter menneskerettigheter (2013)», «Stopp diskriminering Høie (2014)» og «Rydd opp nå Høie (2015)». 5 FN komiteer, Europarådet sin kommissær, Mental Disability Advocacy Center (MDAC), diskrimineringsombudet (LDO), FFOs skyggerapport tar opp menneskerettigheter i psykiatrien og kreve reduksjon og fjerning av tvang.

«Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment and hospitalization immediately by the UN Working Group on Arbitrary Detention, the UN Special Rapporteur on the Rights of Persons with Disabilities and the UN Special Rapporteur on the Right to Health» datert 30. januar 2017 (ref. UA Norway 1/2017) er en tydelig oppfordring til endring.

CRPD-komiteen, har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, se FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42.

Dessverre har både tvangslovutvalget og Norges institusjon for menneskerettigheter lagt vekt på EMD rettspraksis. Men lex spesialis og lex posterior regelen gir CRPD forrang over EMD fra 1950 som tillater diskriminering på basis av diagnose sinnslidelse.

Pressen underslår oppfordringene av internasjonale menneskerettsorganisasjoner til Norge.

Evaluering allerede gjort sist av Østenstadutvalget

Østenstadutvalget om tvangsbegrensning har 2019 sist evaluert de spørsmål representantforslaget foreslår igjen evaluert. Psykiatriens høringsinnspill dokumenterer at 20 års dialog har vært en fiasko, Lovbestemmelsen av tvangsreduksjon blir avvist selv om mange prosjekter viser at det er mulig hvis man bare vil det. Men Npfs strategi om tvangsreduksjon er uten vilje til å engang vurdere det. Representantforslaget gjengir denne motstanden. Både Likestillings- og diskrimineringsombudet, NIM og Sivilombudsmannen har etterlyst en nærmere utredning om kravene menneskerettigheter stiller er ivaretatt. BA er et mikrofonstativ for psykiatriens motstand.

Sikrer tvang «liv og helse»?

Ifølge Sivilombdsmannens observasjoner tilbys som regel bare tvangsmedisinering som behandling for pasienter under tvang. 9% av pasientene får god respons på akutt symptomlette mens 94% rammes av bivirkninger. Derfor trekker «opp til 93%» sitt samtykke og slutter å ta antipsykotika. Uopplyste behandlere som ikke tar hensyn til bivirkningene feiltolker det som at «dette er en vanskelig pasientgruppe å behandle ... på grunn av sykdommen er mange ofte mistenksomme og skeptiske til behandlingen» (FHI rapport 8-2009). Hver tredje beskyttes mot tilbakefall. Om tvangsmedisinering svekker effektene eller oppnår det samme blir for tiden undersøkt av FHI.

Psykiatriens maktelite (Jan Ivar Røssberg, Tor Ketil Larsern, Wenche ten Velden Hegelstad) har lurt seg selv med historieforfalskning, realitetsfornektelse og motstand mot nødvendige forbedringer til å forsvare medisinering av nesten alle (Bergstrøm et al. 2018: 97%) og ulovlig tvangsmedisinering. Det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering og erfaringsdata for at tilfriskning på lang sikt svekkes. I studien av Tomi Bergström, Jaakko Seikkula et al. 2018 mer enn halverer medisinering med Open dialogue (OD). Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD. BA støtter seg ensidig på psykiatriens påstander.

Drastisk reduksjon av tvangsbehandling er mulig

I 2017 kom FNs spesialrapportør på rett til helse, Dr. Dainius Pūras, med rapporten “Report of the Special Rapporteur on the right of everyone to the enjoyment of the highest attainable standard of physical and mental health”, til Menneskerettighetsrådet. Det etterlysest radikale endringer i behandlinga i psykisk helsefeltet. Dagens praksis, med biomedisinsk tenking og overdreven bruk av psykofarmaka, er mislykka.

WHO følgte opp med: New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care. Modellprogrammer som nevnes er f. eks.: Open dialogue, Basal eksponeringsterapi (BET), Heidenheim klinikk og Soteria Berne.

Overlege Dr. Martin Zinkler i Heidenheim Klinik für Psychiatrie Psychotherapie und Psychosomatik har sluttet med tvangsmedisinering, krever slutt på all tvang. Dermed er det vist at tvangsmedisinering ikke er nødvendig (3,4). I Norge blir 9% av pasientene i psykiatrisk sykehus tvangsmedisinert i Heidenheim 0,03% som viser at tvangsmedisinering er unødvendig. I den tyske delstat Baden-Württemberg er det 0,7% av pasientene som blir tvangsmedisinert. Setter man nivået i den tyske delstat Baden-Württemberg til 100% og det som er «strengt nødvendig» (Ot. prp nr 11 (1998-99) så er tvangsmedisinering i Norge 13 doblet dvs. 1285% høyere i antall pasienter sammenliknet med den tyske delstat Baden-Württemberg. Sett i et internasjonalt perspektiv er unødvendig tvang i Norge veldig høy.

I Norge viser prosjektet Komplementær ytre regulering (KYR) vet BET avdelingen at dramatisk reduksjon av tvang er mulig. «Ved KYR-seksjonen gikk antall tvangsvedtak i snitt ned 99 %. Dette gjelder alle vedtakstypene fordelt på pasienter. Allikevel har psykiatrien i 2 årtier ignorert myndighetenes strategier og anstrengelser å redusere tvang. Viljen til reduksjon mangler og høringens svar viser sabotasje av menneskerettsperspektiv forankret i loven. BA opplyser ikke om at reduksjon av tvang kan gjennomføres.

Statens plikt å forebygge tortur og umenneskelig behandling må ivaretas

Lav symptomreduksjon, usikker beskyttelse mot tilbakefall og ingen evidens for langtidseffekt ivaretar ikke krav tvangsmedisinering må oppfylle. Representantforslaget er et mikrofonstativ for påstander om «liv og helse» som oppfyller ikke et «strengt faglig forsvarlighetskriterium», Derfor krenkes Statens plikt å forebygge tortur og umenneskelig behandling som Stortinget har tilsluttet i Dokument 4:1 (2019–2020), Dokument 4 (2019-2020, Innst. 325 S (2019-2020) og Innst. 329 S (2019-2020). BAs ulogiske og virkelighetsfornektende artikler kan ikke sette til side de strenge faglige krav som må være oppfylt. BA støtter fornektelsen av statens plikt å forebygge tortur og umenneskelig behandling

Hvor lenge vil pasientene finne seg i tvangsbehandling?

Pasientenes tilbakemeldinger gjør spenningsforhold av tvangsmedisinering til torturforbudet synlig fra et pasientperspektiv:

• Departementet skriver i Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999): «I forbindelse med det pågående lovarbeidet har en pasient skrevet til departementet at han føler tvangsbehandlingen med nevroleptika som en psykisk tortur som invalidiserer ham.»

• I besøksrapporten av Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur i Sørlandet sykehus, Kristiansand 7.-9. september 2015 står det: “Pasienter som var tvangsmedisinert hadde imidlertid stort sett negative opplevelser som blant annet ble beskrevet som «forferdelig», «grusomt», og «tortur».”

• «Dialogseminarene viste at en del pasienter beskriver bruken av tvang med sterkt negative ord som krenkelse, tortur, kommunisme og Nazisme, og det var særlig tvangsbehandling med antipsykotika som ble kritisert slik (Forskeren forklarer: Slik opplevde pasientene tvang. Erfaringskompetanse 17. august 2018)

• Mette Ellingsdalen Levd liv-antologien: Diskriminering, tvang og tortur

Ifølge forskere har PSYKISK HELSEVERN stadig pasienter som misliker behandlingen, som vurderer den som lite effektiv, som krenkende, og som bidrar til debatt og etablerer organisasjoner for å skape endring. Kritikken rettes særlig mot tvangsbehandling med antipsykotika, slik som når fem organisasjoner samlet seg i Fellesaksjonen (FA) for medisinfrie tilbud – med mål om plasser for akuttbehandling av psykotiske kriser uten tvungen medikamentbehandling. Medisinfri-konflikten, non-respondere i medikamentforskningen, opplevd tvang og reservasjonsrettsforslaget, peker i samme retning: Vi trenger å utvikle en akuttsøyle uten antipsykotisk tvangsbehandling, hvor vanskelig det enn er å forestille seg noe slikt. (Nyttingnes Loven om begrensning av tvang har et hovedproblem: non-respondere bør neppe presses eller tvinges til antipsykotisk behandling).

Ifølge en rapport fra Sintef mottok opp mot 96 prosent av pasienter under tvungent psykisk helsevern medikamentbehandling (Bjerkan og Bjørngaard 2011).

Når kontrollkommisjonens vedtak mot tvangsinnleggelse klages inn til domstolene kan f. eks. spørsmål om erstatning ikke tas opp. Derfor går pasientene til sak mot staten (Inger-Mari Eidsvik, Merete Nesset). Dermed kan brudd på menneskerettigheten tas opp.

Pasientorganisasjoner Tyskland organisert bl. a. i «Forbund mot tortur i psykiatrien» rapporterer Tyskland til FN som kriminell stat pga. at tvang i psykiatrien og tvangsmedisinering er fremdeles mulig (The Bundesverband Psychiatrie-BPE-Germany 19.2.2015: «In conclusion the psychiatric survivors in Germany kindly request the following:Please condemn Germany as a human rights criminal.»). FNs CRPD komite svarte 17/04/2015 i kapitel “33. The Committee is deeply concerned that the State party does not recognize the use of physical and chemical restraints, solitary confinement and other harmful practices as acts of torture.”

Det viser seg at forbud av tvangsmedisinering er realistisk og fører fram som eksempler demonstrer.

Konklusjon: Flertallsdiktatur bygget på feilinformasjon og fordommer

Mulighet å nekte tvungen vern pga. samtykkekompetanse gjelder ikke i tilfelle fare for seg selv eller andre. Derfor kan ikke samtykkekravet forårsake mer vold. Når psykiatrien har også igjen sabotert tvangsreduksjon av 2017 er det meningsløst å påstå at tvangsreduksjon har ført til mer vold.

Lederen «BA mener: Vi må snu når mindre tvang gir mer vold» bygger på myten at psykisk lidende er farligere enn andre, nører opp om fordommer og stigmatisere denne svake gruppe. Feilaktig, falskt omdømme fremmes og befolkningen skremmes. BA blir et mikrofonstativ for en tvangsfiksert endringsresistent psykiatri som vegrer seg å ta i bruk tvangsreduserende tiltak.

Representantforslaget som bygger på BAs desinformasjon er selvmotsigende når det gjelder tvangsreduksjon, gjengir motstand ukritisk, fornekter menneskerettigheter og statens plikt å forebygge tortur og umenneskelig behandling som et samlet Storting har krevd av regjeringen å gjennomføre.

Allikevel kom saken med i Hurdalserklæringen.

Pressen nekter imøtegåelse og PFU behandler ikke lengre klager om feilinformasjon om psykiatriske pasienter.

Dermed kan flertallsdiktaturet av de friske mot psykiatriske pasienter feste sitt grep.

Pasienter oppfordres til ikke lengre tolerere flertalldiktaturets psykiatriens torturskrekkveldet.

Rindal, 30.10.21

Walter Keim

PS: Kronikk 26.10.21: Tvang fører neppe til færre drap:

Vi kan ikke stenge inne alle pasienter som har en psykosediagnose for å forhindre de fem til ti drapene psykosepasienter begår årlig
«Tallet på drepte i Norge er svært lavt. Årlig blir om lag 30 personer drept. Det tilsvarer en drapsrate (antall drepte pr. 100.000) på rundt 0,5. Drapsraten er forbausende stabil og ikke økende (Homicide rate data UNODC).
Hittil i år er det 22 drapsofre. I Sverige ligger drapsraten på omtrent 1,1. I USA er den rundt 5. I enkelte land i Latin-Amerika er den over 100.
Internasjonal litteratur viser at mellom 5 og 20 prosent av alle drapsutøvere har en schizofrenidiagnose. I Norge blir omtrent 20 prosent av alle drap begått av personer som blir kjent utilregnelig, de fleste av dem med en schizofrenidiagnose.»

Debatt 25.10.2021: Psykiatriens frontsoldater De tragiske drapene på Kongsberg har fått psykiaternes frontsoldater til å stå på barrikadene for å forsvare mer bruk tvang og kritisere nedleggelser av psykiatriske institusjoner.