Leserbrev, debatt, kronikk: Når skal den velmenende formynderstat slutte å legitimere tortur i psykiatrien?
Urgent
Appeal to Norway to discontinue immediately forced treatment and
hospitalization by the UN Working Group on Arbitrary Detention,
the UN Special Rapporteur on the Rights of Persons with Disabilities
and the UN Special Rapporteur on the right to health datet 30.
January 2017 (ref. UA Norway 1/2017)
Ettersom Fylkesmannen har
lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til stor
sannsynlighet og dermed en uriktig rettsanvendelse, er vedtakene om
tvangsmedisinering ulovlige. Sivilombudsmann
2017/3156
Walter
Keim
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 7.4.2019
Åpent brev til Dagsnyttatten, psykiater Tor K. Larsen
Kopi: Helseminsiter Høie, Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp, Pasientorganisasjoner, Menneskerettsorganisasjoner
Sammenfatning: Psykiater Tor K. Larsen mener de nye regler om innskrenket tvang hindre effektiv behandling. Høie svarte at «Tvang er brukt for lett og for mye». Det viser seg at tvang hjelper lite. I praksis er det medisinering med nevroleptika som er behandlingen. Ombudsmanen uttaler 2017/3156 «Ettersom Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til stor sannsynlighet og dermed en uriktig rettsanvendelse, er vedtakene om tvangsmedisinering ulovlige». Noen tvangsutsatte blir traumatisert. Kravet er derfor «Praksisen må umiddelbart opphøre, og ofrene må kompenseres.» (Ketil Lund i Tidsskriftet for den Norske legeforening) og «Vi treng ny Lundkommisjon».
Helseministeren fikk veldig godt fram at lovendringen skjedde etter grundige forarbeider med NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet og tilslutning i den påfølgende høring av fagfolk, jurister og mange instanser. Tverrpolitisk krav om reduksjon av tvang ble fulgt opp. Stortinget sluttet samlet opp om lovoppdateringen. Muligheten å nekte tvang gjelder ikke for fare for seg selv eller andre. Men pasientperspektivet, spørsmål om evidens og menneskerettigheter manglet i diskusjonen manglet. Pasienter og Sivilombudsmannen ble ikke invitert av dagsnytt 18. Det har skjedd mye siden 2011 som ikke kom med. Sivilombudsmannen fant at tvangsmedisinering er ulovlig.
Både Helseministeren og psykiateren opplyser å lytte til pasientene og ivareta deres interesser, men pasientene selv og Sivilombudsmannen var ikke invitert til diskusjonen.
Her forutsetter Tor K. Larsen at tvang hjelper og behandlingen har veldig god effekt. Hvilket belegg finnes for det? Hvor mange hjelpes? Hva består hjelpen i?
Om nytten av tvangsbehandling sier et vedlegg datert 1.2.2010 fra helsedirektoratet til innstillingen Inst. 175 Stortinget (2009-2010) at «det ikke finnes vitenskapelige holdepunkter for at tvang kan begrunnes med at behandlingsresultatet blir bedre». Videre «Bruken av tvang i psykiatrien er omstridt. Det er ikke dokumentert at tvang har en positiv virkning.»
En litteraturgjennomgang avslører at «Ut fra den forskningen vi har funnet, er det vanskelig å si at det foreligger evidens som støtter at det behandlingsmessige utbyttet er bedre for pasientene som tvangsmedisineres.» (Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 54, nummer 2, 2017).
Senter for medisinsk etikk i høringen etter Pausrudutvalget: «Vi har ikke forskningsmessig belegg for å si at tvangsbehandling har positiv effekt, og vi vet at skadevirkningene ved bruk av tvang i psykisk helsevern er påtagelige.»
Behandlingen er i praksis medisinering, som har ved frivillig behandling følgende effekter:
«Paulsrud utvalget 2011 viser at antipsykotika har litt bedre effekt enn placebo. Ved akutte psykoser er effekten (symptomdemping) 10–20 prosent bedre, ved langtidsbehandling (hindre tilbakefall) 25 prosent bedre». Det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering. Larsen selv har publisert det i Bjornestad, Larsen et al. 2017.
I forarbeidene til lov om psykisk helsevern Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6 var «Departementet (...) av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, krav om grundige forundersøkelser og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av EMK artikkel 3» (forbud mot tortur).
Det refereres til Sivilombudsmannen (SOM) uttalelse 21.1.2019 (2017/3156) "Fylkesmannens vedtak om tvangsmedisinering – krav om «stor sannsynlighet» for vesentlig positiv effekt og enkelte andre vilkår ":
"Ettersom
Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til
stor sannsynlighet og dermed en uriktig rettsanvendelse, er vedtakene
om tvangsmedisinering ulovlige.
Hvis det stemmer som Fylkesmannen
skriver, at «dersom Fylkesmannen skal legge til grunn at ‘stor
sannsynlighet’ innebærer et sannsynlighetskrav på 50 % eller
høyere, vil dette kunne innebære betydelige endringer i
behandlingspraksis» kan ikke ombudsmannen se annet enn at dagens
behandlingspraksis er ulovlig. Dersom dette stemmer, gir en slik
ulovlig praksis grunn til alvorlig bekymring.
Ombudsmannen ber
dessuten Fylkesmannen vurdere hvordan det kan bøtes på den urett
som er begått overfor klageren."
Tvangen oppleves av noen som trauma, retraumatisering og overgrep. «(P)asienterfaringer (viser) at bruk av tvang kan oppleves som et sterkt traumatisk overgrep» (Helsedirektoratet: Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern i 2015). I besøksrapporten av Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur i Sørlandet sykehus, Kristiansand 7.-9. september 2015 står det: “Pasienter som var tvangsmedisinert hadde imidlertid stort sett negative opplevelser som blant annet ble beskrevet som «forferdelig», «grusomt», og «tortur».” «Dialogseminarene viste at en del pasienter beskriver bruken av tvang med sterkt negative ord som krenkelse, tortur, kommunisme og Nazisme, og det var særlig tvangsbehandling med antipsykotika som ble kritisert slik (Forskeren forklarer: Slik opplevde pasientene tvang. Erfaringskompetanse 17. august 2018).
«Pasientene og personalet har ulikt syn på om medisiner er nødvendig. Et av stridstemaene mellom pasientene og de ansatte er om medisiner er en nødvendig del av behandlingen. Som regel mener personalet at en pasient må bruke nevroleptika, mens pasienten selv ikke ønsker det.» (Erfaringskompetanse.no 2012:3. Tvang i psykisk helsevern. Ansatte og misfornøyde brukeres ulike oppfatninger). «Brukerne påpeker at de trenger omsorg og aktiviteter fremfor medisiner.» («BRUKER SPØR BRUKER» Delrapport I til sluttrapport for Prosjekt Kvalitetsforbedring gjennom brukererfaring).
Hvordan klarer da psykiaterne å overtale 97,3% (data fra Finland, Bergström 2018) av pasientene å ta antipsykotika? Merete Nesset fortalte i sitt foredrag på Amaliedagene 2018 å ha blitt forklart: "Du har en alvorlig sinnslidelse og må stå på medisiner resten av livet" (psykiater Torgeir Husby) og "Uten disse medisiner blir hjernen din ødelagt. Det viser internasjonal forskning" (Synne Sørheim). En ansatt forklarte: «Min primæroppgave er på avdelingen er å realitetsorientere sånna gærninger som deg».
Leucht et al. 2017 har funnet (“Sixty Years of Placebo-Controlled Antipsychotic Drug Trials in Acute Schizophrenia”) «god respons» for akutt psykose 23% minus 14% placebo dvs. 9%, dvs. 50% eller mer reduksjon av symptomene, dvs. NNT=11. Alle av de 9% av pasientene som får god respons oppfyller kravet til «stor sannsynlighet». Studien gjelder akutt psykose men også førstegangspsykoser viser at et mindretall av pasienter oppnår symptomlette. Nyeste forskning fra januar 2019 (Martinuzzi et al. Stratification and prediction of remission in first-episode psychosis patients: the OPTiMiSE cohort study) fastslår at denne gruppen ikke kan identifiseres. Når hjelp for 9% av pasientene betegnes som effektiv så viser Leucht et al. 2017 at placebo er ca. 50% mer effektiv. Nå psykiaterne i 70 år har betegnet antipsykotika «en revolusjon i behandlingen» så er placebo effekten en enda større revolusjon. Larsen er på villspor å anse «veldig god effekt» ved behandling med antipsykotika. Her tar psykiatriens myter overhånd framfor sikre kunnskapsbaserte vurderinger, se Folkehelseinstitittets oppklaringer. «Effektene av antipsykotika har vært bygget på håp og ubegrunnede påstander, illustrert ikke minst ved stadig nye medikamenter og doser.» skriver Ketil Lund i Ny Tid 1.4.19.
Allikevel tilbys alle pasienter antipsykotika og nesten alle blir medisinert. Forskning har vist at lavere doser til færre pasienter over kortere tid gir bedre behandlingsresultater. Tomi Bergström, Jaakko Seikkula et al. 2018 sammenlikner alle 108 Open dialogue pasienter med alle 1763 FEP pasienter i Finland over et tidsrom av 19 år. Open dialogue (OD) bruker nevroleptika for 20% av pasientene i begynnelsen, standard behandling (CG control group) 70%. 97,3 % av CG gruppen får nevroleptika på et eller annet tidspunkt. Ved avslutning bruker med OD 36% av pasientene nevroleptika for CG er det 81%. Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD. Standardiserte dødstall (SMR) synker fra 3,4 til 2,9 med OD. I Norge har det blitt opprettet medisinfri behandling i ca. 56 senger, der noen pasienter kan få et tilbud uten antipsykotika. Tor Larsen har opprettelsen av ca. 56 medisinfrie senger av ca. 4000 betegnet som et «gigantisk feilgrep».
Sivilombudsmannen nevner kunnskapsgrunnlaget slik det er framstilt i «Paulsrud utvalget 2011 som viser at antipsykotika har litt bedre effekt enn placebo. Ved akutte psykoser er effekten (symptomdemping) 10–20 prosent bedre, ved langtidsbehandling (hindre tilbakefall) 25 prosent bedre». Fylkesmannen i Oslo og Viken argumenterte med effekt av samme størrelsesorden.
Det er nødvendig å se på hvor mye symptomlette som oppnåes. De nyeste oversiktene sier:
Leucht et al. 2017 har funnet (“Sixty Years of Placebo-Controlled Antipsychotic Drug Trials in Acute Schizophrenia”) for akutt psykose at 23% minus 14% placebo dvs. 9% for «god respons» dvs. 50% reduksjon av symptomene. Den effekten er NNT(Number Needed to Treat)=11, dvs. 11 pasienter må behandles for å hjelpe 1. For 20%-30% «minimal» symptomreduksjon ble effekten 51% minus 30% placebo lik 21% dvs NNT=5. Leucht et al. 2009 finner for førstegangspsykose 41% minus 24% for placebo dvs. 17% (NNT=6) av pasientene for en 20 % symptomlindring ifølge medisinering. Leucht et al. 2012 behandler vedlikeholdsbehandling med nevroleptika. Studiene omfatter mellom 7 og 12 måneder og gir forebygging av tilbakefall for medikamenter (drug) 27% (NNT=3) placebo 64%.
Det finnes ingen evidens for vedlikeholdsbehandling ut over 3 år (FHI: ISBN 978-82-8121-958-8 og Leucht et al 2012). Tor Larsen selv innrømmer i Bjornestad, Larsen et al. 2017 at evidens for vedlikeholdsmedisinering mangler: «Due to the lacking long-term evidence base (Sohler et al., 2016)...» (1). Bjornestad, Larsen et al. 2017 er skrevet av 10 ledende norske forskere innen psykiatri. Leucht et al., 2012, skriver på side 27: “… nothing is known about the effects of antipsychotic drugs compared to placebo after three years”. Dermed er det ingen evidens for positive effekter for pasienter etter 3 år. Psykiatrien har i alle år langtidsmedisinert uten evidens, et uetisk sjansespill uten kunnskapsgrunnlag. Kommentaren var i beste fall at det trengs mer forskning. FHI har oppsummert i «Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika?» Langtidsvirkningene av antipsykotika er ukjente. Bedre helseregistre kan gi ny kunnskap. Fagfellene forsøker å legitimere langtidsmedisinering med at det er konsens for det: 22.5.17 skriver fagfellene til FHI: «I utgangspunktet er jeg usikker på hele prosjektet...(som) blir brukt til å så tvil om fornuften i en praksisen... (det) vi som ser dette «fra den andre sida» opplever at slik brukes det ofte.» "Jeg er enig i Jan Ivars kommentar om setningen «Det er uenighet i fagmiljøet om effektene oppveier bivirkningene ved behandling over flere år». Jeg tror det er mer presist å si at «noen i faget stiller spørsmål ved den konsensus som eksisterer i faget»"
4.1.18 kom FHIs utkast til rapport: «Vi har ikke funnet dokumentasjon om effekten av så langvarig behandling eller for å sette en grense ved fem år.» Fagfellene erklærte 16.1.18 denne utkast til rapport for "helt upubliserbart". For å sikre vitenskapelig objektivitet mot fagfellenes hersketeknikk ble det foreslått at FHIs direktør kommer på banen. Etter et halvt års diskusjoner kom direktøren med følgende oppklarende artikler: Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika? med oppklaringer (Tidsskrift av Den norske legeforening og FAGFELLEPROSESSER: Kritikken mot Kunnskapssenteret (Dagens medisin). Det gjøres oppmerksom at «placebo-gruppen» er ikke virkelig antipsykotikanaiv dvs. har fått antipsykotika i en kort periode. FHI direktøren skriver: «Vi hevder for øvrig ikke i rapporten vår at antipsykotika er effektivt på kort sikt» pga. at studiene ikke gjennomført med antipsykotikanaive pasienter. «Vi kjenner ikke til at det i løpet av mer enn 60 år med antipsykotika er gjort en eneste placebo-kontrollert randomisert studie av antipsykotikanaive pasienter med førstegangspsykose...Dette er altså ikke studier som kan fange opp effekten av å bruke antipsykotika, de kan bare undersøke effekten av å slutte etter å ha brukt dem.» Angående at det er uetisk ikke å gi antipsykotika: «Vi antar at Bramness og Røssberg mener at det er uetisk at en gruppe pasienter skal randomiseres til å ikke få antipsykotika. Det er minst like god grunn til å hevde at det er uetisk ikke å undersøke effekten av et legemiddel i randomiserte studier.»
Både studiene men også klinisk praksis ser bort ifra muligheten av seponeringseffekter. Psykotiske symptomer etter seponering tolkes feilaktig utelukkende «at sykdommen kommer tilbake».
Leucht et al. 2017 har funnet (“Sixty Years of Placebo-Controlled Antipsychotic Drug Trials in Acute Schizophrenia”) «god respons» for akutt psykose at 23% minus 14% placebo dvs. 9%, reduksjon av symptomene, dvs. NNT=11.
Det finnes ingen evidens for vedlikeholdsbehandling ut over 3 år (FHI: ISBN 978-82-8121-958-8). Bjornestad, Larsen et al. 2017 innrømmer at evidens for vedlikeholdsmedisinering mangler: «Due to the lacking long-term evidence base (Sohler et al. 2015)...» Dermed er positive effekter for få pasienter ikke evidensbasert etter 3 år og ikke sannsynliggjort.
Edsvoren erklæring Robert Whitaker 1. June 2016 oppsumerer:
In summary, the research literature reveals the following:
a) Antipsychotics increase the likelihood that a person will become chronically ill.
b) Long-term recovery rates are much higher for unmedicated patients than for those who are maintained on antipsychotic drugs.
c) Antipsychotics cause a host of debilitating physical, emotional and cognitive side effects, and lead to early death.
d) The new “atypical” antipsychotics are not better than the old ones in terms of their safety and tolerability, and quality of life may even be worse on the new drugs than on the old ones.
Allikevel har psykiatrien drevet med vedlikeholdsmedisinering uten evidens i 60 år, et uetisk sjansespill uten kunnskapsgrunnlag.
Det ansees tradisjonell støttet av retningslinjene nødvendig å tilby alle nevroleptika for psykoser og schizofreni som støttes ikke av nyere forskningsresultater. Imidlertid skal det legges merke til at studien Leucht et al. 2009 finner for førstegangspsykose 41% minus 24% for placebo dvs. 17% (NNT=6) av pasientene for en 20 % symptomlindring ifølge medisinering. Leucht et al. 2012 behandler vedlikeholdsbehandling med nevroleptika. Studiene omfatter mellom 7 og 12 måneder og gir forebygging av tilbakefall for medikamenter (drug) 27% (NNT=3) Leucht et al. 2017 har fant for akutt psykose 23% minus 14% placebo dvs. 9% (NNT=11) for «god respons» angående symptomlette.
Tomi Bergström, Jaakko Seikkula et al. 2018 sammenlikner alle 108 Open dialogue pasienter med alle 1763 FEP pasienter i Finland over et tidsrom av 19 år. Open dialogue (OD) bruker nevroleptika for 20% av pasientene i begynnelsen, standard behandling (CG control group) 70%. Ved avslutning bruker med OD 36% av pasientene nevroleptika for CG er det 81%. Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD. Standardiserte dødstall (SMR) synker fra 3,4 til 2,9 med OD. Denne registerstudie beskriver fakta/realitet i Finland.
Med utgangspunkt at forskning skal forklare virkeligheten, hva sier psykiatriens egen forskning, er den i motstrid til Open dialogues (Bergström et al. 2018) gode behandlingsresultater? Her tas det utgangspunkt at behandlingen er frivillig:
Symptomlette med antipsykotika i begynnelsen er bare for et mindretall med beskrives som «det store flertall»
effekt av medisinfri behandling benektes, derfor tilbys alle nevroleptika (retningslinjene)
farmakologers sammenlikning med somatikken viser uforsvarlig forskrivningspraksis
mesteparten blir dårligere etter 18 måneder
flere får bivirkninger enn symptomlette
studier viser at pasienter er stort sett imot medisinbruk pga. bivirkninger og liten effekt
forskning dekker frivillig medisininntak. Kan resultatene overføres til tvangsmedisinering?
Personalet er for nåværende overmedisinering, pasientene imot. Erfaringskompetanse.no 2012:3. Tvang i psykisk helsevern. Ansatte og misfornøyde brukeres ulike oppfatninger
Hvordan klarer da psykiaterne å overtale 97,3% av pasientene å ta antipsykotika? Merete Nesset fortalte i sitt foredrag på Amaliedagene 2018 å ha blitt forklart: "Du har en alvorlig sinnslidelse og må stå på medisiner resten av livet" (psykiater Torgeir Husby) og "Uten disse medisiner blir hjernen din ødelagt. Det viser internasjonal forskning" (Synne Sørheim). En ansatt fortalte: «Min primæroppgave er på avdelingen er å realitetsorientere sånna gærninger som deg».
Fylkesmannen oppfatter at et reelt sannsynlighetskrav på 50 prosent eller mer vil innebære «betydelige endringer i behandlingspraksis». En slik omstilling gavner pasientenes helse med at nåværende overmedisinering nedbygges i retning av forskningsbasert bruk.
Mesteparten blir dårligere i løpet av 18 måneder
Størrelsen av bivirkningene
Kan resultatene overføres til tvang?
Sammenfatning av "antipsykotikas" svake effekt, bivirkninger og dårlige behandlingsresultater
Recovery resultater av naturalistiske studier og registerstudier
Kan et paradigmeskifte mangedoble recovery, mer enn halvere uføretrygd/sykdom og reduserer schizofreni per år til en tiendedel? (13)
Åpner medisinfri behandling for et paradigmeskifte som mangedobler recovery, reduserer schizofreni per år til en tiendedel og halverer uføretrygd/sykdom?
Larsen snakkker mot bedre viten når det påstås at tvangsbehandling veldig god effekt. Han har selv publisert at evidens for langtidsbehandling med antipsykotika mangler. Effekten i begynnelsen er liten bare et fåtall for symptomdemping og tvangsmedisinering er derfor ulovlig. Noen tvangsmedisinerte blir traumatisert. Bivirkningene tas ofte ikke hensyn til. Pasienter er skeptisk når det gjelder medisinering med antipsykotika ikke minst pga. bivirkningene som treffer flere enn de som oppnår symptomlette. Derfor burde også paseinter, Sivilombudsmannen og Ketil Lund inviteres til slike diskusjoner for å få gi balansert bilde.
Psykiatrien har sabotert reduksjon av tvang som det er tverrpolitisk enighet om i mer en 15 år. To strategier for reduksjon av tvang mislyktes. Korrekt registrering og rapportering av tvang f. eks. beltelegging er blitt sabotert i mer enn 10 år. Belteleggingsskandalen har avdekket at tvangspsykiatrien er en rettssikkerhetsmessig katastrofeområde. Flere Stortingsrepresentanter var enig at det var VGs avsløringer som framtvang Stortingets behandling som er den alvorligste saken i denne stortingsperioden som dokumenterer total svikt av det statlige tilsyn. Dette er uverdig pasientenes helsetjeneste. Sivilombudsmannen prøver å hjelpe Fylkesmannen på den riktige siden av loven etter årtier med ulovlig tvangsmedisinering. Den nødvendige omstilling av behandlingen vil gavne pasienters helse. En slik omstilling nedbygger nåværende overmedisinering i retning av forskningsbasert bruk.
Formålet med Psykisk helsevernloven er siden 10.2.2017: «Formålet med loven her er å sikre at etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte og i samsvar med menneskerettighetene og grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Det er et formål med reglene å forebygge og begrense bruk av tvang.» Påstanden "hos det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet." (11) (Legetidsskrift, 12.05.2017) er en kunnskapsresistent, endringsresistent og realitetsfjern feilforestilling som legitimerer tvang. Derfor er det positivt og helsefremmende å avslutte at pasienter ble i de siste tiår ble ulovlig tvangsmedisinert. Hensynet til FN sine menneskerettigheter styrker Ombudsmannens bunnsolide argumentasjon.
Over hele verden har psykiatrien vanskeligheter å unnlate å bruke egen definisjonsmakt til overdreven tvangsbruk. FNs torturtilsyn har derfor krevd å bannlyse tvangsbehandling som f. eks. tvangsmedisinering (6).
Forfatningsdomstolens underkjennelse av tvangslovene viste at det er mulig å bannlyse tvang (6) og at det fører til en drastisk reduksjon av tvangsmedisinering i lengden (5). «Overlende av psykiatrien» finner advokater som støtter konsekvent og helhjertet opp om sine klienters krav og støtter f. eks. «avskaff tortur i psykiatrien» (folter-abschaffen.de). Etter forbudstiden var tvangsmedisinering bare ca. en tiendedel.
Effekten for antipsykotika er bare for et mindretall ifølge både i Leucht sine metaanalyser 2009, 2012 og 2017, Paulsrud utvalget og de utdaterte psykoseretningslinjene. Denne effekten er enda mer svekket gjennom bivirkningene og FHI bidrag i Tidsskriftet for Den norske legeforening Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika? med oppklaringer og FAGFELLEPROSESSER: Kritikken mot Kunnskapssenteret i Dagens medisin.
Mvh
Walter Keim
Vedlegg:
Sivilombudsmannen (SOM) uttalelse 21.1.2019 (2017/3156) "Fylkesmannens vedtak om tvangsmedisinering – krav om «stor sannsynlighet» for vesentlig positiv effekt og enkelte andre vilkår "
Helsedirektoratet 17.1.2019 brev 19/731-2: http://wkeim.bplaced.net/files/helsedir-19-731-2.pdf
Den internasjonale juristkommisjon norsk avdeling, ICJ Norge 2.3.2019: Helsedirektoratets brev til Fylkesmannen i Rogaland 17. januar 2019, dir. Ref 19/731-2: http://wkeim.bplaced.net/files/helsedir-2.03.2019.pdf
Walter Keim: Erfaringene fra andre land viser at det er mulig (å forby tvangsmedisinering): Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137: 263-5 doi: 10.4045/tidsskr.17.0069 https://tidsskriftet.no/2017/02/kommentar/erfaringene-fra-andre-land-viser-det-er-mulig
Martin Zinkler. Germany without Coercive Treatment in Psychiatry—A 15 Month Real World Experience. Laws 2016, 5(1), 15; doi:10.3390/laws5010015. http://www.mdpi.com/2075-471X/5/1/15
Successful constitutional complaint lodged by a person committed to a psychiatric hospital against compulsory medical treatment – Legislation in Baden-Württemberg held unconstitutional. Order of 12 October 2011. 2 BvR 633/11 https://www.bundesverfassungsgericht.de/SharedDocs/Pressemitteilungen/EN/2011/bvg11-063.html
Scientific Symposium. Pharmaceuticals – risks and alternatives. The 15th of October 2016 in Gothenburg, Sweden. Jaakko Seikkula, Professor of Psychotherapy, Clinical Psychologist, Finland. Naturalistic study designs for developing the system to reduced medication http://extendedroom.org/en/scientific-symposium/
Dagens Medisin. ANTIPSYKOTISK MEDISIN. Langvarig bruk reduserer tilfriskning for mange pasienter (40%) (papir utgave: side 32, side 33). https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/09/24/langvarig-bruk-reduserer-tilfriskning-for-mange/
30.1.17: UN Working Group on Arbitrary Detention, Special Rapporteur on Rights of Persons with Disabilities, Special Rapporteur on Health issue Urgent Appeal to Norway on forced treatment/hospitalization (ref. UA Norway 1/201): https://spcommreports.ohchr.org/TMResultsBase/DownLoadPublicCommunicationFile?gId=22955
Walter Keim. Effekten av vedlikeholdsmedisinering (kommentar til Medisinfrie sykehusposter – et kunnskapsløst tiltak) Tidsskr Nor Legeforen 13. mars 2017: https://tidsskriftet.no/2017/05/kommentar/effekten-av-vedlikeholdsmedisinering
Walter Keim. Re: Psykiatriens indre konflikter eksponert. Npf hadde ikke tatt stilling men besluttet å ha et «åpent sinn» når det gjelder medisinfri behandling. Hvilken langtidseffekt har antipsykotika? Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137: 595-6 doi: 10.4045/tidsskr.17.0291: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28468450
Walter Keim. Effekten av vedlikeholdsmedisinering med antipsykotika. Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2017 doi: 10.4045/tidsskr.17.0469: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28828849
Walter Keim. Håp for medikamentfri behandling? Åpner medikamentfri behandling for et paradigmeskifte som mer enn firedobler tilfriskningsandelen? Dagens Medisin 2018-04-28: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2018/04/28/hap-for-medikamentfri-behandling/
Professor Sami Timimi. Legetidsskriftet april 2017. The option of drug-free/drug withdrawal is the minimum that all https://tidsskriftet.no/2017/04/kommentar/option-drug-freedrug-withdrawal-minimum-all
Professor dr. med. Peter Gøtzsche til Legetidsskriftet mai 2017: «Medicinfri psykiatri er veldokumenteret og tvangsmedicinering skal afskaffes» http://www.deadlymedicines.dk/wp-content/uploads/2017/05/G%C3%B8tzsche-til-Tidsskriftet-om-medicinfri-psykiatri.pdf
Walter Keim. Sammenlikning av evidens for nevroleptika og medisinfri behandling. Negativ evidens fra erfaringsdata for langtidsmedisinering http://wkeim.bplaced.net/files/medisinfri-kunnskapsgrunnlag.html
