Både erfaringskunnskapen og forskningen er krystallklar: den medisinske modell med sine diagnoser og medisiner er en folkehelsekatastrofe. Birgit Valla på facebook 2.10.19
Til forfatterne av studien: Psychiatrists’ reflections on a medication-free program for patients with psychosis, FHI, HOD, Helsedirektorat
Myndighetenes krav om egne medisinfrie enheter har vært kontroversielt og har skapt debatt selv om det handler bare om ca. 60 av 4000 senger. Andelen som blir behandlet medisinfri på nasjonalt nivå blir bare forhøyet ubetydelig. En faktasjekk avslører dessuten at polemikken har ikke støtte i forskning. Psykiaterne feilsiterer den forskning som angis i referansene. Psykiaternes oppfatninger skal sammenliknes med forskningsfunn og pasienters oppfatninger for så avslutningsvis å se på følgene.
Oppfatninger av 23 psykiaterne er samlet i en kvalitativ studie og er publisert i Journal of Psychopharmacology (1). Alle de psykiaterne i studien kritiserte de medisinfrie programmene for å være uklare, uprofesjonelle og ikke basert på forskning. Tematisk analyse avdekket fire hovedrelaterte temaer.
Psykiatere vurderte medisineringsfri behandling som et uvitenskapelig alternativ for en stigmatisert pasientgruppe; de trodde at fremkomsten av et slikt program skyldes forslag fra noen misfornøyde brukere og deres støttespillere og ikke fra flertallet av pasientene;
til tross for aktive psykotiske symptomer og manglende innsikt, hadde pasienter en avgjørende innflytelse på valg av behandling og følgelig på overholdelse av medisiner;
og psykiatere rapporterte at de til tross for myndighetsinstrukser benyttet seg av profesjonalitet mot uvitenskapelig ideologi.
Psykiaterne trodde at dette behandlingsalternativet ville forverre negative holdninger til medisiner og forverre allerede eksisterende tilknytningsproblemer.
Hva viser kontrollerte studier og annen forskning? (2):
Leucht 2017: Symptomreduksjon akutt «god» effekt for 9%, men effekt usikker (Bola 2011, FHI: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose.»)
Nevroleptikas akutte symptomreduksjon er liten og usikker og irrelevant i forhold til Opptrappingsplans recovery mål, som er med i retningslinjenes prinsipp for god praksis.
Beskyttelse mot «tilbakefall» NNT=3 (Leucht et al. 2012). Mangler antipsykotikanaive pasienter, derfor seponeringseffekt. Det er 50,4 % som er i jobb i placebogruppen men i vedlikeholdsgruppen er det 48,4 %.
For sosial fungering er ifølge Ceraso et al. 2020 fordelen av vedlikeholdsmedisinering bare NNT 7 og tidsavhengig. For mer enn 2 år er seponering mer fordelaktig enn vedlikehold (Schlier et al. 2023).
Opp til 93% av pasientene slutter
Behandlere: Nødvendig at piller tas, dvs. 97% tar nevroleptika på et eller annet tidspunkt (Bergstrøm et al. 2018).
Det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering utover 3 år, dvs. psykiatrien har i 60 år drevet et uetisk, eksperimentell sjansespill
Erfaringsdata, observasjonsstudier og registerstudier viser at recovery blir svekket på lang sikt
Følgene av undersøkelsene er:
FNs spesialrapportør på rett på helse Dr. Dainius Pūras, etterlyser radikale endringer i behandlingen i psykisk helsefeltet. Dagens praksis, med biomedisinsk tenking og overdreven bruk av psykofarmaka, er mislykket
Overlege Dr. Martin Zinkler i Heidenheim Klinik für Psychiatrie Psychotherapie und Psychosomatik har sluttet med tvangsmedisinering og alle som ønsker det får medisinfri behandling
Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment and hospitalization immediately by the UN Working Group on Arbitrary Detention, the UN Special Rapporteur on CRPD and the UN Special Rapporteur on the Right to Health dated 30. January 2017 (ref. UA Norway 1/2017)
Psykiatriens praksis og forskning er styrt av myter som legitimerer overforbruk
Riktignok har psykiaterne klar å lure seg selv at det er riktig å tilby alle nevroleptika og å medisinere nesten alle, men flertall av pasientene som opplever at bivirkningene er verre enn gevinsten ønsker ikke den nåværende overmedisinering (Bergstrøm et al 2018: 97% av psykose diagnostiserte blir medisinert).
Pasientene deler ikke psykiatriens myter om at alle må medisineres og mer enn to tredjedeler (CATIE 72 %) slutter pga. bivirkninger og manglende positiv virkning.
Kunnskapssenteret (2009). Effekt og sikkerhet av første- og annengenerasjons antipsykotika ved schizofreni hos voksne. Rapport 8–2009 rapporterer side 76: «Pasienter som behandles med antipsykotika har vist å ha stort frafall fra behandlingen (39). ... Størrelsen på frafall er rapportert opptil 93 % i de inkluderte studiene».
«Pasientene og personalet har ulikt syn på om medisiner er nødvendig. Et av stridstemaene mellom pasientene og de ansatte er om medisiner er en nødvendig del av behandlingen. Som regel mener personalet at en pasient må bruke nevroleptika, mens pasienten selv ikke ønsker det.» (Erfaringskompetanse.no 2012:3. Tvang i psykisk helsevern. Ansatte og misfornøyde brukeres ulike oppfatninger).
«Brukerne påpeker at de trenger omsorg og aktiviteter fremfor medisiner.» («BRUKER SPØR BRUKER» Delrapport I til sluttrapport for Prosjekt Kvalitetsforbedring gjennom brukererfaring).
13,3% av brukerne av nevroleptika beretter om positive og 66,5% om negative erfaringer (Read et al. 2020: Using Open Questions to Understand 650 People’s Experiences With Antipsychotic Drugs)
Medikamentfri psykiatrisk behandling – hva mener pasientene? konkluderer: 52 av 100 pasienter innlagt i psykiatrisk institusjon ville ha ønsket et medikamentfritt behandlingstilbud dersom det fantes. Andelen som ville ha ønsket et medikamentfritt behandlingstilbud, var høyest blant pasienter innlagt etter tvungen hjemmel og blant pasienter som opplevde dårlig effekt av psykofarmaka.
Psykiaterne skriver: «Antipsychotics have unequivocally proven effective in acute and short-term treatment, both independently (Bola et al., 2011; Leucht et al., 2017) and when combined with psychosocial interventions (Slade et al., 2012)».
Men Bola et al. 2011 konkludere: «With only 5 studies meeting inclusion criteria, (...) it is not possible to arrive at definite conclusions». Leucht et al. 2017: Symptomreduksjon «god» effekt for 9% av pasientene for akutt psykose, dvs. 11 pasienter må behandles for å hjelpe en. Det finnes ingen evidens for at antipsykotika behandling fremmer recovery (Buchanan et al 2009 PORT Treatment Recommendations) og Slade et al. 2011 omhandler ikke medisinering. Videre skrives: «However, robust predictors of relapse for the early identification of vulnerable patients are still lacking, which makes discontinuation problematic (Bowtell et al., 2017; Harrow et al., 2017; Moilanen et al., 2013; Wunderink et al., 2013). Både Harrow et al. 2017 (diagram), Wunderink et al. 2013 og Moilanen et al., 2013 viser at medisinfri behandling har dramatisk bedre recovery i et langtidsperspektiv.
Beskyttelse mot «tilbakefall» NNT=3 (Leucht et al. 2012) brukes for å fraråde opphør av medisineringen. Men antipsykotikanaive pasienter mangler. Forskjellen mellom gruppene oppstår i den første måned etter seponering og holder seg konstant etterpå. Tilbakefall er definert forskjellig: klinisk vurdering, behov for medisiner, «rating scales» og behov for innleggelse.. Det er 50,4 % som er i jobb i placebogruppen men i vedlikeholdsgruppen er det 48,4 %. Det betyr stryk fordi Opptrappingsplans recovery mål, som er med i retningslinjenes prinsipp for god praksis er ikke oppnådd.
Vedlikeholdsmedisinering speseilt over langre tid har ingen støtte i forskning er problematisk som tilsier en avvikling av nåværende overmedisinering av for mange i for lang tid. Forskningen feilsiteres for å tilfredsstille psykiaternes fordommer.
Det kan spørres hvor representativ de utvalgte 23 psykiaterne fra Stavanger område er. I motsetning til det undersøkelsen gir inntrykk av er mer enn 90% av fagfolk som driver medikamentfri behandling i Helse Bergen positiv innstilt (Medikamentfrie behandlingsforløp for personer med psykoselidelser 2019. ERFARINGER FRA PILOTPROSJEKTET I HELSE BERGEN AV PROSJEKTLEDER LEIF ARVID ØVERNES). Yeisen et al. 2019 sin studie har mange referanser bl. a. Bola et al. 2011, Harrow et al. 2017 (diagram), Insel, TR (2010), Leucht et al. 2017, Morrison et al. 2014, Wunderink et al. 2013 som tilsier en åpning for et paradigmeskifte til lavere doser for færre pasienter over kortere tid. Dette støttes også av lav symptomletteeffekt i begynnelsen, ingen evidens for langtidseffekt, bivirkningene, omfang av negative virkninger (Levine et al. 2012), og kritikk av studiene. Bergstrøm et al. 2019 viser at Open dialogue medisinerer ca. 20 % av pasientene i begynnelsen. Hittil medisineres nesten alle som 60 medisinfrie senger av 4000 reduserer med bare noen få prosent. Dermed støtter den angitte litteraturen medisinfri behandling for noe få flere. Det finnes mange alternativer.
Psykososial behandling er med i retningslinjene. Nevroleptikas symptomreduksjon er liten og usikker og irrelevant i forhold til Opptrappingsplans recovery mål, som er med i retningslinjenes prinsipp for god praksis. Forskning på medisinfri behandling viser delvis mye høyere effekter enn nevroleptika og har gjort store framskritt med høy kvalitet (Xinxing et al. 2021).
Psykiaterne overdriver nevroleptikas små symptomlette og overser store bivirkninger som er godt kjent blant brukere som i flertall slutter hvis mulig. Ulovlig tvangsmedisinering har hindret mange å slutte. Psykiaterne bruker sin definisjonsmakt å feilinformere om pasientenes motstand og dårlige behandlingsresultater dvs. realitetsfornektelse. Psykiatrien tror fremdeles «at jorden er flat» noe som resulterer i en folkehelsekatastrofe. I kontekst av den nødvendige revolusjon er det kontrarevolusjonær virksomhet.
Rindal, 4.2.20
Referanser:
Yeisen, R. A., Bjornestad, J., Joa, I., Johannessen, J. O., & Opjordsmoen, S. (2019). Psychiatrists’ reflections on a medication-free program for patients with psychosis. J Psychopharmacol, 33(4), 459-465. doi:10.1177/0269881118822048
Hvor stor er effektene av nevroleptika? http://wkeim.bplaced.net/files/nevroleptika.html
