[English]

Rethinking Antipsychotics(pdf) video Robert Whitaker, February 2017
Tvangsmedisinering må forbys. Tidsskr Nor Legeforen. 2017: Ketil Lund

Åpent brev til
NPF, TIPS, NORMENT UiO, Norsk senter for forskning på mentale lidelser [tilføyet]
Kopi: Ingrid Melle, Jan Olav Johannessen ansvarlig for psykoseretningslinjene, Akuttpsykiatrikonferansen, Helsedirektoratet, Folkehelseinstitutt Saksnr.2017/10483 Doknr. 47.

Paradigmeskifte: Kan Open dialogue firedobler recovery, reduserer schizofreni per år til en tiendedel og uføretrygd/sykdom reduser til en tredel?

"På 1950-tallet, da stoffene vi nå kaller 'antipsykotika' først kom i bruk, innså psykiaterne at de var giftige stoffer som oppnådde å ha muligheten til å undertrykke tanker og følelser uten å bare sette folk i dvale som de gamle beroligende stoffene gjorde" (Joanna Moncrieff, MD 13. august 2013; Deniker P. Compr Psychiatry 1960 Apr; 1: 92-102.). Mainstream psykiatri var ikke komfortabel med tanken om at denne behandlingen i prinsippet virket ved å være et nevrologisk toksin. Oppringelsen ble fortiet og forvandlet til en sofistikert behandling.

The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care» to «enable a long overdue shift to a rights-based approach».“There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist” Mr. Pūras said.

Nevroleptika brukes nå som symptomlindring og for å hindre tilbakefall med evidens i begynnelsen av psykosen for et mindretall av pasienter. Det finnes ingen evidens for at antipsykotika fremmer «psychosocial functioning, vocational functioning, and quality of life» (Buchanan et al 2010 PORT Treatment Recommendations). Recovery tankegangen vinner stadig terreng (Bjornestad, Jone et al. 2017 Bjornestad, Jone et al. 2018) og skal settes inn i en historisk kontekst. Mike Slade et al 2014 beskriver implementeringen av recovery med både bruk og misbruk av begrepet. Hvorfor er det fremdeles motstand tross veldig gode behandlingsresultater av recovery-orientering som f. eks. Open dialogue? Hvordan kan det gjennomføres et paradigmeskifte i interesse av pasientenes helse og helsepersonell som ønsker at deres innsats skal gavne mange flere pasienter?

Recovery brukes i flere betydninger og har fått øket oppmerksomhet og er nå blitt mainstream. WHOs Mental Health Action Plan 2013-2020 er med vektlegging på recovery. Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022) «Mestre hele livet» bygger på WHOs plan og The European Mental Health Action Plan 2013–2020 jfr. EU JOINT ACTION 2016. WHO project QualityRights initiative is improving quality, and promoting human rights. Både USA, Canada, New Zealand, Australia, UK og Irland bygger sine nasjonale strategier på recovery tankegangen. Opptrappingplanen for psykisk helse nevner brukerens/pasientens «behov som utgangspunkt», å «mestre av eget liv», «vellykket tilbakeføring til arbeidslivet» og «å inngå i en sosial sammenheng med familie og venner» (Ottar Ness 2015, pdf).

HOD har signalisert å være positiv til recovery. Ifølge Nasjonale retningslinjer for psykoselidelser bør «Ressurser og bedringsprosess hos den enkelte (...) tillegges stor vekt når en prioriterer behandling og oppfølging, jf. Recoveryorientert praksis.» Det er langt på vei et skifte av paradigma bort fra diagnoser og symptombehandling til at målet blir en bred tolkning av bedring/tilfriskning.

I Norge har bl. a. Bjornestad, Jone et al. 2017 og 9 andre forskere med "Antipsychotic treatment: experiences of fully recovered service users" tatt opp recovery perspektivet. Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Sykehuset Innlandet tar i bruk recovery tankegangen. I samarbeid med NAPHA ble 2013 «Recoveryorienterte praksiser – en systematisk kunnskapssammenstilling» lansert. Illness management and recovery (IMR) er evidensbasert behandling med god effekt for schizofreni, bipolar lidelse og alvorlig depresjon. Open Dialogue ble utviklet i Finland og blir anvendt i flere skandinaviske land. I Valdres ble Odin-håndboken (Open Dialogues in Network meetings) utviklet. Medikamentfritt behandlingstilbud i Åsgard sykehus i Tromsø (UNN) synes å ha kommet langt.

Diskusjonen om medisinfrie tilbud innen psykisk helsevern har psykiatriens indre konflikter eksponert (Tidsskrift Norske Legeforening No. 6, 21. mars 2017). Står gamle sannheter for fall? Kan det tyde på forandringer? Er vi på vei mot et paradigmeskifte?

Lav symptomletteeffekt, ingen evidens for langtidseffekt, bivirkningene, omfang av negative virkninger, kritikk av studiene støtter et paradigmeskifte til lavere doser for færre pasienter over kortere tid som gir vesentlig bedre resultater.

Open dialogue rapporterer mer enn 80% recovery (Seikkula et al. 2006) og forekomsten av psykoser ble redusert fra 33 til 2 per 100 000 innbyggere per år (1, 5). Erika Jääskeläinen et al 2005 rapporterer at i år 2001 det var bare 3,4 % recovery 56% på uføretrygd i Northern Finland Birth Cohort 1966 , dvs. samme område før Open dialogue startet opp.
I forhold til standard behandling bruker Open dialogue ca. 60% mindre vedlikeholdsbehandling med nevroleptika (antipsykotika) og oppnår mer enn 60% økning i recovery (1). Open dialogue reduserer uførtrygd/sykdom til en tredjedel mens recovery firedobles (5).

Bjornestad, Jone et al. 2017 fant i “Antipsychotic treatment: experiences of fully recovered service users”: “(b)etween 8,1 and 20% of service users with FEP achieve clinical recovery (Jaaskelainen et al., 2013)” med standard behandling etter gjeldene retningslinjer (se også 16). Recovery rates decreased: «17.7% in studies between 1941 and 1955, 16.9% in 1956–1975, 9.9% in 1976–1995, and 6.0% in studies after 1996 (P = .704; table1)» according to (Jaaskelainen et al. 2013).

[Effekten nedenfor angis i Number Needed to Treat (NNT), dvs. antall pasienter som må behandles for å hjelpe en. NNT=1 er best, alle pasienter får hjelp. Eksempler er Leucht et al 2017 for symptomlette akutt psykose for 9% av pasientene, dvs. NNT=11 og Annbjørg Haram et al. 2018: Psychotherapy in schizophrenia NNT=1.15 (GAF-S) og NNT=1.09 (GAF-F).]

Hvorfor lærer ikke psykiatrien av Open dialogue?

Hvorfor vekker ikke Open dialogues spektakulær gode behandlingsresultater interesse? Hvorfor finnes det ikke forskning å finne ut hva resultatene skyldes?

Nevroleptika ansees som revolusjonerende framskritt

Nevroleptika (feilaktig kalt antipsykotika) ble ansett som stor framskritt i behandlingen. «“Antipsychotic drugs revolutionised the care of schizophrenia, changing it from an incurable condition which required institutionalisation to one that could be treated in the community, with the potential for independent living and recovery” concludes Professor Lawrie», så sent som 24 februar 2011. NORMENT legger i sin forskning til grunn: «Antipsykotiske medisiner er effektive medikamenter ved schizofreni, og har de senere år også blitt tatt i bruk ved bipolar lidelse Ifølge «Medisinfrie sykehusposter – et kunnskapsløst tiltak» 13. mars 2017 førte «Antipsykotiske midler ble tatt i bruk i 1954. Det førte til en revolusjon i behandlingen av psykoselidelser» og "det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet."

Hypotesen at umedisinert psykose fører til helseskade gjorde at studier med medisinfri behandling ble ansett som uetisk, da utsikt til helbredelse ansås ble svekket i forsøkene (John R Bola, 2005).

Men i et recovery perspektiv viser det seg nå at behandlingsresultatene (8.1 til 20% recovery) er veldig dårlig på lang sikt (3, 16) sammenlinet med Open dialogue. Psykiatrien synes å holde fast ved at de nåværende antipsykotika overmedisinering er effektiv med at schizofreni erklæres som en kronisk sykdom som krever livslang medisinering (16).

Hvorfor har psykiatrien klart å lure seg selv og andre?

At nevroleptika er egentlig en gift blir fortiet (Joanna Moncrieff, MD 13. august 2013; Deniker P. Compr Psychiatry 1960 Apr; 1: 92-102.)

En av tabbene er bekreftelsesfellen. Det ble lett etter bekreftelser og motstridende informasjon oversett. Veldig enkel er det å se ved feiltolkning at sykdommen kommer tilbake (tilbakefall) ved seponering av nevroleptika: «(T)ilbakevending av symptomer etter seponering er en effekt av seponeringen, ikke (bare) en effekt av lidelsen.» (Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 52, nummer 2, 2015, side 126-131). Dette gjelder også forskning: Bola et al. 2011 (Cochrane.org) fant bare få studier som sammenlikner akutt antipsykotika behandling med placebo eller psykososial terapi.

Men man var så overbevist over nevroleptikas fortreffelighet at studier/forsøk uten medisinering ble ansett uetisk. John R Bola. 2005 (Medication-Free Research in Early Episode Schizophrenia: Evidence of Long-Term Harm?) fant 7 studier derav 4 randomisert. Effektene taler for å oppheve bannlysing av forsøk uten medisinering. En av disse studie Rappaport et al 1978 fant at umedisinerte klarte seg bedre, bl. a. når det gjelder reinnleggelse: NNH 2.9 (NNH= number need to harm). Lengden av studien var 3 år. FHI fant ingen forskning som sammenligner psykososial behandling eller fysisk aktivitet med eller uten antipsykotika medisinering. Men evidens for medisinfri behandling er dokumentert. Eksempler er effekten av fysisk aktivitet er dokumentert (Gorczynski P, Faulkner, G 2010) og effekten av recovery basert kognitiv terapi er også dokumentert ( Hutton P, Taylor PJ 2014: Exercise therapy for schizophrenia) sammenliknet med standard behandling med medisiner.

På tross av denne forskningsfeilen som belaster «placebo»-gruppen med avvenningsfølger er effektene liten:

Liten effekt i begynnelsen for få

Minst 20-30% reduksjon av psykotiske symptomer oppnåes ifølge Leucht et al. 2009 for 41% minus 24% for placebo lik 18% dvs. for et lite mindretall (1 av 6 pasienter) i begynnelsen av psykosen. Paulsrud utvalget fant samme effektene (1 av mellom 5 og 10 pasienter). Studiene dekker «short-term» og mid-term» lengder.

Leucht et al. 2012 behandler vedlikeholdsbehandling med nevroleptika. Studiene omfatter mellom 7 og 12 måneder og gir hindring av tilbakefall for medikamenter (drug) 27% (NNT=3) og placebo 64%. Resultatene for å hindre reinnleggelse er 1 av 5 pasienter (NNT=5) og konklusjonene for videre forskning er "focus on outcomes of social participation and clarify the long-term morbidity and mortality".“… nothing is known about the effects of antipsychotic drugs compared to placebo after three years(Leucht et al. 2012, p. 27).

Ingen evidens for langtidseffekt

Leucht et al. 2017 har funnet (“Sixty Years of Placebo-Controlled Antipsychotic Drug Trials in Acute Schizophrenia”) «god respons» for akutt psykose 23% minus 14% placebo dvs. 9%, dvs. 50% eller mer reduksjon av symptomene på PANSS, dvs. NNT=11.

Det finnes ingen evidens for vedlikeholdsbehandling ut over 3 år (FHI 2015: ISBN 978-82-8121-958-8). Bjornestad, Larsen et al. 2017 innrømmer at evidens for vedlikeholdsmedisinering mangler: «Due to the lacking long-term evidence base (Sohler et al., 2016)...» Dermed er positive effekter for få pasienter ikke evidensbasert etter 3 år og sannsynlighet for evidensbasert positive effekter er streng tatt null.

Symptomlindring (1) og forebygging av tilbakefall (Leucht et al 2012) oppnås bare for et lite mindretall i begynnelsen, RCT evidens utover 3 år mangler helt og langtids bruk samvarierer med mer enn ca. 40% reduksjon i recovery og ca. 40% økning av uføretrygd/sykdom (1). Allikevel propagerer psykiatriprofessorene Jan Ivar Røssberg, Ole A. Andreassen, Stein Opjordsmoen Ilner (som utdanner psykiaterne) en endringsresistent, realitetsfjern (2) og kunnskapsresistent vrangforestilling "hos det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet."(Legetidsskrift, 12.05.2017). Denne vrangforestilling hindrer at åpning for medikamentfri behandling (3,4) i retningslinjene for psykosebehandling blir brukt («eksperimentell, uetisk», Larsen: «gigantisk feilgrep», faglig uforsvarlig) og legitimerer ulovlig tvangsmedisinering. Det finnes ingen evidens for at antipsykotika fremmer «psychosocial functioning, vocational functioning, and quality of life» (Buchanan et al 2010 PORT Treatment Recommendations). [FHI har oppsummert i «Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika?» Langtidsvirkningene av antipsykotika er ukjente. Bedre helseregistre kan gi ny kunnskap.]

Fylkeslegens praksis når det gjelder klager mot tvangsmedisinering er svekket av naiv uvitenskapelig tro på psykiaternes påstander og feilinformasjon. Fylkeslegen legitimerer det ved å bare gi 3% av klagene medhold og framstår dermed som latterlig klageorgan (Ketil Lund). Sivilombudsmannen på peker i Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56). Psykisk helsevern og tvangsmedisinering: «Vi er her i legalitetsprinsippets kjerneområde: Tvangsmedisinering skal ikke forekomme uten at lovens krav er oppfylt.». Egentlig «må tvangsmedisinering forbys» (Ketil Lund).

[Edsvoren erklæring PETER C. GØTZSCHE, MD om tvangsmedisinering:

Conclusions

  1. In my opinion, which is solidly based on scientific facts, administering a psychotropic medication or medications to a patient against his or her will is not in his or her best interest.

  2. In my opinion, there are feasible less intrusive alternatives to administering a psychotropic medication or medications against a patient's will ]

Kritikk av effektstudiene

[Folkehelseinstituttet har forsøkt å klarlegge hva man vet om effekten av effekt og bivirkninger ved langtidsbehandling med antipsykotika for pasienter med schizofrenispektrumdiagnoser. FHI har kommet med følgende kritikk av "pseudo-placebo"i studiene og om effekten av antipsykotika: "(V)i kjenner ikke til at det i løpet av mer enn 60 år med antipsykotika er gjort en eneste placebo-kontrollert randomisert studie av antipsykotikanaive pasienter med førstegangspsykose." ..."Vi hevder for øvrig ikke i rapporten vår at antipsykotika er effektivt på kort sikt. Men dersom det stemmer at de har en kortsiktig effekt, så er det ikke usannsynlig at denne effekten reduseres over tid."]

Mesteparten blir dårligere i løpet av 18 måneder

[Levine et al 2012 undersøkte forløp av behandlingsreaksjoner for Clinical Antipsychotic Trials of Intervention Effectiveness (CATIE). «Trajectory analysis of the entire sample identified that 18.9% of participants belonged to a group of responders. This figure increased to 31.5% for completers, and fell to 14.5% for dropouts.» For 23,7% av dem som fullførte forverret PANNS symptomer fra ca. 8% i begynnelsen til 30% etter 18 måneder. 36,4% hadde i begynnelsen svak symptomlette og slutten svak økning av symptomene. Ca. 73% avsluttet forsøket (drop-outs) pga. slike utilfredsstillende utfall. For 12,6 % av drop-outs forverret PANNS symptomer fra ca. 3% i begynnelsen til 35% etter 18 måneder. Denne gruppen blir ignorert av psykiatrisk forskning og praksis.

Det viser seg at regelen at 20% ikke responderer på antipsykotika er ikke evidensbasert. Det er flere dvs. 2/3 del for grensen <50% symptom reduksjon og 19,8 % som reagerer mer eller mindre negativ, dvs. <0% symptomreduksjon. (Samara, Leucht et al. 2018. How Many Patients With Schizophrenia Do Not Respond to Antipsychotic Drugs in the Short Term? An Analysis Based on Individual Patient Data From Randomized Controlled Trials.)

Utfallene støtter lavest mulig dose til færrest mulig pasienter over kortest mulig tid viktig.]

Bivirkninger

[Norsk legemiddelhåndbok nevner ca. 11 mulige bivirkninger bl. a. sedasjon, metabolske (f. eks. Diabetes), motoriske bivirkninger (f. eks. parkinsonisme, kriblende uro), tardive dyskinesier og Intellektuell og emosjonell hemning.

Lesli Citrone 2011 angir («number needed to harm» (NNH) for bivirkning "Weight gain ≥7%", Somnolence og Akathisia (manglende evne å sitte stille)" for 10 forskjellige antipsykotika. Verdiene varierer sterkt med bivirkning og antipsykotisk middel mellom 6 for vektøkning av Olansopine og 100 for akatisi for Ziprasidone (se tabell).

"A meta-analysis by Allison and Casey 2008 provided an estimate of the mean weight gain in patients receiving standard doses of antipsychotics over a 10-week period: the mean increases were 4.45 kg with clozapine, 4.15 kg with olanzapine, 2.92 kg with sertindole, 2.10 kg with risperidone." Med olanzapine på en dose av 15mg/dag kan 10 kg overstiges i første år.

Informasjonsbrosjyren av noen sykehus i Rheinland-Pfalz og Network Self-help on Mental Health in Rhineland Palatinate finansiert av den farmasøytiske industri gir bl. a. opplysninger om antipsykotikas virkninger og bivirkninger:

1. Motor disturbances

• cramping of the tongue and the muscles of the
throat, or visual cramps (early dyskinesia; risk 2-25%)

• limitations on movement, rigid gaze, trembling
(drug-induced Parkinson syndrome; 15-30%)

• tortuous restlessness of the legs (akathisia; 20-25%)

• permanent involuntary movement, especially
of the tongue, mouth or facial muscles (tardive dyskinesia; 15-20%)

I sum får vesentlig flere pasienter bivirkninger enn pasienter som får symptomlette.

Disse bivirkningene støtter forskningsbasert bruk når det gjelder lavest mulige doser, færrest antall pasienter og kortest mulig varighet av bruk påkrevet.]

Forskningsbasert bruk

[Ifølge Nasjonale retningslinjer tilbys alle med diagnose psykose medisinering med nevroleptika. Nesten alle blir medisinert (TIPS medisinerte alle, Svedberg et al. 2001 93%, Waterreus et al., 2012 90%, Bergström et al. 2018 97,3 % på et eller annet tidspunkt). «A Guide to Minimal Use of Neuroleptics: Why and How by Volkmar Aderhold, MD and Peter Stastny, MD, June 2015» gir en oversikt og begrunnelse for for lavere doser av nevroleptika for færre pasienter over kortere tid. «Etter min oppfatning brukes det i dag for mye antipsykotika» skriver formann i Norsk psykiatrisk forening Ulrik Fredrik Malt i Dagens medisin 5.8.16. I "Brain changes through neuroleptics and therapeutic consequences" ser Volkmar Aderhold på forandringer i hjernen og mulige negative konsekvensene for behandlingen (12). "Antipsychotics should be used more selectively, for shorter durations and with lowest possible effective dose." (Weinmann et al. 2010). Alvarez-Jimenez, Wunderink et al. 2016 anbefaler at minimal dose av neuroleptika for færre pasienter over kortere tid. Zhou Y, et al 2018: «Dose reduction of risperidone and olanzapine can improve cognitive function and negative symptoms in stable schizophrenic patients» (published online February 1, 2018)].

Erfaringsdata viser at recovery blir svekket på lang sikt

Harrow, M. & Jobe, T.H. (2012), Harrow et al 2014 (1) langtidsstudie viser at pasienter med diagnose schizofreni underlagt medikamentfrie behandling klarer seg bedre i det lange løp dvs. 50% ble vesentlig bedre (høyere «recovery rate») etter 15 år sammenlignet med 5%.

Wunderinks randomiserte studie replikerte resultatene. Etter 7 år oppnår 40.4% recovery uten og 17.6% med nevroleptika (1).

Harrow, M. & Jobe, T.H. (2017) konkluderer i “A 20-Year multi-followup longitudinal study assessing whether antipsychotic medications contribute to work functioning in schizophrenia”:

Negative evidence on the long-term efficacy of antipsychotics have emerged from our own longitudinal studies and the longitudinal studies of Wunderink, of Moilanen, Jääskeläinena and colleagues using data from the Northern Finland Birth Cohort Study, by data from the Danish OPUS trials (Wils et al 2017) the study of Lincoln and Jung in Germany, and the studies of Bland in Canada,” (Bland R. C. and Orn H. (1978): 14-year outcome in early schizophrenia; Acta. Psychiatrica Scandinavica 58,327-338) the authors write. “These longitudinal studies have not shown positive effects for patients with schizophrenia prescribed antipsychotic for prolonged periods. In addition to the results indicating the rarity of periods of complete recovery for patients with schizophrenia prescribed antipsychotics for prolonged intervals, our research has indicated a significantly higher rate of periods of recovery for patients with schizophrenia who have gone off antipsychotics for prolonged intervals.”

Harrow, M. & Jobe, T.H. (2018) :

Wunderink et al in the Netherlands, our own Chicago Followup Study, the Suffolk County study of Kotov et al in the US, and the long-term data provided by the Danish OPUS trial, the AESOP-10 study in England, the Finnish Birth Cohort Study, the Alberta Hospital Follow-Up Study in Western Canada, and the international follow-up study by Harrison et al are research programs included samples studied from 7 to 20 years. Unlike short-term studies, none of them showed positive long-term results.

Minimale doser av nevroleptika er fordelaktig. «A Guide to Minimal Use of Neuroleptics: Why and How by Volkmar Aderhold, MD and Peter Stastny, MD, June 2015» gir en oversikt og begrunnelse for lavere doser av nevroleptika for færre pasienter over kortere tid. I "Brain changes through neuroleptics and therapeutic consequences" ser Volkmar Aderhold på forandringer i hjernen og mulige konsekvensene for behandlingen (5). «Etter min oppfatning brukes det i dag for mye antipsykotika» skriver formann i Norsk psykiatrisk forening Ulrik Fredrik Malt. Álvarez-Jiménez et al 2012 fremhever at tidlig recovery orientering er fordelaktig for å forebygge kroniske symptomer og uførhet. Andere studier anbefaler at minimal dose av neuroleptika for færre pasienter over kortere tid (Alvarez-Jimenez, Wunderink et al. 2016) er fordelaktig. "Antipsychotics should be used more selectively, for shorter durations and with lowest possible effective dose." (Weinmann et al. 2010). Zhou Y, et al 2018: «Dose reduction of risperidone and olanzapine can improve cognitive function and negative symptoms in stable schizophrenic patients» [published online February 1, 2018].

Bola and Mosher 2003 compares Therapeutic Milieu vs Medications in the Hospital. Mean Effect Size (r) = 0.19 in favour of therapeutic milieu. Completing subjects had significantly better composite outcomes of a medium effect size at Soteria (+.47 SD, p =.03). Completing subjects with schizophrenia exhibited a large effect size benefit with Soteria treatment (+.81 SD, p =.02), particularly in domains of psychopathology, work, and social functioning. In addition, only 58% of Soteria subjects received antipsychotic medications during the follow-up period, and only 19% were continuously maintained on antipsychotic medications.

JR Bola et al. 2009: Psychosocial treatment, antipsychotic postponement, and low-dose medication strategies in first-episode psychosis: a review of the literature. «This review concluded that initial psychosocial treatment combined with time-limited postponement of antipsychotic medications may reduce long-term medication dependence and help to discriminate between similar (but pathophysiologically different) diagnostic entities for patients with early-episode schizophrenia.» Rappaport et al. 1978, Bola & Mosher 2003, Lehtinen et al. 2000 omfatter ca. 40% til 60% pasienter medisinfri og oppnår 17% sammenslått effekt størrelse.

Jaakko Seikkula et al 2010 (Journal Psychosis Volume 3, 2011 - Issue 3) fant mer enn 80% recovery langtids effekt for første episode psykotiske pasienter behandlet med «Open Dialogue Therapy» i Western Lapland (1, 5): Dette viser fordelene ved å bruke ikke mye medisiner støttet av psykososial omsorg. 19 % var uføretrygdet eller syk etter 5 år med 17% på nevroleptika (Scientific Symposium). Med 75% på nevroleptika etter gjeldene retningslinjer var 62 % uføretrygdet eller syk etter 5 år (1). Sammenliknet med Open dialogue tilsvarer det omtrent 40 % økning i uføretrygd/sykdom. Forekomsten av psykoser ble redusert fra 33 til 2 per 100 000 innbyggere per år (1, 5). Tomi Bergström, Jaakko Seikkula et al. 2018 sammenlikner alle 108 Open dialogue pasienter med alle 1763 FEP pasienter i Finland over et tidsrom av 19 år. Open dialogue (OD) bruker nevroleptika for 20% av pasientene i begynnelsen, standard behandling (CG control group) 70%. Ved avslutning bruker med OD 36% av pasientene nevroleptika for CG er det 81%. Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD. Standardiserte dødstall (SMR) synker fra 3,4 til 2,9 med OD (19).

Medisinfri behandling i tillegg til medisinering

Moritz S, et al. (2014) Sustained and "Sleeper" Effects of Group Metacognitive Training for Schizophrenia: A Randomized Clinical Trial. “All patients were prescribed antipsychotic medication....Metacognitive training demonstrated sustained effects in the reduction of delusions, which were over and above the effects of antipsychotic medication” (after 3 years). Mössler K et al. 2011: Music therapy for people with schizophrenia and schizophrenia-like disorders. «Music therapy added to standard care was superior to standard care for global state (medium-term, 1 RCT, n = 72, NNT 2 ...). These effects seem to occur in a dose-effectiveness relationship (Gold et al., 2009; Gühne et al., 2012).

Amy M. N. Burns et al 2014: Cognitive-Behavioral Therapy for Medication-Resistant Psychosis: A Meta-Analytic Review. «Overall beneficial effects of CBT were found at posttreatment for positive symptoms (Hedges’ g=.47) and for general symptoms (Hedges’ g=.52)» (ca. NNT=3.6).

Til Wykes et al. 2008: Cognitive Behavior Therapy for Schizophrenia: Effect Sizes, Clinical Models, and Methodological Rigor. «Results: There were overall beneficial effects for the target symptom (33 studies; effect size=0.400...)» (NNT=4.5).

Pilling S et al. 2002: Psychological treatments in schizophrenia: I. Meta-analysis of family intervention and cognitive behaviour therapy. «Family intervention should be offered to people with schizophrenia who are in contact with carers. CBT may be useful for those with treatment resistant symptoms.»

Irene Bighelli et al., September 2018: Schizophrenia Psychological Interventions: Network Meta-Analysis of randomized evidence (SPIN-MA) «With 40 CBT studies, ... We found significant efficacy for CBT in comparison with treatment as usual in many outcomes (positive, overall and negative symptoms, response to treatment,quality of life and functioning), higher efficacy in comparison with inactive control for positive symptoms and response to treatment, and in comparison with supportive therapy for ad-herence...In conclusion, cognitive behavior therapy seems to be effective on positive symptoms in moderately ill patients with schizophrenia, with effect sizes in the lower to medium range (NNT 3,8), depending on the control condition.»

Irene Bighelli et al., December 2018: Response rates in patients with schizophrenia and positive symptoms receiving cognitive behavioural therapy. «Results We included 33 studies with a total of 1142 participants receiving cognitive behavioural therapy. On average, 44.5 and 13.2% of the patients reached a 20% (minimally improved) and 50% (much improved) reduction of overall symptoms. Similarly, 52.9 and 24.8% of the patients reached a 20%/50% reduction of positive symptoms.»

Agatha W.S.Wong et al. 2018: Group cognitive behavioural therapy for Chinese patients with psychotic disorder. «Nearly 61% of patients in the group CBTp showed at least 50% reduction on their score of delusion in the PSYRATS...Conclusion: Group CBTp can be an effective adjunctive psychological intervention in improving positive psychotic experiences among people with persistent psychotic symptoms, and can be applied in routine clinical practice.»

Alternativer

Kognitiv terapi har vist effekt for individer diagnostisert “schizofren” og med vedvarende psykotiske symptomer som tar nevroleptika (Wykes et al., 2008, Burns et al., 2014, Pilling et al., 2002, Danyael Lutgens et al. 2017). Peter C Gøtzsche et al. 2017: Cognitive behavioural therapy halves the risk of repeated suicide attempts.

En positiv terapeutisk relasjon, dvs. en “good therapeutic fit,“ synes den mest fremtredende faktor for effektiviteten i stedet for noen spesifikk psykoterapeutisk metode, som dokumentert ganske godt av Wampold (2001).
John R Bola, 2005 (Medication-Free Research in Early Episode Schizophrenia: Evidence of Long-Term Harm?) fant mer enn 4 studier som viste positive effekter etter noen ukers medisinfri behandling synlig etter noen år.

Det finnes forskning som viser evidens (12,13) for medisinfrie alternativer.

Det er overraskende at det ikke finnes flere studier som undersøker denne spørsmålsstillingen når det ble påvist allerede 1978 at ekte placebo viser at medisinfri gir ca. en tredjedel mindre reinnleggelser.

Ved siden av Open dialogue fines det flere andre alternativer til TAU (Treatment as usual): Recovery-Oriented Cognitive Therapy (CT-R), SOTERIA APPROACH, HEARING VOICES APPROACH, HARM REDUCTION APPROACH (Will Hall), SHARED DECISION MAKING (Deegan, 2007; Deegan & Drake, 2007; Roe & Swarbrick, 2007) (14).

Virkningene av nåværende medisinering

I midten av 50-tallet ble antipsykotika / nevrologika introdusert. I de tre tiårene fra 1950-tallet til 1980-tallet ble selvmord i psykiatriske sykehus tidoblet i Norge (Retterstøl 1988), og økte fra 50 til 400 per 100 000 i veteran (V.A.) sykehus i USA (Farberow 1975). Lignende tendenser er rapportert fra mer enn 8 land (Chart 1: Bowers et al. 2008).

Levetid for psykiatriske ble enda mer redusert for pasienter i 2000-tallet.

Resultater for flere land er "SMR for 1970, 1980 og 1990 var henholdsvis 1,8, 3,0 og 3,2" (John McGrath et al. 2008), dvs. dødelighetstallet fortsetter å øke. "Den mest slående i denne studien er at eliminering av selvmord i schizofreni ville gjenopprette levetiden til normal." (David Healy et al. 2012). Tiihonens 2009 FIN11 kohort studie har betvilt det, men er blir motsagt av De Hert et al. 2010 bl. a. ekskludering av dødsfall i sykehus.

Ray et al 2009 «Atypical antipsychotic drugs and the risk of sudden cardiac death.» finner en doseavhengig økning av plutselig død: «For both classes of drugs, the risk for current users increased significantly with an increasing dose. Among users of typical antipsychotic drugs, the incidence-rate ratios increased from 1.31 for those taking low doses to 2.42 for those taking high doses.»

Redusert levetid for mannlige psykiatriske pasienter var på 2000-tallet 22 år i Danmark, 19 år i Finland og 20 år i Sverige. Dette tilsvarte SMR for levetid-reduksjon av henholdsvis 2,5 for Danmark, 1,8 for Finland og 2,2 for Sverige. SMR for selvmord var 25, 9 og 21, dvs. selvmord er den dominerende årsak. Kvinner har noe lavere tall. (Wahlbeck et al 2011).

Diagnostisering har en lang tradisjon, men det har kommet stadig mer kritikk mot nytten av diagnostisering. Rosenhahn eksperimentet viser at psykiatriske diagnoser er ikke reliable. Professor Sami Timimi har undersøkt om det finnes evidens at diagnoser hjelper og kommet til at diagnostisering burde legges bort, da det ikke er tilstrekkelig evidens at det hjelper.

Problemer med kroniske tilstander, hypersensitet, langtidsbehandling, svinn av hjernevolum og skjelving er godt dokumentert ( Robert Whitaker, Anatomy of an Epidemic 2010):

Europe's mental health institutions uniformly substandard, says WHO. None of the 75 sites visited by experts met the standards of care set by the United Nations.

Kun liten effekt av symptomreduksjon (NNT=6) i begynnelsen (Leucht et al 2009), ingen evidens for effekt etter tre år (Leucht et al 2012), ingen evidens for fremme av recovery (Buchanan et al 2010 PORT Treatment Recommendations) og de gode resultatene for recovery (Seikkula 2014) av åpen dialog med 83% umedisinert langsiktig (11, Seikkula 2016) reiser spørsmål om antipsykotika gjør mer skade enn nytte på lang sikt.

Leucht et al. 2017 har funnet (“Sixty Years of Placebo-Controlled Antipsychotic Drug Trials in Acute Schizophrenia”) for akutt psykose at 23% minus 14% placebo dvs. 9% for «god respons» dvs. 50% eller mer reduksjon av symptomene på PANSS. Den effekten er NNT=11. For 20% «minimal» symptomreduksjon ble effekten 51% minus 30% placebo lik 21% dvs NNT=5.

Det har blitt stilt spørsmål om økt medikamentbruk av nevroleptika og antidepressiva som samvarierer med økt uføretrygd har en sammenheng av den prisbelønte vitenskapsjournalist Robert Whitaker: Causation, Not Just Correlation: Increased Disability in the Age of Prozac (6). Robert Whitaker avslørte allerede 2010 in Anatomy of an Epidemic skadene av dagens overmedisinering.

Clare Parish fant at hjernevolum skrumper («Antipsychotic deflates the brain») se også Andersen et al 2011. Reduksjonen av hjernevolum pga. langvarig "antipsykotisk" psykofarmaka reduserer kognitive evner (PLOS Medicine: Antipsychotic Maintenance Treatment: Time to Rethink? Joanna Moncrieff. Published: August 4, 2015). Husa et al 2017 knytter livtidsdose av pasienter til lavere kognitive evner: «Higher lifetime antipsychotic dose-years were significantly associated with poorer cognitive composite score at age 43 years».

Psykiatriske pasienter har ca. 25 år kortere levetid. Nyere forskning anbefaler redusert langtidsbruk av antipsykotika for å øke forventet levealder for pasienter (Athif Ilyas et al, 2017). PETER C. GØTZSCHE, professor, dr.med., Rigshospitalet skriver «(S)amlet set er psykofarmaka den tredjehyppigste dødsårsag i vestlige lande, efter hjerte-kar-sygdomme og kræft» (7). Tiihonens 2009 FIN11 kohort studie har betvilt det, men er blir motsagt av De Hert et al. 2010. I 'Dødelig psykiatri og organiseret benægtelse' (2015) (på norsk) skriver P. Gøtzsche: "Jeg mener, vi kan reducere vort nuværende forbrug af psykofarmaka med 98 % og samtidig forbedre folks mentale sundhed og overlevelse." (Engelsk) Professor Peter C Gøtzsche konkluderer 10.1.18 «Psychiatry is a disaster area in healthcare that we need to focus on» (BMJ 2018;360:k9).

Nåværende retningslinjer

Det viser seg at recovery på lengre sikt var bedre før nevroleptika ble innført (8). Ifølge Psykoseretningslinjene bør recovery «tillegges stor vekt». Leucht et al 2009 med symptomlette for 1 av 6 pasienter er med i referanselisten. Allikevel angis at «50–80 % av pasientene som får virksomt legemiddel, bli betydelig bedre» på basis av studier fra 90-tallet og at placeboeffekten synes tilføyet. Derfor anbefales at alle med schizofreni diagnose tilbys medisinering. Resultatet er at TIPS medisinerer alle, Svedberg et al. 2001 93%, og i Australia brukte mer enn 90% psykotrope medisiner (Waterreus et al., 2012). Det anbefales 5 års vedlikeholdsbehandling i tilfelle «tilbakefall» etter 2 år. Det er også blitt stilt spørsmål om lengden av vedlikeholdstiden skal justeres (Alvarez-Jimenez, Wunderink et al. 2016).

Fra et evidensbasert synsvinkel er den nåværende praksis av langtidsmedisinering et eksperimentell, uetisk sjansespill som er feil. Erfaring og kohort-studier viser at langtids recovery svekkes alvorlig. Her berøres legenes prinsipp "first, do no harm." Det oppfordres til at overmedisineringspraksis avsluttes til fordel for evidensbasert helsefremmende praksis som tar vare på recovery mulighetene, dvs. pasientenes helse (3).

Edsvoren erklæring Robert Whitaker 1. June 2016 oppsumerer:

In summary, the research literature reveals the following:

a) Antipsychotics increase the likelihood that a person will become chronically ill.

b) Long-term recovery rates are much higher for unmedicated patients than for those who are maintained on antipsychotic drugs.

c) Antipsychotics cause a host of debilitating physical, emotional and cognitive side effects, and lead to early death.

d) The new “atypical” antipsychotics are not better than the old ones in terms of their safety and tolerability, and quality of life may even be worse on the new drugs than on the old ones.

Konklusjon

Så langt er resonnementene hovedsaklig bygget på psykiatrien sin egne studier. Professor Peter C Gøtzsche undersøker i tillegg studiedesign, gjennomføring og publisering kritisk. Bl. a. operer både korttids og langtidsforskning med at antipsykotika tas bort for «placebo-gruppen» dvs. «cold turkey» problematik. Derfor svekkes den allerede fra før små effekt.

Psykiatriske pasienter har ca. 25 år kortere levetid. Nyere forskning anbefaler redusert langtidsbruk av antipsykotika for å øke forventet levealder for pasienter (Athif Ilyas et al, 2017). Gjør (langtids-)medisinering med nevroleptika med skade enn nytte? (9). PETER C. GØTZSCHE, professor, dr.med., Rigshospitalet skriver «(S)amlet set er psykofarmaka den tredjehyppigste dødsårsag i vestlige lande, efter hjerte-kar-sygdomme og kræft» (Gøtzsche 2015) .I 'Dødelig psykiatri og organiseret benægtelse' (2015) (på norsk) skriver P. Gøtzsche: "Jeg mener, vi kan reducere vort nuværende forbrug af psykofarmaka med 98 % og samtidig forbedre folks mentale sundhed og overlevelse." (Engelsk)

Peter C Gøtzsche konkluderer 10 January 2018 (BMJ 2018;360:k9): «Psychiatry is a disaster area in healthcare that we need to focus on» (15):

There are four main problems with psychiatric drug trials:

  1. Almost all placebo-controlled trials are flawed due to their cold turkey design

  2. The trials are insufficiently blinded

  3. Psychiatrists assess the effect using rating scales, the relevance of which for the patients is often uncertain

  4. Selective reporting of outcomes is very common and can be very serious

Psychiatry needs a revolution. Reforms are not enough. We need to focus on psychotherapy and to hardly use any psychiatric drugs at all.

Rindal, 7.12.2017 [oppdatert]
--
--
Walter Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com
Pasientenes erfaringer med fravær av beskyttelse mot helseskadelig behandling, menneskerettigheter, demokrati og rettssikkerhet http://wkeim.bplaced.net/files/pasienterfaringer.html

Oppfølging mai 2018: Er medikamentfri behandling et reelt alternativ i Bergen?

Referanser:

  1. Dagens Medisin 24.9.17. ANTIPSYKOTISK MEDISIN: Langvarig bruk reduserer tilfriskning for mange pasienter (dvs. ca. 40%) https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/09/24/langvarig-bruk-reduserer-tilfriskning-for-mange/

  2. Dagens Medisin 4.8.16. Realitetsfjernt om medikamentfri behandling: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/08/04/realitetsfjernt-om-medikamentfri-behandling/

  3. Medikamentfri behandling som avvikling av nåværende helseskadelige overmedisinering i psykiatrien til fordel for evidensbasert helsefremmende praksis http://wkeim.bplaced.net/files/antipsykotika.html , http://wkeim.bplaced.net/files/Aapent_brev_kunnskap.html

  4. Medisinfri behandling har helsemessige gevinster sammenlignet med nåværende langtids antipsykotika behandling som følger retningslinjene http://wkeim.bplaced.net/files/medisinfri-kunnskapsgrunnlag.html

  5. Scientific Symposium. Pharmaceuticals – risks and alternatives. The 15th of October 2016 in Gothenburg, Sweden. Jaakko Seikkula, Professor of Psychotherapy, Clinical Psychologist, Finland. Naturalistic study designs for developing the system to reduced medication http://extendedroom.org/en/scientific-symposium/

  6. Robert Whitaker: Causation, Not Just Correlation: Increased Disability in the Age of Prozac: https://www.madinamerica.com/wp-content/uploads/2017/01/Causation-not-just-correlation-.pdf

  7. OVERDIAGNOSTIK OG OVERBEHANDLING I PSYKIATRIEN av PETER C. GØTZSCHE, professor, dr.med., Rigshospitalet: http://www.deadlymedicines.dk/wp-content/uploads/2015/09/Diagnoser_kap-7.pdf

  8. Psyke.nu: Psykofarmaka. Värre långsiktiga resultat https://www.psyke.nu/vaerre-langsiktiga-resultat

  9. Morrison AP, Hutton P, Wardle M et al. Psychological Medicine. Volume 42, Issue 5 May 2012, pp. 1049-1056. Cognitive therapy for people with a schizophrenia spectrum diagnosis not taking antipsychotic medication: an exploratory trial. Psychol Med 2012; 42: 1049 – 56
    https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21914252?dopt=Abstract

  10. Klingberg S, Wittorf A. Evidence­based psychotherapy for schizophrenic psychosis. Nervenarzt 2012; 83: 907-918.
    https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22733380

  11. Åpent brev til Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret, Folkehelseinstituttet, Legemiddelverket, Pasientsikkerhetsprogrammet 12.2.2017:
    Kunnskaps- og forskningsbasert avvikling av nåværende helseskadelige overmedisinering i psykiatrien til fordel for evidensbasert helsefremmende praksis
    http://wkeim.bplaced.net/files/Aapent_brev_kunnskap-uv.html

  12. Peter C. Gøtzsche. Professor, dr.med. Det Nordiske Cochrane Center Rigshospitalet, København: «Medicinfri psykiatri er veldokumenteret og tvangsmedicinering skal afskaffes» http://www.deadlymedicines.dk/wp-content/uploads/2017/05/Gøtzsche-til-Tidsskriftet-om-medicinfri-psykiatri.pdf

  13. Peter C. Gøtzsche. Professor, dr.med. Medicinfri psykiatri. Tidsskrift for Den norske legeforening. http://tidsskriftet.no/comment/11179

  14. A Critical Literature Review of the Direct, Adverse Effects of Neuroleptics (also known as antipsychotics). Essential Information for Mental Health Consumers, Carers, Families, Supporters and Clinicians: https://nmhccf.org.au/sites/default/files/docs/nmhccf_-_clr_-_web_accessible_version_-_final_-_august_2017_0.pdf

  15. Peter C Gøtzsche 10 January 2018 Psychiatry is a disaster area in healthcare that we need to focus on (BMJ 2018;360:k9) http://www.bmj.com/content/360/bmj.k9/rr-15

  16. Professor Sami Timimi. The Scientism of Psychiatry - Mad In America https://www.madinamerica.com/2018/01/the-scientism-of-psychiatry/

  17. Robert Whitaker: Antipsychotic Drugs and Chronic Illness. A. The Chronicity Problem Becomes Apparent (1960s-1979s) https://www.madinamerica.com/2011/11/antipsychotic-drugs-and-chronic-illness/

  18. Robert Whitaker 2015: Antipsychotics/Schizophrenia https://www.madinamerica.com/mia-manual/antipsychoticsschizophrenia/

  19. Tomi Bergström, Jaakko Seikkula et al. 2018: The family-oriented open dialogue approach in the treatment of first-episode psychosis: Nineteen–year outcomes. Psychiatry Research Volume 270, December 2018, Pages 168-175: https://authors.elsevier.com/a/1XmgRbZg70VfA




Open dialogue: Jaakko Seikkula - 7 Principles of Open Dialogue - DK 3 - Roskilde- August 29, 2014:








Results of long-term use of antipsychotic drugs: