Leserbrev, debatt, kronikk: Når skal den velmenende formynderstat slutte å legitimere tortur i psykiatrien?
Regjeringen: Vil skape pasientenes helsetjeneste
Walter Keim, pensjonert høgskolelektor
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 17.12.2016
Åpent brev: Justis- og beredskapsdepartementet
Kopi: Menneskerettsorganisasjoner, Pasientorganisasjoner
Innspill FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter:
Psykiatrisk tvangsbehandling dvs. diskriminering basert på psykososial
funksjonsnedsettelse er tortur
Jeg referer til at Norge
skal innen 1. august 2017 levere sin sjuende rapport om
gjennomføringen av FNs konvensjon om sivile og politiske
rettigheter til FNs menneskerettskomité og inviterer
sivilsamfunnet til innspill. Her er mitt innspill, med kopi til
sivilt
samfunn:
Den velmenende
formynderstat legitimerer psykiatrisk tvang som ansees gjort med
gode intensjoner og medisinsk nødvendig. De folkerettslige
forpliktelsene formulerer FN slik (Opprop:
Avskaff tortur i psykiatrien):
Side 5 av talen av Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez 22. møte i "Human Rights Council" 4. mars 2013: "States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities, including the non-consensual administration of psychosurgery, electroshock and mind-altering drugs, for both long- and short- term application. The obligation to end forced psychiatric interventions based on grounds of disability is of immediate application and scarce financial resources cannot justify postponement of its implementation."
Report A/HRC/22/53 of the Special Rapporteur on torture and other cruel, inhuman or degrading treatment of 1. February 2013, Section 32: "For example, the mandate has held that the discriminatory character of forced psychiatric interventions, when committed against persons with psychosocial disabilities, satisfies both intent and purpose required under the article 1 of the Convention against Torture, notwithstanding claims of “good intentions” by medical professionals (ibid., paras. 47, 48)". Section 82.: "The prohibition of torture is one of the few absolute and non-derogable human rights, a matter of jus cogens, a peremptory norm of customary international law."
“Dignity must prevail” – An appeal to do away with non-consensual psychiatric treatment World Mental Health Day – Saturday 10 October 2015 «The concept of ‘medical necessity’ behind non-consensual placement and treatment falls short of scientific evidence and sound criteria.»
Sivilombudsmanenns forebyggingsenhet mot tortur tar FN komiteenes tilbakemeldinger på alvor og henviser til FN komiteene. I besøksrapporten av Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur i Sørlandet sykehus, Kristiansand 7.-9. september 2015 står det: “Pasienter som var tvangsmedisinert hadde imidlertid stort sett negative opplevelser som blant annet ble beskrevet som «forferdelig», «grusomt», og «tortur».”
Pressen har i mange år skrevet at Norge har den høyeste bruk av tvang i psykiatrien i Europa. Allikevel har antall tvangsinnleggelser økt med en tredjedel i tiden 2001 til 2015 på tross av tverrpolitisk enighet om reduksjon.
Departementet
var i forarbeidene til loven om psykisk helsevern Ot.
Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6. av den oppfatning at
et strengt faglig forsvarlighetskriterium, og et krav om «stor
sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv
effekt, ville sikre mot overtredelse av menneskerettskonvensjon EMK
Artikkel 3 (Forbud mot tortur). Kjetil
Lund har vist til at kravet om stor sannsynlighet ikke blir
møtt og foreslått å bringe psykiatrien på
den riktige siden av loven med å lytte til FN og fjerne
hjemmel for tvangsmedisinering (Lund
«Psykiatri: Uhyggelig klokkertro på tvangsmedisinering»).
Erfaringene fra andre land (Germany without Coercive
Treatment in Psychiatry—A 15 Month Real World Experience) viser
at det er mulig å forby
tvangsbehandling med at hjemmel for det fjernes («Germany
without Coercive Treatment in Psychiatry—A 15 Month Real World
Experience »). Etter «forbudstiden» ble
bare 0.5 % av innlagte tvangsmedisinert ca. en tiendel sammenliknet
med tallet før. I Norge utgjør tvangsmedisinerte ca.
10 prosent av personene som ble behandlet i det psykiske
helsevernet (SINTEF
2012). Det betyr at det blir ca. 20 ganger så mye
tvangsmedisinering i Norge av innlagte sammenliknet med
Tyskland. Selv
om tvangsmedisinering blant innlagte psykiatriske pasienter er bare
ca. 5 % av norsk nivå
rapporterer pasientorganisasjoner (organisert
bl. a. i «Forbund
mot tortur i psykiatrien») Tyskland til FN som kriminell
stat pga. at tvang i psykiatrien og tvangsmedisinering er fremdeles
mulig (The Bundesverband Psychiatrie-BPE-Germany 19.2.2015: «Please
condemn Germany as a human rights criminal.»). FNs
CRPD komite svarte 17/04/2015: “The Committee is deeply
concerned that the State party does not recognize the use of physical
and chemical restraints, solitary confinement and other harmful
practices as acts of torture.”
Som
en overlevende av psykiatrien kommer jeg med følgende
innspill. Dessverre har
staten så langt vært døv for disse
folkerettslige forpliktelser, derfor ville det være bortkastet
tid å oversette følgende forslaget til FNs
menneskerettskomite til Norsk. Her kommer bar et lite utdrag :
47a. «Germany without Coercive Treatment in Psychiatry—A 15 Month Real World Experience» shows that considerable improvements are possible. The rate of inpasients under coersive medication fall under 0.5 %. In Norway approx. 10% of inpasients where under coercive medication (SINTEF A26086).
47b.
The survivers of psychiatry “Bundesverband
Psychiatrie-BPE-Germany” asked the UN CRPD commitee 19.
February 2015: «Please
condemn Germany as a human rights criminal.
Norway
is a much bigger (ca. 20 times) «human rights criminal»
compared to Germany. UN CRPD Committee gave concluding observations
about the Federal Republic of Germany. Quotes
from the States Report of the UN CRPD Committee on 17/04/2015:
“33.
The Committee is deeply concerned that the State party does not
recognize the use
of physical and chemical restraints, solitary
confinement and other harmful practices as acts of torture.”