Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment and hospitalization immediately by the UN Working Group on Arbitrary Detention, the UN Special Rapporteur on CRPD and the UN Special Rapporteur on the Right to Health dated 30. January 2017 (ref. UA Norway 1/2017)
"States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities...” Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez 4. Mars 2013
Til Adele Matheson Mestad. Direktør, Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) kopi: menneskerettsorganisasjoner, pasientorganisasjoner
Det refereres til «La oss gjerne snakke om rus og menneskerettigheter»:
Det er forskjell på hva menneskerettighetene er og hva man mener de burde være. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) kan kun si noe om det første.
Her gjøres det et poeng ut av at ifølge juridisk metode er FN sine anbefalinger ikke rettslig bindende. Men selv om dem er ikke rettslig bindende bør de tillegges betydelig vekt.
Kronikken gjelder tvangsmiddelbruk mot rusbrukere: «Norges institusjon for menneskerettigheter – forsvarer av politistaten?».
Her skal tvangsmiddelbruk mot folk med psykososiale funksjonsnedsettelser tas opp.
Selv om Staten bare arkiverer og ignorerer tilbakemeldingen «å slutte med tvangsbehandlingen umiddelbart» (ref. UA Norway 1/2017) krenker NIM at den har betydelig vekt når NIM følger staten og underslår det.
EMK fra 1950 legitimerer internering av «alvorlig sinnslidende» mens FN konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) fra 2006 gjør slutt på det. NIM ignorerer lex spescalis og lex posterior når EMD vektlegges mer og diskriminering legitimeres i kontekst av et høringssvar av en NOU 1919:14 der Norges lover skulle tilpasses internasjonale menneskerettigheter. CRPD Artikkel 15 Frihet fra tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff blir feilsitert “retten til å ikke bli utsatt for umenneskelig eller nedverdigende behandling i artikkel 15” dvs. Frihet fra tortur underslått. Det blir opplyst: “SP artikkel 7 forbyr for øvrig også «grusom» behandling eller straff.” mens SP artikkel 7 lyder “Ingen må utsettes for tortur eller for grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff”.
Det har blitt påpekt over i over 7 år i en dusin brev men dessverre blitt ignorert og ikke tatt hensyn til.
NIM skriver på sin webside: «Norge er blant statene i verden som i størst grad respekterer og sikrer menneskerettighetene.»
Dette er feil når det gjelder diskriminering av folk med psykososiale funksjonsmedsettesler som følgende fakta allerede viser:
129 stater har ratifisert FN konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) før Norge
97 stater har ratifisert den individuelle klageordningen til CRPD, bl. a. Danmark, Sverige og Finland men ikke Norge
59 stater støtter et paradigmeskifte for å realisere CRPD men ikke Norge
Den valgfrie protokollen til FNs konvensjon mot tortur vedtatt 2002 ble ratifisert 17.06.2013 som 68. stat. Derfor ble Sivilombudsmannens forbyggingsenhet mot tortur opprettet som besøker psykiatrien
Når Norge er en slik sinke til å med bak bananrepublikker er det åpenbart feil av NIM å skrive at Norge «er blant landene i verden som i størst grad respekterer og sikrer menneskerettighetene».
På basis av «Handlingsplanen om menneskerettigheter» krever Opptrappingsplanen for psykisk helse Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) «Når det gjelder gjennomføring av psykisk helsevern har lovutkastet noen bestemmelser som har stor relevans i forhold til art 3 i EMK (forbud mot tortur) som tilsier bl. a. tvangsreduksjon. I § 4-2 heter det at i de tilfeller der det er adgang til bruk av «restriksjoner og tvang, skal disse tiltak innskrenkes til det strengt nødvendige. At antall tvangsinnleggelse varierer fra 50 til 250 per 100 000 innbyggere uten at tvangssreduserende tiltak gjøres er lovstridig.
Hvorfor legger FN diplomatiske ordvalg og floskler tilside og ordlegger seg så pass streng «å slutte med tvang umiddelbart»? Psykiatrisk praksis saboterte lovpålagt tvangsreduksjon: Tvangsinnleggelsene gikk opp 50% fra 5719 i 2001 til 8682 i 2020 ti ganger så mye som Italia og Portugal på tross av at det er lett å redusere tvang bare viljen trengs. Mange FN rapporter har kritisert det i mange år uten at det nyttet. Selv om staten underslår disse fakta skal ikke NIM gjøre det samme og til og med feilaktig unnskylde Norge med feilaktig påstand å ikke være dårligere enn andre stater.
Norge har fulgt NIMs råd og ignorert rådene da dem ikke er bindende. Spørsmålet er om Norge burde følge anbefalingene når de er så tydelige at praksis er så sterk avvikende fra andre land og avstanden blir stadig større.
Når forbud av tortur er jus cogens dvs. ufravikelig internasjonal rett er det underlig at NIM ignorere det, da disse uttalelser om psykiatri har betydelig vekt.
Det synes at NIM tar utgangspunkt i at Norge er best i verden og så tilsidesetter, bortforklarer og underkommunisere alt som kan tale imot.
Det oppfordres igjen å rette opp NIMs webside.
Mvh
Walter Keim
Referanse: Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) svikter sine oppgaver angående forbygging av tortur: http://wkeim.bplaced.net/files/NIM.html
