"States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities...” Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez 4. Mars 2013
Til: Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) kopi: menneskerettighetsorganisasjoner, FN samband, LDO, pasientorganisasjoner. 23.10.22 [tilføyet]
NIM oppfordres å rette på publikasjon av feilinformasjon
Hei,
Jeg referer til:
«Norge er blant statene i verden som i størst
grad respekterer og sikrer menneskerettighetene. Samtidig fremmes
stadig saker for norske domstoler, kontrollorganer og internasjonale
håndhevingsorganer der spørsmålet om mulige
menneskerettighetsbrudd i Norge tas opp.»
Side: https://www.nhri.no/menneskerettighetene/
Når Norge her roses opp i skyene er spørsmålet om FNs kritikk er berettiget i det hele tatt. Men når man leser den angitte siden legger den oppmerksom leser merke til FN konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) er ikke linkoperert i norsk lov og at den valgfrie protokollen til CRPD er ikke ratifisert.
Faktum er:
129 stater har ratifisert FN konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) før Norge
97 stater har ratifisert den individuelle klageordningen til CRPD, bl. a. Danmark, Sverige og Finland men ikke Norge
59 stater støtter et paradigmeskifte for å realisere CRPD men ikke Norge
Den valgfrie protokollen til FNs konvensjon mot tortur vedtatt 2002 ble ratifisert 17.06.2013 som 68. stat. Derfor ble Sivilombudsmannens forbyggingsenhet mot tortur opprettet som besøker psykiatrien
Når Norge er en slik sinke til å med bak bananrepublikker er det feil av NIM å skrive at Norge «er blant landene i verden som i størst grad respekterer og sikrer menneskerettighetene».
Når ratifiseringen er så forsinket, hvordan er omsetningen?
På basis av «Handlingsplanen om menneskerettigheter» krever Opptrappingsplanen for psykisk helse Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) «Når det gjelder gjennomføring av psykisk helsevern har lovutkastet noen bestemmelser som har stor relevans i forhold til art 3 i EMK (forbud mot tortur) som tilsier bl. a. tvangsreduksjon. I § 4-2 heter det at i de tilfeller der det er adgang til bruk av «restriksjoner og tvang, skal disse tiltak innskrenkes til det strengt nødvendige. At antall tvangsinnleggelse varierer fra 50 til 250 per 100 000 innbyggere uten at tvangssreduserende tiltak gjøres er lovstridig.
Psykiatrisk praksis saboterte lovpålagt tvangsreduksjon: Tvangsinnleggelsene gikk opp 50% fra 5719 i 2001 til 8682 i 2020 ti ganger så mye som Italia og Portugal på tross av at det er lett å redusere tvang bare viljen trengs.
[Ulovlig tvangsmedisinering har foregått i 40 år.] Sivilombudsmannen har 21.1.2019 (2017/3156) uttalt at tvangsmedisinering er ulovlig, da «stor sannsynlighet» for helbredelse ikke oppnåes. Helsedirektoratet brukte knep for å sabotere Sivilombudet med å feilinformere Statsforvalteren. Etter at Helsedepartementet har også vurdert at «stor sannsynlighet» for helbredelse ikke oppnås har Sivilombudet 5.11.21 igjen oppfordret å slutte med tvangsmedisinering. LDO etterlyser en vurdering av kunnskapsgrunnlaget for tvangsmedisinering i lys av menneskerettslige forpliktelser. Nedsettelse av stor sannsynlighet til vanlig sannsynlighet ville ifølge Sivilombudet krenke statens plikt å forebygge tortur.
Psykiatriens skandaløs menneskeretts- kunnskaps- og pasientfiendtlige høringsinnspill mot lovpålagt tvangsreduksjon forsøker å legitimere sabotasjen. Staten gir etter sabotasjen og håndhever ikke lovens formål å fremmer menneskerettighetene og tvangsreduksjon (1).
Stortingets framsynte handlingsplan og opptrappingsplan å unngå et spenningsforhold til EMK art. 3 (forbud av tortur) fikk sterk internasjonal støtte. FN rapporteur mot tortur bannlyste tvangsbeahndling 2013 og CRPD-komiteen har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42.
En fornuftig offentlig diskusjon kveles da psykiatrien påstand at tvang kan være omsorg og fremmer helse aksepteres ukritisk, Men det kan ikke være NIMs posisjon da tvangsfrihet fremmer også pasientenes helse ifølge FN og andre internasjonale organisasjoner
«Hasteoppfordring til Norge om å avbryte tvangsbehandling og tvangsinnleggelser umiddelbart» fra 3 FN grupper datert 30. januar 2017 fra bl. a. FN rapporteur for rett til helse (ref. UA Norway 1/2017)
Menneskerettighetskomiteen som overvåker økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) uttaler 2013 E/C.12/NOR/CO/5 bl. a. "at bruk av tvangsmidler og tvungen bruk av inngripende og irreversible former for behandling, som nevroleptika og elektrosjokkbehandling (ECT), forbys ved lov." Gjentatt 2 April 2020 i E/C.12/NOR/CO/6
«The concept of ‘medical necessity’ behind non-consensual placement and treatment falls short of scientific evidence and sound criteria. The United Nations Special Rapporteurs on the rights of persons with disabilities, Catalina Devandas-Aguilar, and on the right to health, Dainius Pûras:, 10.10.15
Verdens helseorganisasjon kom 10. juni 2021 med: "New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care" med bl. a. Basal eksponeringsterapi, klinikk Heidenheim som sluttet med tvangsmedisinering og Soteria Berne som forbilder
Verdens psykiatriforbund (World Psychiatric Association WPA) anbefaler tvangsreduksjon med bl. a. Safewards og WHO’s QualityRights Initiative på basis av bl. a. CRPD artikkel 15 Frihet fra tortur
Både FN rapporteur for rett til helse, WHO, ØSK og WPA er primært opptatt av pasienters helse.
Disse forhold ble formidlet til NIM i de siste 7 år i en og et half dusin brev «Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) svikter sine oppgaver angående forbygging av tortur» (2) der det ble informert om FNs tilbakemeldinger til Norge uten å få svar.
At CRPD artikkel 15 Frihet fra tortur underslåes i NIMs omfangrike kartlegging av FNs tilbakemeldinger 2017 til 20|9 er i beste fall pinlig når selv Verdens psykiatriforbund legger merke til det.
Den mest alvorligste avvik er at staten ignorerer CAT/C/NOR/CO/8 «8. While taking note of the State party’s explanation, the Committee invites the State party to reconsider amending its current definition of torture in domestic legislation, in order to align it fully with the definition contained in article 1 of the Convention.» Forbud av tortur er jus kongens dvs. ufravikelig. Det medførte bekymringsmeldingen: Legitimerer den velmenende formynderstat umenneskelig behandling og tortur?
.
NIM oppfordres å rette opp teksten som ikke ivaretar mennesker med nedsatt funksjonsevne..
Mvh
-- -- Walter Keim Netizen: http://walter.keim.googlepages.com Case Keim Against Germany: No Right to Information Law in Bavaria: https://t.co/krZaa1Jyok http://wkeim.bplaced.net/files/enforce_access_to_information.html
Referanser:
Dokumentasjon som blir ignorert av psykiatrisk praksis og staten
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) svikter sine oppgaver angående forbygging av tortur