FN Special Rapporteur on Torture bannlyste tvangsbehandling 4 mars 2013
Paradigm Shift to Promote a Revolution of Treatment of Schizophrenia to Achieve Recovery. Keim, Walter. Medical Research Archives https://doi.org/10.18103/mra.v11i12.4866
Det refereres til «Medias framstilling av mennesker med psykiske lidelser – fakta eller fiksjon?» (Tvangskonferansen 2024).
Faktum er at faren å blir drept av en med psykisk lidelse et en til en million, dvs. gjennomsnittlig 5 drap per år. Til sammenlikning ble det rapportert at omtrent 4500 dødsfall skyldes sykehusskader i 2011. Halvparten kunne vært unngått. Men pressen har klart å skape en fiksjon å framstille psykisk syke som potensielle drapsmenn. Resultatet ble forslag av å internere flere ufarlige. Hvordan er det mulig?
Det begynte med at politimesteren i Bergen hadde en vrangforestilling at samtykkekompetanse hadde medført mindre tvang som igjen resulterte til «flere alvorlige voldssaker, også drap kunne vert unngått» og «slår alarm «om at flere psykisk syke vil begå grove voldshandlinger i fremtiden» pga. lovreformen 2017.
Bergens avisen gulpet opp dette vrøvel «BA mener vi må snu når mindre tvang gir mer vold». Politikeren Kjersti Toppe krisemaksimerte «Situasjonen kan bli fatal». Den medieskapte virkeligheten trumfet fakta og vurdering av interneringspsykiatrien kom med i Hurdalsplatformen.
Bergens avisen publiserte ikke leserbrevet «Bergensavisens polemikk mot tvangsreduksjon bygger på fordommer og feilinformasjon» som henviser til fakta. Ingen annen avis publiserte leserbrevet og PFU nektet å behandle saken fordi klageren ikke er berørt personlig Jeg er opprørt fordi jeg har opplevd og sett at psykiatri er et rettsfritt rom, bl. a. som medlem i en kontrollkommisjon.
NRK er også med i desinformasjonskampanjen. Journalistene svarer ikke. Flere leserbrev bl. a. «Slutt med demonisering og stigmatisering av psykiatriske pasienter på basis av falske nyheter og fordommer» som prøver å henvise til fakta blir ikke publisert i NRK ytring og Kringkastingsrådet behandler ikke en klage.
Det ble satt ned et tvangslovutvalg å «evaluere vilkåret om manglende samtykkekompetanse» som skiftet navn til «bedre beslutninger bedre behandling»
Psykiatere har lurt seg selv, myndighetene, samtykkeutvalget, Mental Helse og offentligheten men ikke pasientene angående trosbasert medisinering av nesten alle i for lang tid. Mange kritikerne av Østenstad-utvalget ble med i utvalget med ikke en eneste pasientrepresentant. Det spørs om en ansatt seniorrådgiver i Mental Helse med tok før vakter som miljøterapeut kan ansees som pasientrepresentant. Mental helses fagsjef tror på og propagerer psykiaternes myter.
Samtykkeutvalget foreslår en svekket beslutningskompetanse dvs. satt ned kravet til sannsynlighet for samtykkekompetanse. Dermed kan flere ufarlige ble internert.
Utvalget gjengir den trosbaserte overbevisning at det er et «mindretall av pasienter» «rundt tjue prosent ... ikke hadde effekt». Utvalget påstår at det følger av Samara et al. 2019 som tvert imot konkluderer: «Nonresponse and nonremission percentages were notably high...Nonremission (ingen bedring) blir angitt som 66%» men utvalget feilsiterer at 1 av 5 pasienter ikke responderer:
Her mangler opplysning om at «ingen effekt» er for "≤0% PANSS/BPRS reduction... Considering that less than 0% PANSS/BPRS score reduction basically means symptom worsening", som underslåes i utvalgets gjengivelse, dvs. til og med også inkluderer negativ reduksjon dvs. ingen forbedring som inkluderer at symptomene øker. Klinisk observerbar økning dvs. 20% oppleves av ca. 10% av pasientene.
Østenstad tvangsreduseringsutvalget har gjort en grundig vurdering av effektene av medisinering og konkluderte: «Utvalgets flertall har stor forståelse for et ønske om forbud ut fra det kunnskapsgrunnlaget som i dag foreligger om virkninger og bivirkninger. Et så radikalt grep vil imidlertid forutsette en gjennomgripende omlegging av tjenestene. Dette er ikke mulig å få til på kort sikt.» Allikevel reagerte psykiatere med polemikk mot lovpålagt tvangsreduksjon og legitimerte dermed egen 20 års sabotasjon mot tvangsreduksjon.
Oppsummering: Pressens kampanje og resultatet legitimerer diskriminering av folk med psykossosiale funksjonsnedsettelse som er beskyttet av FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). I resultatet fører det til at flere ikke farlige kan bli utsatt for tvangsbehandling som ifølge internasjonale forpliktelser er tortur og umenneskelig behandling. Norge er fra før på tvangstoppen i Europa.
Obduksjon viser at 40% av psykisk syke dør av forgiftning. Kunwald, Banner et al. 2019 SURVIVE - LAD DE DØDE GAVNE DE LEVENDE. Et obduktionsbaseret studie af årsagerne til tidlig død blandt personer med psykisk sygdom.
Det er ca. 20 000 med diagnosen schizofreni og muligens ca. 70 00 psykose. Forekomsten av schizofreni er 1% og psykose 3.5% hele livet. I spesialisttjenesten/sykehusene omfatter 140 000 årsverk i. Det er grov diskriminerende å framstille det slik at psykisk syke er en fare for samfunnssikkerhet og unnlate å informere om flere tuen dødsfall i sykehusene som kunne vert unngått. Journalistene er en skam for et sivilisert samfunn.
Det er allerede merkelig at desinformasjonen og fiksjonen at psykisk syke er potensiell farlige drapsmenn får fram forslaget å internere flere ufarlige. Her bruker motstandere av lovpålagt tvangsreduksjon anledningen til å sette CRPDs torturforbud til side på basis av trosbaserte antagelser om «mindretall av pasienter» «rundt tjue prosent ... ikke hadde effekt». EMK fra 1950 som tillot diskriminering av sinnslidende blir brukt som legitimering av tvang for å oppnå CRPD artikkel 25 «den høyest oppnåelige helsestandard uten diskriminering». Et menneskerettslig og faglig lavmål.
Rindal, 2.7.24
Walter Keim
