The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist”
FN Komiteen om rettighetene til menneske med nedsatt funksjonsevne (CRPD-komiteen) har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1
Åpent brev til Politisk kvarter
I sammenheng med at Statsforvalter Valgerd Svarstad Haugland trakk seg sendte Politisk kvarter «Flere rettigheter – flere klager». Det begynte med den faktastridige påstand at rett på klager på tvangsmedisinnering ble innført 2018. Så kom det fram at lang behandlingstid kan føre til at pasientene ikke får nødvendig medisin. At nesten alle klager blir avslått førte til spørsmål om klageretten er uhensiktsmessig. Statssekretæren fortalte om lovforslaget å svekke samtykkekompetanse som vil føre til enda mer tvang. Mer tvang forårsaker flere klager.
Pasienter og deres organisasjonen (se Høringsinnspill) var ikke invitert. Menneskerettsperspektivet manglet. Lovpålagt tvangsreduksjon ble ignorert i 2 årtier med dramatisk økning som følge 10 ganger større enn i andre land. Tvang er i et spenningsforhold til tortur ifølge norsk rett og er tortur og umenneskelig behandling ifølge Norges konvensjonsforpliktelser. Sivilombudsmannen har 21.1.2019 (2017/3156) uttalt at tvangsmedisinering er ulovlig, da «stor sannsynlighet» for helbredelse ikke oppnåes. Helsedirektoratet brukte knep for å sabotere Sivilombudet med å feilinformere Statsforvalteren som er med god grunn blitt kalt et latterlig klageorgan. Etter at Helsedepartementet har også vurdert at «stor sannsynlighet» for helbredelse ikke oppnås har Sivilombudet 5.11.21 igjen oppfordret å slutte med tvangsmedisinering. Både NIM og LDO etterlyser en vurdering av kunnskapsgrunnlaget for tvangsmedisinering i lys av menneskerettslige forpliktelser.
Behandlernes kunnskapsresistente vrangforestilling at antipsykotika fører med «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring» er solid dokumenter med 3768 tvangsmedisineringsvedtak i 2022. At mange pasienter ikke deler helsepersonells vrangforstilling dokumenteres med 1800 klager. At vedtakene i praksis er rettsstridig og uten domstolkontroll er en sivilisert rettsstat uverdig. Derfor ville det helt feil å svekke klageretten. Det er mer hensiktsmessig å forby tvangsmedisinering som menneskerettighetskomiteen som overvåker økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter foreslo, da det er tortur ifølge CRPD.
Pasientene lider: 70% av pasientene føler seg krenket, 68% har mistillit og 57% får mareritt av behandlingen ifølge Lauveng et al. 2021.
Pasienter er på gruppenivå mer opplyst enn psykiatere om når det gjelder fornuftig medisinering, årsak til psykose og diagnostiseringens problemer. Derfor er det et paradoks at staten gir psykiatere makt å tvangsmedisinere og unyansert at journalister gulper opp psykiaternes påstander uten å stille kritiske spørsmål.
Pasienter har mange gode grunner å klage. Det er for mange menneskerettsbrudd ikke for mange klager.
Psykiatrisk praksis har i 2 årtier ignorert lovpålagt tvangsreduksjon som er i et spenningsforhold til tortur. Den dramatiske økning av tvang forårsaker lidelser og ble av pasientene møtt med en klagestorm. Det er lett å redusere tvang bare viljen er tilstede (se NOU 2019: 14). Pasientene lider sterk under økningen av tvang som ødelegger tilliten. Denne sabotasje av menneskerettighetene ble belønnet med nedsettelse av et samtykkeutvalg av kritikerne av tvangsreduksjon, som foreslo svekking av samtykke som fører til enda mer tvang.
Rindal, 14.2.25
Walter Keim
Netizen:
http://walter.keim.googlepages.com
