The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist”

FN Komiteen om rettighetene til menneske med nedsatt funksjonsevne (CRPD-komiteen) har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1

Til Politisk kvarter, kopi: pasientorganisasjoner

NRK journalister oppfordres å gjøre seg sakkyndig angående tvangsmedisinering og trosbaserte feiloppfatninger

I sammenheng med at Statsforvalter Valgerd Svarstad Haugland trakk seg sendte Politisk kvarter «Flere rettigheter – flere klager». Det begynte med den faktastridige påstand at rett på klager på tvangsmedisinnering ble innført 2018. Så kom det fram at lang behandlingstid kan føre til at pasientene ikke får nødvendig medisin. At nesten alle klager blir avslått førte til spørsmål om klageretten er uhensiktsmessig. Statssekretæren fortalte om lovforslaget å svekke samtykkekompetanse som vil føre til enda mer tvang. Mer tvang forårsaker flere klager.

Sammenfatning

Pasienter og deres organisasjonen (se Høringsinnspill) var ikke invitert. Menneskerettsperspektivet manglet. Lovpålagt tvangsreduksjon ble ignorert i 2 årtier med dramatisk økning som følge 10 ganger større enn i andre land. Tvang er i et spenningsforhold til tortur ifølge norsk rett og er tortur og umenneskelig behandling ifølge Norges konvensjonsforpliktelser. Sivilombudsmannen har 21.1.2019 (2017/3156) uttalt at tvangsmedisinering er ulovlig, da «stor sannsynlighet» for helbredelse ikke oppnåes. Helsedirektoratet brukte knep for å sabotere Sivilombudet med å feilinformere Statsforvalteren som er med god grunn blitt kalt et latterlig klageorgan. Etter at Helsedepartementet har også vurdert at «stor sannsynlighet» for helbredelse ikke oppnås har Sivilombudet 5.11.21 igjen oppfordret å slutte med tvangsmedisinering. Både NIM og LDO etterlyser en vurdering av kunnskapsgrunnlaget for tvangsmedisinering i lys av menneskerettslige forpliktelser. Bare Tone Trøen forsvarte pasientrettigheter og menneskerettigheter

Behandlernes kunnskapsresistente vrangforestilling at antipsykotika fører med «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring» er solid dokumenter med 3768 tvangsmedisineringsvedtak i 2022. At mange pasienter ikke deler helsepersonells vrangforstilling dokumenteres med 1800 klager. At vedtakene i praksis er rettsstridig og uten domstolkontroll er en sivilisert rettsstat uverdig. Derfor ville det helt feil å svekke klageretten. Det er mer hensiktsmessig å forby tvangsmedisinering som menneskerettighetskomiteen som overvåker økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter foreslo, da det er tortur ifølge CRPD.

Pasientene lider: 70% av pasientene føler seg krenket, 68% har mistillit og 57% får mareritt av behandlingen ifølge Lauveng et al. 2021.

Pasienter er på gruppenivå mer opplyst enn psykiatere om når det gjelder fornuftig medisinering, årsak til psykose og diagnostiseringens problemer. Derfor er det et paradoks at staten gir psykiatere makt å tvangsmedisinerer og unyansert at journalister gulper opp psykiaternes påstander uten å stille kritiske spørsmål.

Pasienter har mange gode grunner å klage. Det er for mange menneskerettsbrudd ikke for mange klager.

Psykiatrisk praksis har i 2 årtier ignorert lovpålagt tvangsreduksjon som er i et spenningsforhold til tortur. Den dramatiske økning av tvang forårsaker lidelser og ble av pasientene møtt med en klagestorm. Det er lett å redusere tvang bare viljen er tilstede (se NOU 2019: 14). Pasientene lider sterk under økningen av tvang som ødelegger tilliten. Denne sabotasje av menneskerettighetene ble belønnet med nedsettelse av et samtykkeutvalg av kritikerne av tvangsreduksjon, som foreslo svekking av samtykke som fører til enda mer tvang.



Innhold

NRK journalister oppfordres å gjøre seg sakkyndig

Sammenfatning 1

Bakgrunn for lovpålagt tvangsreduksjon 1

Dramatisk økning av tvang og klagestorm av pasienter 1

60 års eksperimentell uetisk overbehandling med antipsykotika pga. kunnskapsresistens

Norges forpliktelser ifølge rettslig bindende konvensjoner fremmer pasienters helse 2

Plikten til å forebygge tortur og umenneskelig behandling krenket 3

Oppsummering 3



Bakgrunn for lovpålagt tvangsreduksjon

I forarbeidene til lov om psykisk helsevern Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6 var «Departementet (...) av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, krav om grundige forundersøkelser og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av EMK artikkel 3» (forbud mot tortur).

Sivilombudsmannen har 21.1.2019 (2017/3156) uttalt at tvangsmedisinering er ulovlig, da «stor sannsynlighet ... til helbredelse eller vesentlig bedring » ikke oppnåes etter en omfattende undersøkelse om kunnskapsgrunnlaget.

Dramatisk økning av tvang og klagestorm av pasienter

Tvangsinnleggelser steg (Hatling 2022) (1) videre fra 5 719 i 2001 til 9 400 i 2022, 10 ganger så mange som i Italia og Portugal. Når jeg nevner dette til Helsedirektoratet får jeg til svar: Det er ikke sikkert, kanskje vi bare har blitt flinkere til å telle.
Tvangsmedisinering steg fra 41 per 100 000 voksne per år i 2017 til 83 per 100 000 voksne i 2022, mer enn 10 ganger så mange som i Baden-Württemberg. Psykiatere ignorere det og staten tier også (2).

Ca 40% av tvangsinnlagte ble tvangsmedisinert i 2015. I 2010 klaget 821 mot tvangsmedisinering. I 2023 klaget 1800 pasienter mot tvangsmedisinering (Helsedirektoratet Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern 2023). At vedtakene om tvangsmedisinering er i praksis rettsstridig og uten domstolkontroll er en sivilisert rettsstat uverdig.

I 2023 klaget 3166 pasienter på 4798 vedtak i kontrollkommisjonen (Helsedirektoratet Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern 2023). 462 klager ble domstolbehandlet i 2022.

Ifølge en rapport fra Sintef mottok opp mot 96 prosent av pasienter under tvungent psykisk helsevern medikamentbehandling (Bjerkan og Bjørngaard 2011).

I «Bruk av tvang innen psykisk helsevern – erfaringer fra pasienter, pårørende og ansatte» (Lauveng et al. 2021) av Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, august, 2021 (2) anser 44% av forespurte pasienter opplever langvarig medisinering som veldig skadelig, 22% skadelig og 7% som ikke skadelig. 9% anser langvarig tvangsmedisinering som veldig nyttig 44% som ikke nyttig. Blant de ansatte finner 62% langvarig tvangsmedisinering veldig nyttig og 4% unyttig.70% av pasientene føler seg krenket, 68% har mistillit og 57% får mareritt av behandlingen ifølge Lauveng et al. 2021.

Lovkravet er å anvende tvang bare til det «strengt nødvendige».jf. phvl § 4-2. I Norge varierer tvang med faktor 5. De områder som har høyest tvang krenker loven når det ikke tvang reduseres som er lett å få til hvis bare vilje er til stede jr. NOU 2019:14 «Tvangsbegrensingsloven». Setter man nivået utlandet som streng nødvendig er tvangen 10 ganger for høyt.

Ifølge Norges erklæring til CRPD artikkel 14 er «(tvangs-)behandling nødvendig som en siste utvei, og behandlingen er underlagt juridiske garantier». Men den faktiske tvangsorgie 10 ganger for stor og pasientenes nytteløse klagestorm viser at denne forutsetning er ikke oppfylt.

Psykiatere argumenterer at tvang er nødvendig fordi pasientene vet ikke sitt eget beste. Men forskning viser at pasientene er på gruppenivå bedre opplyst når det gjelder fornuftig medisinering, årsak til psykose og diagnostiseringens problemer.

60 års eksperimentell uetisk overbehandling med antipsykotika pga. kunnskapsresistens

Bjornestad, Larsen et al. 2017 innrømmer at evidens for vedlikeholdsmedisinering mangler: «Due to the lacking long-term evidence base (Sohler et al. 2015)...» . Leucht et al., 2012, skriver på side 27: “… nothing is known about the effects of antipsychotic drugs compared to placebo after three years”. Dermed er det ingen evidens for positive effekter etter 3 år. Allikevel anser 86% av ansatte langvarig medisinering som nyttig ifølge Lauveng et al. 2021 (1). Psykiatrien har i alle år langtidsmedisinert mange uten evidens.

Leucht et al. 2017 oppsummerer 60 års forskning på antipsykotika (AP). 14% av pasientene oppnår god akutt symptomreduksjon med placebo, 9% har nytte av medikamentet. Psykiatrien summerer begge tallene dvs. 23% opplever god symptomreduksjon. Lengden av studiene er mellom 3 og 28 uker.

Men denne effekten er usikker, da antipsykotikanaive deltagere mangler: Folkehelseinstituttet (Dalsbø et al. 2019) konkluderer derfor i Nytteverdien av behandling for voksne med primær psykose ISBN 978-82-8406-009-5: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose.» FHI direktøren har 5.11.18 ordlagt seg slik: «Vi hevder for øvrig ikke i rapporten vår at antipsykotika er effektivt på kort sikt» pga. at studiene ikke gjennomført med antipsykotikanaive pasienter.«(D)e første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier...Hvis man slutter brått med antipsykotika, er faren for tilbakefall stor. Det er vanskelig å fastslå for den enkelte pasient hvorvidt tilbakefallet skyldes abstinens og hva som skyldes bortfall av en mulig beskyttende effekt av antipsykotika.» «Vi antar at Bramness og Røssberg mener at det er uetisk at en gruppe pasienter skal randomiseres til å ikke få antipsykotika. Det er minst like god grunn til å hevde at det er uetisk ikke å undersøke effekten av et legemiddel i randomiserte studier.»

På denne bakgrunn kom anbefalingen“The use of antipsychotics cannot be justified based on the evidence we currently have. Withdrawal effects in the placebo groups make existing placebo-controlled trials unreliable” (Danborg et al. 2019).

Liten usikker effekt og at 94% (kilder) opplever bivirkninger fører til at «opp til 93%» slutter med nevroleptika. Uopplyste behandlere som ikke tar hensyn til bivirkningene feiltolker det som at «dette er en vanskelig pasientgruppe å behandle ... på grunn av sykdommen er mange ofte mistenksomme og skeptiske til behandlingen» (FHI rapport 8-2009).

Vedlikeholdsmedisinering er usikker, ikke godt dokumentert pga. mulig abstinens, bare korttidsvirkende og fraværende etter 2 år (Schlier et al. 2023).

Den psykiatrske maktelite har lurt seg selv, myndighetene og offentligheten men ikke pasientene angående trosbasert medisinering av nesten alle i for lang tid. Vrangforestillingene til styret i Norsk psykiatrisk forening om antipsykotikas fortreffelighet er godt dokumentert. Pasientene er på gruppenivå mer opplyst enn psykiatere når det gjelder medisinering, diagnostisering og årsaker til psykiske lidelser enn psykiatere. Det trengs et paradigmeskifte og en revolusjon i behandlingen. Selv om det er bare noen få som har nytte av antipsykotika har psykiaterne en vedtatt sannhet at det er pasientenes feil når det ikke virker: Man oppfant og tror på begrepet «behandlingsresistente pasienter».

Norges forpliktelser ifølge rettslig bindende konvensjoner fremmer pasienters helse

Stortingets mål om frihet fra tvang fikk sterk støtte av internasjonale aktører med bl. a. følgende innspill, der tvangsbehandling ble bannlyst av FNs torturtilsyn, bør forbys og opphøre umiddelbart:

Proposisjonen henviser rett til høyest oppnåelig helsestandard og retten til liv. Men tvangsfrihet fremmer også pasientenes helse i motsetning til det proosisjonen antar:

Både FN rapporteur for rett til helse, WHO, ØSK og WPA er primært opptatt av pasienters helse.

EMK er fra 1950 og diskriminerer folk med psykossiale funksjonsnedsettesler. CRPD fra 2006 har forrang pga. lex posterior og lex spesialis. EMK garanterer minimsrettigheter. Etter EMK art. 53 er det et misbruk å bruke EMK å redusere rettigheter som er videregående. Dette er underslått

WHO foreslag om tvangsfrie tjenester som Open dialogue, Basal eksponeringsterapi og Heidenheim klinikk. Opphør av nåværende behandling med tvangsmedisinering fremmer et paradigmeskifte fra trosbasert helseskadelige overmedisinering til kunnskapsbaserte helseskapende anbefalinger av WHO og FN. Implementering av WHOs anbefalinger kunne muligens ha potensial at 4 ganger så mange pasienter behandles.

Plikten til å forebygge tortur eller umenneskelig behandling krenket

I Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6 var «Departementet (...) av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, ... og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av EMK artikkel 3» (forbud mot tortur).

Sivilombudsmannen har 21.1.2019 (2017/3156) uttalt at tvangsmedisinering er ulovlig, da «stor sannsynlighet» ikke oppnåes.

I høringssvaret (NOU 2019:14) tar Sivilombudsmannen opp de menneskerettslige krav med utgangspunkt: “Plikt(en) til å forebygge tortur og annen umenneskelig eller nedverdigende behandling”.

Helsedirektoratet brukte knep for å sabotere Sivilombudet med å feilinformere Statsforvalteren. Etter at Helsedepartementet har også vurdert at «stor sannsynlighet» for helbredelse ikke oppnås har Sivilombudet 5.11.21 igjen oppfordret å slutte med tvangsmedisinering. Både NIM og LDO etterlyser en vurdering av kunnskapsgrunnlaget for tvangsmedisinering i lys av menneskerettslige forpliktelser.

Oppsummering

Den dramatiske økningen av tvang som forårsaker at flere pasientenes klager ble oversett. Tvangsmedisinering støtter seg på psykiaternes vrangforestilling at antipsykotika fører med «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring». Derfor har pasienter gode grunner til å klage. Dessverre er Statsforvalteren som er med god grunn blitt kalt et latterlig klageorgan.

Hva er grunnen at staten Norge legitimerer mye mer tvang som er tortur og umenneskelig behandling? Det er den norske pressen ikke informerer om manglende grunnlag, omfanget og at det kreneker menneskerettighet torturfrihet. NRK oppfordres å gjøre seg sakkyndig og ikke være et mikrofonstativ for trosbaserte feiloppfatninger og manglende helbredelse gjennom tvangsmedisinering og menneskerett torturfrihet.

Demokrati er flertallstyret som respekterer menneskerettighetene. Feilinformasjonen pressen har ansvar for fører til et flertallsdiktatur av de friske over folk med psykososiale funksjonsnedsettelser.

Rindal, 14.2.25

Walter Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com

Referanser:

1) Hatling et al. 2022: Hvorfor har vi ikke lykkes med å redusere tvangen i Norge? https://www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2022as01ae-Hvorfor-har-vi-ikke-lykkes-med-%C3%A5-redusere-tvangen-i-Norge-

2) Dramatisk økning av tvang, pasientenes lidelser og klagestorm i lys av menneskerettighetene http://wkeim.bplaced.net/files/tvang-klager-lidelser.html

3) Lauveng et al. 2021: BRUK AV TVANG INNEN PSYKISK HELSEVERN. NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE – erfaringer fra pasienter, pårørende og ansatte Bruk av tvang innen psykisk helsevern https://erfaringskompetanse.no/wp-content/uploads/2021/10/Tvangsrapporten_2021.pdf

4) Statement by Mr. Juan E Méndez SPECIAL RAPPORTEUR ON TORTURE AND OTHER CRUEL, INHUMAN OR DEGRADING TREATMENT OR PUNISHMENT 4 March 2013 http://psychrights.org/Countries/UN/130304SpecialTortureRapporteurStatement.pdf

5) FN Komiteen om rettighetene til menneske med nedsatt funksjonsevne (CRPD-komiteen). Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42 https://tbinternet.ohchr.org/_layouts/15/treatybodyexternal/Download.aspx?symbolno=CRPD/C/GC/1&Lang=en

6) Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment and hospitalization immediately by the UN Working Group on Arbitrary Detention, the UN Special Rapporteur on the Rights of Persons with Disabilities and the UN Special Rapporteur on the Right to Health. 30. January 2017 (ref. UA Norway 1/2017 https://spcommreports.ohchr.org/TMResultsBase/DownLoadPublicCommunicationFile?gId=22955

7) Economic and Social Council E/C.12/NOR/CO/5 13 December 2013 Concluding observations on the fifth periodic report of Norway

8) World Health Organization 10. juni 2021. WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care https://www.who.int/news/item/10-06-2021-new-who-guidance-seeks-to-put-an-end-to-human-rights-violations-in-mental-health-care

9) World Psychiatric Association (WPA) 2020. Supporting and implementing alternatives to coercion in mental health care https://www.wpanet.org/alternatives-to-coercion