Pasientrettighetsloven, i lys av
menneskerettighetene, innebærer at rettighetstenkningen er gitt
forrang fremfor den tradisjonelle paternalisme som har preget
helsepersonells holdning til pasientene i helsevesenet.
NOU
2005: 1. God forskning – bedre helse. Kapitel 11
Menneskerettighetene
Rekommandert, også send med e-post
Walter
Keim, walter.keim@gmail.com
Almbergskleiva
64
6657 Rindal, 2.10.2014
St. Olavs
Hospital (StOH)
Direktør
Postboks 3250 Sluppen
7006
Trondheim
Deres referanse 13/7155
Kopi: To ”whom it may consern”, Pasientombud, KEK, NPE, Pasientforening
Replikk mot forsøket å skjule «Reservasjon mot behandlere, St. Olavs Hospital og behandling sedering.» (Postliste: Saksnr: 13/7155-25)
Det refereres til reservasjon av behandling i St. Olavs hospital datert 4.5.14 som er blitt arkivert skjult. Det oppfattes fra juridisk kompetanse at dette muligens er å anse som sperring som bare kan gjøres av pasienten. St Olavs hospital oppfordres å slutte å sabotere selvbestemmelsesretten.
Jeg reserverer meg under alle omstendigheter mot enhver behandling av Dr. Trond Nordseth, lege Kristine Fuglem Ulstad, Spes. Spl. Vera Pedersen og legene som arbeider under Avdelingssjef Dr. med Sigurd Fasting, fordi en smertefri pasients kritikk å nekte operasjon for å stoppe blødninger ble sedert til taushet med anestesimidlet Midazolam i strid med RETNINGSLINJER FOR LINDRENDE SEDERING TIL DØENDE, dvs. uten dokumentert indikasjon, samtykke og tilstrekkelig informasjon. Pasientens totale avvisning av beroligende er dokumentert i journalen. En helt unødvendig grusom død både for pasienten og pårørende.
Da forslaget datert 15.11.13 å løfte pasientintegritet og pasientautonomi fra honnørord til virkelighet dvs. anvende lovverket ble totalt avvist, reserverer jeg meg mot all behandling i St. Olavs Hospital (avvisningen inkluderer øyeblikkelig hjelp og tvangsbehandling) og foretrekker behandling i mitt hjemfylke Møre og Romsdal, grunnet manglende tilsyn av StOH av Fylkeslegen i Sør-Trøndelag jfr. vedtak 5.3.14 i sak ref. 2013/9107-736.2.
Jo mer inngripende tiltaket er, jo større krav stilles det til sannsynligheten for at pasienten har samtykket (NOU 2011: 9, 4.1.3.2 Samtykkets rekkevidde og kvalitet). Det er dokumentert i både legejournalen og sykepleiernotatene 16.9.13 av pasienten har blankt avvist beroligende. For sedering kreves uttrykkelig samtykke. Da sedering uten tilstrekkelig indikasjon og i strid med pasientrettighetene (f. eks. ”Den norske lægeforening. Rådet for legeetikk, 2001: Retningslinjer for lindrende sedering til døende” ) bl. a. utilstrekkelig samtykke ble godtatt av Helsetilsynet (ref. 2014/556 3 LAB) reserverer jeg meg mot behandlingsformen sedering i Norge. ”Statens helsetilsyn har lagt til grunn at enhver behandling som gis uten slik tillatelse (samtykke …), anses som gitt i strid med forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4. 2” (NOU 2011: 9, kapitel 4.1 Pasientrettighetslovens samtykkebestemmelser). Saken viser ”at rettighetstenkningen er forrang fremfor den tradisjonelle paternalisme” ikke er gjennomført på dette område og rettssikkerheten mangler i praksis. Det blir ignorert og er helt ukjent at ”i slike tilfeller (som reiser viktige etiske spørsmål) er det god grunn til å stille ytterligere krav til samtykkets kvalitet for å sikre at pasienten faktisk har fått tilstrekkelig informasjon og har overveid følgene av tiltaket. (NOU 2011: 9, 4.1.3.2 Samtykkets rekkevidde og kvalitet)
Mvh
Walter Keim
Kopi: Pasientombud, Adv. Leif Strøm, Einfrid Halvorsen, Dr. Anders Askelund, NPE
PS: Pasienten i sak 13/7155 sa til meg over mobiltelefonen (før sykehuset klarte å bringe henne til taushet): ”Det må stå et stort stykke i avisene om saken”. Da jeg leste at Helsedirektøren Alvik trakk seg fra stillingen pga. pressedekning i Bærum saken, forstod jeg at det viser en strategisk tenkning. At pasienten klaget til Sivilombudsmannen i saken 2006/147 som ikke behandlet selvbestemmelse (SP artikkel 1: Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke) kan også ha vært medvirkende og tyder jo på det samme.
PS: (VG 24.4.16: Verst i klassen er St. Olavs hospital i Trondheim. Der ble ni av ti beltelegginger aldri rapportert til helsemyndighetene. Tvangspsykiatrien er et «rettssikkerhetsmessig katastrofeområde» (VG 24.11.16) derfor er det tid for gransking (VG, 24.11.2016) og «Tvangsmedisinering må forbys».)
Oppfølging:
UiO Det juridisk fakultet 25.11.2015. Samtykkekravet i pasient- og brukerrettighetsloven §§ 4-1 og 4-2: «For medisinske tiltak som er av mer inngripende karakter enn smertefrie undersøkelser, kan ikke et stilltiende samtykke uten videre aksepteres. Det må da stilles større krav til helsepersonellets kunnskap om pasientens frivillighet; dersom undersøkelsene er spesielt smertefulle eller kan medføre en risiko for pasienten har helsepersonell en plikt til å forsikre seg om at det avgitte samtykket også dekker denne situasjonen. Dette følger indirekte av forsvarlighetsprinsippet i helsepersonelloven § 4. Ved sykehusbehandling vil dette følgelig medføre at stilltiende samtykke ikke er et alternativ.»
11.12.2015: Fylkeslegens manglende tilsyn og nivåløse vedtak krenker pasientselvbestemmelse og menneskerettigheter Fylkeslegen er nærmest et latterlig klageorgan
I tillegg rapporteres Norge inn til FN komiteene CRPD, CCPR og Tortur.