Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere tortur i psykiatrien?
Stortinget
«slår fast at tortur og umenneskelig behandling er absolutt
forbudt, og at dette forbudet aldri kan fravikes...vi (er) forpliktet
til å forby, forebygge og straffeforfølge all bruk av tortur...»
Innst.
325 S (2019-2020)
UN Special Rapporteur on Torture banned forced medication 4 March 2013
Til Helsedepartementet (ref. 2016/1458-50) SMK (ref. 2015/815). Kopi:, LDO, NIM, Klinisk etisk komité (KEK) Vestre Viken, Sivilombudsmannens forebyggingsenhet av tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling, Frivillighet og tvang, Rådgivende utvalg – NIM, Helsedirektoratets brukerråd, menneskerettsorganisasjoner, pasientorganisasjoner
CRPD artikkel 15 krever «Frihet fra tortur, umenneskelig behandling». I norsk rett er tvang i et spenningsforhold til tortur og krever derfor tvangsreduksjon og «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring» for tvangsmedisinering. Tvangsinnlegelsene har økt dramatisk og gått opp i 25 år fra 5719 til 9400 per år 10 ganger så mange som i Italia og Portugal. Tvangsmedisinering er doblet fra 2015 til 2022, 10 ganger så høy som i den tyske delstaten Baden-Württemberg (Flammer et al. 2019). Dramatisk økning av tvang krenker veien til frihet fra tortur. Behandlernes feiloppfatning av effekten kan ikke sette tilside krav om frihet fra tortur. Behandlernes subjektive oppfatning at tvang kan være godt omsorg er objektiv sett feil: Det er tortur ifølge internasjonal rett. Frihet fra tortur kan oppnåes med å fjerne hjemmel til tvang med lov eller avskaffelse ved dom. Implementering av WHOs anbefalinger om frihet fra tvang kunne muligens ha potensial at 4 ganger så mange pasienter behandles.
Innhold
Det kan forkomme tortur i psykiatrien 1
Krav om frihet fra tortur 1
Veien til frihet fra tortur ble sabotert i 2 årtier 2
Vrangforestillinger kan ikke sette tilside frihet fra tortur 2
Tvang kan ikke være omsorg men er objektiv sett tortur 3
Pasientenes lidelser, klagestorm mot dramatisk økning av tortur 3
Hvordan avskaffe tortur? 3
Implementering av WHOs anbefalinger om frihet fra tvang kunne muligens ha potensial at 4 ganger så mange pasienter behandles
I høringssvaret (NOU 2019:14) tar Sivilombudsmannen opp de menneskerettslige krav med utgangspunkt: “Plikt(en) til å forebygge tortur og annen umenneskelig eller nedverdigende behandling”.
I den offentlige diskusjonen utelukkes at psykiatrisk behandling kan være tortur, noe som er allerede problematisk i forhold til EMD rettspraksis. I tillegg er den mindre alvorlige umenneskelige behandling forbud ifølge FN konvensjon mot tortur artikkel 16: «Enhver konvensjonspart skal påta seg å forhindre på ethvert område under dens jurisdiksjon, andre former for grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff som ikke kvalifiserer som tortur»
Ifølge Compliance with the Convention Against Torture: University of Oslo Faculty of Law Research Paper No. 2015-13 følger ikke de nordiske staten FN torturkomiteens anbefalinger å inkorporere tortur i henhold til torturkonvensjonen. Det gjelder definisjon av tortur og fjerning av straffefrihet. Dette er kritikkverdig da torturforbudet er ufravikelig dvs. jus congens.
Derfor gjøres følgende begrepsavklaring: forebyggingsenhet mot tortur, artikkel 3 EMK forbud mot tortur og FN rapporteur mot tortur bruker tortur i betydning tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling.
I forarbeidene til lov om psykisk helsevern Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6 var «Departementet (...) av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, krav om grundige forundersøkelser og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av EMK artikkel 3» (forbud mot tortur).
Konvensjonen for rettighetene til mennesker med funksjonshemminger (CRPD) artikkel 15 krever frihet fra tortur: «Ingen skal utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff».
Komiteen for konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) finner "tvangsbehandling av psykiatrisk og annet helse- og medisinsk fagpersonell er et brudd på ... frihet fra tortur (art. 15)" (Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/ ).
«Hasteappell til Norge oppfordrer til å avbryte tvangsbehandling og sykehusinnleggelse umiddelbart» av FNs arbeidsgruppe for vilkårlig internering, FNs spesialrapportør for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og FNs spesialrapportør for rett til helse. 30. januar 2017 (ref. UA Norge 1/2017).
«Psykisk helsevernloven» er full av gode intensjoner om menneskerettigheter og menneskeverd og forebygging og begrensning av bruk av tvang. Tvang skal bare brukes når det er «strengt nødvendig» (§ 4-2). For 20 år siden ble reduksjon av tvang krevd ved lov og støttet av alle politikere. Strategien for å oppnå dette gjennom dialog med psykiatere var imidlertid en total fiasko.
Tvangsinnleggelser (Hatling 2022) steg fra 5 719 i 2001 til 9 400 i 2022 (6), 10 ganger så mange som i Italia og Portugal (1). Når jeg nevner dette til Helsedirektoratet får jeg til svar: Det er ikke sikkert, kanskje vi bare har blitt flinkere til å telle.
Tvangsmedisinering steg fra 41 per 100 000 voksne i år 2015 til 83 per 100 000 (dvs. 3768 tabell) voksne i 2022, mer enn 10 ganger så mange som i Baden-Württemberg (2). Psykiatere ignorere det og staten tier også. Ca 40% av tvangsinnlagte ble tvangsmedisinert i 2017. I 2010 klaget 821 mot tvangsmedisinering. I 2022 klaget 1659 pasienter mot tvangsmedisinering (Helsedirektoratet Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern 2022) (7). I 2021 klaget 2879 pasienter på 4372 vedtak i kontrollkommisjonen (Helsedirektoratet IS-3055). 462 klager ble domstolbehandlet. Mange pasienter lider under tvangsmedisineringen. Lauveng et al. 2021 finner i «Bruk av tvang i psykisk helsevern» at 70% av pasientene opplever «skam, mindreverdighetsfølelse og krenkelse» og 57% «mareritt, søvnvansker og vonde minner tilknyttet tvangsutøvelsen»
Muligheten for medisinfri behandling blitt kraftig innskrenket. Vitenskapsjournalist Robert Whitaker har skrevet om det: «The Dying of the Light: Norway’s «Medication-Free» Services for Psychotic Patients are Fading Away» (3). Et eksempel er forsøk å legge ned Basal eksponeringsterapi (BET) sin døgnavdeling, spyspissen blant medisinfri behandling (4). BET seksjonen blir av WHO, Europarådet, FNs spesialrapporteur for rett til helse og FNs spesialrapporteur for for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne løftet frem som eksempel på fremtidens psykiske helsetjenester
Ombudsmannen har faktisk fastslått at tvangsmedisinering er i strid med loven (sak 2017/3156): "Forced Drugging with Antipsychotics is Against the Law: Decision in Norway". Men ledende psykiatere har senere hevdet, med henvisning til Zhu et al 2017, at det er "med stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring av pasientens tilstand" fordi 80 % av pasientene oppnår minimal symptomreduksjon med placebo effekten inkludert. Det er imidlertid ingen placebogruppe og minimal symptomreduksjon kan ikke oppnå høy sannsynlighet for signifikant bedring.
For oppstart med antipsykotika dvs. førstegangspsykose finnes det ingen placebo kontrollerte studier. Derfor konkluderte FHI 2019: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose.» Ifølge metaanalysen Leucht et al. 2017 har 9% av pasientene god symptom reduksjon nytte av akutt behandling med antipsykotika. 14% har nytte av placebo, dvs. narrepiller. Leucht et al. 2012 med 7 til 12 måneders lengde tas til inntekt for vedlikeholdseffekt med Number-Needed-to-Treat (NNT) 3. Men denne effekten er tidsavhengig og forsvinner ettter 2 til 3 år (1). 86% av behandlere/psykiatere tror på at langtidsmedisinering er nyttig (2, Lauveng 2021), selv om det ikke finnes evidens for det (Sohler et al. 2015, Leucht et al. 2012). Psykiaternes kunnskapsresistente vrangforestilling at antipsykotika fører med «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring» er solid dokumenter med at det ble 2023 fattet 1800 vedtak om ulovlig tvangsmedisinering. Fylkesmann i Oslo og Viken mener at det vil føre til endringer i behandling. Den psykiatriske maktelite påstår stor sannsynlighet. Helsedirektoratet brukte knep og saboterte Sivilombudet med å feilinformere statsforvalterne.
Pasienter har på gruppenivå ifølge forskning bedre kunnskap om medisinering og årsak til psykose enn behandlere.
Behandlere argumenterer at tvang er nødvendig pga. å ivareta pasientenes helse som har blitt motbevist ovenfor. I tillegg kommer subjektive oppfatninger at tvang kan være omsorg. Men objektiv sett underskriver behandlere at pasienten lider under «alvorlig sinnslidelse» som er ifølge internasjonal rett intensjon til tortur og umenneskelig behandling.
Psykiaterne praktiserer en kunnskapsresistente vrangforestilling at antipsykotika fører med «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring». Pasienter har på gruppenivå ifølge forskning bedre kunnskap om medisinering og årsak til psykose enn behandlere. Det er et paradoks at staten gir behandlere rett å tvangsmedisinere.
Mange pasienter lider under tvangsmedisinering. Lauveng et al. 2021 finner i «Bruk av tvang i psykisk helsevern» at 70% av pasientene opplever «skam, mindreverdighetsfølelse og krenkelse» og 57% «mareritt, søvnvansker og vonde minner tilknyttet tvangsutøvelsen».
Disse lidelsene er dokumentert gjennom pasientenes klagestorm. I 2010 klaget 821 mot tvangsmedisinering. I 2023 klaget 1808 pasienter mot tvangsmedisinering (Helsedirektoratet Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern 2023).
Å avskaffe tortur er åpenbart vanskelig da den velmenende formynderstat legitimerer tortur i psykiatrien med skjønnspregede lover og sviktende tilsyn.
Det er ca. 10 ganger så mye tvangsmedisinering i Norge av innlagte sammenliknet med Tyskland.Selv om tvangsmedisinering blant innlagte psykiatriske pasienter er bare ca. 10 % av norsk nivå rapporterer pasientorganisasjoner (organisert bl. a. i «Forbund mot tortur i psykiatrien») Tyskland til FN som kriminell stat pga. at tvang i psykiatrien og tvangsmedisinering er fremdeles mulig (The Bundesverband Psychiatrie-BPE-Germany 19.2.2015: «Please condemn Germany as a human rights criminal.»). FNs CRPD komite svarte 17/04/2015: “The Committee is deeply concerned that the State party does not recognize the use of physical and chemical restraints, solitary confinement and other harmful practices as acts of torture.”
Forfatningsdomstolen i Tyskland fant psykiatriske tvangslover grunnlovsstridige. "Germany without Coercive Treatment in Psychiatry—A 15 Month Real World Experience" (5) viser at det å forby tvangsmedisinering (8) er realistisk (9) og virker. Rettslig prøving av tvangsmedisinering kan også føre til slutt av tvangsmedisinering.
FNs rapporteur for rett til helse og WHO, Europarådet og FNs høykommissær for menneskerettigheter foreslår lovendringer tar til orde for radikale forandringer og et paradigmeskifte. Recovery og tvangfrie alternativer til helseskadelig overmedisinering er sentralt. Open dialogue, Basal Eksponeringsterapi (BET), Heidenheim klinikk og Safewards med rom for medisinfri behandling er forbilder som tilfredsstiller det Fellesaksjon for medisinfri behandling ønsker seg.
BET helbreder mange «behandlingsresistente» pasienter uten tvang med hjelp av nedtrapping av medisiner med redusert bemanning. BET reduserer personalbehovet mens Open dialogue har potensial å halvere behandlingsbehovet med fornuftig medisinering.
I studien av Tomi Bergström et al. 2018 mer enn halveres medisinering med Open dialogue (OD). Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD.
Dermed kunne samme behandling oppnås med en fjerdedel av bemanning eller behandles 4 ganger så mange pasienter. Psykiatrien ville ikke lengre være nødt til å nekte behandling etter flere måneders ventetid, men stille opp innen 24 timer som Open dialogue gjør.
Rindal, 17.5.24
Walter Keim
Netizen:
http://walter.keim.googlepages.com
Referanser:
Rains et al. 2019. Variations in patterns of involuntary hospitalisation and in legal frameworks: an international comparative study. The Lancet Psychiatry 6(5). http://dx.doi.org/10.1016/S2215-0366(19)30090-2
Flammer et al. 2029. The Case Register for Coercive Measures According to the Law on Assistance for Persons with Mental Diseases of Baden-Wuerttemberg: Conception and First Evaluation Psychiatr Prax;46(2):82-89. doi: 10.1055/a-0665-6728
Robert Whitaker 2024. The Dying of the Light: Norway’s “Medication-Free” Services for Psychotic Patients Are Fading Away https://www.madinamerica.com/2024/07/the-dying-of-the-light-norways-medication-free-services-for-psychotic-patients-are-fading-away/
Heggdal et al. 2016. Basal Exposure Therapy: A New Approach for Treatment-Resistant Patients with Severe and Composite Mental Disorders. Front Psychiatry;7:198. doi: 10.3389/fpsyt.2016.00198
Zinkler, M. Germany without Coercive Treatment in Psychiatry—A 15 Month Real World Experience. March 2016 Laws 5(1):15. DOI: 10.3390/laws5010015
Psykisk helsevern – tvungent psykisk helsevern med døgnopphold. Helsedirektoratet: https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/samdata-spesialisthelsetjenesten/psykisk-helsevern-tvungent-psykisk-helsevern-med-dognopphold
Helsedirektoratet Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern 2022: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/kontroll-av-tvangsbruk-2022/sammendrag
Ketil Lund. Tvangsmedisinering må forbys. 16. februar 2017 Tidsskr Nor Legeforen 2017 137 263-5 doi: 10.4045/tidsskr.17.0069. https://tidsskriftet.no/2017/02/kommentar-og-debatt/tvangsmedisinering-ma-forbys-0
Walter Keim, Erfaringene fra andre land viser at det er mulig, 1. mars 2017, 2. Tidsskr Nor Legeforen. https://tidsskriftet.no/2017/02/kommentar/erfaringene-fra-andre-land-viser-det-er-mulig#comment-1297
