Leserbrev, debatt, kronikk: Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere tortur i psykiatrien?
Walter
Keim, pensjonert høgskolelektor
Almbergskleiva
64
6657 Rindal, 28.7.2016
Psykiatriens museumsvoktere Ole A. Andreassen og Professor Røssberg ansee medisinfri tilbud som uetisk, antar at evidens mangler og at tilbudet er eksperimentell. «Lykkepille»-Malt og Tor K. Larsen tilslutter seg kritikken.
Ved siden av brukerorganisasjonen som krevte det er andre helsearbeidere mer postiv. Tor Levin Hofgaard forsvarer at frivillighet er etisk, Trond Velken henviser til forskning. Jan Hammer ønsker at man prøver. Dr. med. i psykiatri Sigmund Karteruds kronikk i Aftenposten 09.07.16 er positiv til medisinfrie tilbud. Prof. Gøtzsche henviser til evidens for medisinfri behandling og skadene av langvarig antipsykotika. Merete Nesset forsvarer medisinfrie tilbud. Lars Lien påpeker at brukermedvirkning styrkes.
Einar Plyhn kommenterte innleggene og krevte dokumentasjon for hardlinerenes påstander men fikk ingen svar. Jan Magne Sørensen viser til erfaringer at pillepsykiatrien fører ikke vanligvis til å bli frisk. Medisinfrie behandling har færre bivirkninger og bedre resultater.
«Medisinfrie tiltak for psykoselidelser er fortsatt et sjansespill» av Andreassen, Røssberg og Malt blir nå mer saklig (bortsett fra overskriften), henviser til symptomlindring, diskuterer bivirkninger og svarer nå slik:
Virkeligheten er at de aller fleste personer med en psykoselidelse velger selv å ta medisiner fordi de mener det hjelper dem. Men vi har ingen problemer med å forstå at enkeltpersoner ikke ønsker medikamentell behandling – det respekterer vi og skal også respekteres av det norske helsevesen. Men hvis personen ikke ønsker medikamenter, eller det ikke anses å være hensiktsmessig, bør slik behandling skje i vanlige avdelinger.
Men virkeligheten pasientene møter i praksis er 3 valg:
-ta medisinene frivillig
-bli tvangsmedisinert om man nekter
-ingen behandling
Hvorfor tilbyr ikke sykehusavdelingene medisinfrie behandling? Fordi dette ansees som «uetisk, (man) antar at evidens mangler og at tilbudet er eksperimentell».Tvangen har gått opp med en tredjedel de siste 15 år, er på toppen i Europa på tross av styringssignaler og krav om reduksjon. Psykiatrien har sabotert 2 nasjonale strategier om reduksjon av tvang (2006, 2012-2015) og oppdraget om medisinfrie tilbud fra 2010 ble ikke realisert av psykiatrien og derfor kom krav om medisinfrie enheter før 1. juni 2016. Så virkelighetsbeskrivelsen at ønske om medisinfri respekteres er feil. Det er derfor kravet om medisinfrie avdelinger ble fremmet.
Andreassen, Røssberg og Malt har ikke svart på dokumentasjon om langtidseffekt og ikke tatt stilling til at «(S)amlet set er psykofarmaka den tredjehyppigste dødsårsag i vestlige lande, efter hjerte-kar-sygdomme og kræft» selv om det ble send som personlig brev til dem før. Det er uverdig en seriøs diskusjon og vitenskapelig fremgangsmåte å ignorere evidens for ikkemedikamentell behandling og dokumentasjon av langtidsskadene.
På basis av evidens på symptomlindring, dokumentasjon av langtidsvirkningene sett i et juridisk og menneskerettslig perspektiv kan det oppsummeres slik:
Det har aldri blitt dokumentert evidens for at lang tids tvangsmedisinering bidrar til «recovery» (tilfriskning/bedring)
Basert på den evidens for symptomlindring i Paulsrud utvalget inneholder er den nåværende tvangsmedisinering ifølge Kjetil Lund ulovlig, da nødvendig sannsynlighet for bedring mangler
Nyere forskning (Council of Evidence-based Psychiatry) viser at langtidsbehandling med antipsykotika reduserer recovery dramatisk og er helseskadelig
Norges folkerettslige forpliktelser tilsier at tvangsmedisinering forbys som tortur
Det er uetisk å praktisere potensial helseskadelig, ulovlig tvangsmedisinering som er tortur ifølge FN
For å få psykiatrien på riktige siden av loven, oppfylle menneskerettslige forpliktelser og å hindre pasientskade er derfor et forbud av tvangsbehandling neste skritt.
Martin Harrows langtidsstudie viser at pasienter med diagnose schizofreni underlagt medikamentfrie behandling klarer seg bedre i det lange løp dvs. 50% ble vesentlig bedre (høyere «recovery rate») etter 15 år sammenlignet med 5% som er langtidsmedisinert (se intervju med Robert Whitaker i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 52, nummer 2, 2015, side 126-131). «(T)ilbakevending av symptomer etter seponering er en effekt av seponeringen, ikke (bare) en effekt av lidelsen.» Wunderinks randomiserte studie replikerte resultatene. Etter 7 år oppnår 40.4% recovery uten og 17.6% med antipsykotika. Det er denne virkeligheten pasientene møter: 95% av pasientene oppnår ikke "recovery" dvs. blir ikke frisk i det lange løp. Å ta bort medisinene 10-dobbler recovery (tilfriskning/bedring). Finland Open Dialogue (Jaakko Seikkula) er svært tilbakeholdende når det gjelder medisinbruk. Resultatene viser ca. 80% recovery. Esther Jung fra Philipps-Universität Marburg et al, 2016. «Symptoms, functioning and coping strategies in individuals with schizophrenia spectrum disorders who do not take antipsychotic medication: a comparative interview study». Psychological medicine, pp.1-10. kommer til liknende resultater (4.9). Medisinfri behandling kan dokumentere evidens for vesentlig bedre resultater (4.6). Røssberg underslår i hans svar helseskadene ved langtidsbehandling. Det må være frivillig informert samtykke å få fordelen av akutt symptomlindring som muligens betales med helseskade i det lange løp. Pasienter ønsker å bli frisk ikke medikamentslaver.
Hvorfor blir avhengighetsproblematikken ignorert av hardlinere til fordel for medikamentsalget? Lykkepillene ble prist som vidundermiddel i begynnelsen. Da lykkepillen Zoloft skulle lanseres sa lykkepilleforsker Malt at 85 prosent av pasientene ble bra. Men tallet var misvisende. Malt var betalt av pilleprodusenten Pfizer. Professor Ivar Aursnes skriver at virkningen er bare 14%. I dag vet vi at effekten er mye lavere og NRKs folkeopplysning avslørte at produsentene publiserte nesten bare positive rapporter og unnlot å publisere negative rapporter. Dermed ble både offentligheten, leger og pasienter misledet. I «Deadly Medicines and Organised Crime: How Big Pharma Has Corrupted Healthcare» beskriver Professor Peter Gøtzsche hvordan denne korrupsjonen fungerer.
Det psykiatriske helsetilbud mangler alternativer til medisinering. Det er åpenbart uholdbart for pasienter som har årelang erfaring at tvangsmedisinering ikke hjelper å bli frisk. Det må bli den enkelte pasienten å velge symptomlindring i akutte faser på bekostning av mulig svekket langtids recovery dvs. muligheten å bi frisk. Hurdal Recovery senter og noen få andre som tilbyr medisinfri behandling har mange søkere som er gitt opp av tradisjonell psykiatri.
[Pasientrettigheter er menneskerettigheter] [Alle leserbrev]