Paradigm Shift to Promote a Revolution of Treatment of Schizophrenia to Achieve Recovery. Keim, Walter. Medical Research Archives 2023

New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care, Verdens helseorganisasjon WHO 10. juni 2021

Åpent brev til
Klinikkdirektør Kirsten Hørthe i Vestre Viken

Styrk BET døgntilbudet framfor å bygge det ned

Der refereres til ««Undersøkelse av menneskerettsvurderinger i bærekraftsplan» fra LDO og svaret: «Brev med spørsmål fra likestillings og diskrimineringsombudet – Undersøkelse av menneskerettsvurderinger i bærekraftsplan» der avvikling av BET-seksjonen forsvares.

BET er anbefalt av Europarådet, WHO og FH Høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR). Det er 1,5 år ventetid på tross av at henvisning blir unnlatt pga. lang ventetid, polemikk mot og feilinformasjon om tilbudet.

Det tas utgangspunkt i menneskerettigheter, forskningsmessig støtte for BET og den lave usikre evidens for eksessiv medisinering og mangel på evidens for langtidsmedisineringen i standardbehandlingen.

Det ble henvist til dvs. 9 pasienters dårlige erfaringer med BET, en rapport BET selv har bestilt for å forbedre seg. Dette skal suppleres med mye solid informasjon om BET og de veldig gode erfaringer av et flertall av BET pasientene. Den tynne forskriftmessige basis for for mye medisinering i standard behandling og pasientenes reaksjon på tvang som brukes skal dokumenteres. 66% av pasientene anser langvarig medisinering som skadelig (Lauveng et al. 2021). 70% føler seg krenket, 68% har mistillit og 57% får mareritt av behandlingen.

Mens BET pasienter har som regel mulighet å avslutte behandlingen hvis det ikke hjelper, blir tvangsmedisinering oppretthold selv om det ikke hjelper med argumentet at psykosen ellers ville komme tilbake. Dette stemmer ikke i et perspektiv mer enn 3 år.

Det er ikke med at tidligere BET pasienter opplyser: «Med hjelp fra BET er vi mange som i stedet har blitt studenter, arbeidsføre og selvstendige, mange har fullført utdanning, mange har stiftet familie og lever helt vanlige liv. Faktisk er det på tross av at BET-døgnbehandling kun tilbys til dem som har vært mange år i psykisk helsevern, 80% som opplever varig bedring i sine symptomer og sin lidelse. 50% kommer helt eller minst 50% i arbeid/aktivitet.»

Videre mangler Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske helsetjenester beskriver utfordringene

Mens hver annen BET pasient oppnår recovery er det ifølge forskning bare 9% av pasientene som oppnår god symptomreduksjon farmasøytisk effekt av antipsykotika. «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose.»(FHI 2019). Allikevel medisineres nesten alle. Det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering (Sohler et al. 2015).

Psykiatrisk praksis bygger på at neste alle med diagnose psykose medisineres basert på myten "hos det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet." «Antipsykotiske midler ... førte til en revolusjon i behandlingen» (Legetidsskrift, 12.05.2017) med feiloppfatninger om langtidsmedisinering, akutt- og vedlikeholdsmedisinering, at medisinfri behandling er uetisk og ignorering av menneskerettigheter.

Da pasientene er mer fornuftig enn behandlere når det gjelder medisinering er det bare mulig med tvang. Vestre Viken tvangsmedisinerte 94,9 per 100 000 innbyggerne i 2022, Helse Sør-Øst 89,5 mens gjennomsnitt i Norge var 80,6. Tvangsreduksjon er lovpålagt men er blitt motarbeidet i to årtier.

Oppsummering: På basis av usikker utilstrekkelig evidens medisineres nesten alle. Den påfølgende langtidsmedisinering er uten evidens og fører til elendige behandlingsresultater som ifølge Riksrevisjon ikke blir kvalitetssikret og bortforklart med behandlingsresistens.

Psykiatere lurt seg selv, myndighetene, samtykkeutvalget, klinikkdirektør Kirsten Hørthe i Vestre Viken, klinikkoverlege Sondre Sperle Engebretsen og offentligheten men ikke pasientene angående trosbasert medisinering av nesten alle i for lang tid.

Pasient- og brukerombudet i Buskerud henviser til pasientenes rettigheter i omstillingsprosessen.

Det finnes ingen saklig grunn å legge ned BET-døgntilbudet. Å bare påpeke at noen få BET pasienter har dårlige erfaringer, å utelate de veldig gode helbredelser av BET og mangelen på kvalitetesindikatorer om eksessiv overmedisinering og dårlige behandlingsresultater av standardbehandling tilsier at null-alternativet inkluderes i konsekvensanalysen. BET døgntilbudet med 6 senger burde utvides.

Rindal, 28.9.24

Walter Keim