Leserbrev, debatt, kronikk: Når skal den velmenende formynderstat slutte å legitimere tortur i psykiatrien?


Urgent Appeal to Norway to discontinue immediately forced treatment and hospitalization by the UN Working Group on Arbitrary Detention, the UN Special Rapporteur on the Rights of Persons with Disabilities and the UN Special Rapporteur on the right to health datet 30. January 2017 (ref. UA Norway 1/2017)
Norge bør sørge for at politiet og relevant helsepersonell får opplæring i Torturkonvensjonen
. FNs komité mot tortur 2012 CAT/C/NOR/CO/6-7: http://www.fn.no/Tema/Menneskerettigheter/Norge-og-menneskerettighetene/Tortur. Både rettslærde og dommere trenger opplæring.


Walter Keim
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 30.1.2019


Pasientperspektiv på Fylkesmannens nøling å bøte på urett som følge av ulovlig tvangsmedisinering, i lys av FN torturtilsynets krav

Det refereres til Sivilombudsmannens (SOM) uttalelse 21.1.2019 (2017/3156) "Fylkesmannens vedtak om tvangsmedisinering – krav om «stor sannsynlighet» for vesentlig positiv effekt og enkelte andre vilkår":

"Ettersom Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til stor sannsynlighet og dermed en uriktig rettsanvendelse, er vedtakene om tvangsmedisinering ulovlige.
Hvis det stemmer som Fylkesmannen skriver, at «dersom Fylkesmannen skal legge til grunn at ‘stor sannsynlighet’ innebærer et sannsynlighetskrav på 50 % eller høyere, vil dette kunne innebære betydelige endringer i behandlingspraksis» kan ikke ombudsmannen se annet enn at dagens behandlingspraksis er ulovlig. Dersom dette stemmer, gir en slik ulovlig praksis grunn til alvorlig bekymring
Ombudsmannen ber dessuten Fylkesmannen vurdere hvordan det kan bøtes på den urett som er begått overfor klageren."

25.1.19 opplyser Seksjonssjef Gaute Skirbekk ved Fylkesmannen i Oslo og Viken ikke ville bøte på uretten men avventer svar på 2019/731 - Fylkesmannen i Rogaland – Lovfortolkning - Psykisk helsevernloven § 4-4 fjerde ledd – Tvangsmedisinering henvendelse til Helsedirektoratet. Det ble søkt innsyn i denne henvendelsen. Håper Fylkesmenn at medisinsk-faglige hensyn skal trumfe loven og dermed berge en ulovlig praksis?

De bindende folkerettslige forpliktelsene som de statlige myndigheter skal respektere (§92 Grunnloven) omfatter bl. a. Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og torturkonvensjonen. Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez 22. sier i møte i "Human Rights Council" 4. mars 2013: "States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities, including the non-consensual administration of psychosurgery, electroshock and mind-altering drugs, for both long- and short- term application. The obligation to end forced psychiatric interventions based on grounds of disability is of immediate application and scarce financial resources cannot justify postponement of its implementation." 5 FN komiteer (3) deriblant FNs komité mot tortur(TK), FNs menneskerettighetskomité (SP), FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), Europarådet sin kommissær, Mental Disability Advocacy Center (MDAC), diskrimineringsombudet (LDO), helsedirektoratet, FFOs skyggerapport og Erfaringkompetanse (Tiltak 2: toppmøte 2015) støtter redusering og fjerning av tvang og krever handling. LDO uttaler med klart språk «Norge bryter menneskerettigheter (2013)», «Stopp diskriminering Høie (2014)» og «Rydd opp nå Høie (2015)».

Lovens krav for tvangsmedisinering og forholdet til tortur

I forarbeidene til lov om psykisk helsevern Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6 var «Departementet (...) av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, krav om grundige forundersøkelser og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av EMK artikkel 3» (forbud mot tortur). (se rapporter Forebyggingsenhet mot tortur). Departementet skriver videre: «I forbindelse med det pågående lovarbeidet har en pasient skrevet til departementet at han føler tvangsbehandlingen med nevroleptika som en psykisk tortur som invalidiserer ham.» I besøksrapporten av Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur i Sørlandet sykehus, Kristiansand 7.-9. september 2015 står det: “Pasienter som var tvangsmedisinert hadde imidlertid stort sett negative opplevelser som blant annet ble beskrevet som «forferdelig», «grusomt», og «tortur».” «(P)asienterfaringer (viser) at bruk av tvang kan oppleves som et sterkt traumatisk overgrep» (Helsedirektoratet: Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern i 2015).

Konklusjon

Psykiatrien har sabotert reduksjon av tvang som det er tverrpolitisk enighet om i mer en 15 år. To strategier for reduksjon av tvang mislyktes. Korrekt registrering og rapportering av tvang f. eks. beltelegging er blitt sabotert i mer enn 10 år. Belteleggingsskandalen har avdekket at tvangspsykiatrien er en rettssikkerhetsmessig katastrofeområde. Flere Stortingsrepresentanter var enig at det var VGs avsløringer som framtvang Stortingets behandling som er den alvorligste saken i denne stortingsperioden og dokumenterer total svikt av det statlige tilsyn. Dette er uverdig pasientenes helsetjeneste. Sivilombudsmannen prøver å hjelpe Fylkesmannen på den riktige siden av loven. På denne bakgrunn er Fylkeslegens trenering av vurderingen å bøte på urett gjennom ulovlig tvangsmedisinering uforsvarlig. Hensynet til FN sine menneskerettigheter styrker Ombudsmannens bunnsolide argumentasjon.

Mvh

Walter Keim

[Pasientrettigheter er menneskerettigheter] [Alle leserbrev]