UN
Special Rapporteur on Torture banned forced medication 4 March
2013
Til NRK
journalisten. Kopi: saksøkerens advokater, pasientorganisasjoner,
19.11.24 
Saken om menneskerettsbrudd tvangsmedisinering i
psykiatrien
Er saken mot menneskerettsbrudd
tvangsmedisinering det første av sitt slag?
Muligheten
til å få behandlet tvangsmedisineringsvedtak i domstolene er
nærmest umulig med dagens regler. 
Saken Sarpsborg sak nr. 21-123219TVI-TOSL/ omhandler
stans i tvangsmedisinering med en midlertidig forføyning og likner
for så vidt noe Eidsviks sak.
Men kravene er annerledes dvs.
menneskerettsbrudd og erstatning skiller seg fra dommen i Sarpsborg.
Dommen skjemmes av manglende strenge faglige
forsvarlighet og krenker:
I
forarbeidene til lov om psykisk helsevern Ot.
Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6 var «Departementet (...)
av den oppfatning at et strengt
faglig forsvarlighetskriterium,
krav om grundige forundersøkelser og et krav om «stor
sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt,
ville sikre mot overtredelse av EMK artikkel 3» (forbud
mot tortur).
I tillegg utfordres den dårlig begrunnelse som
referer til utdaterte
retningslinjer som statsforvaltere ofte gjør:
   
Mer enn 100 kontrollerte studier viser at antipsykotiske legemidler
har en klart bedre
    effekt enn ikke-virksomme
legemidler (placebo) når det gjelder å redusere akutte
   
psykosesymptomer, som hallusinasjoner, vrangforestillinger og
desorganisering. Avhengig
    av pasientgruppen,
vil 50–80 % av pasientene som får virksomt legemiddel, bli
   
betydelig bedre, sammenlignet med 5–40 % av dem som ikke får
virksomt legemiddel
    (14;296). Fordi legemidlene
reduserer risikoen for tilbakefall, brukes de også forebyggende
i
    langtidsbehandling. På dette området finnes
det mer enn 60 kontrollerte studier
    som viser
at legemiddelbehandling reduserer risikoen for tilbakefall de første
årene etter en gjennomgått
   
psykoseepisode.
    En metaanalyse med data fra 35
studier (3500 pasienter) viser at tilbakefallsrisikoen
   
hos pasienter som har god respons og er stabile på legemidler ved
fortsatt behandling,
    ligger på rundt 20–25 %
det første året etter en psykoseepisode. Dersom behandlingen
   
avsluttes, stiger den til rundt 55 % (297). En tilsvarende
metaanalyse med 66 studier
    fant en sammenlagt
(kumulativ) tilbakefallsrate hos pasienter som avsluttet
behandling,
    på 53 % over 6–10 måneder, mens
risikoen var på 16 % hos de som fortsatte (298). En
   
undersøkelse av pasienter med schizofrenidiagnose, som var stabile
og symptomfrie
    1868 - side 17 -
21-046458TVI-SARP/
    etter første gangs
behandling, og som deretter avbrøt behandlingen, viste at så
mange
    som 78 % fikk tilbakefall i løpet av det
første året og 96 % etter 2 år (299 fra 2001)
   
…
    Forbedringskriteriet:
   
..
    Det fremgår på vedtakets side 8 at
Statsforvalteren vurderer at den planlagte behandlingen med
   
stor sannsynlighet kan føre til vesentlig bedring av tilstand. Dette
er ikke begrunnet
   
1869 - side 18 - 21-046458TVI-SARP/
    nærmere,
men må etter rettens vurdering sees i sammenheng med sykehusets
vedtak av
    01.02.2021 og den begrunnelse som der
er gitt
Dette er faglig lavmål:
	Mer
	enn 100 kontrollerte studier viser at antipsykotiske legemidler har
	en klart bedre
effekt enn ikke-virksomme legemidler (placebo)...
	Avhengig av pasientgruppen, vil 50–80 % av
pasientene som får
	virksomt legemiddel, bli betydelig bedre, sammenlignet med 5–40 %
	av 
dem som ikke får virksomt legemiddel (ref. 14 fra 1995)
	
	
Gjennomsnittet
er (50+80)/2 = 65% for legemiddel og 22,5 % placebo dvs. 42,5 %
farmasøytisk effekt tilsvarende NNT 2,35. Man kan ikke ta med
placeboeffekten, spesielt ikke for tvangsmedisienering som kan bli en
noceboeffekt. Den farmasøytiske effekt blir altså mellom NNT 2 og
NNT 3, dvs. mindre enn 50%.
Dette bekrefter
Melle/Johannessen/Johnsen med ordene: "Et vanlig brukt mål
på effektstørrelse er «numbers needed to treat» (NNT).
Effektstørrelsen ved bruk av antipsykotisk medikasjon for akutte
symptomer ved schizofreni i tidlige
studier
tilsvarte
en NNT på 2-3, det vil si svært god effekt. Nyere studier finner
noe lavere effektstørrelser, med NNT opp mot 6" f. eks. Leucht
et al. 2009 som er med i retningslinjene
som referanse men ikke brukt. Leucht
et al. 2009 finner at gamle studier hadde høyere effekt (Fig.
4).
Når
det gjelder tilbakefall så er Leucht et al. 2012 nyere:
Leucht
et al. 2012 en metastudie som forelå ved publisering av
retningslinjene angir 64% for seponering/placebo og 27% for
vedlikeholdsgruppen, dvs. NNT 3 etter 7 til 12 måneder. Denne fordel
forsvinner etter 3 år (Schlier
et al. 2023). Når det gjelder deltagelse i arbeidslivet stryker
denne symptomfokusering: Seponeringsgruppen er ikke dårligere.
Nye retningslinjene
har blitt trenert i 4 år og nå vaslet ferdig 30.11.24:
Arbeidetsgruppen som skal finne denne
framtidig
evidens ble påbegynt i 2021. Dermed blir «Fylkeslegen
(et ...) nærmest et latterlig klageorgan» igjen.
Helsedirektøren påstod at revidering
var igang 2019. Men ansatte skriver: "Revisjon
av retningslinjen er allerede bestemt gjennom innlegget i Aftenposten
signert Bjørn Guldvog, så vi trenger å komme raskt i gang."
FHI skriver om kvaliteten av arbeidet til Heseløsedirektoratet: "Det
er ikke vanskelig å se at dere har et behov for opplæring i og
kvalitetssikring av denne typen arbeid".
	- 
	
		
			| 
				 Subject: 
				 
			 | 
			
				 SV: Saken behandler utskrivning og opphør av
				tvangsmedisinering ikke oppstart. 
			 | 
		
		
			| 
				 Date: 
				 
			 | 
			
				 Mon, 18 Nov 2024 16:51:46 +0000 
			 | 
		
		
			| 
				 From: 
				 
			 | 
			
				 XXX <XXX@nrk.no> 
			 | 
		
		
			| 
				 To: 
				 
			 | 
			
				 Walter Keim <keim.walter@gmail.com> 
			 | 
		
	
 
Hei,
takk for at du hjelper med opplysningar!
Men – det var litt vanskeleg å
forstå.
 
Meiner du at saka til Eidsvik
framleis er den første i sitt slag?
Kva er då det unike med hennar
sak – som skil seg frå dommen i Sarpsborg for eksempel – som eg
la ved?
Mvh XXX
XXX
Journalist
NRK
Møre og Romsdal
Post:
Parkgata 6, 6003 Ålesund
nrk.no/mr
 
Fra:
Walter
Keim <keim.walter@gmail.com>
Sendt:
mandag
18. november 2024 17:42
Til:
XXX
<xxx@nrk.no>
Emne:
Saken
behandler utskrivning og opphør av tvangsmedisinering ikke oppstart.
 
Hei, takk for svar. Ja
HR-2016-01286-A,
(sak nr. 2016/797) var jeg kjent med pga. CRPD er omhandlet. Jeg
har oppfordret advokat Undheim å påklage
dommen til EMD. 
Jeg leser "Saken gjelder krav om
utskrivning fra tvungent psykisk helsevern".
Det er riktig at spørsmål om opphør
av tvangsmedisinering blir behandlet: "nemlig
hvilken
tidshorisont som skal legges til grunn ved bedømmelsen av om det for
en pasient
som medisineres med førstegenerasjon antipsykotika i
depotform, er stor sannsynlighet
for at vedkommende ved
utskrivning vil få sin helsetilstand vesentlig forverret".
Men jeg kan ikke se at oppstart
omhandles.
Pasienten har en alvorlig sinnslidelse og
etablering av tvungent psykisk helsevern er nødvendig for å hindre
at vedkommende på grunn av sinnslidelsen enten
a.   
får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i
betydelig grad redusert
Når det gjelder Inger Mari Eidsvik så
forstår jeg at hun ikke motsetter seg (tvangs-)innleggelse men
oppstart av tvangsmedisinering.
Håper det var oppklarende
Mvh
Walter Keim
On 18.11.2024 17:18, XXX wrote:
Hei, kva med denne?
https://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/avgjorelser/2016/avgjorelser-juni-2016/sak-2016-797-anonymisert.pdf
Mvh XXX
	
	
		
		Fra: Walter
		Keim <keim.walter@gmail.com>
Sendt:
		mandag, november 18, 2024
		17:07
Til:
		XXX <xxx@nrk.no>
Emne:
		Tvangsmedisinering synes ikke
		prøvd rettslig og tvangen steg i 20 år. Tvangsinnleggelsene 10
		ganger så stor som i Italia og Portugal 
		
		
		 
	 
	
	Hei,
	
	takk for at du skriver om rettssaken om
	tvangsmedisinering:
	https://www.nrk.no/mr/inger-mari-eidsvik-_60_-hevdar-ho-blei-ulovleg-tvangsmedisinert-_-kjempar-for-at-lova-skal-endrast-1.17114143
	
	Du skriver: 
	
	
	I ein tidlegare versjon sto det at dette er den første rettsaka i
	sitt slag i det norske rettsvesenet. Det korrekte er at det er ei av
	svært få saker. Høgsterett slo tidlegare i år fast at det knapt
	fanst rettspraksis på spørsmål om tvangsmedisinering er brot på
	menneskerettane. Retta klokka 11.01.
	
	Hvilken sak er det? I Masteroppgave
	i rettsvitenskap, Jur 3902-1, Vår 2020 har det ikke blitt
	funnet saker om tvangsmedisinering.
	
	Jeg
	skrev
	til ICJ 6.7.23: 
	
	
	To mastergradsoppgaver om tvangsmedisinering: Praksis er
	rettsstridig og uten domstolprøving
	
	Hei,
	
	jeg referer til ICJs henvendelse 20.2.15 til HOD
	"Undersøkelse
	av vedtak truffet av kontrollkommisjoner og fylkesmenn" som
	ble 27.3.15 videresend til Helsedirektoratet.
	
	Helsedirektoratet
	henviste 22.4.15 til innsyn hos Fylkesmann og å søke midler
	for et forskningsprosjekt.
	
	Jeg har 22.12.20 søkt
	innsyn i et tvangsmedisineringsvedtak men ble nektet innsyn av
	Helsedirektoratet i sladdet versjon og fikk 4.3.21 ikke
	medhold hos Sivilombudsmannen.
	
	Dessverre er problemstillingen fremdeles aktuell etter 9 år.
	
	Sivilombudsmannen
	har 21.1.2019 (2017/3156) uttalt at tvangsmedisinering er
	ulovlig, da lovkrav «stor sannsynlighet» ikke oppnåes.
	Helsedirektoratet brukte knep for
	å sabotere Sivilombudet
	med å feilinformere Statsforvalteren.
	Etter at Helsedepartementet har også vurdert at «stor
	sannsynlighet» (phvl
	§ 4-4) for helbredelse ikke oppnås har
	Sivilombudet 5.11.21 igjen oppfordret
	å slutte med tvangsmedisinering. Både NIM og LDO etterlyser
	en vurdering av kunnskapsgrunnlaget for tvangsmedisinering i lys av
	menneskerettslige forpliktelser.
	
	Jeg
	fant nylig to mastergradsoppgaver som belyser problemstillingen:
	
	
		
		I
		de 46 lagmannsrettsavgjørelser etter tvistelovens kapittel 36 er
		det ingen der retten vurderer vilkårene i phvl. § 4-4. Det er
		ikke funnet noen høyesterett eller lagmannsrettsavgjørelser som
		gjelder vedtak om tvangsmedisinering utenfor tvistelovens kapittel
		36. (se Domstolstilgang for vedtak om tvangsmedisinering etter
		psykisk helsevernloven. Er rettssikkerheten tilstrekkelig? Marita
		Skjerlie. Masteroppgave
		i rettsvitenskap, Jur 3902-1, Vår 2020). Både
		Paulsrudutvalget og Tvangsbegrensningsloven foreslår at
		tvangsmedisinering inkluderes i klager etter tvistelovens kapittel
		36.
Jeg synes det er interessant å lese: "Dersom en
		pasient går til søksmål etter tvistelovens kapittel 36, med
		overprøving av et vedtak etter phvl. § 3-3, med påstand om
		opphør av tvangsmedisinering, er retten
		budet av det kravet som er reist, nemlig opphør av vedtaket etter
		phvl. § 4-4. I og med domstolen kan prøve alle sider av saken,
		vil det i teorien bety at domstolen kan overprøve vilkårene i §
		4-4, da dette er en side av vedtaket etter phvl. § 3-3." Jeg
		synes det er spesielt overbevisende for TUD, der tvangsmedisinering
		er som regel den eneste behandling. 
		
		
		«At
		det foreligger usikkerhet rundt hvorvidt vilkårene i bestemmelsen
		forstås så strengt som de skal, taler videre for at det bør gis
		adgang til domstolsprøving av tvangsmedisineringsvedtak etter
		tvistemålsloven §36, slik at pasienten får rett på fri
		rettshjelp.» (Lundgren, Lovise, Tvangsmedisinering
		etter psykisk helsevernloven §4-4 2. ledd bokstav a.)
				
	
	
	Både Paulsrud utvalget NOU 2011: 9 og Østenstad utvalget NOU
	2019:14 har foreslått å inkludere tvangsmedisinering i klager
	etter tvistemålsloven kapitel 36, men er blitt ignorert så langt.
	
	At vedtakene i praksis er rettsstridig og uten domstolkontroll er en
	sivilisert rettsstat uverdig.
	
	Håper
	det er fremdeles av interesse.
	
	I
	sammenheng med nedleggeslen av Basal Eksponeringsterapi (BET) som
	helbreder "behandlingsresistenete" medisinfri skrev
	jeg i dag:
	
	Hvordan stoppe den dramatiske økningen av tvang i psykiatrien?
	
	Først dokumenteres den dramatiske økningen av
	tvang de siste to tiårene i Norge. Psykiatere hevder at ufrivillig
	behandling er nødvendig for å fremme helse. FNs spesialrapportør
	for helse, WHO og OHCR viser imidlertid at en reduksjon av tvang
	forbedrer helsen. Strategien med dialog med psykiatrien mislyktes.
	Nødvendige medisinfrie
	alternativer ble rasert. Spydspissen Basal
	eksponeringsterapi (BET) døgnavdeling er nedleggingstruet.
	Derfor er et lovforbud
	løsningen som viste
	seg vellykket i praksis.
	
	Tvang i psykiatrien i Norge har dramatisk økt de siste 2 tiårene
	
	«Psykisk helsevernloven» er full av gode
	intensjoner ommenneskerettigheter
	og menneskeverd og forebygging og begrensning av bruk av tvang
	Tvang skal bare brukes når det er «strengt
	nødvendig» (§ 4-2). For 20 år siden ble reduksjon av tvang
	krevd ved lov og støttet av alle politikere. Strategien for å
	oppnå dette gjennom dialog med psykiatere var imidlertid en total
	fiasko.
	
	Tvangsinnleggelser steg fra 5
	719 i 2001 til 9
	400 i 2022, 10
	ganger så mange som i Italia og Portugal. Når jeg nevner dette
	til Helsedirektoratet får jeg til svar: Det er ikke sikkert,
	kanskje vi bare har blitt flinkere til å telle.
	
	Den tvangsmedisinering steg fra 41 per 100 000
	voksne per år til 83 per 100 000 voksne i 2022, mer enn 10
	ganger så mange som i Baden-Württemberg. Psykiatere ignorere
	det og staten tier også.
	
	Særlig bekymringsfullt er økningen i antall
	personer som er dømt for overflytting til tvungen psykiatrisk
	omsorg fra 15
	i 2002 til 315 i 2021 av totalt 3.604
	senger.
	
	Norske faktasjekkere skriver «Flere
	er dømt til tvungen psykiatrisk behandling» og antyder at
	pasienter er blitt farligere. Men det ignoreres at lovgrunnlaget er
	blitt endret: «slik at samfunnsskadelig eller særlig plagsom art
	vil kunne idømmes overføre til tvunget psykisk helsevern», jf.
	Strafeloven § 62 første ledd siste. punktum.
	
	Her triumferer den såkalte Janteloven
	menneskerettigheter. Personlig synes jeg det er veldig problematisk
	når dette dominerer.
	
	Parallelt med økende tvang er muligheten for
	medinsinfri behandling blitt kraftig innskrenket.
	Vitenskapsjournalist Robert Whitaker har skrevet om det: «The
	Dying of the Light: Norway’s «Medication-Free» Services for
	Psychotic Patients are Fading Away».
	
	Ombudsmannen har faktisk fastslått at
	tvangsmedisinering er i strid med loven (sak
	2017/3156): "Forced
	Drugging with Antipsychotics is Against the Law: Decision in
	Norway". Men ledende
	psykiatere har senere hevdet, med henvisning til Zhu
	et al 2017, at det er "med stor sannsynlighet kan føre til
	helbredelse eller vesentlig bedring av pasientens tilstand"
	fordi 80 % av pasientene oppnår minimal symptomreduksjon med
	placebo effekten inkludert. Det er imidlertid ingen placebogruppe og
	minimal symptomreduksjon kan
	ikke oppnå høy sannsynlighet for signifikant bedring.
	
	Forbud av tvangsbehandling
	
	I forarbeidene til lov om psykisk helsevern Ot.
	Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6 var «Departementet (...)
	av den oppfatning at et strengt faglig
	forsvarlighetskriterium, krav om
	grundige forundersøkelser og et krav om «stor sannsynlighet» for
	at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot
	overtredelse av EMK artikkel 3» (forbud
	mot tortur). 
	
	
	Dette har fått sterk støtte i de internasjonale forpliktelsene av
	Norge
	
	«Hasteappell til Norge oppfordrer til å avbryte
	tvangsbehandling og sykehusinnleggelse umiddelbart» av FNs
	arbeidsgruppe for vilkårlig internering, FNs spesialrapportør for
	rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne og FNs
	spesialrapportør for rett til helse. 30. januar 2017 (ref.
	UA Norge 1/2017).
	
	Komiteen for konvensjonen om rettighetene til
	personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) finner "tvangsbehandling
	av psykiatrisk og annet helse- og medisinsk fagpersonell er et brudd
	på ... torturfrihet (art. 15)" (Generell
	kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/ ).
	
	Komiteen for økonomiske, sosiale og kulturelle
	rettigheter uttaler 2.
	april 2020 E/C.12/NOR/CO/6: Innlemme i loven forbudet mot
	tvungen administrering av påtrengende og irreversible behandlinger
	som nevroleptika og elektrokonvulsiv terapi.
	
	Forfatningsdomstolen
	i Tyskland fant psykiatriske tvangslover grunnlovsstridige.
	"Germany without Coercive Treatment in Psychiatry—A 15 Month
	Real World Experience" viser at det å forby
	tvangsmedisinering er realistisk
	og virker.
	
	Mvh
	--
--
Walter Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com
KEIM, Walter. Paradigm Shift to Promote a Revolution of Treatment of Schizophrenia to Achieve Recovery. 
Medical Research Archives https://esmed.org/MRA/mra/article/view/4866 
Case Keim Against Germany: No Right to Information Law in Bavaria:
https://t.co/krZaa1Jyok