Sendt fra Outlook for iOS

---

Hei,

takk for at du skriver om rettssaken om tvangsmedisinering: https://www.nrk.no/mr/inger-mari-eidsvik-_60_-hevdar-ho-blei-ulovleg-tvangsmedisinert-_-kjempar-for-at-lova-skal-endrast-1.17114143

Du skriver:

I ein tidlegare versjon sto det at dette er den første rettsaka i sitt slag i det norske rettsvesenet. Det korrekte er at det er ei av svært få saker. Høgsterett slo tidlegare i år fast at det knapt fanst rettspraksis på spørsmål om tvangsmedisinering er brot på menneskerettane. Retta klokka 11.01.

Hvilken sak er det? I Masteroppgave i rettsvitenskap, Jur 3902-1, Vår 2020 har det ikke blitt funnet saker om tvangsmedisinering.

Jeg skrev til ICJ 6.7.23:

To mastergradsoppgaver om tvangsmedisinering: Praksis er rettsstridig og uten domstolprøving

Hei,

jeg referer til ICJs henvendelse 20.2.15 til HOD "Undersøkelse av vedtak truffet av kontrollkommisjoner og fylkesmenn" som ble 27.3.15 videresend til Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet henviste 22.4.15 til innsyn hos Fylkesmann og å søke midler for et forskningsprosjekt.

Jeg har 22.12.20 søkt innsyn i et tvangsmedisineringsvedtak men ble nektet innsyn av Helsedirektoratet i sladdet versjon og fikk 4.3.21 ikke medhold hos Sivilombudsmannen.

Dessverre er problemstillingen fremdeles aktuell etter 9 år.

Sivilombudsmannen har 21.1.2019 (2017/3156) uttalt at tvangsmedisinering er ulovlig, da lovkrav «stor sannsynlighet» ikke oppnåes. Helsedirektoratet brukte knep for å sabotere Sivilombudet med å feilinformere Statsforvalteren. Etter at Helsedepartementet har også vurdert at «stor sannsynlighet» (phvl § 4-4) for helbredelse ikke oppnås har Sivilombudet 5.11.21 igjen oppfordret å slutte med tvangsmedisinering. Både NIM og LDO etterlyser en vurdering av kunnskapsgrunnlaget for tvangsmedisinering i lys av menneskerettslige forpliktelser.

Jeg fant nylig to mastergradsoppgaver som belyser problemstillingen:

• Veronica Fjeld spør 2021 i: «Begrunnelsesplikt ved tvangsmedisinering som rettssikkerhetsgaranti» spørsmål «Har lovendringene i rettshjelploven og psykisk helsevernloven i 2017 bedret rettssikkerheten?» og konkluderer «Det kan vanskelig aksepteres at den fungerende rett avviker fra gjeldende rett for et av de mest alvorlige inngrepene som hjemles i norsk rett». Se også: «Muligheten til å få behandlet tvangsmedisineringsvedtak i domstolene er nærmest umulig med dagens regler».

• I de 46 lagmannsrettsavgjørelser etter tvistelovens kapittel 36 er det ingen der retten vurderer vilkårene i phvl. § 4-4. Det er ikke funnet noen høyesterett eller lagmannsrettsavgjørelser som gjelder vedtak om tvangsmedisinering utenfor tvistelovens kapittel 36. (se Domstolstilgang for vedtak om tvangsmedisinering etter psykisk helsevernloven. Er rettssikkerheten tilstrekkelig? Marita Skjerlie. Masteroppgave i rettsvitenskap, Jur 3902-1, Vår 2020). Både Paulsrudutvalget og Tvangsbegrensningsloven foreslår at tvangsmedisinering inkluderes i klager etter tvistelovens kapittel 36.
  Jeg synes det er interessant å lese: "Dersom en pasient går til søksmål etter tvistelovens kapittel 36, med overprøving av et vedtak etter phvl. § 3-3, med påstand om opphør av tvangsmedisinering, er retten budet av det kravet som er reist, nemlig opphør av vedtaket etter phvl. § 4-4. I og med domstolen kan prøve alle sider av saken, vil det i teorien bety at domstolen kan overprøve vilkårene i § 4-4, da dette er en side av vedtaket etter phvl. § 3-3." Jeg synes det er spesielt overbevisende for TUD, der tvangsmedisinering er som regel den eneste behandling.

• «At det foreligger usikkerhet rundt hvorvidt vilkårene i bestemmelsen forstås så strengt som de skal, taler videre for at det bør gis adgang til domstolsprøving av tvangsmedisineringsvedtak etter tvistemålsloven §36, slik at pasienten får rett på fri rettshjelp.» (Lundgren, Lovise, Tvangsmedisinering etter psykisk helsevernloven §4-4 2. ledd bokstav a.)

Både Paulsrud utvalget NOU 2011: 9 og Østenstad utvalget NOU 2019:14 har foreslått å inkludere tvangsmedisinering i klager etter tvistemålsloven kapitel 36, men er blitt ignorert så langt.

At vedtakene i praksis er rettsstridig og uten domstolkontroll er en sivilisert rettsstat uverdig.

Håper det er fremdeles av interesse.

I sammenheng med nedleggeslen av Basal Eksponeringsterapi (BET) som helbreder "behandlingsresistenete" medisinfri skrev jeg i dag:

Hvordan stoppe den dramatiske økningen av tvang i psykiatrien?

Først dokumenteres den dramatiske økningen av tvang de siste to tiårene i Norge. Psykiatere hevder at ufrivillig behandling er nødvendig for å fremme helse. FNs spesialrapportør for helse, WHO og OHCR viser imidlertid at en reduksjon av tvang forbedrer helsen. Strategien med dialog med psykiatrien mislyktes. Nødvendige medisinfrie alternativer ble rasert. Spydspissen Basal eksponeringsterapi (BET) døgnavdeling er nedleggingstruet. Derfor er et lovforbud løsningen som viste seg vellykket i praksis.

Tvang i psykiatrien i Norge har dramatisk økt de siste 2 tiårene

«Psykisk helsevernloven» er full av gode intensjoner ommenneskerettigheter og menneskeverd og forebygging og begrensning av bruk av tvang Tvang skal bare brukes når det er «strengt nødvendig» (§ 4-2). For 20 år siden ble reduksjon av tvang krevd ved lov og støttet av alle politikere. Strategien for å oppnå dette gjennom dialog med psykiatere var imidlertid en total fiasko.

Tvangsinnleggelser steg fra 5 719 i 2001 til 9 400 i 2022, 10 ganger så mange som i Italia og Portugal. Når jeg nevner dette til Helsedirektoratet får jeg til svar: Det er ikke sikkert, kanskje vi bare har blitt flinkere til å telle.

Den tvangsmedisinering steg fra 41 per 100 000 voksne per år til 83 per 100 000 voksne i 2022, mer enn 10 ganger så mange som i Baden-Württemberg. Psykiatere ignorere det og staten tier også.

Særlig bekymringsfullt er økningen i antall personer som er dømt for overflytting til tvungen psykiatrisk omsorg fra 15 i 2002 til 315 i 2021 av totalt 3.604 senger.

Norske faktasjekkere skriver «Flere er dømt til tvungen psykiatrisk behandling» og antyder at pasienter er blitt farligere. Men det ignoreres at lovgrunnlaget er blitt endret: «slik at samfunnsskadelig eller særlig plagsom art vil kunne idømmes overføre til tvunget psykisk helsevern», jf. Strafeloven § 62 første ledd siste. punktum.

Her triumferer den såkalte Janteloven menneskerettigheter. Personlig synes jeg det er veldig problematisk når dette dominerer.

Parallelt med økende tvang er muligheten for medinsinfri behandling blitt kraftig innskrenket. Vitenskapsjournalist Robert Whitaker har skrevet om det: «The Dying of the Light: Norway’s «Medication-Free» Services for Psychotic Patients are Fading Away».

Ombudsmannen har faktisk fastslått at tvangsmedisinering er i strid med loven (sak 2017/3156): "Forced Drugging with Antipsychotics is Against the Law: Decision in Norway". Men ledende psykiatere har senere hevdet, med henvisning til Zhu et al 2017, at det er "med stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring av pasientens tilstand" fordi 80 % av pasientene oppnår minimal symptomreduksjon med placebo effekten inkludert. Det er imidlertid ingen placebogruppe og minimal symptomreduksjon kan ikke oppnå høy sannsynlighet for signifikant bedring.

Forbud av tvangsbehandling

I forarbeidene til lov om psykisk helsevern Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6 var «Departementet (...) av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, krav om grundige forundersøkelser og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av EMK artikkel 3» (forbud mot tortur).

Dette har fått sterk støtte i de internasjonale forpliktelsene av Norge

«Hasteappell til Norge oppfordrer til å avbryte tvangsbehandling og sykehusinnleggelse umiddelbart» av FNs arbeidsgruppe for vilkårlig internering, FNs spesialrapportør for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne og FNs spesialrapportør for rett til helse. 30. januar 2017 (ref. UA Norge 1/2017).

Komiteen for konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) finner "tvangsbehandling av psykiatrisk og annet helse- og medisinsk fagpersonell er et brudd på ... torturfrihet (art. 15)" (Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/ ).

Komiteen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter uttaler 2. april 2020 E/C.12/NOR/CO/6: Innlemme i loven forbudet mot tvungen administrering av påtrengende og irreversible behandlinger som nevroleptika og elektrokonvulsiv terapi.

Forfatningsdomstolen i Tyskland fant psykiatriske tvangslover grunnlovsstridige. "Germany without Coercive Treatment in Psychiatry—A 15 Month Real World Experience" viser at det å forby tvangsmedisinering er realistisk og virker.

Mvh

--
--
Walter Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com
KEIM, Walter. Paradigm Shift to Promote a Revolution of Treatment of Schizophrenia to Achieve Recovery. 
Medical Research Archives https://esmed.org/MRA/mra/article/view/4866 
Case Keim Against Germany: No Right to Information Law in Bavaria:
https://t.co/krZaa1Jyok