UN Special Rapporteur on Torture banned forced medication 4 March 2013
Til NRK jornalisten. Kopi: saksøkerens advokater, pasientorganisasjoner
Er saken mot menneskerettsbrudd tvangsmedisinering det første av sitt slag? Saken Sarpsborg sak nr. 21-123219TVI-TOSL/ omhandler stans i
tvangsmedisinering med en midlertidig forføyning og likner for
så vidt noe Eidsviks sak. Dommen skjemmes av manglende strenge faglige
forsvarlighet og krenker: I tillegg utfordres den dårlig begrunnelse som referer til utdaterte
retningslinjer som statsforvaltere ofte gjør: Dette er faglig lavmål: Mer enn 100
kontrollerte studier viser at antipsykotiske
legemidler har en klart bedre Gjennomsnittet er (50+80)/2 = 65% for
legemiddel og 22,5 % placebo dvs. 42,5 %
farmasøytisk effekt tilsvarende NNT 2,35. Man kan
ikke ta med placeboeffekten, spesielt ikke for
tvangsmedisienering som kan bli en noceboeffekt.
Den farmasøytiske effekt blir altså mellom NNT 2
og NNT 3, dvs. mindre enn 50%. Når det gjelder tilbakefall så er Leucht et
al. 2012 nyere: Leucht
et al. 2012 en metastudie som forelå ved publisering av
retningslinjene angir 64% for seponering/placebo og 27% for
vedlikeholdsgruppen, dvs. NNT 3 etter 7 til 12
måneder. Denne fordel forsvinner etter 3 år (Schlier
et
al. 2023). Når det gjelder deltagelse i
arbeidslivet stryker
denne symptomfokusering: Seponeringsgruppen er
ikke dårligere. Arbeidetsgruppen som skal finne denne framtidig
evidens ble påbegynt i 2021. Dermed blir «Fylkeslegen
(et ...) nærmest et latterlig klageorgan» igjen. Helsedirektøren påstod at revidering var igang 2019. Men
ansatte
skriver: "Revisjon
av retningslinjen er allerede bestemt gjennom innlegget i Aftenposten
signert Bjørn Guldvog, så vi trenger å komme raskt i gang."
FHI skriver om kvaliteten av arbeidet til
Heseløsedirektoratet: "Det
er ikke vanskelig å se at dere har et behov for opplæring
i og
kvalitetssikring av denne typen arbeid". Hei,
takk for at du hjelper med opplysningar! Men
– det var litt vanskeleg å forstå. Meiner
du at saka til Eidsvik framleis er den første i sitt
slag? Kva
er då det unike med hennar sak – som skil seg frå dommen
i Sarpsborg for eksempel – som eg la ved? Mvh
XXX XXX Journalist
NRK
Møre og Romsdal Post:
Parkgata 6, 6003 Ålesund nrk.no/mr
Fra:
Walter Keim <keim.walter@gmail.com>
Hei, takk for svar. Ja HR-2016-01286-A, (sak nr. 2016/797) var jeg kjent med pga. CRPD er
omhandlet. Jeg har oppfordret advokat Undheim å påklage dommen til EMD. Jeg leser "Saken gjelder krav om utskrivning fra tvungent
psykisk helsevern". Det er riktig at spørsmål om opphør av
tvangsmedisinering blir behandlet: "nemlig Men jeg kan ikke se at oppstart omhandles. Pasienten har en alvorlig sinnslidelse og etablering av
tvungent psykisk helsevern er nødvendig for å hindre at
vedkommende på grunn av sinnslidelsen enten Når det gjelder Inger Mari Eidsvik så forstår jeg at hun
ikke motsetter seg (tvangs-)innleggelse men oppstart av
tvangsmedisinering. Håper det var oppklarende Mvh Walter Keim On 18.11.2024 17:18, XXX
wrote:
Saken om menneskerettsbrudd tvangsmedisinering i psykiatrien
Men kravene er annerledes dvs. menneskerettsbrudd og erstatning
skiller seg fra dommen i Sarpsborg.
I forarbeidene til lov
om psykisk helsevern Ot. Prp. Nr. 11
(1998-1999) kapittel 8.4.6 var
«Departementet (...) av den oppfatning at et strengt
faglig forsvarlighetskriterium, krav om grundige
forundersøkelser og et krav om «stor
sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha
en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av
EMK artikkel 3» (forbud mot tortur).
Mer enn 100 kontrollerte studier viser at antipsykotiske
legemidler har en klart bedre
effekt enn ikke-virksomme legemidler (placebo) når det
gjelder å redusere akutte
psykosesymptomer, som hallusinasjoner, vrangforestillinger
og desorganisering. Avhengig
av pasientgruppen, vil 50–80 % av pasientene som får
virksomt legemiddel, bli
betydelig bedre, sammenlignet med 5–40 % av dem som ikke får
virksomt legemiddel
(14;296). Fordi legemidlene reduserer risikoen for
tilbakefall, brukes de også forebyggende i
langtidsbehandling. På dette området finnes det mer enn 60
kontrollerte studier
som viser at legemiddelbehandling reduserer risikoen for
tilbakefall de første årene etter en gjennomgått
psykoseepisode.
En metaanalyse med data fra 35 studier (3500 pasienter)
viser at tilbakefallsrisikoen
hos pasienter som har god respons og er stabile på
legemidler ved fortsatt behandling,
ligger på rundt 20–25 % det første året etter en
psykoseepisode. Dersom behandlingen
avsluttes, stiger den til rundt 55 % (297). En tilsvarende
metaanalyse med 66 studier
fant en sammenlagt (kumulativ) tilbakefallsrate hos
pasienter som avsluttet behandling,
på 53 % over 6–10 måneder, mens risikoen var på 16 % hos de
som fortsatte (298). En
undersøkelse av pasienter med schizofrenidiagnose, som var
stabile og symptomfrie
1868 - side 17 - 21-046458TVI-SARP/
etter første gangs behandling, og som deretter avbrøt
behandlingen, viste at så mange
som 78 % fikk tilbakefall i løpet av det første året og 96 %
etter 2 år (299 fra 2001)
…
Forbedringskriteriet:
..
Det fremgår på vedtakets side 8 at Statsforvalteren vurderer
at den planlagte behandlingen med
stor sannsynlighet kan føre til vesentlig bedring av
tilstand. Dette er ikke begrunnet
1869 - side 18 - 21-046458TVI-SARP/
nærmere, men må etter rettens vurdering sees i
sammenheng med sykehusets vedtak av
01.02.2021 og den begrunnelse som der er gitt
effekt enn ikke-virksomme legemidler (placebo)...
Avhengig av pasientgruppen, vil 50–80 % av
pasientene som får virksomt legemiddel, bli
betydelig bedre, sammenlignet med 5–40 % av
dem som ikke får virksomt legemiddel (ref. 14 fra 1995)
Dette bekrefter
Melle/Johannessen/Johnsen med ordene: "Et
vanlig brukt mål på effektstørrelse er «numbers
needed to treat» (NNT). Effektstørrelsen ved bruk
av antipsykotisk medikasjon for akutte symptomer
ved schizofreni i tidlige
studier tilsvarte en NNT på 2-3, det vil si svært
god effekt. Nyere studier finner noe lavere
effektstørrelser, med NNT opp mot 6" f. eks. Leucht et al. 2009
som er med i retningslinjene som referanse men
ikke brukt. Leucht et al. 2009
finner at gamle studier hadde høyere effekt (Fig. 4).
Subject:
SV: Saken behandler utskrivning og opphør av
tvangsmedisinering ikke oppstart.
Date:
Mon, 18 Nov 2024 16:51:46 +0000
From:
XXX <XXX@nrk.no>
To:
Walter Keim <keim.walter@gmail.com>
Sendt: mandag 18. november 2024 17:42
Til: XXX <xxx@nrk.no>
Emne: Saken behandler utskrivning og opphør
av tvangsmedisinering ikke oppstart.
hvilken tidshorisont som skal legges til grunn ved
bedømmelsen av om det for en pasient
som medisineres med førstegenerasjon antipsykotika i
depotform, er stor sannsynlighet
for at vedkommende ved utskrivning vil få sin
helsetilstand vesentlig forverret".Psykisk helsevernloven § 3-3.Vilkår
for vedtak om tvungent psykisk helsevern:
a. får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig
bedring i betydelig grad redusert