Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere tortur i psykiatrien?
Committee invites the State party to reconsider amending its current definition of torture in domestic legislation, in order to align it fully with the definition contained in article 1 of the Convention. ... (and draws attention to) serious discrepancies between the Convention’s definition and that incorporated into domestic law create actual or potential loopholes for impunity. Committee against Torture CAT/C/NOR/CO/8
Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment and hospitalization immediately by the UN Working Group on Arbitrary Detention, the UN Special Rapporteur on CRPD and the UN Special Rapporteur on the Right to Health dated 30. January 2017 (ref. UA Norway 1/2017)
Walter Keim
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 26.6.2020
Åpent brev til Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Kopi: Justiskomite, menneskerettsorganisasjoner, pasient- og borgerrettsorganisasjoner
Norge har ratifisert FNs konvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) 2013 som 130. stat. 97 stater har ratifisert individuell klageordning men ikke Norge. Dermed er klager til FN mot eksessiv, uberettiget tvang på europatoppen avskjæret. NIM har sviktet sin oppgave og ikke tatt opp menneskerettigheter i psykiatrien før. Får folk med psykososial funksjonsnedsettelse nå støtte av NIM i henhold til FN konvensjonene mot diskriminering?
NIM har i årsmeldingene før 2019 nesten ikke tatt opp menneskerettighetsbrudd i psykiatrien. Etter å ha blitt oppfordret (bl. a. 3.12.2015 og 16.10.16) er det derfor positivt at høringssvaret til NOU2019:14 tar opp psykiatriske pasientenes menneskerettigheter som er også beskrevet i Menneskerettighetene i Norge 2019. NIMs årsmelding. Men hensynet til pasienters helse, pasientperspektiv på tortur, trauma, overmedisierng og å imøtekomme FN menneskerettighetene med plikt å forebygge tortur er fraværende. NIM har langt igjen til LDO som uttalte med klart språk «Norge bryter menneskerettigheter (2013)», «Stopp diskriminering Høie (2014)» og «Rydd opp nå Høie (2015)». Psykiatrien har nemlig i 2 årtier vist uvilje å redusere tvang som er på Europatoppen og saboterer menneskerettighetene.
NIM sammenfatter sine forslag slik:
NIM mener at FNs konvensjon for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 12 innebærer et krav om at det innføres et beslutningsstøttesystem. Videre mener NIM at det må gjøres grundigere vurderinger av kunnskapsgrunnlaget for enkelte tvangsbehandlingstiltak.
I høringssvaret har NIM foretatt en folkerettslig vurdering av hvilke skranker CRPD setter for utformingen av regelverket om bruk av tvang i helse- og omsorgssektoren. En av NIMs hovedkonklusjoner er CRPD artikkel 12 krever at det innføres et beslutningsstøttesystem i helse- og omsorgssektoren.
NIM har også innspill til flere individuelle behandlingstiltak – tvangsmedisinering med antipsykotika, elektrokonvulsiv terapi (ECT) og skjerming. Et av NIMs hovedinnspill er at det må gjøres en grundigere menneskerettslig vurdering av om kunnskapsgrunnlaget for disse tiltakene er tilstrekkelig til å ivareta kravet etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 3 om at tvangsbehandling må være «medisinsk nødvendig».
Kommentarene fokuserer på:
EMK er fra 1950 med «sinnslidende» («unsound mind») EMK artikkel 5e som begrunnelse for frihetsberøvelse. SP og ØSK har ikke denne diskriminering med som er i strid med CRPD. EMD rettspraksis garanterer minimumsrettigheter. NIMs bruk av EMD rettspraksis i kontekst av forslag til lover som tilfredsstiller internasjonale menneskerettigheter er i strid med EMK artikkel 53 som uttrykkelig utelukker å bruke EMD til å ikke å imøtekomme FN menneskerettsbeskyttelse som Norge er forpliktet til. «Intet i denne konvensjon skal bli tolket slik at det begrenser eller fraviker noen av de menneskerettigheter og grunnleggende friheter som måtte være sikret ved noen høy Kontraherende Parts lover eller ved noen andre avtaler den er part i.»
Med utgangspunkt i høringssvaret (NOU 2019:14) tar Sivilombudsmannen opp de menneskerettslige krav med: “Plikt(en) til å forebygge tortur og annen umenneskelig eller nedverdigende behandling” og NIMs svar kommenteres. Videre suppleres med omfang av den høye faktiske tvangsbruk og pasientperspektiv.
I Opptrappingsplanen for psykisk helse Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) står det «Når det gjelder gjennomføring av psykisk helsevern har lovutkastet noen bestemmelser som har stor relevans i forhold til art 3 i EMK (forbud mot tortur). I phvl § 4-2 heter det at i de tilfeller der det er adgang til bruk av «restriksjoner og tvang, skal disse tiltak innskrenkes til det strengt nødvendige.» Etterpå er forbud mot tortur blitt forankret i Grl. § 93 og CRPD Article 15.
FNs rapporteur for rett til helse rettet 30.1.2017 en hasteappell å slutte med tvangsbehandling umiddelbart. Special Rapporteur on torture Juan E Méndez har 4. Mars 2013 bannlyst tvang i psykiatrien; "States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities...”
Definisjonen av tortur ifølge FN torturkonvensjonen artikkel 1 er ikke inkorperert i Norske lov.
«Intensjon, under Konvensjon mot tortur artikkel 1, anses å være den generelle hensikten med å utføre handlingen, og ikke spesifikt intensjon som offeret opplever lidelse. Dette er viktig siden medisinsk fagpersonell så vel som andre som begår handlinger som utgjør tortur, kan benekte at deres formål var å få offeret til å lide. Special Rapporteur against torture vurderer at diskrimineringshandlinger basert på funksjonshemming (f. eks. alvorlig sinnlidelse), inkludert tvangsbehandling, tilfredsstiller begge elementene med intensjon og formål.» (se Forced Psychiatry is Torture. By Tina Minkowitz, Esq. April 30, 2015).
Ifølge Compliance with the Convention Against Torture: University of Oslo Faculty of Law Research Paper No. 2015-13 følger ikke Norge FN torturkomiteens anbefalinger å inkorporere tortur i henhold til torturkonvensjonen. Det gjelder definisjon av tortur og krav om fjerning av straffefrihet.
