Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere tortur i psykiatrien?

The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist”

Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment and hospitalization immediately by the UN Working Group on Arbitrary Detention, the UN Special Rapporteur on CRPD and the UN Special Rapporteur on the right to Health dated 30. January 2017 (ref. UA Norway 1/2017)

Til
Helsedirektør (ref. sak 19/4832, 2015/5816-49)

Kopi: Helsedirektoratet, FHI, Helsedepartementet, NIM (ref. 2019/226-138), BICS, Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp, ICJ, Pasientorganisasjoner

Slutt å legitimere ulovlig tvangsmedisinering dvs. tortur bygget på tro framfor evidens, «Uhelsedirektør» Guldvog

Det refereres til «Revidering av retningslinjene er for lengst nødvendig for å skape pasientenes helsetjeneste» datert 30.7.19. Videre ble 31.5.19 informert om «Hvordan kan Norge bli et fyrverkeri for menneskerettighetene? Pasientenes erfaringer med fravær av beskyttelse mot helseskadelig behandling, menneskerettigheter, demokrati og rettssikkerhet». FNs Special Rapporteur on torture har bannlyst tvang i psykiatrien (1) og 3 FN institusjoner har oppfordret Norge å stoppe tvang umiddelbart (2). Jeg kan ikke se noe svar eller at Helsedirektoratet har kommet til fornuft for å ivareta pasienters menneskerettigheter og helse.

I Aftenposten 20.5.19 informerte medlem av tvangslovutvalget Trond Aarre at «Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament». Det dreier seg om rettstryggleiken til pasientar som vert tvangsmedisinerte. Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp fulgte i Aftenposten 7. juni 2019 opp med: Feilinformasjon om legemidler. Ketil Lund skrev i Aftenposten 12. juni 2019: Helsedirektoratet saboterer Sivilombudsmannen.

Svaret fra Helsedirektøren var at «Helsedirektoratet vil gjennomgå kunnskapsgrunnlaget ved bruk av antipsykotika ved behandling av førstegangspsykose» og arbeidet med revisjon av nasjonale retningslinjer er allerede igang. Uten at det er mulig å dokumentere at dette finnes, konkluderer han imidlertid med at inntil ny kunnskap og eventuelle lovendringer foreligger, kan lovens strenge vilkår for tvangsbehandling likevel være oppfylt «i tråd med dagens praksis».

Religion er bygget på tro, vitenskap på kunnskap. Fortsettelsen av praksisen av ulovlig tvangsmedisinering er bygget på den urealistiske tro at kunnskapsgrunnlaget kommer senere. FNs rapporteur for rett til helse anbefaler å stoppe tvang umiddelbart da evidens for medisinsk nødvendighet mangler og å slutte med eksessiv medisinering. Psykiater Peter Breggin kaller biologisk psykiatri en «materialistisk religion» som maskerer seg som vitenskap. Dette faglige lavmål kvalifiserer til tortur: I Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6 var «Departementet (...) av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, ... og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av EMK artikkel 3» (forbud mot tortur).

Leucht et al. 2012 konkluderte for videre forskning er "focus on outcomes of social participation and clarify the long-term morbidity and mortality".“… nothing is known about the effects of antipsychotic drugs compared to placebo after three years” (Leucht et al. 2012, p. 27). Allikevel legitimerer den Nasjonale retningslinje for behandling av psykoselidelse 2013 langtidsmedisinering med nevroleptika. FHI 2015: ISBN 978-82-8121-958-8 om vedlikeholdsbehandling og Bjornestad, Larsen et al. 2017 innrømmer at evidens for vedlikeholdsmedisinering mangler: «Due to the lacking long-term evidence base (Sohler et al., 2016)...». Dette er skrevet av 10 norske psykiaterne. FHI rapporten 2019 ISBN 978-82-8082-948-1 om effekt av langtidsbehandling med antipsykotika kommer til samme resultat. Revidering av Nasjonal retningslinje for behandling av psykoselidelse er åpenbart hensiktsmessig og nødvendig.

Internasjonal har FN Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras tatt til ordet for å avvikle overmedisinering basert på det biomedisinske modell. Prosjektet «WHO QualityRights initiative – improving quality, promoting human rights» viser hvordan tvangsbehandling kan reduseres. (se Funk et al. 2019: Practical strategies to end coercive practices in mental health services).

Helsedirektoratets hjelpløse nøling og trenering er i strid med målet om å skape pasientenes helsetjeneste. Mer enn 16 henvendelser til Helsedirektoratet over de siste 4 år tegner følgende bilde:

Leucht et al. 2017 (“Sixty Years of Placebo-Controlled Antipsychotic Drug Trials in Acute Schizophrenia”) har funnet «god respons» for akutt psykose 23% minus 14% placebo dvs. 9%, dvs. 50% eller mer reduksjon av symptomene. Hvis det å hjelpe 9% er en «revolusjon i behandlingen» så er placebo en enda større revolusjon. Når det er så få som hjelpes er det en egenskap av medisinen og det er feil å snakke om behandlingsresistens, dvs. tillegge pasientene skylden for ikke å bli frisk. Når effekten er liten og flere av bivirkningene er større, gjør det frafallet stort og det er feil å påstå at frafallet skyldes pasientenes sykdom f. eks. mistenksomhet osv.

Psykiatrien går ut ifra en kunskapsresistent myte at det er uetisk å behandle schizofrenei/psykose uten antipsykotika. Antipsykotika blir betegnet som «revolusjon i behandlingen». Derfor mangler antipsykotikanaive studier (Bola et al. 2011), alle tilbys antipsykotika og nesten alle blir medisinert. Forskning viser at lavere doser til færre pasienter over kortere tid fremmer pasienthelse. Det er få studier om medisinfri behandling. I 'Dødelig psykiatri og organiseret benægtelse' (2015) skriver P. Gøtzsche: "Jeg mener, vi kan reducere vort nuværende forbrug af psykofarmaka med 98 % og samtidig forbedre folks mentale sundhed og overlevelse...Psykofarmaka er så skadelige, at de dræber over en halv million mennesker hvert år i USA og Europa blandt personer, der er mindst 65 år gamle. Det gør psykofarmaka til den tredjehyppigste dødsårsag efter hjertesygdomme og cancer." Ulovlig tvangsmedisinering uten tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag støtter opp om overmedisineringen.

Psykiatrien har en kunnskapsresistent forestilling at det «tilbakefall» etter seponering skyldes bare at sykdom kommer tilbake. Dermed blir seponeringseffekter utelukket og det oppfattes ikke at det er feil å medisinere alle.

Pasientene deler ikke psykiatriens vrangforestillinger om at alle må medisineres og mer enn to tredjedeler (f. eks. CATIE 72 %) slutter pga. bivirkninger og manglende positiv virkning. Kunnskapssenteret rapporterte i «Effekt og sikkerhet av første- og annengenerasjons antipsykotika ved schizofreni hos voksne. Rapport 8–2009» side 76: «Pasienter som behandles med antipsykotika har vist å ha stort frafall fra behandlingen (39). ... Størrelsen på frafall er rapportert opptil 93 % i de inkluderte studiene. Det er et problem at pasienter som trenger et legemiddel slutter å ta dette... På grunn av sykdommen er mange ofte mistenksomme og skeptiske til behandlingen.» Disse vurderingene setter til side lav effektstørrelse og bivirkningen til fordel for spekulasjoner.

Professor of Psychiatry Emeritus Scott Waterman, M.D., M.A. sammenfatter sine erfaringer i Why I Am Not a Psychiatrist, 2019 slik:

As the story of the systematically exaggerated efficacy, along with underplayed (not to mention actively hidden) risks of various pharmacotherapies unfolded, one conclusion became inescapable: massive conflicts of interest between the profession and the pharmaceutical industry had rendered psychiatry a case study in institutional corruption.

Langtidsmedisinering med nevroleptika uten evidens var et eksperimentell, uetisk sjansespill med pasienters helse i 60 år. Bergstrøm et al. 2018 falsifiserer denne behandlingsmetoden med en registerstudie av Open dialogue vs. TAU i Finland. At uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med mindre bruk av nevroleptika viser at pasienters helse skades viser at pasienters helse skades med TAU.

Helseskaden av dobbel uføretrygding og pasienter under behandling er dyrt og koster mye. «Pasientenes helsetjeneste» forblir urealisert. Ville forskningsbasert bruk bedre helsen og frigjøre 4 milliarder kr. per år for å behandle dobbelt så mange?

Direktoratet legitimerer denne uhelsen bl. a. med feilinformasjon som legitimerer ulovlig tvangsmedisinering og oppfordres derfor å gå bort fra «Uhelsedirektoratet» til å bli et Helsedirektorat som fremmer helsen og støtter opp om pasientenes helsetjeneste.

I andre land er det muligheter å reservere seg eksempelvis: «I deny the existence of any psychiatric illness, and instead consider the use of psychiatric jargon and psychiatric diagnoses as slander and a serious assault to my personality, and forced detention in a psychiatry as a serious violation of my right to freedom, and as I consider any type of psychiatric force treatment as torture and the most serious degree of grievous bodily harm, I wish to, pursuant to § 1901 a German Civil Code, establish an advance directive in order to protect myself from being given such diagnoses, i.e. slander and its consequences, by refusing to be subjected to the following medical procedures: A) Under no circumstances may I be given any psychiatric diagnosis. I hereby prohibit all psychiatric specialists from examining me, in the same way as I prohibit all doctors who wish to examine me from attempting to give me any of the diagnoses listed in chapter 5 of the International Statistical Classification of Diseases (currently ICD 10th revision). B) I strictly refuse ... Treatments by a psychiatric specialist...»

Rindal, 4.9.2019

Mvh

Walter Keim

Referanser:

  1. Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez 22. møte i "Human Rights Council" 4. mars 2013: "States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities": http://psychrights.org/Countries/UN/130304SpecialTortureRapporteurStatement.pdf

  2. 30.1.17: UN Working Group on Arbitrary Detention, Special Rapporteur on Rights of Persons with Disabilities, Special Rapporteur on Health issue Urgent Appeal to Norway to stop forced treatment/hospitalization (ref. UA Norway 1/201): https://spcommreports.ohchr.org/TMResultsBase/DownLoadPublicCommunicationFile?gId=22955