Fylkeslegen er nærmest et latterlig klageorgan, PSYKISK HELSE nr. 3 2017: Ketil Lund
Tvangsmedisinering må forbys. Tidsskr Nor Legeforen. 2017: Ketil Lund

Til
Helsedirektoratet
Postboks 7000, St. Olavs plass
0130 Oslo, 2.1.2018
Kopi: Legemiddelverket

Retningslinjene må oppdateres for å beskytte pasientens helse: Trenger Helsedirektoratet hjelp for realisering av pasientenes helsetjeneste?

Hei,

takk for svaret.

Jeg setter pris på at innspillet leses som del av ansvar «ansvar med å følge med på utviklingen i tjenestene» og vurdering av «behovet for revisjon av retningslinjen».

Jeg vil i det følgende kvantifisere effektene av de anførte studiene og så ta opp hva det betyr for Psykoseretningslinjene som omtaler recovery. NPF. TIPS, NORMENT ble informert om kvantifiseringen og «Paradigmeskifte mot recovery: pasienter med diagnosen schizofreni reduseres til en tiendedel per år reduseres til en tiendedel og mer enn 80% oppnår recovery fram for 8,1 til 20% recovery». Open dialogue reduserer schizofreni per år til en tiendedel og uføretrygd/sykdom går ned til en tredjedel, med behandling av ca. 83% av pasientene medisinfritt i et langtidsperspektiv

Liten effekt på symptomer i begynnelsen

I den første rapporten angitt nedenfor står det «Effekt av fysisk aktivitet uten bruk av antipsykotika sammenlignet med fysisk aktivitet og antipsykotika for pasienter med aktiv psykose: en systematisk oversikt»: «Det finnes oppsummert forskning som viser at antipsykotika sammenlignet med placebo har positiv effekt for personer med schizofreni, men antipsykotika kan også gi bivirkninger (Leucht et al. 2012)». Leucht et al 2012 behandler vedlikeholdsbehandling med nevroleptika. Studiene omfatter mellom 7 og 12 måneder. Resultatene for å hindre reinnleggelse er 1 av 5 pasienter (NNT=5) og konklusjonene for videre forskning er "focus on outcomes of social participation and clarify the long-term morbidity and mortality".“… nothing is known about the effects of antipsychotic drugs compared to placebo after three years” (Leucht et al., 2012, p. 27). 50% reduksjon av psykotiske symptomer oppnåes ifølge Leucht et al 2009 bare et for et lite mindretall (1 av 6 pasienter) i begynnelsen av psykosen. Paulsrud utvalget fant samme effektene.

Det finnes ingen evidens for vedlikeholdsbehandling ut over 3 år (FHI: ISBN 978-82-8121-958-8). Bjornestad, Jone et al. 2017 innrømmer at evidens for vedlikeholdsmedisinering mangler: «Due to the lacking long-term evidence base (Sohler et al., 2016)...» Dermed er positive effekter for få pasienter ikke evidensbasert etter 3 år og sannsynlighet for evidensbasert positive effekter er streng tatt null.

Symptomlindring (Leucht et al 2009) og forebygging av tilbakefall (Leucht et al 2012) oppnås bare for et lite mindretall i begynnelsen, RCT (randomised controlled trial) evidens utover 3 år mangler helt. Langtids bruk er forbundet med mer enn ca. 40% reduksjon i recovery og ca. 40% økning av uføretrygd/sykdom. Allikevel får nesten alle schizofrene (TIPS 100%, 93% Svedberg et al. 2001) antipsykotisk medisin i begynnelsen, selv om bare 1 av 6 pasienter får 50% symptomreduksjon (Leucht et al 2009). Psykiatriske pasienter har ca. 25 år kortere levetid. Nyere forskning anbefaler redusert langtidsbruk av antipsykotika for å øke forventet levealder for pasienter (Athif Ilyas et al, 2017). Det har blitt stilt spørsmål om økt medikamentbruk av nevroleptika og antidepressiva og økt uføretrygd har en sammenheng: Whitaker: Causation, Not Just Correlation: Increased Disability in the Age of Prozac.

Paradigmeskifte?

Diskusjonen om medisinfrie tilbud innen psykisk helsevern har psykiatriens indre konflikter eksponert (Tidsskrift Norske Legeforening No. 6, 21. mars 2017). Står gamle sannheter for fall? Kan det tyde på forandringer? Er vi på vei mot et paradigmeskifte?

Kunnskapsresistente forestillinger og myter

Allikevel propagerer psykiatriprofessorene Jan Ivar Røssberg, Ole A. Andreassen, Stein Opjordsmoen Ilner en realitetsfjern (2), endringsresistent og kunnskapsresistent vrangforestilling at antipsykotika for "det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet."(Legetidsskrift). Denne vrangforestilling hindrer at åpning for medikamentfri behandling i retningslinjene blir brukt («eksperimentell, uetisk», et tilbakeskritt, gigantisk feilgrep, dvs. faglig uforsvarlig) og legitimerer ulovlig tvangsmedisinering. Det finnes ingen evidens for at antipsykotika fremmer «psychosocial functioning, vocational functioning, and quality of life» (Buchanan et al 2010 PORT Treatment Recommendations). Hittil er Fylkeslegens praksis når det gjelder klager mot tvangsmedisinering svekket av naiv uvitenskapelig tro på psykiaternes påstander og vrangforestillinger. Fylkeslegen avslår 93% av klagene og framstår dermed som et nærmest latterlig klageorgan (Ketil Lund) som legitimerer denne ulovlige og helseskadelige praksis. Sivilombudsmannen påpeker i Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56). Psykisk helsevern og tvangsmedisinering: «Vi er her i legalitetsprinsippets kjerneområde: Tvangsmedisinering skal ikke forekomme uten at lovens krav er oppfylt.». Egentlig «må tvangsmedisinering forbys» (Ketil Lund).

For å få psykiatrien på den riktige siden av loven trengs det et løft av Helsedirektoratets «Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser» slik at ikke Fylkeslegen fortsetter sin ulovlige praksis av et latterlig tilsyn.

Forstås retningslinjene slik at kapittel 8.13 «Behandling med legemidler» ikke til hinder for medisinfri behandling?

Hva er forsvarlig?

På side 59 av psykoseretningslinjene omtales medisinfri behandling slik: « En må sørge for at pasientene får adekvat informasjon om virkninger og bivirkninger, og, så langt det er forsvarlig, må pasientens ønske om legemiddelfri behandling respekteres.» All tvangsmedisinering dokumenterer at pasientens ønske ikke respekteres, fordi legemiddelfri behandling ikke ble ansett forsvarlig. Hvilken rolle spiller retningslinjene her?

Prof. Andreassen betegner «Medisinfrie tiltak for psykoselidelser er fortsatt et sjansespill» med henvisning til retningslinjene «det finnes flere retningslinjer for psykiske lidelser (..) men ingen inneholder medikamentfri sykehusbehandling».

I polemikken (gigantisk feilgrep) mot medisinfri (Helseminister på ville veier) behandling bruke PROFESSOR Tor K. Larsen retningslinjene slik:

«Å ikke tilby medikamentell behandling er ikke bare i strid med sunn fornuft (eller vitenskapelig basert kunnskap, om man vil), det er også i strid med Helsedirektoratets Nasjonale Faglige Retningslinjer for behandling av psykoselidelser (2013)... All forskning tilsier at den beste behandlingen av alvorlige psykiske lidelser som psykoser, manier eller dype depresjoner skal integrere psykologiske og biologiske metoder. Behandling som både tilbyr medisiner, samtaleterapi og stressreduserende tiltak er mest virksom. Å ikke tilby medikamentell behandling er ikke bare i strid med sunn fornuft (eller vitenskapelig basert kunnskap, om man vil), det er også i strid med Helsedirektoratets Nasjonale Faglige Retningslinjer for behandling av psykoselidelser...
For meg synes det som om helseministeren har latt seg manipulere til å etablere et behandlingstilbud som ikke følger Helsedirektoratets egne anbefalinger.»

Retningslinjene er utdatert

Retningslinjene argumenterer slik:

Side 75:
Legemidler med antipsykotisk effekt er en av de behandlingsformene som har godt
dokumentert virkning på symptomene ved psykoselidelser.
...
De fleste som har fått en psykosediagnose, vil på et tidspunkt bruke legemidler med
antipsykotisk effekt. Enkelte vil også bruke andre typer psykofarmaka, som antidepressive
legemidler. Indikasjonen for bruk av legemidler med antipsykotisk effekt er ikke alltid å
Side 76
redusere psykosesymptomene, legemidlene kan også bidra til å redusere angst og
indusere søvn. De har også en viktig plass i behandlingen gjennom å kunne forebygge
tilbakefall.
...
Mer enn 100 kontrollerte studier viser at antipsykotiske legemidler har en klart bedre
effekt enn ikke-virksomme legemidler (placebo) når det gjelder å redusere akutte
psykosesymptomer, som hallusinasjoner, vrangforestillinger og desorganisering.
Avhengig av pasientgruppen, vil 50–80 % av pasientene som får virksomt legemiddel, bli
betydelig bedre, sammenlignet med 5–40 % av dem som ikke får virksomt legemiddel
(14;296). Fordi legemidlene reduserer risikoen for tilbakefall, brukes de også forebyggende
i langtidsbehandling.

Her brukes utdaterte resultater bl. a. ref. 14 er fra 1995. Ref 303 er Leucht et al 2009 oppført men ikke brukt. Her er effekten for kort tids behandling er 41% og 24% for placebo = 18% dvs. NNT(Number Need to Treat)=6. Placebo skal trekkes ifra, da pasienter som ikke tar nevroleptika ikke får bivirkninger og unngår langtidsproblematikken. Leucht et al 2012 er ikke med og behandler vedlikeholdsbehandling med nevroleptika. Studiene omfatter mellom 7 og 12 måneder. Resultatene for tilbakefall er NNT=3 og for å hindre reinnleggelse er NNT=5 og konklusjonene er at mer "focus on outcomes of social participation and clarify the long-term morbidity and mortality". Ref. 296 er riktignok fra 2010 og inneholder råd om medisinering, men jeg kan ikke finne de effektene som er angitt. Feilen er at det brukes utdaterte referanser mange fra 90-tallet og det synes at placeboeffekten blir tilføyet

Spesielt anbefalingen 54 er problematisk:

Pasienter med tilbakefall bør tilbys langvarig vedlikeholdsbehandling (opp til fem år).
Pasientens kliniske status, inkludert symptomer og bivirkninger samt behov for fortsatt behandling, bør evalueres grundig minst én gang årlig.

Bjornestad, Larsen et al. 2017 innrømmer at evidens for vedlikeholdsmedisinering mangler: «Due to the lacking long-term evidence base (Sohler et al., 2016)...» Fra et evidensbasert synsvinkel er denne anbefaling av langtidsmedisinering eksperimentell, uetisk og feil.

Open dialogue rapporterer 80% recovery og forekomsten av psykoser ble redusert fra 33 til 2 per 100 000 innbyggere per år.
Bjornestad, Jone et al. 2017 fant i “Antipsychotic treatment: experiences of fully recovered service users”: “(b)etween 8,1 and 20% of service users with FEP achieve clinical recovery (Jaaskelainen et al., 2013)” med standard behandling etter gjeldene retningslinjer.
Open dialogue bruker ca. 83% som er behandlet medisinfritt uten antipsykotika i et lagtidsperspektiv og det samvarierer mer enn 60% økning i recovery.
Morrison et al 2014: viser i “Cognitive therapy for people with schizophrenia spectrum disorders not taking antipsychotic drugs: a single-blind randomised controlled trial.” at kognitiv terapi har reduserer symptomene betydelig og anbefales.
Man var så overbevist om nevroleptikas fortreffelighet at det finnes ingen forskning som sammenligner antipsykotika medisinering med psykososial behandling eller fysisk aktivitet selv om effekten av fysisk aktivitet er dokumentert (Gorczynski P, Faulkner, G 2010). Dette er ingen reklame for psykiatrien.

Historisk kontekst

Psykiatrien har sabotert Opptrappingsplanens mål om reduksjon av tvang og fremme av recovery. Korrekt registrering av tvang, f. eks. beltelegging ble også sabotert i årevis. Helse Midt-Norge har i mange år hadd for dårlig innrapportering av tvang til å komme med i oversikter. St. Olavs hospital er verstingen med 9 av 10 beltelegginger ikke rapportert (VG 24.4.16). VGs innsyn i beltelegging viste at psykiatrien er et «rettssikkerhetsmessig katastrofeområde» (VG 24.11.16). Nå omgår Helse Midt Norge påbudet om medisinfrie avdelinger for alle diagnosegrupper med ikke å ta imot psykosepasienter. Bakgrunn er at tilbudet vurderes faglig uforsvarlig noe foreldete og uklare retningslinjene åpner for.

Riktignok har psykiatrien klart å lure seg selv, legeforeningen, Fylkeslegen og Helsedirektoratet at behandling med antipsykotika er nødvendig og hjelper de fleste, men ikke pasientene: «Pasientene og personalet har ulikt syn på om medisiner er nødvendig» (Erfaringskompetanse.no 2012:3). Så gir staten psykiaterne som har en realitetsbrist angående virkningene av antipsykotika makt til å tvangsmedisinere under påskudd at pasientene er alvorlig sinnslidende og vet ikke sitt eget beste.

Mens motstand mot reduksjon av tvang og medisinfri behandling foregikk i mange år i det stille kommer nå et «hylekor» og polemikk "Er det en menneskerett å få gå til grunne?" mot reduksjon av tvang og styrking av menneskerettighetene i ny lov om psykisk helsevern. En realistisk framstilling av behandlingseffekten i retningslinjene kan gjøre diskusjonen mer saklig og redusere feilaktig fratagelse av samtykkekompetansen, basert på urealistiske vurderinger av behandlere.

Pasientenes helse

Helsedirektoratets politikk å følge opp loven er mislykket og hjelpeløs. Er det et rop om hjelp? Trenger Helsedirektoratet hjelp mot psykiatriens manglende vilje å respektere lovbestemte pasientrettigheter og vitenskapelige effekter av medisinering?

I lys av fornuften, menneskerettighetene og pasienters helse må Helsedirektoratet oppdatere retningslinjene og dermed hjelpe psykiatrien og Fylkeslegens tilsyn til å komme seg på riktig side av loven. Dermed kan nødvendigheten å forby tvangsmedisinering gjøres mindre aktuell.

Mvh
--
--
Walter Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com
Pasientenes erfaringer med fravær av beskyttelse mot helseskadelig behandling, menneskerettigheter, demokrati og rettssikkerhetm
http://wkeim.bplaced.net/files/pasienterfaringer.html

Referanser:

  1. Dagens Medisin 24.9.17. ANTIPSYKOTISK MEDISIN: Langvarig bruk reduserer tilfriskning for mange pasienter (dvs. ca. 40%) https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/09/24/langvarig-bruk-reduserer-tilfriskning-for-mange/

  2. Dagens Medisin 4.8.16. Realitetsfjernt om medikamentfri behandling: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/08/04/realitetsfjernt-om-medikamentfri-behandling/

  3. 13.11.2015: Legemiddelverket (og Helsedirektoratet) oppfordres å slutte å legitimere helseskadelig langtidsmedisinering med antipsykotika: http://wkeim.bplaced.net/files/Aapent_brev_lmv.html


Emne: SV: Langtidsbruk av antipsykotika reduserer «recovery» for ca. 40 % av pasientene

Fra: <Karin.Irene.Gravbrot>

Dato: 14.09.2017 11:43

Til: Walter Keim <walter.keim@gmail.com>

CC: Torhild Torjussen Hovdal, "Anne Solberg"

Hei

Avdeling psykisk helsevern og rus har fått oversendt ditt brev som har gått til ulike instanser.

Vi leser dine innspill som et ledd i vårt ansvar med å følge med på utviklingen i tjenestene.

Når det gjelder behandling uten antipsykotiske legemidler er de nasjonale anbefalingene i Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser (IS-1957), kapittel 8.13 Behandling med legemidler ikke til hinder for det.

Før vi kan vurdere behovet for revisjon av retningslinjen, trenger vi oppdaterte kunnskapsoppsummeringer. Folkehelseinstituttet har flere oppdrag knyttet til dette nå, og nylig publiserte de to av rapportene vi har bestilt.

Disse er:

https://www.fhi.no/publ/2017/effekt-av-fysisk-aktivitet-uten-bruk-av-antipsykotika-sammenlignet-med-fysi/

og

https://www.fhi.no/publ/2017/psykososial-behandling-med-eller-uten-bruk-av-antipsykotika-for-pasienter-m/

Eksempel på en systematisk oversikt som er under arbeid er https://www.fhi.no/prosjekter/effekt-av-langtidsbehandling-med-antipsykotika-prosjektbeskrivelse/  

Når vi har mottatt resultatene på alle bestillinger, vil vi ha et større grunnlag for videre beslutninger. Vi følger også med på utviklingen av alle tiltakene i landet som nå tilbyr behandling uten antipsykotiske legemidler.

Vennlig hilsen

NN

seniorrådgiver
avdeling psykisk helsevern og rus, divisjon spesialisthelsetjenester
Helsedirektoratet
Pb 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Universitetsgata 2

www.helsedirektoratet.no

Fra: Walter Keim [mailto:walter_keim@yahoo.com]
Sendt: 23. august 2017 18:01
Til: Postmottak (Ekstern post til arkivet); folkehelseinstituttet@fhi.no; post@legemiddelverket.no; post@kunnskapssenteret.no; pasientsikkerhetsprogrammet; post@erfaringskompetanse.no
Kopi: _Norsk_senter_for_forskning_på_mentale_lidelser; Norsk psykiatrisk forening
Emne: Langtidsbruk av antipsyckotika reduserer «recovery» for ca. 40 % av pasientene

 

Åpent brev til HelsedirektoratetKunnskapssenteretFolkehelseinstituttet, Legemiddelverket, PasientsikkerhetsprogrammetNormentErfaringskompetanse

 

Langtidsbruk av antipsyckotika reduserer «recovery» for ca. 40 % av pasientene

Se hele brevet her: http://wkeim.bplaced.net/files/svar-recovery-ui.html



DIALOGICAL_practice_is_effektive

Open_dialogue_why_effective

Results of long-term use of antipsychotic drugs:



DIALOGICAL_PRACTICE_IS_EFFEKTIVE



Harrow-recovery



Harrow-anxiety

bilder1


Wils-IN-remission-and-employed