Leserbrev, debatt, kronikk: Når skal den velmenende formynderstat slutte å legitimere tortur i psykiatrien?


Norge bør sørge for at politiet og relevant helsepersonell får opplæring i Torturkonvensjonen. FNs komité mot tortur 2012 CAT/C/NOR/CO/6-7: http://www.fn.no/Tema/Menneskerettigheter/Norge-og-menneskerettighetene/Tortur. Både rettslærde og dommere trenger opplæring.


Walter Keim, pensjonert høgskolelektor
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 26.12.2016


Åpent brev til Høyesterett (HR-2016-1286-A) og Helsedirektoratet


Kopi: Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp, Pasientorganisasjoner, Menneskerettsorganisasjoner


Ulovlig, menneskerettskrenkende tvangsmedisinering, som ble forkastet av FNs torturtilsyn må og kan forbys

Det refereres til: Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern i 2015. Utgitt: 11/2016. Utgitt av: Helsedirektoratet:

Tvangsbestemmelsene i psykisk helsevernloven anses å være i overenstemmelse med Norges menneskerettighetsforpliktelser. Dette gjelder både de materielle vilkårene for tvungent vern og behandling uten eget samtykke, regler om gjennomføring av behandlingen, saksbehandlingsregler og klageregler.

Høyesterett har fastslått at saksøker ikke kan kreve dom for konvensjonsbrudd i en sak etter tvisteloven (tvl.) kap. 36, jf. Rt-2004-583.

Dette er et tilbakeskritt sammenliknet med «Veileder for fylkesmannens behandling av klagesaker etter psykisk helsevernloven § 4-4» Utgitt: 05/2015. Bestillingsnummer: IS-2229. ISBN-nr: 978-82-8081-333-6 som hadde en vesentlig mer nyansert argumentasjon, der CRPD ble tatt opp. Jeg ser at oppfordringen til «Helsedirektoratet: Helsedirektoratet oppfordres å slutte å legitimere umenneskelig, grusom og nedverdigende behandling, som skader pasientene» 20.9.2015 falt dessverre på steingrunn. Den nye beskrivelsen er mer unyansert.

Norge ratifiserte konvensjonen 2013 som 130. stat. 92 stater har ratifisert individuell klageordning (2017), ikke Norge. Men det var ikke pinlig nok, det kom med konvensjonsstridige reservasjoner og er nå verstingen i Europa med mest tvang i psykiatrien og menneskerettsbrudd tvangsmedisinering. Bare 12 stater i verden og ca. 6 stater i Europa har gjort reservasjoner. Oppfyllelse av CRPD forutsetter et paradigmeskifte, som 59 stater støtter. Norge er ikke med.

Det henvises til Norges Høyesterett – Dom, 2016-06-16, HR-2016-1286-A:

(27) Jeg nevner at denne konvensjonen (FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne) er fra 13. desember 2006. Den trådte i kraft for Norge 3. juli 2013. Etterlevelsen overvåkes av CRPD-komiteen, i første rekke med utgangspunkt i statsrapporter. Etter artikkel 1 andre ledd omfatter konvensjonen «those who have long-term physical, mental, intellectual or sensory impairments». Formålet med konvensjonen er «to promote, protect and ensure the full an equal enjoyment of all human rights and fundamental freedoms to all persons with disabilities, and to promote respect for their inherent dignity», jf. artikkel 1 første ledd.

(29) Det materialet som er fremlagt for Høyesterett med hensyn til hvilke føringer og begrensninger konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne gir for tvangsinnleggelse og tvangsbehandling av psykisk syke, er fragmentarisk, flertydig og i noen grad også motstridende. Ikke minst er rekkevidden av den sentrale bestemmelsen i artikkel 14 nr. 1 b usikker, når den sier at «the existence of a disability shall in no case justify deprivation of liberty», jf. nærmere Syse, Psykisk helsevernloven med kommentarer (2016) side 460-469»

Høyesteretts dom fremstår som haleheng til den velmenende formynderstatens legitimering av tvangsmedisineringstortur. Hvordan blir de bindende folkerettslige forpliktelsene som de statlige myndigheter skal respektere (§92 Grunnloven) ivaretatt bl. a. torturkonvensjonen?

På basis av evidens på symptomlindring, dokumentasjon av langtidsvirkningene sett i et juridisk og menneskerettslig perspektiv kan saken oppsummeres slik (se vedlegg 1: Dagens Medisin: Realitetsfjernt om medikamentfri behandling?):


Her skal først manglende evidens og de folkerettslige forpliktelsene tas opp. Så kommer spørsmålet om det er realistisk å forby ulovlig, menneskerettsstridig langtidsmedisineringstortur? Vil FN hjelpe staten på rett vei?

Manglende evidens

Martin Harrows langtidsstudie (4.2, 4.5) viser at pasienter med diagnose schizofreni underlagt medikamentfrie behandling klarer seg bedre i det lange løp dvs. 50% ble vesentlig bedre (høyere «recovery rate») etter 15 år sammenlignet med 5% som er langtidsmedisinert (se intervju med Robert Whitaker i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 52, nummer 2, 2015, side 126-131). «(T)ilbakevending av symptomer etter seponering er en effekt av seponeringen, ikke (bare) en effekt av lidelsen.» Wunderinks randomiserte studie replikerte resultatene. Etter 7 år oppnår 40.4% recovery uten og 17.6% med antipsykotika (4.7). Det er denne virkeligheten pasientene møter: 95% av pasientene oppnår ikke "recovery" dvs. blir ikke frisk i det lange løp. Å ta bort medisinene 10-dobbler recovery (tilfriskning/bedring). Finland Open Dialogue (Jaakko Seikkula) er svært tilbakeholdende når det gjelder medisinbruk. Resultatene viser ca. 80% recovery. Jung, E., Wiesjahn, M., Wendt, H., Bock, T., Rief, W. and Lincoln, T.M., 2016. «Symptoms, functioning and coping strategies in individuals with schizophrenia spectrum disorders who do not take antipsychotic medication: a comparative interview study». Psychological medicine, pp.1-10. kommer til liknende resultater (4.9).

Medisinfri behandling kan dokumentere evidens for vesentlig bedre resultater (4.6). Røssberg underslår i hans svar helseskadene ved langtidsbehandling. Det må være frivillig informert samtykke å få fordelen av akutt symptomlindring som muligens betales med helseskade i det lange løp. Pasienter ønsker å bli frisk ikke medikamentslaver (4.5).

Hvorfor blir avhengighetsproblematikken ignorert av hardlinere til fordel for medikamentsalget? Lykkepillene ble prist som vidundermiddel i begynnelsen. Da lykkepillen Zoloft skulle lanseres sa lykkepilleforsker Malt at 85 prosent av pasientene ble bra. Men tallet var misvisende. Malt var betalt av pilleprodusenten Pfizer. Professor Ivar Aursnes skriver at virkningen er bare 14% (Psykiatriens museumsvoktere). I dag vet vi at effekten er mye lavere og NRKs folkeopplysning avslørte at produsentene publiserte nesten bare positive rapporter og unnlot å publisere negative rapporter. Dermed ble både offentligheten, leger og pasienter misledet. I «Deadly Medicines and Organised Crime: How Big Pharma Has Corrupted Healthcare» beskriver Professor Peter Gøtzsche hvordan denne korrupsjonen fungerer.

Det psykiatriske helsetilbud mangler alternativer til medisinering. Det er åpenbart uholdbart for pasienter som har årelang erfaring at tvangsmedisinering ikke hjelper å bli frisk. Det må bli den enkelte pasienten å velge symptomlindring i akutte faser på bekostning av mulige svekkete langtids recovery dvs. muligheten å bi frisk. Hurdal Recovery senter og noen få andre som tilbyr medisinfri behandling har mange søkere som er gitt opp av tradisjonell psykiatri.

Helsedirektoratet, Høyesterett og professor Aslag Syse oppfordres å løfte sitt kunnskapsnivå om evidens i psykiatrien. Helseminister Høie takkes for at noen få pasienter får mulighet å velge medisinfrie tilbud.

Folkerettslige forpliktelser

Ifølge Grunnloven § 92 skal «Statens myndigheter (...) respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.»
Norsk rett og praksis må være innenfor rammene av rettslig bindende konvensjoner for Norge. Dersom Norge ikke gjennomfører rettighetene, foreligger det et folkerettsbrudd. (NOU 2016: 17. På lik linje. Kapitel 12-7).

Norge krenker sine folkerettslige forpliktelser å fjerne tvang i psykiatrien. Sivilombudsmanenns forebyggingsenhet mot tortur tar FN komiteenes tilbakemeldinger på alvor og henviser til FN komiteene. I besøksrapporten av Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur i Sørlandet sykehus, Kristiansand 7.-9. september 2015 står det: “Pasienter som var tvangsmedisinert hadde imidlertid stort sett negative opplevelser som blant annet ble beskrevet som «forferdelig», «grusomt», og «tortur».”

Menneskerettighetskomiteen som overvåker økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) uttaler 2013 bl. a. "at bruk av tvangsmidler og tvungen bruk av inngripende og irreversible former for behandling, som nevroleptika og elektrosjokkbehandling (ECT), forbys ved lov."

FNs komité mot tortur (CAT/C/NOR/QPR/8) spør i 2015 som forberedelse av Norges rapport for 2016: Er beltelegging, tvangsmedisinering og elektrosjokk avskaffet med lov? Hvordan sikres informasjon?

(a) “Whether the use of restraints and the enforced administration of intrusive and irreversible treatments such as neuroleptic drugs and electroconvulsive therapy has been abolished in law...

(b) Ensuring that every competent patient, whether voluntary or involuntary, is fully informed about the treatment to be prescribed and given the opportunity to refuse treatment or any other medical intervention... ”

5 FN komiteer (3), Europarådet sin kommissær, Mental Disability Advocacy Center (MDAC), diskrimineringsombudet (LDO), helsedirektoratet, FFOs skyggerapport og Erfaringkompetanse (Tiltak 2: toppmøte 2015) støtter redusering og fjerning av tvang og krever handling. LDO uttaler med klart språk «Norge bryter menneskerettigheter (2013)», «Stopp diskriminering Høie (2014)» og «Rydd opp nå Høie (2015)».

Dette ga grunn til en bekymringsmelding: Legitimerer den velmenende formynderstat umenneskelig behandling og tortur?

Helsedirektoratet rådet juli 2015 å sette ned et lovutvalg for etablering og gjennomføring av tvungent vern, og spesielt se nærmere på adgangen til tvungen medikamentell vedlikeholdsbehandling.» Endelig tar Høie – på overtid – grep for å redusere tvang i psykiatrien framtvunget av VGs avslørelser at psykiatri er et «rettssikkergetsmessig katastrofeområde».

Helsedepartementet fremmet 2 saker en som vil endre lov om psykisk helsevern og oppnevning av et tvangsutvalg:

Pressen har i mange år skrevet at Norge har den høyeste bruk av tvang i psykiatrien i Europa (2).

Allikevel har antall tvangsinnleggelser økt med en tredjedel i tiden 2001 til 2015 på tross av tverrpolitisk enighet om reduksjon. 2014 brakte enda en økning.

Norge har klart å bli beryktet i hele 5 FN menneskerettskomiteer og torturkomiteen spør: Er menneskerettsbrudd tvangsmedisinering avskaffet? I tillegg refset Europarådet sin kommissær for menneskerettigheter Norge for for mye tvang i psykiatrien og krevde en drastisk redusering (3).

Både CRPD komiteen, ØSK komiteen, Universal Periodic Review (UPR), sivile og politiske rettigheter (SP) og torturkomiteen har kritisert tvang i psykiatrien (3).

Tvangsmedisinering med psykofarmaka i lys av torturkomiteens spørsmål

Hva ligger i Helsedirektoratets anbefaling å «se nærmere på adgangen til tvungen medikamentell vedlikeholdsbehandling»?

"Paulsrud utvalget 2011 viser at antipsykotika har litt bedre effekt enn placebo. Ved akutte psykoser er effekten (symptomdemping) 10–20 prosent bedre, ved langtidsbehandling (hindre tilbakefall) 25 prosent bedre" (9). Paulsrud utvalg kapitel 9.2.1 Effekt ved akutte psykotiske symptomer: «Antallet pasienter som må behandles for at en ekstra pasient skal oppnå bedring (Number Needed to Treat), er fra 5 til 10». Kapitel 9.2.2 Effekt av vedlikeholdsbehandling: En meta-analyse av studier som sammenligner effekten av andregenerasjons antipsykotiske midler og placebo, konkluderer med at faren for tilbakefall blir redusert med omtrent 25 prosent. Det tilsier at man vil forhindre ett tilbakefall for hver fjerde pasient som blir behandlet i et år eller to.» Her blir psykotiske symptomer ved seponering av antipsykotika feilaktig tolket at sykdommen kommer tilbake uten at det fantes evidens for det.

Council of Evidence-based Psychiatry (4.1) ble opprettet 2014 og publiserer forskningsbaserte resultater om psykiatri angående "antipsykotisk" psykofarmaka og konsekvensene for å tette hullet med manglende forskning på langtidsbehandling med bl. a. deltagere Robert Whitaker (4.2, 4.7) og Peter C. Gøtzsche (4.3, 4.4).

Martin Harrows langtidsstudie (4.2, 4.5) viser at pasienter med diagnose schizofreni underlagt medikamentfrie behandling klarer seg bedre i det lange løp dvs. 50% ble vesentlig bedre (høyere «recovery rate») etter 15 år sammenlignet med 5% som er langtidsmedisinert (se intervju med Robert Whitaker i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 52, nummer 2, 2015, side 126-131). «(T)ilbakevending av symptomer etter seponering er en effekt av seponeringen, ikke (bare) en effekt av lidelsen.» Wunderinks randomiserte studie replikerte resultatene (4.7). «Open dialogue» terapi metode bruker minimal medisinering og har ca 80% «revovery» (bedring som tillater å komme tilbake til familie og jobb) (4.7).

PETER C. GØTZSCHE, professor, dr.med., Rigshospitalet gir en oversikt av problemene og hvordan de kan løses:

I KRONIKEN 5. AUG. 2015 oppsummerer i Politikken: Tvang i psykiatrien bør forbydes (4.3): «(S)amlet set er psykofarmaka den tredjehyppigste dødsårsag i vestlige lande, efter hjerte-kar-sygdomme og kræft».

I 'Dødelig psykiatri og organiseret benægtelse' (2015) (4.4) skriver P. Gøtzsche: "Jeg mener, vi kan reducere vort nuværende forbrug af psykofarmaka med 98 % og samtidig forbedre folks mentale sundhed og overlevelse."

I ANTIPSYKOTIKA GJØRE MER SKADE ENN GAGN skriver P. Gøtzsche: «Faktisk lever mennesker med schizofreni ca. 20 år kortere enn andre. Nesten alle blir behandlet med antipsykotika. Mange opplever voldsom vektøkning og får diabetes på grunn av medisinene, som forkorter livet betraktelig.»

Statens Legemiddelverk, Felleskatalogen, Pasientsikkerhetsprogrammet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og NPE ble informert om at nyere forskning viser at langtidsmedisinering med antipsykotika er skadelig. Svaret påstår at legemiddelverket er klar over det og henviser til retningslinjer for psykosebehandling. Derfor ble legemiddelverket oppfordret å slutte å legitimere helseskadelig langtidsmedisinering med antipsykotika (7).

Utenriksminister Jaglands visjonære idee å utvide tanken om menneskerettigheter til psykiatriske pasienter i Norge er nå overmoden for realisering. Siden den gang har det vært mange taler om det i Stortinget og en tverrpolitisk enighet å redusere tvang. Men resultatet ble en økning med en tredjedel i de siste 15 år. Dette viser total mangel på handlingskraft.

Psykiatrien er tradisjons-, makt- og autoritetsbasert og bryr seg så langt ikke om pasientenes menneskerettigheter og helse, selv om det finnes alternativer (4.6, 4.7).

I General Comment 1 premiss 42 har CRPD-komiteen uttalt om tvang i psykiatrien:

“As has been stated by the Committee in several concluding observations, forced treatment by psychiatric and other health and medical professionals is a violation of the right to equal recognition before the law and an infringement of the rights to personal integrity (art. 17); freedom from torture (art. 15); and freedom from violence, exploitation and abuse (art. 16).”

Spørsmålet «Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere umenneskelig behandling og tortur?» (6) var grunnlaget for kampanjen: Norge må respektere rettighetene til mennesker med nedsatt psykososial funksjonsevne, som følges opp av avskaff tortur i psykiatrien.

Det er uetisk å forsette med helseskadelig langtidsbehandling og ignorere forskning som dokumenter det. Hardlinere misbruker sin autoritet og seiler under falsk flagg å påberope seg pasientenes beste.

Når skal psykiatrien tar hensyn til pasienters helse og menneskerettigheter? Helsedirektoratet, Høyesterett og professor Aslag Syse oppfordres å løfte sitt kunnskapsnivå om evidens og menenskerettigheter for å leve opp til påstand om «viten» og ikke framstå som uvitende. Helseminister Høie takkes for at noen få pasienter får medisinfrie tilbud.

Tvangsbehandling bør forbys ifølge FNs torturtilsyn

Hverken gode intensjoner eller påstander om medisinsk nødvendighet kan sette til side kravet at lover som legitimerer psykiatrisk tvangsbehandling (f. eks. lov om psykisk helsevern) avskaffes på basis av (10):

Det er realistisk å forby tvangsmedisinering

Departementet var i Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6. av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, krav om grundige forundersøkelser og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av menneskerettskonvensjon EMK Artikkel 3 (Forbud mot tortur). "NOU-en 2011:9 (Paulsrud utvalget) fastslår da også at dagens tvangsmedisineringspraksis er ulovlig ved at lovens menneskerettslig begrunnede krav om stor sannsynlighet for positiv effekt, ikke etterleves. Dette foregår utrolig nok med helsemyndighetenes stilltiende aksept" (9). Kjetil Lund har derfor foreslått å bringe psykiatrien på den riktige siden av loven med å lytte til FN og fjerne hjemmel for tvangsmedisinering (14).

Erfaringene fra andre land (11. Martin Zinkler. Germany without Coercive Treatment in Psychiatry—A 15 Month Real World Experience) viser at det er mulig å forby tvangsbehandling (11) med at hjemmel for det fjernes. Etter «forbudstiden» ble bare 0.5 % av innlagte tvangsmedisinert ca. en tiendel sammenliknet med tallet før. I Norge utgjør tvangsmedisinerte ca. 10 prosent av personene som ble behandlet i det psykiske helsevernet (SINTEF 2012). Det betyr at det blir ca. 20 ganger så mye tvangsmedisinering i Norge av innlagte sammenliknet med Tyskland.

Hjelper FN staten på rett vei?

Selv om tvangsmedisinering blant innlagte psykiatriske pasienter er bare ca. 5 % av norsk nivå rapporterer pasientorganisasjoner Tyskland til FN (organisert bl. a. i «Forbund mot tortur i psykiatrien») som kriminell stat pga. at tvang i psykiatrien og tvangsmedisinering er fremdeles mulig (The Bundesverband Psychiatrie-BPE-Germany 19.2.2015: «Please condemn Germany as a human rights criminal.»). FNs CRPD komite svarte 17/04/2015: “The Committee is deeply concerned that the State party does not recognize the use of physical and chemical restraints, solitary confinement and other harmful practices as acts of torture.”

Dommen HR-2016-1286-A der tvangsmedisinering legitimeres viser at både rettslærde og dommere i Norge trenger opplæring i torturkonvensjonen noe FN torturkomiteen bør ta hensyn til.

Justisdepartementet fikk et innspill: "FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter: Psykiatrisk tvangsbehandling dvs. diskriminering basert på psykososial funksjonsnedsettelse er bannlyst av FNs spesialrapportør mot tortur" (12). Dessuten ble WSO, European Network of (Ex)-Users and Survivors of Psychiatry (ENUSP), World Network of Users and Survivors of Psychiatry (WNUSP) og International Disability Alliance (IDA) informert (13).

Mvh

Walter Keim

[Pasientrettigheter er menneskerettigheter] [Alle leserbrev]

16.7.2017: Brev til Aslak Syse. en avdanket rettslært

Svar 13.2.2017: «Høyesterettsdommer Bårdsen har lest brevet og bedt meg om å takke for henvendelsen. Som øverste domstol kan Høyesterett bare behandle saker som kommer inn i form av anke over avgjørelser truffet av lavere rettsinstans. Brevet er tatt til etterretning og foranlediger ikke noe mer fra Høyesteretts side.» Høyesteretts kontor

NIM har i årsboken for 2016 side 94 kritisert dommen: «Høyesteretts praksis – Særlig om forbudet mot umenneskelig og inhuman behandling og bruk av tvang etter psykisk helsevernloven». Nyere EMD rettspraksis er ignorert. «Den rettslige standarden EMD har lagt til grunn innebærer at tvang og andre tiltak pasienten ikke samtykker i, bare kan iverksettes når det er siste utvei og eneste mulige virkemiddel for å forhindre umiddelbar eller nært forestående skade på pasienten selv eller andre. I motsetning til Høyesteretts tolkning av artikkel 3, vil EMDs tilnærming i senere avgjørelser i større grad aktualisere hvorvidt tvangsbehandling av hensyn til pasientens egen helse, innenfor rammen av psykisk helsevernloven, etter omstendighetene kan være i strid med EMK artikkel 3»
«EMD har imidlertid i nyere avgjørelser, etter dommen mot Østerrike fra 1992,
lagt til grunn at kravet om medisinsk nødvendighet omfatter «the current legal
and medical standards on the issue». Dette innebærer at det ikke bare må ses
hen til medisinske standarder slik Høyesterett gjorde. Det må også ses hen til
rettslige standarder.
Den rettslige standarden EMD har lagt til grunn innebærer at tvang og andre
tiltak pasienten ikke samtykker i, bare kan iverksettes når det er siste utvei og
eneste mulige virkemiddel for å forhindre umiddelbar eller nært forestående
skade på pasienten selv eller andre ( M.S. v. Kroatia 2015, og Bureš v. Tjekkia 2002)»

Kapitel 12.7.1 Er regelverket for bruk av tvang og makt overfor utviklingshemmede i samsvar med CRPD? NOU 2016: 17. "På lik linje — Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming":

Norges tolkningserklæringer var i liten grad gjenstand for debatt før de ble vedtatt av Stortinget etter forslag fra regjeringen, se Prop. 106 S (2011–2012) og Innst. 203 S (2012–2013). Erklæringene avviker fra CRPD-komiteens forståelse av konvensjonen. Likestillings- og diskrimineringsombudet 275, Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo (tidligere Nasjonal institusjon for menneskerettigheter) 276 og brukerorganisasjonene tilsluttet skyggerapporten har gitt uttrykk for at de norske tolkningserklæringene i realiteten er en konvensjonsstridig reservasjon mot grunnleggende rettigheter i konvensjonen. Det er derfor tatt til orde for at erklæringene bør trekkes. Mindretallet støtter dette, og viser også til oppfordringen fra Europarådets Høykommissær for menneskerettigheter i hans rapport etter norgesbesøket i 2015. 277 De norske tolkningserklæringene har dessverre vist seg å være effektive i å blokkere den reelle beskyttelsen etter konvensjonen, se Høyesteretts dom 16. juni 2016 (HR-2016-1286-A). Dommen illustrerer de nasjonale myndigheters maktdemonstrasjon. For personer med nedsatt funksjonsevne er dommen et stort tilbakesteg i kampen for likeverd.

Vedlegg A): Ketil Lund i Aftenposten 23. juni 2016 om medisinfrie tilbud: At all tvangsmedisinering må forbys, slik også FN-komiteen under Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter og andre FN-organer går inn for, er et nødvendig neste skritt. Replikk.

Helseministerens pålegg om medikamentfrie behandlingstilbuder svært positivt.

I en kronikk 14. juni hevder professor i psykiatri, Jan Ivar Røssberg, at helseminister Bent Høies pålegg om medikamentfrie behandlingstilbud er uforsvarlig, at slike tilbud ikke har positive effekter, men at man derimot «vet» at antipsykotika virker.

Negative effekter for flertallet

Det er aldri utviklet antipsykotika som kan forutsies å ville få overveiende positiv behandlingseffekt. Dette fremgår av NOU 2011: 9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet, som undersøkte kunnskapsgrunnlaget for den omfattende tvangsmedisinering som finner sted – årlig flere tusen formelle vedtak, og hertil mange som medisineres «frivillig» under trussel om at de ellers vil bli tvangsmedisinert.

NOU-en viser at antipsykotika har litt bedre effekt enn placebo. Ved akutte psykoser er effekten (symptomdemping) 10–20 prosent bedre, ved langtidsbehandling (hindre tilbakefall) 25 prosent bedre. Dette betyr at henholdsvis minst 5–10 og minst 4 personer må behandles for å få ett positivt resultat. På forhånd er det ikke mulig å si hvem som vil profittere. Det store flertallet har utelukkende negative effekter.

Dagens praksis er ulovlig

NOU-en fastslår da også at dagens tvangsmedisineringspraksis er ulovlig ved at lovens menneskerettslig begrunnede krav om stor sannsynlighet for positiv effekt, ikke etterleves. Dette foregår utrolig nok med helsemyndighetenes stilltiende aksept.

Det finnes adskillige medisinfrie tilbud med gode effekter, men en uhyggelig klokkertro på tvangsmedisinering har vært en sovepute som har hindret utvikling av slike alternativer. Helseministerens pålegg er svært positivt. At all Tvangsmedisinering må forbys, slik også FN-komiteen under Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter og andre FN-organer går inn for, er et nødvendig neste skritt.

Vedlegg:

  1. 04.08.2016. Dagens Medisin: Realitetsfjernt om medikamentfri behandling? https://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/08/04/realitetsfjernt-om-medikamentfri-behandling/

  2. Norge har den høyeste bruk av tvang i Europa: http://wkeim.bplaced.net/files/Europatoppen_tvang.html

  3. Norges forpliktelse ovenfor FN å redusere og fjerne tvang i psykiatrien: http://wkeim.bplaced.net/files/FN_tvang.html , http://wkeim.bplaced.net/files/UN_coercion.html

Dokumentasjon av skadene av antipsykotisk langtidsmedisinering:

4.1. Council of Evidence-based Psychiatry:http://cepuk.org/, http://cepuk.org/unrecognised-facts/long-lasting-negative-effects/

4.2. Psykofarmaka på kort og lang sikt: Tidsskrift for Norsk

Psykologforening, Vol 52, nummer 2, 2015, side 126-131:

https://psykologtidsskriftet.no/intervju/2015/02/psykofarmaka-pa-kort-og-lang-sikt

4.3. PETER C. GØTZSCHE, professor, dr.med., Rigshospitalet: KRONIKEN

5. AUG. 2015 oppsummerer i Politikken: Tvang i psykiatrien bør forbydes:

http://politiken.dk/debat/kroniken/ECE2781368/tvang-i-psykiatrien-boer-forbydes/

4.4. PETER C. GØTZSCHE, professor, dr.med., Rigshospitalet i Politikken:

'Dødelig psykiatri og organiseret benægtelse' (2015):

http://politiken.dk/forbrugogliv/sundhedogmotion/sygdom/ECE2814922/uddrag-af-doedelig-psykiatri-og-organiseret-benaegtelse/

4.5. The public mental health system is creating a huge class of chronic

mental patients through forcing them to take ineffective, yet extremely

harmful drugs. http://psychrights.org/Research/Digest/NLPs/neuroleptics.htm

4.6. Effective Non-Neuroleptic Treatment

http://psychrights.org/research/Digest/Effective/effective.htm

4.7 Harrow + Wunderink + Open Dialogue = An Evidence-based Mandate for A New Standard of Care:

http://www.madinamerica.com/2013/07/harrow-wunkerlink-open-dialogue-an-evidence-based-mandate-for-a-new-standard-of-care/

4.8. Psych-Drugs Harm - One: Robert Whitaker - A History - September 16, 2015 – CPH

https://www.youtube.com/watch?v=Wd3_Iq8P3Fo

4.9. Jung, E., Wiesjahn, M., Wendt, H., Bock, T., Rief, W. and Lincoln, T.M., 2016. «Symptoms, functioning and coping strategies in individuals with schizophrenia spectrum disorders who do not take antipsychotic medication: a comparative interview study»

http://www.madinamerica.com/2016/07/study-finds-improved-functioning-for-schizophrenia-without-antipsychotics/

  1. 22.10.2015: Helsedepartement underslo Helsedirektoratets råd og utnyttet Stortingets handlingslammelse over 15 år når det gjelder tvang i psykiatrien: http://wkeim.bplaced.net/files/Aapent_brev_Stortinget2.html

  2. Er staten umenneskelig, grusom og legitimerer nedverdigende behandling?: http://wkeim.bplaced.net/files/Aapent_brev_staten.html

  3. Legemiddelverket oppfordres å slutte å legitimere helseskadelig langtidsmedisinering med antipsykotika: http://wkeim.bplaced.net/files/150916helsedir.html

  4. 16.04.2016: Åpent brev til Norsk psykiatrisk forening: Kvalitetesikring av tvang i et menneskeretts- og evidensbasert perspektiv: http://wkeim.bplaced.net/files/Aapent_brev_Npf.html

  5. Kjetil Lund. Aftenposten 23.JUN.2016 : At all Tvangsmedisinering må forbys, slik også FN-komiteen under Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter og andre FN-organer går inn for, er et nødvendig neste skritt. http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Psykiatri-Uhyggelig-klokkertro-pa-tvangsmedisinering--Ketil-Lund-580997b.html Replikk.

  6. Avskaff tortur i psykiatrien: http://avskaff-tortur.tk/

  7. Martin Zinkler. Germany without Coercive Treatment in Psychiatry—A 15 Month Real World Experience. Laws 2016, 5(1), 15; doi:10.3390/laws5010015 http://www.mdpi.com/2075-471X/5/1/15/htm

  8. Innspill FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter: Psykiatrisk tvang dvs. diskriminering basert på psykososial funksjonsnedsettelse er tortur: http://wkeim.bplaced.net/files/FN-SP-rapport.html

  9. CRPD, ICCPR and CAT parallel reporting to UN Committees: http://wkeim.bplaced.net/files/draft-UN-reporting.html

  10. Ketil Lund. Tvangsmedisinering må forbys. Tidsskr Nor Legeforen. 2017; 137:263-5. DOI: 10.4045/tidsskr.17.0069 http://tidsskriftet.no/2017/02/kommentar-og-debatt/tvangsmedisinering-ma-forbys-0

  11. Minkowitz, Advocacy paper on forced interventions as torture: http://www.chrusp.org/media/AA/AG/chrusp-biz/downloads/29591/supplementary_paper_on_article_11.doc