(D)e første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier...Hvis man slutter brått med antipsykotika, er faren for tilbakefall stor. Det er vanskelig å fastslå for den enkelte pasient hvorvidt tilbakefallet skyldes abstinens og hva som skyldes bortfall av en mulig beskyttende effekt av antipsykotika Smedslund, Stoltenberg. Tidsskr Nor Legeforen 2018 doi: 10.4045/tidsskr.18.0729

The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist”

New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care, Verdens helseorganisasjon WHO 10. juni 2021

Til Aftenposten. Kopi NPF, pasietorganisasjoner

Norsk psykiatrisk foreningens forslag til forbedring av psykiatrien ignorerer overmedisinering

Pasient- evidens- og menneskerettsperspektiv

Styret i Norsk psykiatrisk forening (Npf) stiller spørsmålet: «Hvorfor får vi så lite ut av pengene i norsk psykiatri? Fem forslag til forbedring» og henviser til at Norge bruker mer penger på psykisk helse enn noe annet land i verden og har flere psykiatere enn andre land. Norge har den høyeste overdødeligheten blant mennesker med alvorlig psykisk sykdom sammenlignet med de andre landene i OECD. Så foreslåes: byråkratisering og journalføring, misforstått tverrfaglighet, lange utredninger og mangel på individualisert behandling, svekket biologisk tilnærming og manglende prioriteringer.

Sammenfatning: Problemene er treffende beskrevet, men overmedisinering blir oversett. Pasientene er mot overmedisinering og medisinering av nesten alle i for lang tid kan bare gjøres med mye mer tvang enn i andre land. Lovpålagt tvangsreduksjon begrunnet i torturforebygging ble en fiasko. Tvangsinnleggelsene gikk opp til nesten det dobbelte i de siste 24 år og er 10 ganger så høy som i Portugal og Italia. Tvangsmedisinering ble doblet på 9 år og er 10 ganger så stor som i Tysk delstat Baden-Württemberg. Pasientene møtte denne skandaløse utviklingen med en klagestorm. Statsforvalter (Fylkeslegen før) er et latterlig tilsyn. Psykiatrien er et «rettssikkehetsmessig katastrofeområde». Psykiatrien utnytter at pasientenes klager nærmest nytteløst.

Færre tvangsvedtak fremmer pasientenes helse og sparer mye administrativt arbeid. Psykiatere trenger ikke lengre bruke mye tid å krangle med pasientene blir mere tilfreds og sykemeldinger går ned.

Innledning

Psykiatrien og Npf har ignorert FN rapporteurs for rett til helse, WHOs og FNs forslag som har potensial å firedoble behandlingskapasiteten. Loven i Norge påla tvangsreduksjon i mer enn to årtier. Tvangsinnleggelsene ble nesten doblet og er 10 ganger så stor som i Italia og Portugal. Tvangsmedisinering ble doblet i årene 2017 til 2022, 10 ganger så stor av den tyske delstaten Baden-Württemberg. Tvang er i et spenningsforhold til tortur i nasjonal rett og er tortur og umenneskelig behandling ifølge Norges internasjonale forpliktelser. Nødvendige medisinfrie alternativer ble rasert. BET døgnseksjon legges ned.

Tvangsinnleggelser, tvangsmedisinering i europeisk perspektiv

Tvangsinnleggelsene steg fra 2001 til 2016 41%. Det var før lovendringen 2017. Tvangsinnleggelser steg (Hatling 2022) videre fra 5 719 i 2001 til 9 400 i 2022, 10 ganger så mange som i Italia og Portugal. Når jeg nevner dette til Helsedirektoratet får jeg til svar: Det er ikke sikkert, kanskje vi bare har blitt flinkere til å telle.
Tvangsmedisinering steg fra 41 per 100 000 voksne per år i 2017 til 83 per 100 000 voksne i 2022, mer enn 10 ganger så mange som i Baden-Württemberg. Psykiatere ignorere det og staten tier også.

Pasientenes klagestorm

Ca 40% av tvangsinnlagte ble tvangsmedisinert i 2015. I 2010 klaget 821 mot tvangsmedisinering. I 2022 klaget 1659 pasienter mot tvangsmedisinering (Helsedirektoratet Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern 2022). At vedtakene om tvangsmedisinering er i praksis rettsstridig og uten domstolkontroll er en sivilisert rettsstat uverdig.

I 2021 klaget 2879 pasienter på 4372 vedtak i kontrollkommisjonen (Helsedirektoratet IS-3055). 462 klager ble domstolbehandlet.

Pasientenes lidelser

Ifølge en rapport fra Sintef mottok opp mot 96 prosent av pasienter under tvungent psykisk helsevern medikamentbehandling (Bjerkan og Bjørngaard 2011). I 2022 klaget 1659 pasienter mot tvangsmedisinering.

I «Bruk av tvang innen psykisk helsevern – erfaringer fra pasienter, pårørende og ansatte» (Lauveng et al. 2021) av Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, august, 2021 anser 44% av forespurte pasienter opplever langvarig medisinering som veldig skadelig, 22% skadelig og 7% som ikke skadelig. 9% anser langvarig tvangsmedisinering som veldig nyttig 44% som ikke nyttig. Blant de ansatte finner 62% langvarig tvangsmedisinering veldig nyttig og 4% unyttig.0% av pasientene føler seg krenket, 68% har mistillit og 57% får mareritt av behandlingen ifølge Lauveng et al. 2021.

Statsforvalterens svikt angående forebygging av tortur

I Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6 var «Departementet (...) av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, ... og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av EMK artikkel 3» (forbud mot tortur).

Sivilombudsmannen har 21.1.2019 (2017/3156) uttalt at tvangsmedisinering er ulovlig, da lovkrav «stor sannsynlighet» ikke oppnåes. Helsedirektoratet brukte knep for å sabotere Sivilombudet med å feilinformere Statsforvalteren. Etter at Helsedepartementet har også vurdert at «stor sannsynlighet» (phvl § 4-4) for helbredelse ikke oppnås har Sivilombudet 5.11.21 igjen oppfordret å slutte med tvangsmedisinering. Fylkeslegen (nå statforvalteren) er nærmest et latterlig klageorgan. Både NIM og LDO etterlyser en vurdering av kunnskapsgrunnlaget for tvangsmedisinering i lys av menneskerettslige forpliktelser.

Veronica Fjeld spør 2021 i: «Begrunnelsesplikt ved tvangsmedisinering som rettssikkerhetsgaranti» spørsmål «Har lovendringene i rettshjelploven og psykisk helsevernloven i 2017 hjulpet ... og konkluderer «Det kan vanskelig aksepteres at den fungerende rett avviker fra gjeldende rett for et av de mest alvorlige inngrepene som hjemles i norsk rett». Se også: «Muligheten til å få behandlet tvangsmedisineringsvedtak i domstolene er nærmest umulig med dagens regler».

I de 46 lagmannsrettsavgjørelser etter tvistelovens kapittel 36 er det ingen der retten vurderer vilkårene i phvl. § 4-4. Det er ikke funnet noen høyesterett eller lagmannsrettsavgjørelser som gjelder vedtak om tvangsmedisinering utenfor tvistelovens kapittel 36. (se Domstolstilgang for vedtak om tvangsmedisinering etter psykisk helsevernloven. Er rettssikkerheten tilstrekkelig? Marita Skjerlie. Masteroppgave i rettsvitenskap, Jur 3902-1, Vår 2020). Både Paulsrudutvalget og Tvangsbegrensningsloven foreslår at tvangsmedisinering inkluderes i klager etter tvistelovens kapittel 36..

FN Special Rapporteur on Torture bannlyste tvangsbehandling 4 mars 2013.

Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment and hospitalization immediately by the UN Working Group on Arbitrary Detention, the UN Special Rapporteur on CRPD and the UN Special Rapporteur on the Right to Health dated 30. January 2017 (ref. UA Norway 1/2017).

FN Komiteen om rettighetene til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD-komiteen) har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42

Psykiatriens myter og feiloppfatninger

Psykiatere påstår at lovpålagt tvangsreduksjon må settes til side pga. pasientene vet ikke sitt eget beste. Men på gruppenivå er pasientene mer opplyst om fornuftig medisinering, årsak til psykose og diagnostiseringens problemer (1).

Nesten alle medisineres med anti-psykotika på basis av en kunnskapsresistent vrangforestilling «hos det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet» og «Antipsykotiske midler ... førte til en revolusjon i behandlingen» (Legetidsskrift, 12.05.2017). Derfor medisineres mer enn 95% av psykosediagnostiserte og tvangsinnlagte med antipsykotika.

Før den antipsykotiske tidsalder var gode behandlingsresutater for 66% til 88% (Gottstein 2023). Tilfriskning (recovery) gikk ned: «17,7 % i studier mellom 1941 og 1955, 16,9 % i 1956–1975, 9,9 % i 1976–1995 og 6,0 % i studier etter 1996» ifølge (Jaaskelainen et al. 2013). 86% av behandlere/psykiatere tror på at langtidsmedisinering er nyttig (Lauveng et al. 2021), selv om det ikke finnes evidens for det (Sohler et al. 2015, Leucht et al. 2012)

Nytteeffektene er usikker, da antipsykotikanaive deltagere mangler i studiene: Folkehelseinstituttet konkluderer derfor «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose» (Dalsbø et al. 2019). Bare 9% (Leucht et al. 2017) har farmasøytisk akutt god symptomlette, dvs. 91% er uten slik effekt som betyr et overveldende flertall av non-responsers. 94% (kilder) opplever bivirkninger som fører til at «opp til 93%» slutter med antipsykotika. Men denne

Pasientene motsetter seg overmedisinering som kan bare gjennomføres med tvang.

I psykiatrien har 5 døde per år pga. folk med psykiske problemer sørget for en pressekampgagne og et utvalg som foreslo å internere enda flere ufarlige. På tross av at faren er en til en million har et utvalg av ledende psykiatere uten pasienter foreslått å realisere psykiaternes kjepphest med mer tvang.

Antipsykotika forebygger ikke dødsfall

Selv om nesten alle med psykosediagnose blir medisinert og lever 20 år kortere, påstås at antipsykose beskytter mot dødsfall. Under «Bedre forebygging av somatiske helseproblem» skrives:

«4.2.2 Behandling med antipsykotiske medikamenter forebygger unaturlige dødsfall hos personer med psykoselidelser.»

Dette begrunnes med: «Som nevnt i forrige avsnitt er det godt dokumentert at bruk av antipsykotiske legemidler totalt sett forlenger levetid for personer med alvorlige psykiske lidelser» med henvisning til Solmi, Tiihonen et al. 2022 og Strømme et al. 2021.

Strømme et al. 2021 er en observasjonsstudie som kan ikke avdekke kausale sammenhenger. Denne studien viser at seponering av antipsykotiske legemidler samvarierer dvs. «assosiert med», men ikke årsak til (se Tiihonen), mer enn dobbelt så høy dødelighet hos pasienter med schizofreni. Dette problemet kan reduseres ved å redusere antall FEP og akutte pasienter som medisineres og dermed unngå abstinens pga. seponeringseffekter. Hvis en pasient har tatt antipsykotika i 10 år og påtatt seg bivirkninger som diabetes og vektøkning som svekker helsen og dør en måned etter seponering så telles det som følge «ikke-bruk» (non-use) av antipsykotika.

Amerikansk vitenskapsjournalist Robert Witaker avslutter i "Beskytter antipsykotika mot tidlig død? En gjennomgang av evidensen.” (2) "Hos både psykiatriske og ikke-psykiatriske pasienter dobler bruk av antipsykotika risikoen for død i forhold til pasienter som ikke tar medisinene." "Antipsykotika forlenger liv"-forskningen til Jari Tiihonen er feil på så mange måter.

Overdødeligheten kan reduseres med fornuftig medisinbruk,

Å høre på pasientene har potensial å firedoble kapasiteten

Recovery og tvangfrie alternativer er sentralt. Open dialogue, Basal Eksponeringsterapi (BET), Heidenheim klinikk og Safewards med rom for medisinfri behandling er forbilder som tilfredsstiller det Fellesaksjon for medisinfri behandling ønsker seg.

FNs rapporteur for rett til helse (2), WHO og Europarådet tar til orde for radikale forandringer og et paradigmeskifte. Recovery og tvangf rie alternativer til helseskadelig overmedisinering er sentralt. Open dialogue, Basal Eksponeringsterapi (BET), Heidenheim klinikk og Safewards er eksempler.

Studien av Tomi Bergström et al. 2018 (3) sammenlikner alle 108 Open dialogue pasienter med alle 1763 FEP pasienter i Finland over et tidsrom av 19 år. Her mer enn halveres medisinering med Open dialogue (OD). Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD.

«Det er ganske trist og tenke på all den kunnskapen som faktisk finnes og ikke kommer ordentlig til anvendelse. Psykisk helsevern koster samfunnet ekstremt mye, og vi kunne fått til dobbelt så mye med halvparten av de pengene som brukes i dag. Vi har gjennom årene med implementering av BET halvert behandlingstiden, med effekten av komplementær ytre regulering (KYR) redusert tvang... og reduserer det generelle sykefraværet.» (Didrik Heggdal 24.9.2014)

BET helbreder mange «behandlingsresistente» pasienter uten tvang med hjelp av nedtrapping av medisiner med redusert vanlig bemanning. BET kan redusere personalbehovet mens Open dialogue har potensial å halvere behandlingsbehovet med fornuftig medisinering.

Oppsummering

NPF overser FN rapporteur for rett til helse sitt råd om en revolusjon for å slutte med eksessiv medisinering som ble fulgt opp av WHO å slutte med tvang og Office of the High Commissioner for Human Rights (OHCHR) (4).

NPF burde tatt et oppgjør med psykiaternes vrangforestillinger. Tvangsreduksjon blir ignorert selv er lett hvis det er vilje tilstede.

New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care har anbefalt å slutte med tvangsbehandling. FN OHCHR har anbefalt å reformere lovgivningen for å avslutte menneskerettsbrudd i psykisk helsevern (4). Et paradigmeskifte fra trosbasert helseskadelige overmedisinering (5) til kunnskapsbaserte helseskapende anbefalinger av WHO og FN har potensial at muligens 4 ganger så mange pasienter behandles.

Rindal, 15.1.25

Walter Keim

Referanser:

1. Hvem har rett psykiatere eller pasienter? Hør på pasientene for å oppnå bedre helse: http://wkeim.bplaced.net/files/psykiatere-pasienter.html

2. The United Nations Special Rapporteur on the right to health, Dainius Puras “World needs “revolution” in mental health care – UN rights expert” online publication 06 June 2017. https://www.ohchr.org/en/press-releases/2017/06/world-needs-revolution-mental-health-care-un-rights-expert?LangID=E

3. Bergström T, Seikkula J, Alakare B, Mäki P, Köngäs-Saviaro P, Taskila JJ, Tolvanen A, Aaltonen J. The family-oriented open dialogue approach in the treatment of first-episode psychosis: Nineteen-year outcomes. Psychiatry Res. 2018 Dec;270:168-175. doi: 10.1016/j.psychres.2018.09.039. Epub 2018 Sep 18. PMID: 30253321

4. WHO-OHCHR launch new guidance to improve laws addressing human rights abuses in mental health care. 9 October 2023. https://www.who.int/news/item/09-10-2023-who-ohchr-launch-new-guidance-to-improve-laws-addressing-human-rights-abuses-in-mental-health-care

5. Keim, Walter. Paradigm Shift to Promote a Revolution of Treatment of Schizophrenia to Achieve Recovery. Medical Research Archives, [S.l.], v. 11, n. 12, dec. 2023. ISSN 2375-1924. Available at: https://doi.org/10.18103/mra.v11i12.4866

Flammer-2019.png

Lauveng-2021-skader-alle.png

tvang-internasjonal.png