The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist.”
Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment and hospitalization immediately by the UN Working Group on Arbitrary Detention, the UN Special Rapporteur on the Rights of Persons with Disabilities and the UN Special Rapporteur on the Right to Health. 30. January 2017 (ref. UA Norway 1/2017)
"States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities...” Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez 4. Mars 2013
Det refereres til «Det er bare oss her. Kampen om kunnskapsgrunnlaget i psykisk helsevern» som gir en veldig grundig og godt dokumentert oversikt om det manglende kunnskapsgrunnlag i psykiatrisk praksis. Konklusjonene «er inntrykket mitt at store deler av psykiatrien sitter fast i sin egen biomedikamentelle skråsikkerhet.» Forfatteren er behandler og pårørende. Hans perspektiv skal suppleres med pasient og menneskerettsperspektivet. Videre skal løsningen på problem skisseres.
På gruppenivå er pasienter mer opplyst om fornuftig medisinering, kritikk til diagnostisering og årsak til psykoser enn psykiatere. Her er forfatteren opplyst og tydelig.
Ut fra erfaringer som klient og pårørende inkludert studium av helserett ble i de siste 7 år sent brev til NPF, NORMENT, FHI, Helsedirektoratet, Lars Lien, Ivar Røssberg, Tor Larsen, Wenche ten Velden Hegelstad med den informasjon om studier og vitenskapelige resultater som artikkelen omtaler. Resultatet var kunnskapsresistent ignorering. Konklusjonen er at psykiatrien har lurt seg selv, myndighetene, samtykkeutvalget og offentligheten men ikke pasientene om trosbasert medisinering av nesten alle i for lang tid
Artikkelen nevner i en setning at den tyngste kritikk kommer fra dem som har «kjent tvang og overmedisinering på kroppen, særlig organisert i brukerorganisasjoner som Hvite Ørn, Landsforeningen We Shall Overcome og Aurora». Her skal denne kritikken nærmere beskrives.
Pasientorganisasjoner krever respektering av CRPD som støttes av LDO og NIM. CRPD-komiteen har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42.
Verdens helseorganisasjon kom med: New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care som henviser til Basal eksponeringsterapi, Heidenheim klinikk og Soteria Berne.Verdens helseorganisasjon og FN. Kontoret til Høykommissær for menneskerettigheter 9. oktober 2023: Psykisk helse, menneskerettigheter og lovgivning: veiledning og praksis. «Tvangspraksis i psykisk helsevern krenker retten til å bli beskyttet mot tortur eller grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling, som er en ikke-fravikelig rettighet». Lovrevisjoner foreslås.
Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur fikk gjennom sine besøk i psykiatrien innsikt i forholdene og kom med uttalelser.
I Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6 var «Departementet (...) av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, krav om grundige forundersøkelser og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av EMK artikkel 3» (Forbud mot tortur).
Utvalget underslår at Sivilombudsmannen har 21.1.2019 (2017/3156) uttalt at tvangsmedisinering er ulovlig, da «stor sannsynlighet ... til helbredelse eller vesentlig bedring » ikke oppnåes.
Juridisk vranglære og vrangforestilling av 62% av behandlere at pasientene har veldig nytte av «langvarig medisinering evt. også utenfor institusjonen» støtter opp om vettløs medisinering av non-responders dvs. mer enn 70% uten nytte av antipsykotika og krenker et strengt faglig forsvarlighetskriterium.
«Det er bare oss her» synes å referere til de få kritiske behandlere og må suppleres med at saken gjelder også pasienter. Artikkelen gir en solid kunnskapsbasert begrunnelse at nåværende praksis er ikke evidensbasert. Men det mangler at overmedisineringen er ulovlig og strider mot menneskerettighet torturfrihet. Pasientenes fornuftige motstand mot overmedisinering og nytteløs medisinering av non-responders blir ikke nevnt. Psykiatrien ser i landskapet (terrenget) et fatamorgana av egne myter og vrangforestillinger som har ingen dekning i biomedisinsk forskning. Reduksjon av tvang er mulig hvis viljen er til stede. Men viljen til det har manglet i 20 år. Løsningen å frata psykiatrien hjemmel til tvang underslås som dermed lar pasientene i stikk. Så lenge folk tåler «så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv» vil det ikke forandre seg noe.
Rindal,
2.12.23
Walter Keim
