The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist”
FN Komiteen om rettighetene til menneske med nedsatt funksjonsevne CRPD-komiteen har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42
Cognitive Behavioral Therapy (CBT) was significantly superior to treatment as usual (TAU) for the outcome “overall symptoms”, “quality of life” and “functioning” (Bighelli et al. 2018) see WHO 2023 (mhGAP) guideline

Åpent brev til Helsedirektoratet

Hvem er ansvarlig at ulovlig tvangsmedisinering praktiseres?

Sammenfatning: Det refereres til «Nye nasjonale (2025) og internasjonale (WHO 2023) retningslinjene for psykosebehandling gjør tvangsmedisinering unødvendig og ulovlig» som ikke er besvart. Legitimering av tvangsmedisinering at det er uten alternativer og den eneste måten å hjelpe er feil. Kognitiv atferdsterapi er signifikant overlegen standardbehandling (TAU). Hvem har ansvar at ulovlig, unødvendig tvangsmedisinering fortsetter? Tvangsmedisinering økte dramatisk i de siste to årtier. Psykiaterne har en kunnskapsresistent vrangforestilling at antipsykotika fører med «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring» dokumentert med ulovlig tvangsmedisinering (Sivilombudsmannen har 21.1.2019 (2017/3156)) ble legitimert av helsedirektoratet som brukte knep og saboterte Sivilombudet med å feilinformere statsforvalterne. Statsforvalteren oppfordres å hjelpe psykiatrien å erstatte tvangsmedisinering med andre signifikant overlegene behandlingstiltak, dvs. «vesentlige endringer i behandlingsmulighetene». FNs rapporteur for rett til helse, WHO og Europarådet tar til orde for radikale forandringer og et paradigmeskifte. Recovery ville øke og tvangfrie alternativer til helseskadelig overmedisinering er sentralt. Helsdirektoratet oppfordres å trekke legitimering av tvangsmedisinering som er utdatert og faglig og juridisk lavmål.

Helsedirektoratets saksbehandling tok ikke opp reduksjon av tvangsmedisinering

Psykiatrisk praksis har i 2 årtier ignorert og sabotert sine lovforpliktelser: Tvangsinnleggelser gikk opp med 50% fra 5719 til 8682 i perioden 2001 til 2020, det høyeste i Europa 10 ganger høyere enn Italia og Portugal.

I oppdragsbrevet 19.3.2010 ble det pålagt: «Systematisk innføring av alternative metoder til tvang, herunder medisinfrie behandlingstilbud»

Arbeidsgruppe «Retningslinje om forebygging, reduksjon og riktig bruk.av tvang» i 2015 ble ikke gjennomført og skulle inngå i arbeidet med pakkeforløpene. Men pakkeforløp egnet seg ikke.

Tvangsbehandling deriblant tvangsmedisinering inngår ikke i faglige råd 2019 «Tvang i psykisk helsevern for voksne – forebygging og riktig bruk av tvang». «Dette begrunnes med at slike anbefalinger inngår i ulike nasjonale faglige retningslinjer og pakkeforløp».

Å forlate formålet med reduksjon av tvang til fordel for «riktig bruk av tvang» tilfredsstiller psykiaterens motstand mot tvangsreduksjon men er i strid med Strategi 2012-2015, med Helsedepartementets krav 19.3.2010 og med handlingsplan menneskerettigheter

Europarådet er mer ambisiøs: «reduce, prevent or even eliminate coercive practices in mental health settings» med Open dialogue, Basal Eksponeringsterapi og Safewards som forbilder.

Brukerorganisasjonene Hvite Ørn og We Shall Overcome har kommet med en kommentar til innhold og arbeidsprosess at faglige råd ekskluderte tvangsmedisinering: «Måten den biomedisinske psykiatrien møter psykoserammede pasienter på, med ”realitetsorientering” om at medikamenter er nødvendig og eneste løsning samt trusler om tvangsmedisinering, skaper et alvorlig konfliktklima som igjen trigger aggresjon og raseri hos pasientene». Dette ble tatt hensyn til med en justering av overskriften: Etter ekstern høring er rådet "Alternativer til bruk av tvangsmidler og skjerming" endret til "Forebygging av tvang i psykisk helsevern for voksne". (se også WSOs høringssvar 20.6.21: «Tvang i psykisk helsevern for voksne – forebygging og riktig bruk»)

Forskning viser at behandlere har vrangforestillinger

For oppstart med antipsykotika dvs. førstegangspsykose finnes det ingen antipsykotikanaive placebo kontrollerte studier. Derfor konkluderte FHI 2019: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose.» Ifølge metaanalysen Leucht et al. 2017 har 9% av pasientene god symptom reduksjon nytte av akutt behandling med antipsykotika. 14% har nytte av placebo, dvs. narrepiller. Leucht et al. 2012 med 7 til 12 måneders lengde tas til inntekt for vedlikeholdseffekt med Number-Needed-to-Treat (NNT) 3. Men denne effekten er tidsavhengig og forsvinner ettter 2 til 3 år. 86% av behandlere/psykiatere tror på at langtidsmedisinering er nyttig (Lauveng 2021), selv om det ikke finnes evidens for det (Sohler et al. 2015, Leucht et al. 2012).

Jan Ivar Røssberg, Ole A. Andreassen, Stein Opjordsmoen Ilner påstår at "hos det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet." «Antipsykotiske midler ... førte til en revolusjon i behandlingen» (Legetidsskrift, 12.05.2017. Psykiaternes kunnskapsresistente vrangforestilling at antipsykotika fører med «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring» er solid dokumenter med at det ble 2022 fattet 3768 vedtak om ulovlig tvangsmedisinering. Derfor blir nesten alle med diagnose psykose medisinert [1], ifølge Bergstrøm et al. 2017 er det 97,5%. Da pasientene på gruppenivå er mer opplyst om fornuftig medisinering, årsak til psykose og problemene med diagnostisering [2] Fra et strengt vitenskapelig perspektiv er det derfor blitt stilt alvorlige spørsmål. Feilinformeres bevisst?

Etter Sivilombudsmannens uttalelse 21.1.2019 (2017/3156) henvender Rosmari Hjermann ved Fylkesmann i Oslo og Viken seg 7.2.19 til Helsedirektoratet der rett til behandling likestilles med nødvendig medisinering. Fylkesmannen mangler åpenbart kompetanse at kognitiv atferdsterapi er overlegen TAU (Bighelli et al 2018). Helsedirektoratet henvender seg til Ingrid Melle, Jan Olav Johannessen, Erik Johnsen som finner: «Effektstørrelsen ved bruk av antipsykotisk medikasjon for akutte symptomer ved schizofreni i tidlige studier tilsvarte en NNT på 2-3 (utdaterte retningslinjene IS-1957 fra 2013) Nyere studier finner noe lavere effektstørrelser, med NNT opp mot 6» for hovedsaklig minimal symptomlette (Leucht et al 2009). Med henvisning til Zhu et al. 2017 konkluderes: «Det er også svært gode holdepunkter for at pasienter som kommer til sin første behandling har bedre effekt av antipsykotisk behandling enn pasienter med tidligere behandling. Etter en gjennomsnittlig behandlingstid på 12 uker har 50% oppnådd 50% bedring (80% oppnådd 20% bedring).» Helsedirektoratet bruker Zhu et al. 2017 for å påstå «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring» med behandling av antipsykotika [3]:

Heksedirektoratet ved Anne Louise Valle avviser innvendinger.

Både Paulsrudutvalget, NOU2019:14 og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD 8.7.21) slår fast at nåværende praksis med tvangsmedisineringsvedtak er ulovlig og foreslår derfor at en lovendring at tvangsmedisinering kan gjennomføres med alminnelig sannsynlighetsovervekt.

Helsedirektoratet ved Vårin Hellesvik brukte knep [3] og saboterte Sivilombudet med å feilinformere statsforvalterne. Helsedirektør Bjørn Guldvog forsvarte 27.5.19 feilinformasjonen og påstod at «Reglene for tvangsbehandling er under revidering». Revideringen av legemiddelbehandling ble drenert i 5 år og først publisert 14.1.25. Dermed legitimerer Helsedirektoratets vanstyret den velmenende formynderstats tortur og umenneskelig behandling.

Pasientene reagerer med klagestorm på dramatisk økning av tvang

Tvangsmedisinering steg fra 41 per 100 000 voksne i år 2015 til 83 per 100 000 (dvs. 3768 se tabell) voksne i 2022, mer enn 10 ganger så mange som i Baden-Württemberg.

Pasienter har på gruppenivå ifølge forskning bedre kunnskap om medisinering og årsak til psykose enn behandlere. Det er et paradoks at staten gir behandlere lov å tvangsbehandle.

Pasientene reagerte med en klagestorm på den dramatiske økning av tvang. I 2010 klaget 821 mot tvangsmedisinering. I 2023 klaget 1808 pasienter mot tvangsmedisinering (Helsedirektoratet Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern 2023).

Nye nasjonale (2025) og internasjonale (WHO 2023) retningslinjene for psykosebehandling

Sivilombudsmannen (SOM) uttalte 21.1.2019 (2017/3156) at tvangsmedisinering er ulovlig. Fylkesmann i Oslo og Viken finner 2.2.19 at dette ville bety nødvendige «vesentlige endringer i behandlingsmulighetene» og skriver til Helsedirektoratet det «spørres om det har skjedd endringer i det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget» siden 2009.

Helsedirektoratet går ikke inn på mulige alternativer til tvangsmedisinering, og konkluderer 22.3.19 bl. a. at «bruken (av antipsykotika) er anbefalt av alle internasjonale behandlingsretningslinjer».

De nye nasjonale retningslinjer Psykoselidelser – legemiddelbehandling fra 2025 [4] ordlegger seg slik:

«For pasienter som ikke ønsker å bruke antipsykotika, tilbys andre behandlingstiltak.»

«Samvalg, fokus på pasientens preferanser og medvirkning er forankret i pasient- og brukerrettighetsloven og FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).»

WHO retningslinjene WHO 2023 (mhGAP) guideline [5] blir referert i de nye nasjonale retningslinjer Psykoselidelser og anbefaler eksplisitt frivillig behandling:

People living with psychotic disorders should be
involved in medicine choice in a supported decision-
making process, without coercion and in line with
human rights instruments.

Mens de gamle retningslinjene for psykosebehandling refererte psykisk helsevernloven §4-4 dvs. tvangsmedisinering, anbefaler de nye retningslinjene andre behandlingstiltak for pasienter som ikke ønsker antipsykotika og henviser til CRPD som forbyr tvangsmedisinering. Derfor kan ikke retningslinjene lengre brukes som begrunnelse for tvangsmedisinering.

Rindal, 25.9.2025

Walter Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com

Referanser []

  1. Hvor mange blir medisinert med antipsykotika? Hvorfor og hvordan gjøres det? http://wkeim.bplaced.net/files/Hvor%20mange%20blir%20medisinert%20med%20antipsykotika.html Lest 10.8.2025

  2. Hvem har rett psykiatere eller pasienter? Hør på pasientene for å oppnå bedre helse: http://wkeim.bplaced.net/files/psykiatere-pasienter.html Lest 10.8.2025

  3. 7.9.21 Uforsvarlige knep av Helsedirektoratets jurister legitimerer ulovlig tvangsmedisinering i strid med plikten å forebygge tortur: http://wkeim.bplaced.net/files/helsedir-ulovlig-tvangsmedisinering.html Lest 8.8.25

  4. 13.1.25 Nasjonal faglig retningslinje. Psykoselidelser – legemiddelbehandling: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykoselidelser-legemiddelbehandling Lest 8.8.25

  5. WHO 20 November 2023: Mental Health Gap Action Programme (mhGAP) guideline for mental, neurological and substance use disorders. https://www.who.int/publications/i/item/9789240084278