Deutsch
Onkel August Ellinger var August Ellingers sønn og besøkte Alfdorf-Haselbach. ca. 50 km øst av Stuttgart i sekstiårene.
Når det ble vinter, så tok han fram håndkle og isøks, hakket et hull i isen i bekken og badet der. Det hadde han lært i Sibir. Russerne hadde anklaget ham for å samarbeide med amerikanerne og sende ham ditt for å sone en straff.
Grunnen til dette var at russerne hadde utnevnt ham til fylkesmann etter krigen. Hans far August Ellinger var sosialdemokrat og har jobbet for landsorganisasjonen med boligbyggelag for arbeidere. Men han overlevde ikke da Nazistene 1. mai 1933 stormet og konfiskerte landsorganisasjonens egendommer, bl. a. boligbyggelaget.
Augusts bror Karl utvandret til Norge. Da tyske tropper overfalt Norge 8. april 1940 var det naturlig for ham å bli Jøssinger. Han måtte oppleve at hans svigersønn Gabriel (Gabbi) Lund ble skutt av tyskerne. Derfor ble den del av Solfjellsveien, der han bodde omdøpt til Gabbi Lunds vei i Oslo.
Augusts bror Karl i Norge måtte også oppleve at den eneste sønn som fikk lære tysk av ham (mens de fisket) vervet seg til tysk soldat. Da sønnen i tysk uniform besøkte Haselbach (der jeg oppvokste) og sine slektninger sa han etterpå at krigen vil aldri vinnes fordi det er for mye motstand blant tyskerne (i alle fall i landsbyen jeg vokste opp og mine slektninger). Han tok selvfølgelig helt feil når det gjelder vanlige tyskere som kjempet i blind autoritetstro til siste slutt selv om det var på overtid. Alle med noe forstand i behold måtte forstå at krigen var tapt.
PS: Som informasjonsfrihetskjemper er det selvfølgelig 28. september ("right to know" day) som er årets høydepunkt. Den 28.9.2006 publiserte jeg i flere tyske news-grupper at det var "Right to Know Day" (=Informationsfreiheitstag). Men tyske Internett sensorer overtalte Telenor å stenge meg av. Siden den dato forteller jeg omtrent hvert halvår til Telenor sine kunderådgivere at jeg kjøper ikke noe hos Telenor som oppførte seg som quisling av tyske Internettsensorer. Jeg ser framskrittet siden andre verdenskrig i Tyskland, men det landet Norge som som jeg utvandret til og som var et paradis for meg, da jeg kom 5.2.1982 kjenner jeg ikke igjen: Et tapt paradis :-) Selv om jeg ber om å aldri bli ringt opp igjen, så ser jeg at Telenor mangler slike rutiner.
[Ellinger slekten] [Karl Ellinger] [Onkel Hans] [Tilbake til hjemmesiden]