Deutsch [English]
Min pappa Alexander Keim var nestsiste av bestemor Theresia Keim sine 10 barn som hun hadde sammen med sin mann Eugen.
Min mor var protenstant, han katolikk og jeg ateist/hedning. Vi har aldri kranklet om religion. Når min mor sier til meg at hun møter meg i himmelen og jeg svarer dette er tøv fordi det finnes ingen himmel tar hun det med knusende ro: Hun vet at hun har rett og er på en positiv måte selvsikker.
Min venninne i 70-årene var også katolikk og hennes mor fru Schaaf prøvde så godt som hun kunne å forby hennes datter antibabypillen.
Hun støttet seg da på pavens enkyklika "humanae vita" som forbydde antibabypillen. Paven er nå han uttaler seg om lærespørsmål i en enkyklika som guds stetfortreter på jorden ufeilbar.
Jeg syntes det var flott at far var katolikk og foreslo han å gi fru Schaaf veiledning i religionsspørsmål.
Neste gang ved kaffeebordet sa min far: "Fru Schaaf han paven i Roma er stormannsgal. Han innbilder seg bare at han er Guds stetfortreder. Derfor må man ikke høre på ham når det gjelder antibabypillen. Dessuten oppnår man bare at de unge ønsker seg at gamlingen dør snart, når man prøver å forby dem ting. Når man har dødd gjør dem allikevel hva dem vil: Det er dødfødt å prøve å for by noe".
Min svigermor er var vant til at det i et inhomogent sammfunn som det tyske finnes forskjellige syn og hadde ingen innvendinger.
Om hun etter det prøvde seg igjen husker jeg ikke: det hadde ikke noe å si allikevel.
Selv om jeg som ateist ikke syntes min far hadde sagt noe galt, så ble det igjen et spørsmål om den valgte pedagogiske metoden som var etter sin far: "Det som er sant er lov å si" var den tiktige. Men den virket i allefall.
PS: Er det med en supermodern katolsk far (også tatt i betraktning onkel Hans, Karl og Ellinger) forunderlig at jeg tar ytringsfriheten helt ut? (Selv om jeg fremdeles har noe å lære av Apenes)
[Keim slekten] [Karl Ellinger] [Onkel Hans] [August Ellingers sønn besøkte Haselbach] [Tilbake til hjemmesiden]