The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist”

Cognitive Behavioral Therapy (CBT) was significantly superior to treatment as usual (TAU) for the outcome “overall symptoms”, “quality of life” and “functioning” (Bighelli et al. 2018) see WHO 2023 (mhGAP) guideline side 101

Til forfatterne. Kopi: Forskningsrådet, Helsedepartementet, pasientorganisasjoner

Realitetsorientering av protokollen for “Controversies in Psychiatry”

Det refereres til Long term outcomes and causal modelling of compulsory inpatient and outpatient mental health care using Norwegian registry data: Protocol for a controversies in psychiatry research project (2023)

Jeg er 2022 blitt nektet innsyn i innspillene til prosjektet: Controversies in Psychiatry: Coercive measures and medication prosjekt 2021-2026 som ble beskrevet slik:

The field of psychiatry is in crisis. Developments in pharmacology and psychotherapy, reforms in services, increased spending and reduced treatment-gap has not substantially improved prognosis for patients in psychiatry. Mental disorder remains lethal short-term and disabling long term.

Målet ble beskrevet slik:

Vi analyserer altså ikke effekten av om pasienten har blitt tvangsbehandlet, men om det er en ulik prognose for pasientgruppene som har fått behandling der tvangsbruken er restriktiv versus liberal. Utfallsmål hentes fra registerdata i et 12-årsperspektiv. Variasjonen i praksis hentes fra data for pasienter i 2010-11.

Her skulle det utnyttes den «naturlige randomisering» da enkelte regioner har omtrent 5 ganger så mye tvangsbehandling for å få fram kausale sammenhenger. Mens det opprinnelig ble beskrevet «Det er en krise i psykisk helsevern» med dårlige behandlingsresultater blir nå utdaterte trostbaserte tolkninger tilføyet som tillater overmedisinering og ignorerer ny forskning og nye retningslinjer.

Reduksjon av tvang har blitt sabotert i 25 år. Den dramatiske økning av tvang er blitt møtt med en klagestorm av pasientene. Prosjekter som FOSTREN og ReCoN: Reducing Coercion in Norway har ikke ført til reduksjon av tvang. Nylig er tvangsbehandling blitt dømt som menneskerettsbrudd (LB-2025-42941).

Da psykiatrien har ignorert oppdragsbrevet 19.3.2010 å utvikle medisinfrie alternativer til tvangsmedisinering ble det pålagt medisinfrie sengeposter 26.11.2015. Pålegget ble møtt av et korstog med bl. a. påstander at «Medisinfrie sykehusposter – (er) et kunnskapsløst tiltak» og at "hos det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet". Artikkelen referer de avpublisertere retningslinjene av 2013. Nye nasjonale (2025) [1] og internasjonale (WHO 2023) retningslinjer for psykosebehandling som gjør tvangsmedisinering unødvendig og ulovlig [2] er ignorert. Allikevel ble medisinfrie tilbud rasert. Det finnes mer enn 25 studier om medisinfri behandling i Norge som nesten alle er blitt ignorert, spesielt når det gjelder pasientenes tilbakemeldinger. Når behandlere underskriver i tvangsvedtak at bruken av antipsykotika fører «stor sannsynlighet for helbredelse eller vesentlig bedring» dokumenterer det vrangforestillinger.

Innhold

Psykologiske intervensjoner som er overlegen blir undervurdert

Forskning viser at behandlere har vrangforestillinger

Behandlingen mangler informert samtykke og er derfor ikke gyldig

Forskning viser at behandlere har vrangforestillinger

Konklusjon


Psykologiske intervensjoner som er overlegen blir undervurdert


Forfattene ordlegger seg slik om “no antipsychotic use”

«There are studies and case reports indicating that some patients can do well with reduced, minimal, or no antipsychotic use,(24–28) but studies are few, with small samples, and information from larger studies is needed.»

Her blir det avglemt:

Det reiser spørsmålet hvorfor det blir ignorert at det finnes behandlingsmetoder mer effektiv enn TAU:

Bola JR: Medication-free research in early episode schizophrenia: evidence of long-term harm? (ref. 37) finner allerede 2005 anbefalt å revurdere et forbud å gjøre studier med en medisinfri kontrollgruppe. Ordlyden: «Randomizing to care without medication has been challenging due to ethical and practical considerations (37,38)» ser tilbake og skjuler at det er foreldet med at det er ikke lengre uetisk ikke å gå antipsykotika som nyere forskning tydelig viser f. eks. Franvey et al. 2020 som er nevnt som referanse 38. Liu et al. 2024 fant at forskning på psykososial behandling steg til 700 i 2024, dvs. forestillingen at det er uetisk ikke å medisinere blir ikke lengre fulgt.

Forskning viser at behandlere har vrangforestillinger

Selv om prosjektet har 27.1.2022 blitt oppmerksom på problemet med mangel av antipsykotikanaive studier, skrives: «Antipsychotics are effective in reducing acute psychotic symptoms and preventing relapse in stabilized patients.»

For oppstart med antipsykotika dvs. førstegangspsykose finnes det ingen placebo kontrollerte studier. Derfor konkluderte FHI 2019: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose.» FHI direktøren har 5.11.18 ordlagt seg slik: «(D)e første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier.» På bakgrunn av mangel av antipsykotikanaive placebo kontrollerte studier kom (Danborg et al. 2019) fram til “The use of antipsychotics cannot be justified based on the evidence we currently have. Withdrawal effects in the placebo groups make existing placebo-controlled trials unreliable”.

Ifølge metaanalysen Leucht et al. 2017 har 9% av pasientene god farmakalogisk symptom reduksjon nytte av akutt behandling med antipsykotika. 14% har nytte av placebo, dvs. narrepiller. Leucht et al. 2012 med 7 til 12 måneders lengde tas til inntekt for vedlikeholdseffekt med Number-Needed-to-Treat (NNT) 3. Men denne effekten er tidsavhengig og forsvinner ettter 2 til 3 år. 86% av behandlere/psykiatere tror på at langtidsmedisinering er nyttig (Lauveng 2021), selv om det ikke finnes evidens for det (Sohler et al. 2015, Leucht et al. 2012). Psykiaternes kunnskapsresistente vrangforestilling at antipsykotika fører med «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring» er solid dokumenter med at det ble 2022 fattet 3768 vedtak om ulovlig tvangsmedisinering. Derfor blir nesten alle med diagnose psykose medisinert [4], ifølge Bergstrøm et al. 2018 er det 97,5%. Pasientene på gruppenivå er mer opplyst om fornuftig medisinering, årsak til psykose og problemene med diagnostisering [5] og reagere med en klagestorm mot den økende tvang.

Både Paulsrudutvalget, NOU2019:14 og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD 8.7.21) slår fast at nåværende praksis med tvangsmedisineringsvedtak er ulovlig og foreslår derfor at en lovendring at tvangsmedisinering kan gjennomføres med alminnelig sannsynlighetsovervekt.

Helsedirektoratet brukte knep [6] og saboterte Sivilombudet med å feilinformere statsforvaltere som er et nærmest latterlig klageorgan. Dermed legitimerer den velmenende formynderstat tortur.

En FHI forsker skrev: Blir medisinhistoriens største skandale fortiet i mediene? om manglende forskningsbasert støtte til psykiatriens praksis og bedrag.

Pasienter har på gruppenivå ifølge forskning bedre kunnskap om medisinering og årsak til psykose enn behandlere [5]. Det er et paradoks at staten gir behandlere lov å tvangsbehandle.

Det er en skandale at statsforvaltere og Helsedirektoratet legitimerer behandlernes vrangforestillinger og dermed ulovlig tvangsmedisinering.

Behandlingen TAU mangler informert samtykke og er derfor ikke gyldig

Psykiatere informerer ikke at kognitiv atferdsterapi er signifikant overlegen standardbehandling TAU når det gjelder symptomer, livskvalitet og fungering (WHO 2023 (mhGAP) guideline [3], Ranjan et al. 2025) og at god akutt farmasøytisk symptomreduksjon oppnås bare for 9% av pasientene (Leucht et al. 2017 i Retningslinjene behandling med legemidler, samvalg psykose og WHO 2023). Derfor er informert samtykke (pbrl § 4-1) ikke gyldig. Kunnskapsnivået av behandlere må løftes mye for å gjøre behandlingen lovlig, noen dem trenger hjelp til utenfra. Artikkelen om Controversies in Psychiatry bidrar ikke til å realitetsorientere behandlere men legitimerer ugyldig behandling.

Konklusjon

Forfatterne av «Protocol for a controversies in psychiatry research project» angir å ha forskjellig syn «fra de som mener at tvungen omsorg sjelden er berettiget til de som mener at det ofte er nødvendig. Vi har som mål å opprettholde en nøytral posisjon». Utvalg og tolkningen av forskningen får ikke fram problemene ved antipsykotika som kan ikke begrunne medisinering av for mange i for lang tid. Psykologiske intervensjoner er signifikant overlegen standardbehandling som gjør TAU og dramatiske økning i tvangsmedisinering overflødig og ulovlig.

Forskning viser falsifisering av psykiatriens myter som må egentlig tvinge frem et paradigmeskifte i behandling for å oppnå recovery. [7]

Den feiltolkning av forskning hindrer en uhildet vurdering av de empiriske funnene.

Det sendes en kopi til Forskningsrådet (ref 21/1554) og Helsedepartementet (22/1904-2) som har 2022 nektet innsyn i de innspill som har helt forandret den opprinnelige prosjekt.

Rindal, 12.3.26

Walter Keim
Paradigm Shift to Promote a Revolution of Treatment of Schizophrenia to Achieve Recovery. Walter Keim Medical Research Archives https://esmed.org/MRA/mra/article/view/4866



Referanser []

  1. 13.1.25 Nasjonal faglig retningslinje. Psykoselidelser – legemiddelbehandling: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykoselidelser-legemiddelbehandling Lest 8.8.25

  2. Nye nasjonale (2025) og internasjonale (WHO 2023) retningslinjer for psykosebehandling gjør tvangsmedisinering unødvendig og ulovlig: http://wkeim.bplaced.net/files/tvangsmedisinering-oppdatering.html Lest 10.3.26

  3. WHO 20 November 2023: Mental Health Gap Action Programme (mhGAP) guideline for mental, neurological and substance use disorders. https://www.who.int/publications/i/item/9789240084278

  4. Hvor mange blir medisinert med antipsykotika? Hvorfor og hvordan gjøres det? http://wkeim.bplaced.net/files/Hvor%20mange%20blir%20medisinert%20med%20antipsykotika.html Lest 10.8.2025

  5. Hvem har rett psykiatere eller pasienter? Hør på pasientene for å oppnå bedre helse: http://wkeim.bplaced.net/files/psykiatere-pasienter.html Lest 10.8.2025

  6. 7.9.21 Uforsvarlige knep av Helsedirektoratets jurister legitimerer ulovlig tvangsmedisinering i strid med plikten å forebygge tortur: http://wkeim.bplaced.net/files/helsedir-ulovlig-tvangsmedisinering.html Lest 8.8.25

  7. Sammenfatning av forskning og rettigheter: Falsifisering av psykiatriens myter må egentlig tvinge frem et paradigmeskifte i behandling for å oppnå recovery: http://wkeim.bplaced.net/files/forskning-oppsummert.html