FN Special Rapporteur on Torture bannlyste tvangsbehandling 4 mars 2013
Cognitive Behavioral Therapy (CBT) was significantly superior to treatment as usual (TAU) for the outcome “overall symptoms”, “quality of life” and “functioning” (Bighelli et al. 2018) see WHO 2023 (mhGAP) guideline
Til
Statsforvalteren i Oslo og Viken, 13.10.25, ref. 2025/20267-8.
Kopi:
Helsedirektoratet, Sivilombudet
(ref.
2019/2096), Helse og omsorgsdepartementet HOD (ref.
2014/4257), LDO, Frivillighet og tvang, pasientorganisasjoner,
TIPS
Sør-Øst
Stortingsmelding St.meld. nr. 21 (1999-2000) Menneskeverd i sentrum er en handlingsplan om menneskerettigheter som tar utgangspunkt i «Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 3 slår fast at ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Forbudet i artikkel 3 har stor betydning i en menneskerettslig vurdering av forholdene for pasienter under tvungent psykisk helsevern.»
I Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6 var «Departementet (...) av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, ... og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av EMK artikkel 3» (forbud mot tortur).
Sivilombudsmannen har 21.1.2019 (2017/3156) uttalt at tvangsmedisinering er ulovlig, da lovkrav «stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring i pasientens tilstand» ikke oppnåes. Fylkesmannen skrev til Helsedirektoratet «Sivilombudsmannens lovtolkning medfører en reell fare for at især pasienter med førstegangspsykose ikke får oppfylt sin rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten.» Helsedirektoratet brukte knep med faglig og juridisk lavmål for å sabotere Sivilombudet med å feilinformere Statsforvalteren. Fylkeslegen (nå statforvalteren) er nærmest et latterlig klageorgan. Etter at Helsedepartementet har også vurdert at «stor sannsynlighet» (phvl § 4-4) for helbredelse ikke oppnås har Sivilombudet 5.11.21 igjen oppfordret å slutte med tvangsmedisinering. Både NIM og LDO etterlyser en vurdering av kunnskapsgrunnlaget for tvangsmedisinering i lys av menneskerettslige forpliktelser.
En FHI forsker skrev: Blir medisinhistoriens største skandale fortiet i mediene? om psykiatrisk praksis men statsforvaltere må være mer seriøs enn pressen.
«Nye nasjonale (2025) og internasjonale (WHO 2023) retningslinjene for psykosebehandling gjør tvangsmedisinering unødvendig og ulovlig» send 10.8.25 forble ubesvart (ref. 2025/20267-8).
Behandlere fortsetter å utføre tortur og umenneskelig behandling ifølge Norges folkerettslige forpliktelser. Er statforvaltere som tolerer tortur derfor skrivebordstorturister?
Innhold
Praksis av tvangsmedisinering var allerede ulovlig
Sterk internasjonal støtte til Stortingets mål om tvangsfrihet
Forskning viser at behandlere har vrangforestillinger
Nye nasjonale (2025) og internasjonale (WHO 2023) retningslinjene for psykosebehandling
To mastergradsoppgaver belyser problemstillingen:
Veronica Fjeld spør 2021 i: «Begrunnelsesplikt ved tvangsmedisinering som rettssikkerhetsgaranti» spørsmål «Har lovendringene i rettshjelploven og psykisk helsevernloven i 2017 bedret rettssikkerheten?» og konkluderer «Det kan vanskelig aksepteres at den fungerende rett avviker fra gjeldende rett for et av de mest alvorlige inngrepene som hjemles i norsk rett».
I
de 46 lagmannsrettsavgjørelser etter tvistelovens kapittel 36 er
det ingen der retten vurderer vilkårene i phvl. § 4-4. Det er ikke
funnet noen høyesterett eller lagmannsrettsavgjørelser som gjelder
vedtak om tvangsmedisinering utenfor tvistelovens kapittel 36. (se
Domstolstilgang for vedtak om tvangsmedisinering etter psykisk
helsevernloven. Er rettssikkerheten tilstrekkelig? Marita
Skjerlie. Masteroppgave
i rettsvitenskap, Jur 3902-1, Vår 2020). Både Paulsrudutvalget
og Tvangsbegrensningsloven foreslår at tvangsmedisinering
inkluderes i klager etter tvistelovens kapittel 36.
Jeg synes det
er interessant å lese: "Dersom en pasient går til søksmål
etter tvistelovens kapittel 36, med overprøving av et vedtak etter
phvl. § 3-3, med påstand om opphør av tvangsmedisinering, er
retten
budet av det kravet som er reist, nemlig opphør av vedtaket etter
phvl. § 4-4. I og med domstolen kan prøve alle sider av saken,
vil det i teorien bety at domstolen kan overprøve vilkårene i §
4-4, da dette er
en side av vedtaket etter phvl. § 3-3."
Jeg synes det er spesielt overbevisende for TUD, der
tvangsmedisinering er som regel den eneste behandling.
At vedtakene i praksis er rettsstridig og uten domstolkontroll er en sivilisert rettsstat uverdig.
Myndighetens lovpålagte forpliktelse til tvangsreduksjon er blitt sabotert av psykiatrien i 2 årtier. Tvangsinnleggelsene gikk opp 50% fra år 2000 til 2020. Fra 5719 i 2000 til 9400 i 2022, 10 ganger så mye som i Italia og Portugal.Tvangsmedisinering er doblet fra 2017 til 2022, ti ganger så mye som i Baden-Württemberg.
FN-konvensjonen om rettighetene til menneske med nedsatt funksjonsevne (CRPD) med artikkel 15 Frihet fra tortur ble vedtatt 2006.
Norsk rett og praksis må være innenfor rammene av rettslig bindende konvensjoner for Norge. Dersom Norge ikke gjennomfører rettighetene, foreligger det et folkerettsbrudd. (NOU 2016: 17. På lik linje. Kapitel 12-7):
I
Prop.147
L (2015–2016) ble det lagt til grunn at
”Grunnloven
§ 92 fastsetter en generell plikt for staten til å
ivareta
menneskerettighetene. Staten skal respektere og sikre
menneskerettighetene slik
disse er nedfelt i Grunnloven og i
traktater som er bindende for Norge. Dette gjelder
blant annet
menneskerettighetene etter EMK og FNs konvensjon om rettighetene
til
mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Statens
myndigheter er forpliktet
både til å respektere og til å sikre
gjennomføringen av rettighetene.”
Stortingets mål om reduksjon av tvang på basis av et spenningsforhold til tortur fikk sterk støtte av internasjonale aktører med bl. a. følgende innspill, der tvangsbehandling ble bannlyst av FNs torturtilsyn, bør forbys og opphøre umiddelbart:
FN Special Rapporteur on Torture bannlyste 4 mars 2013 tvangsbehandling
FN Komiteen om rettighetene til menneske med nedsatt funksjonsevne (CRPD-komiteen) har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42
Tvangsfrihet fremmer også pasientenes helse:
«Hasteoppfordring til Norge om å avbryte tvangsbehandling og tvangsinnleggelser umiddelbart» fra 3 FN grupper datert 30. januar 2017 fra bl. a. FN rapporteur for rett til helse ref. UA Norway 1/2017
Menneskerettighetskomiteen som overvåker økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) uttaler 2013 E/C.12/NOR/CO/5 bl. a. "at bruk av tvangsmidler og tvungen bruk av inngripende og irreversible former for behandling, som nevroleptika og elektrosjokkbehandling (ECT), forbys ved lov." Gjentatt 2 April 2020 i E/C.12/NOR/CO/6
«The concept of ‘medical necessity’ behind non-consensual placement and treatment falls short of scientific evidence and sound criteria. The United Nations Special Rapporteurs on the rights of persons with disabilities, Catalina Devandas-Aguilar, and UN rapportuer on the right to health, Dainius Pûras:, 10.10.15
Verdens helseorganisasjon kom 10. juni 2021 med: "New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care" med bl. a. Basal eksponeringsterapi, klinikk Heidenheim som sluttet med tvangsmedisinering og Soteria Berne som forbilder
Verdens psykiatriforbund (World Psychiatric Association WPA) anbefaler tvangsreduksjon med bl. a. Safewards og WHO’s QualityRights Initiative på basis av bl. a. CRPD artikkel 15 Frihet fra tortur
World Health Organization & United Nations. Office of the High Commissioner for Human Rights 9 October 2023: Mental health, human rights and legislation: guidance and practice. «Coercive practices in mental health care violate the right to be protected from torture or cruel, inhumane and degrading treatment, which is a non-derogable righ»
Både FN rapporteur for rett til helse, WHO, ØSK og WPA er primært opptatt av pasienters helse.
WHO foreslag om tvangsfrie tjenester som Open dialogue, Basal eksponeringsterapi og Heidenheim klinikk. Opphør av nåværende behandling med tvangsmedisinering fremmer et paradigmeskifte fra trosbasert helseskadelige overmedisinering til kunnskapsbaserte helseskapende anbefalinger av WHO og FN. Implementering av WHOs anbefalinger kunne muligens ha potensial at 4 ganger så mange pasienter behandles.
Behandlere utfører tortur og umenneskelig behandling ifølge Norges folkerettslige forpliktelser. Er statforvaltere som tolerer tortur derfor skrivebordstorturister?
For oppstart med antipsykotika dvs. førstegangspsykose finnes det ingen antipsykotikanaive placebo kontrollerte studier. Derfor konkluderte FHI 2019: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose.» Ifølge metaanalysen Leucht et al. 2017 har 9% av pasientene god symptom reduksjon nytte av akutt behandling med antipsykotika. 14% har nytte av placebo, dvs. narrepiller. Leucht et al. 2012 med 7 til 12 måneders lengde tas til inntekt for vedlikeholdseffekt med Number-Needed-to-Treat (NNT) 3. Men denne effekten er tidsavhengig og forsvinner ettter 2 til 3 år. 86% av behandlere/psykiatere tror på at langtidsmedisinering er nyttig (Lauveng 2021), selv om det ikke finnes evidens for det (Sohler et al. 2015, Leucht et al. 2012). Psykiaternes kunnskapsresistente vrangforestilling at antipsykotika fører med «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring» er solid dokumenter med at det ble 2022 fattet 3768 vedtak om ulovlig tvangsmedisinering. Derfor blir nesten alle med diagnose psykose medisinert, ifølge Bergstrøm et al. 2017 er det 97,5%. Da pasientene på gruppenivå er mer opplyst om fornuftig medisinering, årsak til psykose og problemene med diagnostisering.
Helsedirektoratet påstand at Zhu et al. 2017 viser «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring» med behandling av antipsykotika:
Utgangspunkt er at 80% av pasientene opplever minimum 20% symptomlette
Denne studien mangler placebo grupper. Placebogruppen i andre studier er vesentlig større enn farmasøytisk effekt, dvs. farmasøytisk effekt er vesentlig mindre enn 40%
20% symptomlette er for så vidt klinisk observerbart og tilfredsstiller ikke kravet til helbredelse eller «vesentlig bedring» (NOU 2019:14 Tvangslovsutvalget)
Helsedirektoratet regner med placeboeffekten for frivillig behandling, men det er usikker om det kan gjøres for tvangsmedisinering pga. mulig nocebo effekt
Både Paulsrudutvalget, NOU2019:14 og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD 8.7.21) slår fast at nåværende praksis med tvangsmedisineringsvedtak er ulovlig og foreslår derfor at en lovendring at tvangsmedisinering kan gjennomføres med alminnelig sannsynlighetsovervekt.
Helsedirektoratet brukte disse knep og saboterte Sivilombudet med å feilinformere statsforvalterne. Dermed legitimerer den velmenende formynderstat tortur.
En FHI forsker skrev: Blir medisinhistoriens største skandale fortiet i mediene? om psykiatrisk praksis.
Pasienter har på gruppenivå ifølge forskning bedre kunnskap om medisinering og årsak til psykose enn behandlere. Det er et paradoks at staten gir behandlere lov å tvangsbehandle.
Sivilombudsmannen (SOM) uttalte 21.1.2019 (2017/3156) at tvangsmedisinering er ulovlig. Fylkesmann i Oslo og Viken finner 2.2.19 at dette ville bety nødvendige «vesentlige endringer i behandlingsmulighetene» og skriver til Helsedirektoratet det «spørres om det har skjedd endringer i det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget» siden 2009.
Helsedirektoratet går ikke inn på mulige alternativer til tvangsmedisinering, og konkluderer 22.3.19 bl. a. at «bruken (av antipsykotika) er anbefalt av alle internasjonale behandlingsretningslinjer».
De nye nasjonale retningslinjer Psykoselidelser – legemiddelbehandling fra 2025 ordlegger seg slik:
«For pasienter som ikke ønsker å bruke antipsykotika, tilbys andre behandlingstiltak.»
«Samvalg, fokus på pasientens preferanser og medvirkning er forankret i pasient- og brukerrettighetsloven og FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).»
WHO retningslinjene WHO 2023 (mhGAP) guideline blir referert i de nye nasjonale retningslinjer Psykoselidelser og anbefaler eksplisitt frivillig behandling:
People
living with psychotic disorders should be
involved in medicine
choice in a supported decision-
making process, without coercion
and in line with
human rights instruments.
Mens de gamle retningslinjene for psykosebehandling refererte psykisk helsevernloven §4-4 dvs. tvangsmedisinering, anbefaler de nye retningslinjene andre behandlingstiltak for pasienter som ikke ønsker antipsykotika og henviser til CRPD som forbyr tvangsmedisinering. Derfor kan ikke retningslinjene lengre brukes som begrunnelse for tvangsmedisinering.
Mvh
--
--
Walter Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.comBrev til statsforvaltere:
22.09.2025: Hvem er ansvarlig at ulovlig tvangsmedisinering praktiseres? Behandlere utfører tortur og umenneskelig behandling ifølge internasjonale forpliktelser, mens statens byråkrater tolerer det og er derfor skrivebordstorturister
NRK 18.12.24: Statsforvalter trekker seg: – En varsla katastrofe. Avviket handler om brudd på offentlighetsloven.
06.07.2023: To mastergradsoppgaver om tvangsmedisinering: Praksis er rettsstridig og uten domstolprøving
06.11.2022: Loven og lovforarbeidene legitimerer ikke tvangsmedisinering
17.02.2019: Kvantifisert evidensperspektiv på Fylkesmannens spørsmål, i lys av medisineringens praksis
07.02.2019: Fylkesmann Oslo og Viken: Vedrørende legemiddelbehandling uten eget samtykke med hjemmel i psykisk helsevernloven § 4-4
