FN Komiteen om rettighetene til menneske med nedsatt funksjonsevne (CRPD-komiteen) har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42
FN Special Rapporteur on Torture bannlyste 4 mars 2013 tvangsbehandling
Åpent brev til Noregs institusjon for menneskerettar (NIM)
Det refereres til «Menneskerettighetene i Norge i 2023 NIMs årsmelding og Menneskerettighetene i Norge 2024 NIMs årsmelding.
NIM fortsetter å svikte menneskerettigheter til folk med psykososiale funksjonsnedsettelser som er utsatt for tvang i psykiatrien noe som ikke er nevnd i årsmeldingene i det hele tatt.
Stortingets handlingsplan 1999 om menneskerettigheter i helsetjenesten tilsa tvangsreduksjon på grunn av spenningsforhold til tortur men ble ignorert i psykiatrien i 2 årtier. Det ble en dramatisk økning i tvang som førte til økte lidelser for pasientene og ble møtt med en klagestorm av pasientene. Internasjonale aktører kom med krav der tvangsbehandling ble bannlyst av FNs torturtilsyn, bør forbys og opphøre umiddelbart.
Det er skandaløst og helt uforståelig hvorfor NIM er taus på tross av å ha blitt gjort oppmerksom på menneskerettsbrudd i psykiatrien 20 ganger i de siste 10 år.
Tvangsfrie tjenester gir bedre helse. Kan det være at NIM tror på psykiatriens feiloppfatning at tvangsmedisinering fører med at antipsykotika fører med «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring»? Tror NIM på den velmenende formynderstats legitimering av tortur i helsetjenesten med at det kan være omsorg? Forbud av tortur er jus cogens, dvs. ufravikelig og frihet fra tortur er et menneskerett.
Stortingsmelding St.meld. nr. 21 (1999-2000) Menneskeverd i sentrum er en handlingsplan om menneskerettigheter som tar utgangspunkt i «Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 3 slår fast at ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Internasjonale forpliktelser f. eks. CRPD komite slo etterpå fast at tvangsbehandling er tortur og umenneskelig behandling.
20 års lovpålagt tvangsreduksjon ble sabotert av psykiatrisk praksis. Tvangsinnleggelsene fra 5719 til 9400 per år i de siste 25 år og er på Europatoppen, 10 ganger så høy som i Italia og Portugal. Tvangsmedisinering er doblet fra 2015 til 2022, 10 ganger så høy som i den tyske delstaten Baden-Württemberg (Flammer et al. 2019).
Mange pasienter lider under denne dramatiske økning av tvangen. Lauveng et al. 2021 finner i «Bruk av tvang i psykisk helsevern» at 70% av pasientene opplever «skam, mindreverdighetsfølelse og krenkelse» og 57% «mareritt, søvnvansker og vonde minner tilknyttet tvangsutøvelsen».
Disse lidelsene er dokumentert gjennom pasientenes klagestorm. I 2010 klaget 821 mot tvangsmedisinering. I 2023 klaget 1808 pasienter mot tvangsmedisinering (Helsedirektoratet Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern 2023).
NIMs 17.3.22 foreslåtte forvaltning av tvang og «behovet for ytterligere kunnskapsgrunnlag og menneskerettslige vurderinger» er derfor naiv og lite hensiktsmessig å løse problemene. Beslutningsstøtte ble foreslått av NIM 2019 men manglende realisering er ikke nevnt.
NIM legitimerer menneskerettsbrudd med publikasjon av «Norge er blant statene i verden som i størst grad respekterer og sikrer menneskerettighetene» og nekter å rette feilen. Det er en parodi på statlige myndighetens handlinger i psykiatrien.
Videre underslår NIM følgende uttalelser som ble sist påpekt 14.2.22 at internasjonale aktører kom med der tvangsbehandling ble bannlyst av FNs torturtilsyn, bør forbys og opphøre umiddelbart:
FN Special Rapporteur on Torture bannlyste 4 mars 2013 tvangsbehandling
FN Komiteen om rettighetene til menneske med nedsatt funksjonsevne (CRPD-komiteen) har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42
«Hasteoppfordring til Norge om å avbryte tvangsbehandling og tvangsinnleggelser umiddelbart» fra 3 FN grupper datert 30. januar 2017 fra bl. a. FN rapporteur for rett til helse (ref. UA Norway 1/2017)
Menneskerettighetskomiteen som overvåker økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) uttaler 2013 E/C.12/NOR/CO/5 bl. a. "at bruk av tvangsmidler og tvungen bruk av inngripende og irreversible former for behandling, som nevroleptika og elektrosjokkbehandling (ECT), forbys ved lov." Gjentatt 2 April 2020 i E/C.12/NOR/CO/6
Verdens helseorganisasjon kom med: "New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care" med bl. a. Basal eksponeringsterapi, klinikk Heidenheim som sluttet med tvangsmedisinering og Soteria Berne som forbilder
Verdens psykiatriforbund (World Psychiatric Association WPA) anbefaler tvangsreduksjon med bl. a. Safewards og WHO’s QualityRights Initiative på basis av bl. a. CRPD artikkel 15 om torturfrihet
Disse uttalelsene fra FN har ifølge Høyesterett «stor vekt». Både FN rapporteur for rett til helse, WHO, ØSK og WPA er primært opptatt av pasienters helse. Bannlysing av tvangsbehandling fremmer helse.
Behandlere ignorer den dramatiske økning av tvang og lidelsene den forårsaker og har en subjektiv opplevelse at det kan være «god omsorg». Men objektiv sett er tvangsvedtakene bygget på «alvorlig sinnslidelse» ifølge Norges internasjonale forpliktelsene tortur og umenneskelig behandling. Den velmenende formynderstat bygger på behandlernes påstander og argumenterer Staten forsvarer tvang som antas «å sikre at samfunnet yter nødvendig omsorg i situasjoner hvor den enkelte ikke er i stand til å ta vare på seg selv».
I denne sammenhang er det viktig å legge merke til at staten har ikke fulgt torturkomiteens anbefaling (se CAT/C/NOR/CO/8) å inkorporere torturkonvensjonenes definisjon av tortur i norsk lov. Selv om Norge ikke har fulgt torturkomiteens råd er umenneskelig og nedverdigende behandling forbudt i torturkonvensjonen.
Forbud av tortur er jus cogens, dvs. ufravikelig internasjonal rett.
Rindal, 23.5.25
Walter Keim
