Committee invites the State party to reconsider amending its current definition of torture in domestic legislation, in order to align it fully with the definition contained in article 1 of the Convention. ... (and draws attention to) serious discrepancies between the Convention’s definition and that incorporated into domestic law create actual or potential loopholes for impunity. Committee against Torture CAT/C/NOR/CO/8

FN Komiteen om rettighetene til menneske med nedsatt funksjonsevne (CRPD-komiteen) har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42

FN Special Rapporteur on Torture bannlyste 4 mars 2013 tvangsbehandling

Til Noregs institusjon for menneskerettar (NIM).
Kopi: Rådgivende utvalg NIM, partigrupper i Stortinget, LDO, menneskerettsorganisasjoner, pasientorganisasjoner

NIM fortsetter skandaløst svik av menneskerettighet frihet fra tortur til folk med psykososiale funksjonsnedsettelser

Sammenfatning: Det refereres til «Menneskerettighetene i Norge i 2023 NIMs årsmelding (1) og Menneskerettighetene i Norge 2024 NIMs årsmelding (2) .

NIM fortsetter å svikte menneskerettigheter til folk med psykososiale funksjonsnedsettelser som er utsatt for tvang i psykiatrien som ikke er nevnd i årsmeldingene i det hele tatt.

Stortingets handlingsplan 1999 om menneskerettigheter i helsetjenesten tilsa tvangsreduksjon på grunn av spenningsforhold til tortur men ble ignorert i psykiatrien i 2 årtier. Det ble en dramatisk økning i tvang som førte til økte lidelser for pasientene og ble møtt med en klagestorm av pasientene. Internasjonale aktører kom med krav der tvangsbehandling ble bannlyst av FNs torturtilsyn, bør forbys og opphøre umiddelbart.

Det er skandaløst og helt uforståelig hvorfor NIM er taus på tross av å ha blitt gjort oppmerksom på menneskerettsbrudd i psykiatrien 20 ganger i de siste 10 år (3)

Tvangsfrie tjenester gir bedre helse. Kan det være at NIM tror på psykiatriens feiloppfatning at tvangsmedisinering fører med at antipsykotika fører med «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring»? Tror NIM på den velmenende formynderstats legitimering av tortur i helsetjenesten med at det kan være omsorg? Forbud av tortur er jus cogens, dvs. ufravikelig og frihet fra tortur er et menneskerett (4).



Innhold

NIM fortsetter å svikte menneskerettighet torturfrihet til folk med psykososiale funksjonsnedsettelser 1

Stortingets krav om å komme nærmere menneskerettighet frihet fra tortur i psykiatrien sabotert i 2 årtier 1

Pasientenes lidelser og klagestorm 2

Internering av ufarlige 2

NIM roser myndighetene og retter ikke opp feilen 2

Norges internasjonale forpliktelser 2

Implementering av FN og WHOs anbefalinger om frihet fra tvang kunne muligens ha potensial at 4 ganger så mange pasienter behandles

Eksempler fra andre land 3

Psykiaternes vrangforestilling at antipsykotika fører med «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring» 3

Tvangsbehandling er tortur ikke omsorg

Stortingets krav om å komme nærmere menneskerettighet frihet fra tortur i psykiatrien sabotert i 2 årtier

Stortingsmelding St.meld. nr. 21 (1999-2000) Menneskeverd i sentrum er en handlingsplan om menneskerettigheter som tar utgangspunkt i «Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 3 slår fast at ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Forbudet i artikkel 3 har stor betydning i en menneskerettslig vurdering av forholdene for pasienter under tvungent psykisk helsevern.» «Regjeringen er bekymret over den forholdsvis omfattende bruken av tvang i norsk psykiatri. Reduksjon i bruken av tvang i psykiatrien er derfor et viktig mål». Internasjonale forpliktelser f. eks. CRPD komite slo etterpå fast at tvangsbehandling er tortur og umenneskelig behandling.

20 års lovpålagt tvangsreduksjon ble sabotert av psykiatrisk praksis. Tvangsinnleggelsene fra 5719 til 9400 per år i de siste 25 år og er på Europatoppen, 10 ganger så høy som i Italia og Portugal. Tvangsmedisinering er doblet fra 2015 til 2022, 10 ganger så høy som i den tyske delstaten Baden-Württemberg (Flammer et al. 2019).

Pasientenes lidelser og klagestorm

Mange pasienter lider under denne dramatiske økning av tvangen. Lauveng et al. 2021 finner i «Bruk av tvang i psykisk helsevern» at 70% av pasientene opplever «skam, mindreverdighetsfølelse og krenkelse» og 57% «mareritt, søvnvansker og vonde minner tilknyttet tvangsutøvelsen».

Disse lidelsene er dokumentert gjennom pasientenes klagestorm. I 2010 klaget 821 mot tvangsmedisinering. I 2023 klaget 1808 pasienter mot tvangsmedisinering (Helsedirektoratet Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern 2023).

NIMs 17.3.22 foreslåtte forvaltning av tvang og «behovet for ytterligere kunnskapsgrunnlag og menneskerettslige vurderinger» er derfor naiv og lite hensiktsmessig å løse problemene. Beslutningsstøtte ble foreslått av NIM 2019 men manglende realisering er ikke nevnt.

Internering av ufarlige

Sjansen for å bli drept av en person med alvorlig psykisk lidelse i Norge i fjor var omtrend en til en million. Allikevel har pressen ført en kampanje som framstiller psykisk syke som farlige volds- og drapspersoner. Resultatet ble at et ekspertutvalg foreslo internering av ufarlige.

NIM har blitt gjort oppmerksom på sitt svik i 20 brev i de siste 10 år. Første brev var datert 27.08.2015: «Staten legitimerer umenneskelig, grusom og nedverdigende behandling» som gjaldt «grusom, nedverdigende eller umenneskelig behandling av hjemløse i Oslo». Det er et skandaløst svik mot NIMs oppgave å ikke engang nevne menneskerettebruddene i psykiatrien.

Det er prisverdig at de hjemløse får omtale og omtanke men strek kritikkverdig at folk med psykososiale funksjonsnedsettelse glemmes helt.

NIM roser myndighetene og retter ikke opp feilen

NIM legitimerer menneskerettsbrudd med publikasjon av «Norge er blant statene i verden som i størst grad respekterer og sikrer menneskerettighetene» og nekter å rette feilen. Det er en parodi på statlige myndighetens handlinger i psykiatrien.

Norges internasjonale forpliktelser

Videre underslår NIM følgende uttalelser som ble sist påpekt 14.2.22 at internasjonale aktører kom med der tvangsbehandling ble bannlyst av FNs torturtilsyn, bør forbys og opphøre umiddelbart:

Disse uttalelsene fra FN har ifølge Høyesterett «stor vekt». Både FN rapporteur for rett til helse, WHO, ØSK og WPA er primært opptatt av pasienters helse. Bannlysing av tvangsbehandling fremmer helse.

Implementering av FN og WHOs anbefalinger om frihet fra tvang kunne muligens ha potensial at 4 ganger så mange pasienter behandles

FNs rapporteur for rett til helse og WHO, Europarådet og FNs høykommissær for menneskerettigheter foreslår lovendringertar til orde for radikale forandringer og et paradigmeskifte. Recovery og tvangfrie alternativer til helseskadelig overmedisinering er sentralt. Open dialogue, Basal Eksponeringsterapi (BET), Heidenheim klinikk og Safewards med rom for medisinfri behandling er forbilder som tilfredsstiller det Fellesaksjon for medisinfri behandling ønsker seg.

BET helbreder mange «behandlingsresistente» pasienter uten tvang med hjelp av nedtrapping av medisiner med redusert bemanning. BET reduserer personalbehovet mens Open dialogue har potensial å halvere behandlingsbehovet med fornuftig medisinering.

I studien av Tomi Bergström et al. 2018 mer enn halveres medisinering med Open dialogue (OD). Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD.

Dermed kunne samme behandling oppnås med en fjerdedel av bemanning eller behandles 4 ganger så mange pasienter. Psykiatrien ville ikke lengre være nødt til å nekte behandling etter flere måneders ventetid, men stille opp innen 24 timer som Open dialogue gjør.

Eksempler fra andre land viser vei

"Vold avler vold" sa psykiater Helgi Tómasson i Island som avskaffet beltesenger i 1933 og brente beltesengene offentlig. Island har heller ikke en psykisk helsevernlov.

Forbud av tvangsmedisinering fører fram ble vist i Tyskland. «Germany without Coercive Treatment in Psychiatry - A 15 Month Real World Experience» viser at det er mulig å forby tvangsbehandling. Etterpå sank antall tvangsmedisinerte til 0,6% av pasientene i delstat Baden-Württemberg, dvs. brukes nesten ikke lengre.

96% av pasientene under tvang medisineres (Bjerkan og Bjørngaard 2011). Ifølge Leucht et al. 2017 er 77% av pasientene behandlingsresistente non-responders, dvs. mer enn 70% blir medisinert uten nytte av medisinen. Det er både ufornuftig og faglig uforsvarlig, da bivirkningene dermed ignoreres og kronisk sykdom fremmes. Ufornuften har dominert og diktert i psykiatrien i 60 år der NIM nå ser «behovet for ytterligere kunnskapsgrunnlag». Forskeren ser hovedsakelig pasientene som er utsatt for tvangsmedisinering som ressurs for forandring (2). De fleste tåler så inderlig vel den psykiatriske urett som ikke rammer dem selv men det strider mot NIMs forpliktelser.

Pasientorganisasjoner i Tyskland organisert bl. a. i «Forbund mot tortur i psykiatrien» rapporterte Tyskland til FN som kriminell stat pga. at tvang i psykiatrien og at tvangsmedisinering er fremdeles mulig (The Bundesverband Psychiatrie-BPE-Germany 19.2.2015: «In conclusion the psychiatric survivors in Germany kindly request the following:Please condemn Germany as a human rights criminal.»). FNs CRPD komite svarte 17/04/2015 i kapitel “33. The Committee is deeply concerned that the State party does not recognize the use of physical and chemical restraints, solitary confinement and other harmful practices as acts of torture.”

Psykiaternes vrangforestilling at antipsykotika fører med «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring»

For oppstart med antipsykotika dvs. førstegangspsykose finnes det ingen placebo kontrollerte studier. Derfor konkluderte FHI 2019: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose.» Ifølge metaanalysen Leucht et al. 2017 har 9% av pasientene god symptom reduksjon nytte av akutt behandling med antipsykotika. 14% har nytte av placebo, dvs. narrepiller. Leucht et al. 2012 med 7 til 12 måneders lengde tas til inntekt for vedlikeholdseffekt med Number-Needed-to-Treat (NNT) 3. Men denne effekten er tidsavhengig og forsvinner ettter 2 til 3 år (1). 86% av behandlere/psykiatere tror på at langtidsmedisinering er nyttig (2, Lauveng 2021), selv om det ikke finnes evidens for det (Sohler et al. 2015, Leucht et al. 2012). Psykiaternes kunnskapsresistente vrangforestilling at antipsykotika fører med «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring» er solid dokumenter med at det ble 2023 fattet 1800 vedtak om ulovlig tvangsmedisinering. Helsedirektoratet brukte knep og saboterte Sivilombudet med å feilinformere statsforvaltere.

Dessverre er det alt for mange som tror på psykiaternes vrangforestillinger og gulper kritikkløst opp disse feiloppfatningene.

Pasienter har på gruppenivå ifølge forskning bedre kunnskap om medisinering og årsak til psykose enn behandlere. Derfor er det et paradoks at staten gir behandlere lov å tvangsbehandle.

Tvangsbehandling er tortur ikke omsorg

Behandlere ignorer den dramatiske økning av tvang og lidelsene den forårsaker og har en subjektiv opplevelse at det kan være «god omsorg». Men objektiv sett er tvangsvedtakene bygget på «alvorlig sinnslidelse» ifølge Norges internasjonale forpliktelsene tortur og umenneskelig behandling. Den velmenende formynderstat bygger på behandlernes påstander og argumenterer Staten forsvarer tvang som antas «å sikre at samfunnet yter nødvendig omsorg i situasjoner hvor den enkelte ikke er i stand til å ta vare på seg selv».

I denne sammenhang er det viktig å legge merke til at staten har ikke fulgt torturkomiteens anbefaling (se CAT/C/NOR/CO/8) å inkorporere torturkonvensjonenes definisjon av tortur i norsk lov. Selv om Norge ikke har fulgt torturkomiteens råd er umenneskelig og nedverdigende behandling forbudt i torturkonvensjonen.

Forbud av tortur er jus cogens, dvs. ufravikelig internasjonal rett.

Rindal, 20.5.25

Walter Keim

Referanser.

  1. Menneskerettighetene i Norge i 2023. NIMs årsmelding, Dokument 6 (2023–2024): https://www.nhri.no/2024/menneskerettighetene-i-norge-2023/

  2. Menneskerettighetene i Norge i 2024. NIMs årsmelding, Dokument 6 (2024–2025): https://www.nhri.no/2025/menneskerettighetene-i-norge-2024/

  3. Dokumentasjon av 20 nytteløse forsøk i tidsrommet 2015 til 2025 å heve kunnskapsnivået til NIM: http://wkeim.bplaced.net/files/NIM.html

  4. Skap frihet fra tortur i psykiatrien: http://wkeim.bplaced.net/files/torturfrihet-psykiatri.html