Leserbrev, debatt, kronikk: Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere tortur i psykiatrien?

Norge bør sørge for at politiet og relevant helsepersonell får opplæring i Torturkonvensjonen. FNs komité mot tortur 2012 CAT/C/NOR/CO/6-7: http://www.fn.no/Tema/Menneskerettigheter/Norge-og-menneskerettighetene/Tortur.

Walter Keim
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 3.3.2017


Åpent brev til Sivilombudsmannen (SOM)
Postboks 3 Sentrum
0101 Oslo

Kopi: Oddvar T Faltin fra Pasient- og brukerombud Oslo (som er med i arbeidsgruppen), VG journalister som vant ytringsfrihetsprisen, pasient/brukerorganisasjoner og borgerrettsorganisasjoner

Støtte til VGs klage mot tilsidesettelse av offentlighetsloven sett fra et pasientperspektivet

Det refereres til seminaret «Rettssikkerhetsgarantier i psykisk helsevern» av Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse. Her forteller Sivilombudsmannen å bare motta bare mellom 5 og 10 klager per år på område psykisk helsevern og beklager at ikke flere klager. SOM opprettet utredningsavdelingen for egne tiltak. Her belyses VG journalistenes klage mot innsynsnekt fra et pasientperspektiv. Hva synes vi pasienter? Er det som sykehusjuristene argumenterer i pasientenes interesse å fravike offentlighetelovens bestemmelser?

Det refereres videre til at VG-journalister vant Ytringsfrihetsprisen 2016 (VG 28.2.2017) der det opplyses:

Journalistene forteller om en rekke helseforetak som har vært avvisende til å gi innsyn i sine logger, men som omsider har blitt nødt til å gi etter. Fortsatt er det seks helseforetak som ikke har gitt VG tilstrekkelig innsyn til at protokollene kan digitaliseres.

I Dagsavisen begrunnes det 2.3.17 med personvern: Nekter fullt innsyn om tvang

Kommunikasjonssjef Bjørn Hødal ved SØ oppgir pasientvernet som den viktigste grunnen til avslaget på fullt innsyn. I en kronikk i VG i desember, argumenterte Hødal og sykehusjurist Jostein Vist for dette under tittelen «Vi har ingenting å skjule, men 69 pasienter å verne».

Fra før har foretaksjuristen i Østfold, Jostein Vist kalt nektelsen av innsyn «en stille protest» og Geir Berg, advokat ved Sykehuset Innlandet: uttalte «Offentleglova er kun et «sideprosjekt». Pressens Offentlighetsutvalg tilbød forgjeves «innsynskurs overfor jurister i offentlig virksomhet med behov for å økt kompetanse på dette feltet.» (VG 19.12.16)

LDO påpeker at «Noe av det vanskeligste i den norske likestillingsdebatten er å anerkjenne diskriminerings- og likestillingsutfordringene for mennesker med nedsatt (psykososial) funksjonsevne». Imidlertid har det nå vist seg at pressen (hovedsaklig VG) har vært den mest effektive støtte med å avsløre at psykiatri er et «rettssikkergetsmessig katastrofeområde».

VGs avsløringer har klart å skape framskritt.

At VG har avslørt ulovlig beltelegging og vist total svikt i det statlige tilsyn førte til mange positive resultater fra et pasientperspektiv. Dette kastet lys på forholdene og ga håp til mange fortvilte pasienter. For å skjule slik tvangsbruk i framtiden har legeforening foreslått å endre offentlighetsloven og regjeringen gir muligens etter psykiatrens ønske og svikter pasienter som har vært utsatt for overgrep: «Legeforeningen er bekymret for at taushetsplikten ikke blir overholdt godt nok ved utlevering av opplysninger fra tvangsprotokollene, og at regjeringen av den grunn har bedt Helsedirektoratet om å sette ned en arbeidsgruppe». Arbeidsgruppens mandat er å "vurdere om innholdet i pasientjournaler bør omfattes av offentlighetsloven eller ikke." Frist for levering av betenkningen utsettes er 30. mai 2017. Bent Høies talte for døve ører i sykehustalen: – «Vi må tåle kritikken, vi har ikke noe valg». Danser han nå igjen etter legenes pipe når det gjelder taushet?

Psykiatrien har sabotert 15 år med planer og strategier å redusere tvang i psykiatrien, steg en tredjedel i de siste 15 år. Politikernes avmektige prat om pasientenes verdighet ble ignorert. Norge hold seg på tvangstoppen i Europa. I 10 år ble pålitelig innrapportering av tvang sabotert og nå kom som svar krav på å innskrenke innsyn i offentlighetsloven.

Staten ignorerte Likestillings- og diskrimineringsombud (LDO) oppfordringer med klart språk «Norge bryter menneskerettigheter (2013)», «Stopp diskriminering Høie (2014)» og «Rydd opp nå Høie (2015)».
Ifølge Grunnloven § 92 skal «Statens myndigheter (...) respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.»
Norsk rett og praksis må være innenfor rammene av rettslig bindende konvensjoner for Norge. Dersom Norge ikke gjennomfører rettighetene, foreligger det et folkerettsbrudd. (NOU 2016: 17. På lik linje. Kapitel 12-7)

5 FN komiteer (3), Europarådet sin kommissær, Mental Disability Advocacy Center (MDAC), diskrimineringsombudet (LDO), helsedirektoratet, FFOs skyggerapport og Erfaringkompetanse (Tiltak 2: toppmøte 2015) støttet redusering og fjerning av tvang og krevte forgjeves handling uten å bli hørt. Menneskerettighetskomiteen som overvåker økonomiske, sosiale og politiske rettigheter (ØSK) uttaler 2013 bl. a. "at bruk av tvangsmidler og tvungen bruk av inngripende og irreversible former for behandling, som nevroleptika og elektrosjokkbehandling (ECT), forbys ved lov."

Det var først da VG avslørte ulovlige overgrep angående beltelegging og dermed avslørte at tvangspsykiatri er et rettssikkerhetsmessig katastrofeområde at regjeringen ble tvunget å gjøre noe:

Først foreslo Venstre med god grunn i Dokument 8:90 S (2015-2016) et «Representantforslag om utredning av tvangsbruk i helse- og omsorgssektoren» pga. «dramatisk høy tvangsbruk». Ruth Grung (A) stilte 13.6.2016 skriftlig spørsmål om tvang i psykiatrien.

Så fremmet Helsedepartementet 2 saker en som vil endre lov om psykisk helsevern og oppnevning av et tvangsutvalg:

Men Prop. 147 L (2015–2016) er bygget på det for lengst utdaterte Paulsrud utvalget og tillater fremdeles skjønnsbasert tvang. Tvangsutvalgets mandat er uten vedlikeholdsmedisinering og sammensetning tilsier at tvangen vil ikke gå ned vesentlig, f. eks. er forbud mot tvangsmedisinering veldig usannsynlig.

Stortinget vedtok 14.2.17 Venstres forslag «vedlegges protokollen». "Forslaget om ei offentleg gransking har fått støtte frå Likestillings- og diskrimineringsombodet, frå professor Jan Fridthjof Bernt ved Universitet i Bergen og frå leiaren av menneskerettsutvalet til Advokatforeningen, Mette Yvonne Larsen. Sivilombodsmannen, Aage Thor Falkanger, uttalte òg til VG den 21. november 2016 at han er bekymra for rettstryggleiken til psykiatriske pasientar." Men pasientorganisasjonenes krav om gransking ble bare støttet av Senterpartiet og SV og nedstemt. Mange talere var enig at det var VGs avsløringer som satt igang denne saken som er den alvorligste i denne stortingsperioden som dokumenterer total svikt av det statlige tilsyn. Men Stortinget hold seg til det som ble gjort før i alle år: Bare part ikke konkret hjelp til pasientene utover det regjeringen bestemmer.

Legeforening ønsker å hindre at pressen i framtiden kan sørge for at pasientenes sak blir fremmet. Argument av at det skjer for å ta hensyn til pasientenes personvern er søkt.

Norge ratifiserte konvensjonen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) som 130. stat i 2013. Likestillings- og diskrimineringsombud ble lokal CRPD tilsyn og skriver i sin rapport til FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne 2015:

1.2. Fravær av makt og involvering

Deltagelse og likestilling er et velbrukt mantra i norsk offentlighet, men kommer sjelden inn som et viktig premiss i planleggingen, beslutningsprosessen eller i den konkrete utformingen av tiltak.

CRPD krever at personer med nedsatt funksjonsevne involveres i prosesser som fører fram til utforming av lovgivning, politikk og forvaltningspraksis for å sikre at konvensjonen blir oppfylt. Dette inkluderer prosesser som fører fram til beslutninger som berører personer med nedsatt funksjonsevne direkte.

Staten skriver i sin rapport til CRPD-komiteen: «Brukermedvirkning er også et sentralt element i politikken.»

I arbeidsgruppen med mandat er å "vurdere om innholdet i pasientjournaler bør omfattes av offentlighetsloven eller ikke."er Jostein Vist med men ikke pasientorganisasjoner eller pasientrepresentanter.
Det vises til LDOs «Innspill til lovutvalg - psykisk helsevern» 16/1052- 1- INTH datert 18.5.16 der det gjøres forslag til bl. a. navngitte brukerrepresentater for tvangslovsutvalget. Videre refereres til LDOs brev «Nytt offentlig utvalg om grunnleggende rettigheter til mennesker med utviklingshemming» 14/1911- 1- EKN datert 06.10.2014 der tilsynsansvaret ivaretas med å foreslå at departementet «på nytt gjennomgår utvalgets sammensetning» for å få utviklingshemmede og deres organisasjoner med. Sunniva Ørstavik kommenterte det 6. november 2014 slik: Ingenting om oss uten oss. «(Utelukkelse fra utvalg) er også dumt og uklokt fordi politikken treffer dårligere. Du kan ikke drive politikkutvikling for dem. Du må gjøre det med dem.

Pasienter møter følgende virkelighet:

Forskningen bekrefter at medisinering hjelper bare få. Pasienter er opptatt av muligheten å bli frisk som måles best i «Number Needed to Treat» der 1 betyr at alle blir frisk, Paulsrud utvalgets konkluderer:

Etter Paulsrud utvalget i 2011 ble Council of Evidence-based Psychiatry (deltagende er bl. a. Prof Peter Gøtzsche, Professor Sami Timimi, Robert Whitaker) opprettet 2014 med fokus «recovery» og ny forskning om langtidsvirkningene:

Antipsykotika ble i 50 årene ansett å innlede en revolusjon i psykiatrien som penecellin gjorde i medisinen. 29.12.2015 oppsummerer vitenskapsjournalist Robert Whitaker 60 års forskning om antipsykotika basert på en ny studie slik: «Psychiatry’s Evidence Base For Antipsychotics Comes Crashing to the Ground

I Island ble beltesengene av psykiater Helgi Tómasson avskaffet i 1933 (pga. «vold avler vold» Tidsskr Nor Legeforen No. 13, 1. juli 2011 131:1316-8). Suksess med å løsne beltene ved Lovisenberg sykehus: Det som i 2012 var beltelegging i gjennomsnittlig 5,5 timer, var i 2014 redusert til åtte minutter fastholdning. Hvorfor fortsetter beltelegging?

Menneskerettigheter støtter pasientperspektivet:

Psykiatrien har sabotert innføring av medisinfrie tilbud i mange år. Helseministerens pålegg ble møtt av psykiatrienes museumvoktere med skarp kritikk. Dermed forsøkes «Kunnskaps- og forskningsbasert avvikling av nåværende psykiatriens helseskadelige overmedisinering til fordel for evidensbasert helsefremmende praksis» hindret. At langtidsmedisinering med psykofarmaka svekker «recovery» er blitt mainstream blant ledende forskere (4). Dagens tvangsmedisineringspraksis er ulovlig ved at lovens menneskerettslig begrunnede krav (EMK Artikel 3: Forbud mor tortur) om stor sannsynlighet for positiv effekt, ikke etterleves.

Pasienteorganisasjonenes og VGs krav om gransking førte ikke fram. Framfor å forsøke å skjule overgrepene må staten følge FNs komité mot tortur sin anbefaling å skolere helsepersonell i torturkonvensjonen (2) og på sikt forby tvangsbehandling.

Pressen må beholde innsynsretten for å informere offentligheten

For å ta vare på pasientenes muligheter å få fremmet sine interesser også i framtiden foreslås at Sivilombudsmanen støtter innsyn som det nåværende offentlighetslov krever. Sykehusjuristene seiler under feil flagg. Legeforeningens initiativ er paternalistisk, der psykiaternes overgrep søkes beskyttet gjennom mørkelegging. Dette er ikke i pasientenes interesse. Åpenhet vil være viktig også i framtiden, da det er mange flere enda mer alvorlige problemer.

Tvangsbehandling bør forbys ifølge FNs torturtilsyn

Hverken gode intensjoner eller påstander om medisinsk nødvendighet kan sette til side kravet at lover som legitimerer psykiatrisk tvangsbehandling (f. eks. lov om psykisk helsevern) avskaffes på basis av (5):

Dette ga grunn til en bekymringsmelding: Legitimerer den velmenende formynderstat umenneskelig behandling og tortur? (5) Den velmenende formynderstat legitimerer tortur med lover og manglende tilsyn. Vide skjønnmessige rammer blir utnyttet eksessivt pasientfientlig av psykiatrien. Stortinget svarer ikke på spørsmål «Når skal Stortinget forby helseskadelig tvangsmedisinering som anses som tortur av FN?» (6). Derfor må det antas at tvangsmedisinerigstortur vil fortsette framover og pressens innsyn forblir viktig. Stortinget som ansees som ombud svikter, da det igjen blir bare tomprat. Derfor må CRPD følges med at pasientene selv er representert. Vil fravær av pasienter i arbeidsgruppen derfor gjøre at staten og psykiatrien kan trumfe pasientenes kamp om et humant helsevern?

Det er realistisk å forby tvangsmedisinering

Departementet var i Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6. av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, krav om grundige forundersøkelser og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av menneskerettskonvensjon EMK Artikkel 3 (Forbud mot tortur). "NOU-en 2011:9 (Paulsrud utvalget) fastslår da også at dagens tvangsmedisineringspraksis er ulovlig ved at lovens menneskerettslig begrunnede krav om stor sannsynlighet for positiv effekt, ikke etterleves. Dette foregår utrolig nok med helsemyndighetenes stilltiende aksept". Kjetil Lund har derfor foreslått å bringe psykiatrien på den riktige siden av loven med å lytte til FN og fjerne hjemmel for tvangsmedisinering (7).

Erfaringene fra andre land (Martin Zinkler. Germany without Coercive Treatment in Psychiatry—A 15 Month Real World Experience) viser at det er mulig å forby tvangsbehandling med at hjemmel for det fjernes. Etter «forbudstiden» ble bare 0.5 % av innlagte tvangsmedisinert ca. en tiendel sammenliknet med tallet før. I Norge utgjør tvangsmedisinerte ca. 10 prosent av personene som ble behandlet i det psykiske helsevernet (SINTEF 2012). Det betyr at det blir ca. 20 ganger så mye tvangsmedisinering i Norge av innlagte sammenliknet med Tyskland.

Hvis pasientene skulle miste støtten pressens innsynsrett, som var den enseste virksomme støtte, hva annet enn FN forblir da?

Er FN den eneste som virkelig lytter til pasientene?

Selv om tvangsmedisinering blant innlagte psykiatriske pasienter er bare ca. 5 % av norsk nivå rapporterer pasientorganisasjoner Tyskland til FN (organisert bl. a. i «Forbund mot tortur i psykiatrien») som kriminell stat pga. at tvang i psykiatrien og tvangsmedisinering er fremdeles mulig (The Bundesverband Psychiatrie-BPE-Germany 19.2.2015: «Please condemn Germany as a human rights criminal.»). FNs CRPD komite svarte 17/04/2015: “The Committee is deeply concerned that the State party does not recognize the use of physical and chemical restraints, solitary confinement and other harmful practices as acts of torture.” Justisdepartementet fikk et innspill: "FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter: Psykiatrisk tvangsbehandling dvs. diskriminering basert på psykososial funksjonsnedsettelse er tortur", der et utkast til en rapport på engelsk til FN er vedlagt (8).

Mvh

Walter Keim

PS: Departementets oppdrag med mandat å "vurdere om innholdet i pasientjournaler bør omfattes av offentlighetsloven eller ikke." http://wkeim.bplaced.net/files/Tilleggsoppdrag_nr.24.pdf

Departementet supplerer arbeidsgruppen med « med kompetanse om offentlighet som kan argumentere for viktigheten av åpenhet og innsyn» og gir utsettelse for betenkningen til 30.5.2017

PS: SOM 29.2.17 (ref. 2016/3306): «(Det) gjøres oppmerksom på at ombudsmannen, på bakgrunn av denne saken, vil vurdere å iverksette undersøkelser av eget tiltak av forvaltningens praksis ved innsyn i tvangsprotokoller, jr. Sivilombudsmannsloven § 5, jf. Instruksen § 8.»

Oppfølging: Robert Whitaker. The Door to a Revolution in Psychiatry Cracks Open. A MIA Report: Norway's Health Ministry Orders Medication-Free Treatment https://www.madinamerica.com/2017/03/the-door-to-a-revolution-in-psychiatry-cracks-open/

Vedlegg:

  1. Erfaringskompetanse.no 2012:3. Tvang i psykisk helsevern. Ansatte og misfornøyde brukeres ulike oppfatninger: http://www.erfaringskompetanse.no/wp-content/uploads/2015/08/Tvang-i-psykisk-helsevern.pdf

  2. Åpent brev til Tor K Larsen: Ulovlig, menneskerettskrenkende tvangsmedisinering, som bør forbys ifølge FNs torturtilsyn må og kan forbys: http://wkeim.bplaced.net/files/Aapent_brev_tortur2.html

  3. Norges forpliktelse ovenfor FN å redusere og fjerne tvang i psykiatrien: http://wkeim.bplaced.net/files/FN_tvang.html , http://wkeim.bplaced.net/files/UN_coercion.html

  4. Kunnskaps- og forskningsbasert avvikling av nåværende psykiatriens helseskadelige overmedisinering til fordel for evidensbasert helsefremmende praksis http://wkeim.bplaced.net/files/Aapent_brev_kunnskap.html

  5. Legitimerer den velmenende formynderstat umenneskelig behandling og tortur? http://wkeim.bplaced.net/files/Aapent_brev_Solberg.html

  6. Når skal Stortinget forby helseskadelig tvangsmedisinering som anses som tortur av FN? http://wkeim.bplaced.net/files/Aapent_brev_Stortinget6.html

  7. Ketil Lund. Tvangsmedisinering må forbys. Tidsskr Nor Legeforen. 2017; 137:263-5. DOI: 10.4045/tidsskr.17.0069 http://tidsskriftet.no/2017/02/kommentar-og-debatt/tvangsmedisinering-ma-forbys-0

  8. Innspill FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter: Psykiatrisk tvangsbehandling dvs. diskriminering basert på psykososial funksjonsnedsettelse er tortur: http://wkeim.bplaced.net/files/FN-SP-rapport.html

  9. Ketil Lund, professor dr. med. Peter Christian Gøtzsche ved Københavns Universitet. Forbud mot tvangsmedisinering – en juridisk og medisinsk begrunnelse. Kritisk Juss nr 2/16. http://icj.no/?p=1102



Harrow-recovery

Harrow-anxiety