FN konvensjonen om rettigheter til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD) skal bidra til å motvirke og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Den skal sikre respekt for de gjeldende sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene til mennesker med nedsett funksjonsevne. Norge har den høyeste bruk av tvang i Europa.
Ifølge Grunnloven § 92 skal «Statens myndigheter (...) respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.»
Norge ratifiserte konvensjonen 2013 som 130. stat. Oppfyllelse av CRPD forutsetter et paradigmeskifte. Denne undersøkelsen skal støtte skyggerapport om CRPD til FN. Hittil er det dommene Judgements Borgating Court of Appeal 13-091092ASD-BORG/03, Borgating Court of Appeal, 19 November 2014; 14-159767ASD-BORG/02 and Oslo District Court, 21 November 2014; 14-163619TVI-OTIR/0, The Supreme Court HR-2014-01799-A Premisser i sak nr. 2014/932) and The Supreme Court HR-2014-01792-A, (sak nr. 2014/1279) som viser at de av regjeringen oppnevnte dommere innstilt av et utvalg oppnevnt av regjeringen og under tilsyn av et utvalg oppnevnt av regjeringen følger regjeringsadvokatens påstand.
Opptrappingsplanen for psykisk helse Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) står det «Når det gjelder gjennomføring av psykisk helsevern har lovutkastet noen bestemmelser som har stor relevans i forhold til art 3 i EMK (forbud mot tortur). I phvl § 4-2 heter det at i de tilfeller der det er adgang til bruk av «restriksjoner og tvang, skal disse tiltak innskrenkes til det strengt nødvendige.»
Tvungen psykisk helsevern baseres på hovedkriteriet «alvorlig sinnslidelse,», jf. psykisk helsevernloven jf. 3-3 første ledd nr. 3. og tilleggsvilkårene behandlingskriteriet eller farekriteriet. Videre må etter en helhetsvurdering tvangen være den «klart beste løsning» for pasienten.
Både hovedkriteriet og behandlingskriteriet strider mot mot CRPD.
I kontrollkommisjonen jeg deltok skrev dommeren "sykehuset har ikke godtgjort" når påstanden om alvorlig sinnlidelse og tilleggsvilkårene ble underkjent. Dette har jeg tolket som ca. 90 % sannsynlighetsovervekt og er bare blitt rost av dommeren for mine juridiske resonnementer som medlem i kontrollkommisjonen jeg bygget senere på det. Har lest ca. 15 til 20 dommer om tvang etter psykisk helsevern lov. Hvis beviskravet som ble lagt til grunn var mer enn sannsynlighetsovervekt, så var jeg ikke i stand å se det. Hvilket beviskrav legges til grunn? Både kontrollkommisjoner og retten gir medhold i ca. 10%, noe som dokumenterer veldig naiv tro på psykiatriens påstander. Prøvingen skal skje ut fra situasjonene på domstidspunktet, og retten er etter tvl § 11-4 ubundet av partenes anførsler og påstander. Hvis beviskravet ville bli tatt alvorlig kunne 90% få medhold.
Utskrivning fra tvungent psykisk helsevern. Høyesteretts dom 20. november 2018, HR-2018-2204-A, (sak nr. 18-112246SIV-HRET), sivil sak:
Et hovedspørsmål i saken var om kvinnen hadde såkalt "samtykkekompetanse", det vil si om hun selv kunne velge å avslutte behandlingen. Høyesterett drøftet vilkåret og kom til at kvinnen på grunn av sykdommen ikke hadde tilstrekkelig innsikt i sin egen situasjon og konsekvensene av å avslutte behandlingen til at hun kunne anses samtykkekompetent.
Høyesterett tok avslutningsvis stilling til om fortsatt tvungent vern klart var den beste løsningen for kvinnen. Konklusjonen ble under tvil at kvinnens krav om utskrivning måtte tas til følge. Det ble lagt vekt på lengden på den tvungne behandlingen, at det var en viss tvil knyttet til tidskravet under forverringsvilkåret, og på lovgivers understrekning av pasientenes selvbestemmelse.
HR har vektlagt bestemmelser i EMK ved anvendelsen av psykisk helsevernloven, også før menneskerettsloven ble gitt, se «Huleboerdommen» Rt. 1988 side 634.
Rt, 2004 s. 583:
«Min konklusjon er etter dette for
det første at så lenge det er på det rene at de materielle vilkår
for tvungent psykisk helsevern foreligger, påvirker det ikke
innleggelsesvedtakets gyldighet om (EMK) artikkel 5 nr.4 er krenket.
For det annet vil det da ikke være adgang til å kreve
spørsmålet om konvensjonsbrudd avgjort under en sak etter særlige
prosessreglene i tvistemålsloven kapittel 33.
Jeg er således
enig med lagmannsretten i at det ikke var nødvendig å ta standpunkt
til dette spørsmål.»
«Høyesterett har påpekt at et brudd på menneskerettighetene (EMK) uansett ikke kan antas å ha innvirkning på dommen når det gjelder reglene i tvl. kap. 36 med utgangspunkt i phvl. § 7-1. (Rt. 2004 s. 583, Premiss nr. 29 og Rt. 2011 s. 1666)».
Utdrag Rt. 2011 s. 1666:
«(32)...Spørsmålet om konvensjonsstrid kan ikke avgjøres i sak om gyldigheten av tvangsvedtak etter tvisteloven kapittel 36, men retten kan ta stilling til spørsmålet i premissene for avgjørelsen, jf. Rt-2004-583 avsnitt 27 til 30.» «(39) Min konklusjon er etter dette at staten v/Helse- og omsorgsdepartementet må saksøkes dersom saksøker skal ha rettslig interesse i å få dom for at et helseforetak har brutt en inkorporert menneskerettskonvensjon. (40) Når saken reises mot feil rettssubjekt, er hovedregelen at saksøkte skal frifinnes.»
Her blir folk med nedsatt funksjonsevne fratatt EMK beskyttelse på tross av menneskerettighetsloven.
Da det er et svikt i alle ledd dvs. fagfolk, helsevesenet, regjering («lytt til FN og slutt med menneskerettsbruddene tvangsmedisinering, beltelegging og tvungen elektrosjokk»), Storting og domstolene når det gjelder respekt av pasientrettighetene/menneskerettigheten skriver jeg et utkast av skisse til en rapport til FN om saken.
Søk i lovdata.no «konvensjon mennesker med nedsatt funksjonsevne» (Finner dessverre bare 2 dommer. Har noen Lovdata Pro og kan se flere?) og Tvungent psykisk helsevern. Hvordan følges konvensjonen opp av rettssystemet for mennesker med psychososial funksjonsnedsettelse, hvordan ser det ut i praksis?
I HR-2016-1286-A, «Helserett. Tvungent psykisk helsevern. Forverringsalternativet.» uttaler Høyesterett:
(27) Jeg nevner
at denne konvensjonen (FNs konvensjon om rettighetene til personer
med nedsatt funksjonsevne) er fra 13. desember 2006. Den trådte i
kraft for Norge 3. juli 2013. Etterlevelsen overvåkes av
CRPD-komiteen, i første rekke med utgangspunkt i statsrapporter.
Etter artikkel 1 andre ledd omfatter konvensjonen «those who have
long-term physical, mental, intellectual or sensory impairments».
Formålet med konvensjonen er «to promote, protect and ensure the
full an equal enjoyment of all human rights and fundamental freedoms
to all persons with disabilities, and to promote respect for their
inherent dignity», jf. artikkel 1 første ledd.
(29) Det
materialet som er fremlagt for Høyesterett med hensyn til hvilke
føringer og begrensninger konvensjonen om personer med nedsatt
funksjonsevne gir for tvangsinnleggelse og tvangsbehandling av
psykisk syke, er fragmentarisk, flertydig og i noen grad også
motstridende. Ikke minst er rekkevidden av den sentrale bestemmelsen
i artikkel 14 nr. 1 b usikker, når den sier at «the existence of a
disability shall in no case justify deprivation of liberty», jf.
nærmere Syse, Psykisk helsevernloven med kommentarer (2016) side
460-469.
Derfor er det nødvendig å rapportere Norge inn til FN komiteene for CRPD, CCPR og Tortur med forslag å dømme Norge som “human rights criminal” og at støttespillere av denne kriminaliteten høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen og rettslært Aslak Syse skoleres i torturkonvensjonen..
Gulating lagmannsrett - Saks. nr. 15-129513ASD-GULA/AVD2. Krav om utskrivning fra tvungent psykisk helsevern tas til følge.
Gulating lagmannsrett - Dom 18 juni 2015. Saks nr. 15-046654ASD – GULA/AVD1. Det ble ikke tatt hensyn til CRPD. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2013) §4, §5 («Diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt»), §6 ble prøvd forgjeves. Anke til Høyesterett ikke tillatt fremmet, HR-2015-1728-U.
Borgarting lagmannsrett – Dom 2014-01-20. LB-2013-91092: Anken (om utskrivning) forkastes: “Etter lagmannsrettens syn er det ikke holdepunkter for at vedtaket om tvungent psykisk helsevern er i strid med FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne»
Borgarting lagmannsrett – Dom, dato 2015-03-23 LB-2015-13924: As krav om utskrivning fra tvungent psykisk helsevern tas ikke til følge. Påstanden «strid med konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne» for beltelegging synes ikke behandlet. Lagmannsretten la til grunn at det etter gjeldende rett ikke er rom for å fremme krav om særskilt fastsettelsesdom for konvensjonsbrudd (EMK artikkel 3 og 8) i saker som behandles etter tvisteloven kapittel 36. Denne kjennelsen er påanket til Høyesterett. Anke til Høyesterett ikke tillatt fremmet, HR-2015-1091-U.
At domstolene ikke tar hensyn til CRPD konvensjonen overrasker ikke: «Høyesterett har påpekt at et brudd på menneskerettighetene uansett ikke kan antas å ha innvirkning på dommen (når det gjelder reglene i tvl. kap. 36 med utgangspunkt i phvl. § 7-1) og det virker som de her inkluderer alle former for konvensjonsbrudd (Rt. 2004 s. 583, Premiss nr. 29 og Rt. 2011 s. 1666)» (UiO Domstolsprøving av tvangsvedtak innen psykisk helsevern. En fremstilling av reglene i tvl. kap. 36 med utgangspunkt i phvl. § 7-1.Kandidatnummer: 764. Leveringsfrist: 25. april 2015, kl. 12:00). Det vil si at domstolsprøving av tvangsvedtak innen psykisk helsevern omfatter ikke konvensjonsbrudd. Dermed er mennesker med nedsatt psykososial funksjonsevne uten menneskerettsbeskyttelse i rettssystemet.
Søk i lovdata.no om helsevernloven § 3.3: Det finnes mange dommer som ikke behandler CRPD i det hele tatt. Det er bare en av 11 dommer med resultat utskrivning. Dommerne aksepterer psykiaternes skjønnsmessige påstander uten å ta hensyn til rimelig tvil:
2015-06-30 Frostating lagmannsrett – Dom, LF-2015-035392: Krav om utskriving fra tvungent psykisk helsevern tatt til følge.
Gulating lagmannsrett – Dom, dato 2015-06-29. Publisert LG-2015-15220: Lagmannsretten fant at vilkårene for tvungent psykisk helsevern var oppfylt. Alvorlig sinnslidelse, forverringskriteriet, farekriteriet.
Borgarting lagmannsrett – Dom, dato 2015-06-19. Publisert LB-2015-69026: Lagmannsretten fant også at fortsatt tvungent psykisk helsevern var den klart beste løsningen for pasienten.
Gulating lagmannsrett – Dom, dato 2015-05-13. Publisert LG-2015-38865: Krav om utskriving fra tvungent psykisk helsevern (førte ikke fram). Staten frifunnet.
Borgarting lagmannsrett – Dom, dato 2015-05-07. Publisert LB-2015-40828: Lagmannsretten fant som tingretten at vilkårne for å opprettholde tvungent helsevern var oppfylt.
Frostating lagmannsrett – Dom, dato 2015-05-04. Publisert LF-2015-14621: Lagmannsretten konkluderte med at pasientens sykdomstilstand og konsekvensene av denne, hennes funksjons- og realitetsvurderingsevne var av slik art at den kunne sidestilles med en psykose. Anke til Høyesterett tillatt fremmet, HR-2015-1468-U.
Borgarting lagmannsrett – Dom, dato 2015-03-23. Publisert LB-2015-13924: Etter en helhetsvurdering var fortsatt opphold i sykehus den klart beste løsningen for henne. Anke til Høyesterett ikke tillatt fremmet, HR-2015-1091-U.
Gulating lagmannsrett – Dom, dato 2015-04-29. Publisert LG-2015-3292: Psykisk helsevernloven § 3-3 første ledd nr. 3 bokstav a.. Anke til Høyesterett ikke tillatt fremmet, HR-2015-1465-U.
2015-03-23 Borgarting lagmannsrett – Dom LB-2015-13924 : Ingen utskrivning fra tvungent psykisk helsevern.
2015-03-26 Hålogaland lagmannsrett – Dom LH-2014-197162 : Lagmannsretten kom - som tingretten - til at vilkårene for opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern var oppfylt.
2015-03-19 Gulating lagmannsrett – Dom LG-2015-20835 : Mann som hadde vært under tvungent psykisk helsevern i ca. 6 år fikk ikke medhold i sitt krav om utskriving.
Visitor
No.
since 17. July 2015
[Pasientrettigheter] [Back to Homepage]