Fylkeslegen
er nærmest et latterlig klageorgan, PSYKISK
HELSE nr. 3 2017: Ketil Lund
Tvangsmedisinering
må forbys. Tidsskr Nor Legeforen. 2017: Ketil Lund
Til
Helsedirektoratet
Postboks 7000, St.
Olavs plass
0130 Oslo, 25.11.17
Kopi:
pasientorganisasjoner, NIM sak/dok
nr. 2018/131-153, menneskerettsorganisasjoner
Tvangsmedisinering er ulovlig og krenker Norges internasjonale menneskerettsforpliktelser. FNs torturtilsyn krever forbud. For høye doser nevroleptika til for mange pasienter over for lang tid fører til katastrofal dårlige behandlingsresultater angående recovery, uføretrygd/sykdom og kronisk sykdom. Et paradigmeskifte til lavere doser for færre pasienter over kortere tid med f. eks. Open dialogue firedobler recovery, reduserer schizofreni per år til en tiendedel og uføretrygd/sykdom reduseres til en tredjedel. Det er helseskadelig og skandaløst at fylkeslegen legitimerer en endringsresistent, realitetsfjern og kunnskapsresistent vrangforestilling "hos det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet."(Legetidsskrift, 12.05.2017).
Hei,
takk for svaret.
Jeg setter pris på at prosjektet Effekt av langtidsbehandling med antipsykotika har publisert sin prosjektbeskrivelse og informert om mitt innspill: «Effekt av langtidsbehandling med antipsykotika». Reduserer langtidsbruk av antipsykotika «recovery» for ca. 40 % av pasientene og øker uføretrygd/sykdom med ca. 40%? som ble også publisert forkortet gjengitt i Dagens Medisin 24.9.17: Langvarig bruk reduserer tilfriskning for mange pasienter (papir utgave: 40%).
Jeg setter pris på at innspillet leses som del av ansvar «ansvar med å følge med på utviklingen i tjenestene» og vurdering av «behovet for revisjon av retningslinjen».
Jeg vil i det følgende kvantifisere effektene av de anførte studiene og så ta opp hva det betyr for tilsynet dvs. Helsedirektoratets veiledning: Psykisk helsevernloven og psykisk helsevernforskriften med kommentarer, IS-nummer: 1/2017, sist endret 13.6.2017 og Veileder for fylkesmannens behandling av klagesaker etter psykisk helsevernlovens § 4-4, IS-2229 utgitt 05/2015.
I den første rapporten angitt nedenfor står det «Effekt av fysisk aktivitet uten bruk av antipsykotika sammenlignet med fysisk aktivitet og antipsykotika for pasienter med aktiv psykose: en systematisk oversikt»: «Det finnes oppsummert forskning som viser at antipsykotika sammenlignet med placebo har positiv effekt for personer med schizofreni, men antipsykotika kan også gi bivirkninger (Leucht et al. 2012)». Leucht et al 2012 behandler vedlikeholdsbehandling med nevroleptika. Studiene omfatter mellom 7 og 12 måneder. Resultatene for å hindre reinnleggelse er 1 av 5 pasienter (NNT=5) og konklusjonene for videre forskning er "focus on outcomes of social participation and clarify the long-term morbidity and mortality".“… nothing is known about the effects of antipsychotic drugs compared to placebo after three years” (Leucht et al., 2012, p. 27). Reduksjon av psykotiske symptomer oppnåes ifølge Leucht et al 2009 bare for et lite mindretall (1 av 6 pasienter) i begynnelsen av psykosen. Paulsrud utvalget fant samme effektene.
Det finnes ingen evidens for vedlikeholdsbehandling ut over 3 år (FHI: ISBN 978-82-8121-958-8). Bjornestad, Jone et al. 2017 innrømmer at evidens for vedlikeholdsmedisinering mangler: «Due to the lacking long-term evidence base (Sohler et al. 2015)...» Dermed er positive effekter for få pasienter ikke evidensbasert etter 3 år og sannsynlighet for evidensbasert positive effekter er streng tatt null.
Symptomlindring (1) og forebygging av tilbakefall (Leucht et al 2012) oppnås bare for et lite mindretall i begynnelsen, RCT evidens utover 3 år mangler helt og langtids bruk fører til mer enn ca. 40% reduksjon i recovery og ca. 40% økning av uføretrygd/sykdom. Allikevel propagerer psykiatriprofessorene Jan Ivar Røssberg, Ole A. Andreassen, Stein Opjordsmoen Ilner en realitetsfjern, endringsresistent og kunnskapsresistent vrangforestilling at antipsykotika bidrar til at "det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet."(Legetidsskrift). Denne vrangforestilling hindrer at åpning for medikamentfri behandling i retningslinjene blir brukt («eksperimentell, uetisk», et tilbakeskritt, gigantisk feilgrep, dvs. faglig uforsvarlig) og legitimerer ulovlig tvangsmedisinering. Det finnes ingen evidens for at antipsykotika fremmer «psychosocial functioning, vocational functioning, and quality of life» (Buchanan et al 2009 PORT Treatment Recommendations). Hittil er Fylkeslegens praksis når det gjelder klager mot tvangsmedisinering svekket av naiv uvitenskapelig tro på psykiaternes påstander og vrangforestillinger. Fylkeslegen avslår 93% av klagene og framstår dermed som et nærmest latterlig klageorgan (Ketil Lund). Sivilombudsmannen på peker i Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56). Psykisk helsevern og tvangsmedisinering: «Vi er her i legalitetsprinsippets kjerneområde: Tvangsmedisinering skal ikke forekomme uten at lovens krav er oppfylt.». Egentlig «må tvangsmedisinering forbys» (Ketil Lund).
For å få psykiatrien på den riktige siden av loven trengs det et løft av Helsedirektoratets veiledning IS-2229 og IS-1/2017:
I forarbeidene til lov om psykisk helsevern Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6 var «Departementet (...) av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, krav om grundige forundersøkelser og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av EMK artikkel 3» (forbud mot tortur) (2)
«Instanser som FNs spesialrapportør mot tortur og FNs komité for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, har anbefalt at medlemsstatene helt avvikler bruk av tvangsmidler i sitt lovverk og sin praksis» (2,3)
Ifølge Psykisk helsevernloven § 4-4 tredje ledd siste setning kan tvungne behandlingstiltak dessuten «bare igangsettes og gjennomføres når de med stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring av pasientens tilstand, eller at pasienten unngår en vesentlig forverring av sykdommen».
I sine avsluttende merknader til Norge i 2013 anbefalte FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter at norske myndigheter: «incorporate into the law the abolition of the use of (...) the enforced administration of intrusive and irreversible treatments such as neuroleptic drugs and electroconvulsive therapy» (2).
«Kunnskapsgrunnlaget for at tvungen behandling med antipsykotiske legemidler har en positiv effekt i behandlingen av alvorlige psykiske lidelser, fremstår som uklart og omstridt, spesielt når det gjelder langtidseffekt («vedlikeholdsbehandling»). (2, se NOU 2011:9, side 112 med videre henvisninger)
Effektiv rettsmiddel er et menneskerett ifølge EMK artikkel 13. Det er en rettssikkerhetsskandal at Fylkeslegens latterlige vedtak kan ikke overprøves av domstolene. Derfor skal det opplyses at de er ikke «endelige» som Fylkeslegen feilaktig skriver men kan klages inn til Sivilombudsmannen.
Riktignok har Fylkeslegen hittil i praksis tilsidesatt Norsk lov (krav til stor sannsynlighet), men hensyn til menneskerettighetene (nytt formål phl, Grl. §92, menneskeretighetsloven) tilsier ifølge anerkjent juridisk tolkning at denne lovregelen styrkes og respekteres.
CRPD gir folk med psykososiale funksjonsnedsettelse samme menneskerettighetene som alle andre. Konvensjonsstridige reservasjoner mot CRPD blir ignorert av FNs organer bl. a. FNs spesialrapportør mot tortur, FN ØSK komite, FN torturkomité og flere:
UN Working Group on Arbitrary Detention, Special Rapporteur on Rights of Persons with Disabilities, Special Rapporteur on Health issue Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment/hospitalization, expressing “grave concern”, ref. UA Norway 1/2017. Brevet er veldig sterkt på den øyeblikkelige plikten til å "avbryte disse praksisene" pga. konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), og er basert på den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP), konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) og konvensjonen mot tortur (TK), i tillegg til CRPD selv. Det er viktig som en utvikling mot effektive rettsmidler, samt at det styrker tolkningen av SP, ØSK og TK i tråd med CRPD.
Ordlyden i phl. § 4.4a «8. forhåndserklæringer eller uttalelser om tidligere erfaring med bruk av tvang» tillater forhåndserklæringer uten krav om tidligere erfaring. Både IS-1/2017 og IS-2229 knytter § 4.4a 8. til «uttalelser om tidligere erfaring» og lovstridig diskriminerer godt informerte folk som er klar over psykiatriens vrangforestillinger (se forhåndserklæring). Veiledningen må gjøres lov-konform.
Veiledningen til Fylkeslegen IS-2229 er utdatert og phl. § 4.4a må tilføyes. Her blir bl. a. krevd «hvilken behandlingsmessig effekt legemiddelet forventes å ha og når effekten forventes å inntre, 6. forventede bivirkninger og eventuelt risiko for varig skade som følge av legemidlene». Dette gjør det mulig å sjekke vedtakets påstander mot virkeligheten, noe som utfordrer psykiatriens vrangforestillinger. For å bidra at Fylkeslegen ikke fortsetter sin ulovlige praksis av et latterlig tilsyn må phl. § 4.4a tilføyes til veilederen for Fylkeslegen.
Open dialogue rapporterer 80% recovery og forekomsten av psykoser ble redusert fra 33 til 2 per 100 000 innbyggere per år med 83% medisinfri i langtidsperspektiv sammenliknet med medisinering av 70% TIPS og 75% Svedberg et al. 2001 langtids i nåværende praksis etter retningslinjene.
Nevroleptika (antipsykotika) brukes nå som symptomlindring (NNT: 1 av 6 pasienter, Leucht et al. 2009) og for å hindre «tilbakefall» (NNT: 1 av 11 pasienter Leucht et al. 2017) med evidens for effekt i begynnelsen av psykosen for et mindretall av pasienter. Allikevel får nesten alle nevroleptika som førstevalg i begynnelse og mer enn 2/3 del langtids.
Ifølge Psykoseretningslinjene bør recovery «tillegges stor vekt». Bjornestad, Jone et al. 2017 fant i “Antipsychotic treatment: experiences of fully recovered service users”: “(b)etween 8.1 and 20% of service users with FEP achieve clinical recovery (Jaaskelainen et al., 2013)” med standard behandling etter gjeldene retningslinjer. (Recovery rater med standard behandling forverret seg: «17.7% in studies between 1941 and 1955, 16.9% in 1956–1975, 9.9% in 1976–1995, and 6.0% in studies after 1996» ifølge Jaaskelainen et al. 2013. Dette viser at behandlingsresultatene av standardbehandling er katastrofal dårlige med hensyn til recovery, uføretrygd/sykdom og kronisk forløp).
Open dialogue bruker ca. 60% mindre vedlikeholdsbehandling med antipsykotika og oppnår mer enn 60% økning i recovery.
I lys av fornuften, menneskerettighetene og pasienters helse må Helsedirektoratet hjelpe Fylkeslegens tilsyn til å komme seg på riktig side av loven. Dermed kan nødvendigheten å forby tvangsmedisinering gjøres mindre nødvendig.
Mvh
--
--
Walter
Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com
Pasientenes erfaringer med fravær av
beskyttelse mot helseskadelig behandling, menneskerettigheter,
demokrati og rettssikkerhet:
http://wkeim.bplaced.net/files/pasienterfaringer.html
Svar 27.11.17: Takk for henvendelsen.
Vi kan
bekrefte at IS-2229 innen kort tid vil bli oppdatert for
lovendringene som har skjedd i 2017.
Med vennlig
hilsen
Helsedirektoratet
Revidert IS-2229 01/2018
4. juni 2018: Fortolkning – Psykisk helsevernloven § 4-4 – Bruk av langtidsvirkende depot i behandling uten eget samtykke
Referanser:
Dagens Medisin 24.9.17. ANTIPSYKOTISK MEDISIN: Langvarig bruk reduserer tilfriskning for mange pasienter (dvs. ca. 40%) https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/09/24/langvarig-bruk-reduserer-tilfriskning-for-mange/
Sivilombudsmannens forebyggende enhet mot tortur. BESØKSRAPPORT. Akershus universitetssykehus, avdeling akuttpsykiatri 2.–4. mai 2017 https://www.sivilombudet.no/wp-content/uploads/2017/10/Bes%C3%B8ksrapport-2017-Ahus-avdeling-akuttpsykiatri.pdf
Se FNs spesialrapportør mot tortur, Juan Mendez, rapport til FNs menneskerettighetsråd 1. februar 2013, A/HRC/22/53, side 14–15, avsnitt 63 og side 23, avsnitt 89 b); FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), Guidelines on article 14 of the Convention on the Rights of Persons with Disabilities, vedtatt i komiteens 15. sesjon september 2015, avsnitt 12 med videre henvisninger.
|
Emne: SV: Langtidsbruk av antipsykotika reduserer «recovery» for ca. 40 % av pasientene |
|
Fra: <Karin.Irene.Gravbrot> |
|
Dato: 14.09.2017 11:43 |
|
Til: Walter Keim <walter.keim@gmail.com> |
|
CC: Torhild Torjussen Hovdal, "Anne Solberg" |
Hei
Avdeling psykisk helsevern og rus har fått oversendt ditt brev som har gått til ulike instanser.
Vi leser dine innspill som et ledd i vårt ansvar med å følge med på utviklingen i tjenestene.
Når det gjelder behandling uten antipsykotiske legemidler er de nasjonale anbefalingene i Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser (IS-1957), kapittel 8.13 Behandling med legemidler ikke til hinder for det.
Før vi kan vurdere behovet for revisjon av retningslinjen, trenger vi oppdaterte kunnskapsoppsummeringer. Folkehelseinstituttet har flere oppdrag knyttet til dette nå, og nylig publiserte de to av rapportene vi har bestilt.
Disse er:
og
Eksempel på en systematisk oversikt som er under arbeid er prosjektplan-langtidsbehandling-med-antipsykotika-29_06_17.pdf
Når vi har mottatt resultatene på alle bestillinger, vil vi ha et større grunnlag for videre beslutninger. Vi følger også med på utviklingen av alle tiltakene i landet som nå tilbyr behandling uten antipsykotiske legemidler.
Vennlig hilsen
XXX
seniorrådgiver
avdeling
psykisk helsevern og rus, divisjon
spesialisthelsetjenester
Helsedirektoratet
Pb 7000 St.
Olavs plass, 0130 Oslo, Universitetsgata 2
Fra:
Walter Keim
[mailto:walter.keim@gmail.com]
Sendt:
23. august 2017
18:01
Til:
Postmottak (Ekstern post
til arkivet); folkehelseinstituttet@fhi.no;
post@legemiddelverket.no;
post@kunnskapssenteret.no;
pasientsikkerhetsprogrammet; post@erfaringskompetanse.no
Kopi:
_Norsk_senter_for_forskning_på_mentale_lidelser;
Norsk psykiatrisk forening
Emne:
Langtidsbruk av
antipsyckotika reduserer «recovery» for ca. 40 % av pasientene
Åpent brev til Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret, Folkehelseinstituttet, Legemiddelverket, Pasientsikkerhetsprogrammet, NORMENT, Erfaringskompetanse
Se hele brevet her: http://wkeim.bplaced.net/files/svar-recovery-uv.html
Results of long-term use of antipsychotic drugs:
