BET er anbefalt av Europarådet, WHO og FH Høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR)

The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist”

Til Nina Helen Mjøsund Forskningssjef PHR og avdelingssjef FoU-avdelingen, Styret i Vestre Viken. Kopi: Brukerutvalget VVHF, Brukerutvalget Helse Sør-Øst, pasientorganisasjoner

Brukerperspektiv og forskning viser at Vestre Viken brukerråd ble tendensiøs feilinformert

Sammenfatning

Basal Eksponeringsteraåi (BET) er anbefalt av Europarådet, WHO og FH Høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR). Nedleggelsen av BET døgnavdeling har vakt nasjonal interesse bl. a. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), Helse- og omsorgsdepartementet, NRK reportasje, LDOs høringsinnspill om BET til Statsbudsjett 2025, 1000 underskrifter mot nedleggelse av BET psykiatritilbud og også fra BET pasientperspektiv.

Vestre Viken har nektet innsyn i «Brukererfaringer fra BET behandlingen» fra 18.9.24 til 8.11.24 som 10.9.24 ble gitt som informasjon til Vestre Viken brukerråd. Det var Sivilombudet som sørget for at innsyn ble gitt.

Negative subjektive erfaringer av 9 ikke representative misfornøyde pasienter som «knust drøm» brukes å slakte tilbudet med konklusjon «Ingen sammenlignende studier», «Ingen randomiserte studier» og skadelig.

Studien Heggdal et al. 2016 «Basal Exposure Therapy: A New Approach for Treatment-Resistant Patients» blir underslått. Her er Number of Needed to Treat (NNT) 1,7 for revovery (GAF-S). 80% opplever varig bedring av symptomene. Til sammenlikning viser 60 års bruk av antipsykotika at 9% av pasientene (NNT 11) farmasøytisk akutt god symptom reduksjon (Leucht et al. 2017). Det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering (Sohler et al. 2015, Leucht et al. 2012). 94% (kilder) opplever bivirkninger fører til at «opp til 93%» slutter med nevroleptika (FHI rapport 8-2009). Uopplyste behandlere feiltolker at «dette er en vanskelig pasientgruppe å behandle ... på grunn av sykdommen er mange ofte mistenksom og skeptisk e til behandlingen» (FHI rapport 8-2009).

Allikevel medisineres nesten alle. Da brukere på gruppenivå ifølge forskning er mer opplyst om fornuftig medisinering, årsak til psykose og diagnostisering enn behandlere måtte tvang som steg i 2 årtier anvendes som pasientene klaget mot. 3065 klager på 4598 vedtak på tvungen helsevern i kontrollkommisjonene og 1659 klager på tvangsmedisinering i 2022. 66% av pasientene anser langvarig medisinering som skadelig (Lauveng et al. 2021). 70% føler seg krenket, 68% har mistillit og 57% får mareritt av behandlingen. «Dialogseminarene viste at en del pasienter beskriver bruken av tvang med sterkt negative ord som krenkelse, tortur, kommunisme og Nazisme, og det var særlig tvangsbehandling med antipsykotika som ble kritisert slik (Forskeren forklarer: Slik opplevde pasientene tvang. Erfaringskompetanse 17. august 2018)

Det overveldende flertall av pasientene avviser tvang som dokumenteres bl, a. gjennom klager og brukerundersøkelser. Ifølge representative undersøkelser av FHI spurte 2022, 2023 svarte 87 % av BET pasienter at de aldri hadde blitt behandlet nedlatende eller krenkende av behandlerne/ personalet under dette oppholdet. Misfornøyde pasienter er ikke representativ.

Psykiatrien satt til side pasientenes motstand mot 60 års overmedisinering, dokumentert bl. a. gjennom en klagestorm. Men nå brukes noen få pasienters subjektive opplevelser til å nedlegge et alternativ tilbud som helbreder mange «behandlingsresistente». Det viser at manipulert hensyn til pasientene til å bekrefte egen feilmedisinering basert på egne feiloppfatninger. Det er forstemmende at brukerutvalget er med på det og svikter et stort flertall av pasientene.

60 års eksperimentell uetisk overbehandling med antipsykotika

Bjornestad, Larsen et al. 2017 innrømmer at evidens for vedlikeholdsmedisinering mangler: «Due to the lacking long-term evidence base (Sohler et al. 2015)...» . Leucht et al., 2012, skriver på side 27: “… nothing is known about the effects of antipsychotic drugs compared to placebo after three years”. Dermed er det ingen evidens for positive effekter etter 3 år. Allikevel anser 86% av ansatte langvarig medisinering som nyttig ifølge Lauveng et al. 2021 (1). Psykiatrien har i alle år langtidsmedisinert mange uten evidens.

Leucht et al. 2017 oppsummerer 60 års forskning på antipsykotika (AP). 14% av pasientene oppnår god akutt symptomreduksjon med placebo, 9% har nytte av medikamentet. Psykiatrien summerer begge tallene dvs. 23% opplever god symptomreduksjon. Lengden av studiene er mellom 3 og 28 uker.

Men denne effekten er usikker, da antipsykotikanaive deltagere mangler: Folkehelseinstituttet konkluderer Dalsbø et al. 2019 derfor i Nytteverdien av behandling for voksne med primær psykose ISBN 978-82-8406-009-5: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose.» FHI direktøren har 5.11.18 ordlagt seg slik: «Vi hevder for øvrig ikke i rapporten vår at antipsykotika er effektivt på kort sikt» pga. at studiene ikke gjennomført med antipsykotikanaive pasienter.«(D)e første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier...Hvis man slutter brått med antipsykotika, er faren for tilbakefall stor. Det er vanskelig å fastslå for den enkelte pasient hvorvidt tilbakefallet skyldes abstinens og hva som skyldes bortfall av en mulig beskyttende effekt av antipsykotika.» «Vi antar at Bramness og Røssberg mener at det er uetisk at en gruppe pasienter skal randomiseres til å ikke få antipsykotika. Det er minst like god grunn til å hevde at det er uetisk ikke å undersøke effekten av et legemiddel i randomiserte studier.»

På denne bakgrunn kom anbefalingen“The use of antipsychotics cannot be justified based on the evidence we currently have. Withdrawal effects in the placebo groups make existing placebo-controlled trials unreliable” (Danborg et al. 2019).

Liten usikker effekt og at 94% (kilder) opplever bivirkninger fører til at «opp til 93%» slutter med nevroleptika. Uopplyste behandlere som ikke tar hensyn til bivirkningene feiltolker det som at «dette er en vanskelig pasientgruppe å behandle ... på grunn av sykdommen er mange ofte mistenksomme og skeptiske til behandlingen» (FHI rapport 8-2009).

Vedlikeholdsmedisinering er usikker, ikke godt dokumentert pga. mulig abstinens, bare korttidsvirkende og fraværende etter 2 år (Schlier et al. 2023).

Den terapeutiske alliansen fremmer daglig fungering for 10% av pasientene (de Beer et al. 2024).

Den psykiatrske maktelite har lurt seg selv, myndighetene og offentligheten men ikke pasientene angående trosbasert medisinering av nesten alle i for lang tid. Vrangforestillingene til styret i Norsk psykiatrisk forening om antipsykotikas fortreffelighet er godt dokumentert. Pasientene er på gruppenivå mer opplyst enn psykiatere når det gjelder medisinering, diagnostisering og årsaker til psykiske lidelser enn psykiatere. Det trengs et paradigmeskifte og en revolusjon i behandlingen. Selv om det er bare noen få som har nytte av antipsykotika har psykiaterne en vedtatt sannhet at det er pasientenes feil når det ikke virker: Man oppfant og tror på begrepet «behandlingsresistente pasienter».

Plikten til å forebygge tortur krever slutt av ulovlig tvangsmedisinering

I Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6 var «Departementet (...) av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, ... og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av EMK artikkel 3» (forbud mot tortur).

Sivilombudsmannen har 21.1.2019 (2017/3156) uttalt at tvangsmedisinering er ulovlig, da «stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring i pasientens tilstand» ikke oppnåes.

I høringssvaret (NOU 2019:14) tar Sivilombudsmannen opp de menneskerettslige krav med utgangspunkt: “Plikt(en) til å forebygge tortur og annen umenneskelig eller nedverdigende behandling”.

«Formålet med loven her er å sikre at etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte og i samsvar med menneskerettighetene og grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper» er formålet med psykisk helsevernloven.

Helsedirektoratet brukte knep for å sabotere Sivilombudet med å feilinformere Statsforvalteren. Etter at Helsedepartementet har også vurdert at «stor sannsynlighet» for helbredelse ikke oppnås har Sivilombudet 5.11.21 igjen oppfordret å slutte med tvangsmedisinering. Både NIM og LDO etterlyser en vurdering av kunnskapsgrunnlaget for tvangsmedisinering i lys av menneskerettslige forpliktelser.

FN Special Rapporteur on Torture bannlyste tvangsbehandling 4 mars 2013.

Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment and hospitalization immediately by the UN Working Group on Arbitrary Detention, the UN Special Rapporteur on CRPD and the UN Special Rapporteur on the Right to Health dated 30. January 2017 (ref. UA Norway 1/2017).

FN Komiteen om rettighetene til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD-komiteen) har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42

Veronica Fjeld spør 2021 i: «Begrunnelsesplikt ved tvangsmedisinering som rettssikkerhetsgaranti» spørsmål «Har lovendringene i rettshjelploven og psykisk helsevernloven i 2017 bedret rettssikkerheten?» og konkluderer «Det kan vanskelig aksepteres at den fungerende rett avviker fra gjeldende rett for et av de mest alvorlige inngrepene som hjemles i norsk rett».

Domstolstilgang for vedtak om tvangsmedisinering etter psykisk helsevernloven. Masteroppgave i rettsvitenskap, Jur 3902-1, Vår 2020 Er rettssikkerheten tilstrekkelig? av Marita Skjerlie finner at tvangsmedisinering er aldri prøvd rettslig.

Både Paulsrud utvalget NOU 2011: 9 og Østenstad utvalget NOU 2019:14 har foreslått å inkludere tvangsmedisinering i klager etter tvistemålsloven kapitel 36, men er blitt ignorert. Det er en sivilisert rettsstat uverdig at fungerende rett avviker fra gjeldende rett og er aldri prøvd rettslig.

Likestillings- og diskrimineringsombudets tar i sin RAPPORT Inkorporering av CRPD (FN konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne) i kapitel 3.6.5 «Særlig om tvangsmedisinering» problematiske sider med dagens praksis opp og foreslår løsninger.

Oppsummering

Her skal den nest siste lysark analyseres: «Hva vet vi?»

Psykiatrisk praksis har i 60 år drevet med overmedisinering av for mange i for lang tid uten langtids-evidens og tilstrekkelig evidens for å medisinerer alle. For å legitimere ulovlig tvangsmedisinerning ble Zhou et al. 2027 brukt som er uten randomisering dvs. ingen placebogruppe. Pasientenes motstand er dokumentert av en klagestorm pga. lidelsene som er dokumentert (Lauveng et al. 2021). Dette er blitt ignorert i 60 år men nå brukes 9 pasienter av en frivillig BET behandling for å slakte denne konkurrenten som viser et overbevisende alternativ til stadig økende nytteløs tvangsbehandling som er i et spenningsforhold til tortur ifølge norsk rett og tortur og nedverdigende behandling ifølge Norges internasjonale menneskerettsforpliktelser. Det er en skandale at en forskningssjef står for en slikt manipulasjon og faglig lavmål.

Gudrun Breistøl, leder av brukerutvalget PHR blir i Workshopene med ledere og fagpersoner BET: 16.9. og 24.9.2024 (uten referat og deltagerliste) gitt oppdrag til å organisere «Dialogmøte med fire personer med pasienterfaring fra BET», ledet av Gudrun og Nina: 18.9. og 7.10.2024. Brukerne ble feilrepresentert:

• 2 er ikke representative kritikere som ble rekruttert av fagpersoner og

• 2 representerer av 9 som skrev brev av de 80% som er fornøyd melde seg selv med innspill.

Hele tid blir det manipulert til fordel for kritikk mot BET.

Rindal, 11.11.24

Walter Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com
KEIM, Walter. Paradigm Shift to Promote a Revolution of Treatment of Schizophrenia to Achieve Recovery. Medical Research Archives https://esmed.org/MRA/mra/article/view/4866

Vedlegg forskningsresultater

Psykiatere lurt seg selv, myndighetene, samtykkeutvalget, Klinikkdirektør Kirsten Hørthe i Vestre Viken og offentligheten men ikke pasientene angående trosbasert medisinering av nesten alle i for lang tid. Falsifisering av psykiatriens myter tvinger frem et paradigmeskifte og en revolusjon i behandling. BET representerer framtiden når man ser på forskning og menneskerettigheter (LDO 2,3) som tilsier et paradigmeskifte:

• 86% av behandlere/psykiatere tror på at langtidsmedisinering er nyttig, selv om det ikke finnes evidens for det (Sohler et al. 2015, Leucht et al., 2012)

• Akutt symptomreduksjons effekt er liten (Leucht et al. 2017), usikker (FHI 2019) og ikke godt dokumentert

• Vedlikeholdsmedisinering er usikker, ikke godt dokumentert pga. mulig abstinens, bare korttidsvirkende og fraværende etter 2 år (Schlier et al. 2023)

• 9% usikker nytteeffekt og at 94% (kilder) opplever bivirkninger fører til at «opp til 93%» slutter med nevroleptika (FHI rapport 8-2009). Uopplyste behandlere feiltolker at «dette er en vanskelig pasientgruppe å behandle ... på grunn av sykdommen er mange ofte mistenksom og skeptisk e til behandlingen» (FHI rapport 8-2009). Bare tvang kan oppnå at nesten alle med diagnose psykose medisinernes

• Psykiaterne har en kunnskapsresistent vrangforestilling at antipsykotika fører med «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring» da

• Ulovlig tvangsmedisinering forsetter (Veronica Fjeld 2021) pga. svikt i tilsyn og fravær av domstolprøving (Skjerlie 2020); uverdig for et sivilisert rettssamfunn

• Plikten til å forebygge tortur krever slutt av ulovlig tvangsmedisinering

• Psykiatriske pasienter lever 20 år kortere (Lars Lien, Tidsskrift for Den norske legeforening 2014)

• Medisinfri behandling ønsket av pasientene har etterhvert mange studier, effekten er stor og stadig bedre dokumentert

• Menneskerettigheter setter krav til høy faglig standard, reduksjon av tvang og avskaffelse av tvangsmedisinering

• Ifølge FN rapporteur for rett til helse trenger psykiatrien en revolusjon for å unngå eksessiv overmedisinering. WHO og FNs høykommissær for menneskerettigheter foreslår lovendringer som betyr et paradigmeskifte og revolusjon

Dette er utførlig dokumentert i «Falsifisering av psykiatriens myter tvinger frem et paradigmeskifte og en revolusjon i behandling» (4) og Paradigm Shift to Promote a Revolution of Treatment of Schizophrenia to Achieve Recovery. Keim, Walter. Medical Research Archives 2023 (5)

Referanser:

1. Litteratur: Basal eksponeringsterapi (BET): http://wkeim.bplaced.net/files/Literatur-Basal-eksponeringsterapi.html

2. 29.07.2024: Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO): Undersøkelse av menneskerettsvurderinger i bærekraftsplan

3. 22.07.2024: Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)om BET-behandling på Blakstad: – Vi følger med på hva Vestre Viken gjør

4. Falsifisering av psykiatriens myter tvinger frem et paradigmeskifte og en revolusjon i behandling

5. Paradigm Shift to Promote a Revolution of Treatment of Schizophrenia to Achieve Recovery. Keim, Walter. Medical Research Archives 2023