[Varsling] [Ytringsfrihet] [AMU]
Emne: Fra øredøvende taushet til praktisering av ytringsfrihet? |
Fra: Walter Keim |
Dato: Mon, 01 Sep 2008 16:53:20 +0200 [oppdatert senere] |
Til: Høgskoleavisa, [Universitetsavisa] |
Ytringsfrihet er ifølge norsk lov et grunnlovsfestet menneskerett
som skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning.
Utfordringen ved innføringen av styrket ytringsfrihet er ifølge
St.meld. nr. 26 (2003-2004) (se 4.11.5
Departementets vurderinger) at «arbeidsgivere må lære seg
toleranse for uenighet og kritikk - styrke sin «dannelse» - og
lære seg å bruke motinnlegg og korrigerende ytringer som
viktigste virkemiddel, fremfor arbeidsrettslige tiltak mot den
ansatte».
I tillegg trådde fra 1. januar 2007 nye lovregler om ansattes
varsling i kraft. Målet med de nye reglene er å fremme åpenhet
og bidra til bedre ytringsklima i den enkelte virksomhet. HiST
ble i etatsstyringsmøte 15.5.08 med departementet minnet på
oppgaven.
I praksis synes imidlertid den øredøvende taushet å
være kanskje det mest karakteristiske når det gjelder
arbeidstakeres uttalelser" (Henning Jakhelln:
"Ytringsfrihet i arbeidsforhold").
Denne øredøvende taushet blant ansatte har jeg hørt i lang
tid. I samtaler med andre utlendinger forundrer vi oss hva norske
arbeidstagere finner seg i uten å si ifra.
Vil HiST klare utfordringen å styrke ytringsfriheten og innføre varlingsrutiner som f. eks. NTNU og Trondheim kommune (25.1.2007) allerede har innført?
En sammenlikning med NTNU gir nemlig følgende bilde:
Hittil synes det en del av "HiST koden" at HiST går rund grøten i alle saker ovenfor og også:
[Det største ansvar for å løse problemene har bedre tilsyn fra flertallet i HiST styret:
Å styrke styrets tilsyn med HiST ledelsen synes å ha 3 styrestemmer for tiden som er et framskritt i riktig retning for å løse problemene.]
Når avdelingen legger opp til en rasjonell diskusjon i omstillingen med bl. a. studiepoengproduksjon møtes det med "argumenter" som "når er polemikken slutt" og "vil dere bli satt under administrasjon" samt konstruerte underskuddstall, dvs. ledelsen legger ikke opp til en "søndagsskole". Det er derfor umusikalsk at ledelsen krever fra ansatte som ikke er søndagsskoleelever å bli det. Det ville være bedre for å løse HiSTs problemer å la "1000 blomster blomstre" og slippe ytringene fri.
Overskriften "Etikk i forvaltningen" synes ikke å
love særlig bra. Vil AMU i HiST våkne opp? Vil det bli en
høring som i NTNU? Vil HiST klare utfordringen å legge til
rette for et bedre klima for ytringsfrihet son styrker HiSTs
dannelse på området?
Overgangen fra direkte demokrati til representativ demokrati og
nå til en autoritær spissteltmodell for ledelse (vedlegg) har innskrenket
den tradisjonelle akademiske frihet å velge egne ledere. Kan
styrkingen av ytringsfriheten ifølge arbeidsmiljøloven og
menneskerettsloven utligne noen av ulempene med svekkelse av
intern demokrati i høgskolene? Kan dette igjen styrke
rekrutteringen?
Mvh
-- Walter Keim Netizen: http://sites.google.com/site/walterkeim/
Publisert i Høgskoleavisa 12.9.08 og [Universitetsavisa 17.9.08]
Vedlegg: I mandatet for ledermøtene er det uttrykt slik: "Ledermøtet skal
bidra til effektiv og god ledelse av høgskolen ved at saker blir godt opplyst
gjennom presentasjoner og diskusjoner. Dette skal bidra til legitimitet og
lojalitet i forhold til rektors og styrets påfølgende beslutninger og vedtak."
Kilde:
https://ansatt.hist.no/content.ap?thisId=14800
[Varsling] [Ytringsfrihet] [Øya helsehus] [Sammenslåing HiST/NTNU] [Styring og ledelse] [Hva brukes økt makt til i HiST?] [ADM2003] [Kvalitetsutvalg] [Innsynssak] [Regnskap underkjent] [Lærere fikk fri igjen fra å rette eksamen i julehøytiden:] [Informasjon til ansatte] [sak for HiST styre] [Rettighetsbelagt materiale] [Randsoneorganisasjoner]