[Varsling]   [Ytringsfrihet]   [AMU]  

Fra øredøvende taushet til praktisering av ytringsfrihet?

Ytringsfrihet er ifølge norsk lov et grunnlovsfestet menneskerett som skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning.

Utfordringen ved innføringen av styrket ytringsfrihet er ifølge St.meld. nr. 26 (2003-2004) (se 4.11.5 Departementets vurderinger) at «arbeidsgivere må lære seg toleranse for uenighet og kritikk - styrke sin «dannelse» - og lære seg å bruke motinnlegg og korrigerende ytringer som viktigste virkemiddel, fremfor arbeidsrettslige tiltak mot den ansatte».

I tillegg trådde fra 1. januar 2007 nye lovregler om ansattes varsling i kraft. Målet med de nye reglene er å fremme åpenhet og bidra til bedre ytringsklima i den enkelte virksomhet. HiST ble i etatsstyringsmøte 15.5.08 med departementet minnet på oppgaven.

”I praksis synes imidlertid den øredøvende taushet å være kanskje det mest karakteristiske når det gjelder arbeidstakeres uttalelser" (Henning Jakhelln: "Ytringsfrihet i arbeidsforhold").

Denne øredøvende taushet blant ansatte har jeg hørt i lang tid. I samtaler med andre utlendinger forundrer vi oss hva norske arbeidstagere finner seg i uten å si ifra.

På foreløpig oversikt over saker til HiST styremøte 14.10.08 er "Etikk i forvaltningen".

Vil HiST klare utfordringen å styrke ytringsfriheten og innføre varlingsrutiner som f. eks. NTNU og Trondheim kommune (25.1.2007) allerede har innført?

En sammenlikning med NTNU gir nemlig følgende bilde:

• I NTNU tar rektoren seg av en varslingssak (Universitetsavisa 15.2.08). HiST ga tilrettevisning til en varsler som er 18.8.08 brakt inn til Sivilombudsmannen som har tilskrevet HiST 28.8.08.
• NTNU utarbeidet retningslinjer for varsling (Universitetsavisa 2.6.08). Varslingsrutiner utviklet (O-Sak 15/07, 1.8.08). HiST ble i etatsstyringsmøte 15.5.08 minnet på oppgaven. Klarer HiST det med forsøket 14.10.08?
• NTNU gjennomførte AMU en høring i organisasjonen om varselrutiner. Vil HiST gjøre det samme?
• NTNU valgte sist sommer foretrukket løsning på basis av en finansieringsplan med kostnadsoverslag. HiST kan fremdeles ikke redegjøre for kostnadene av campusalternativene ennå, selv om departementet underkjente planene 21.12.07 pga. at merverdien ikke var dokumentert.
• NTNU oppdaterte sine Øya helsehus leiekostnader fra 3 til 5,4 millioner pga. info fra meg. HiST nekter fremdeles innsyn i inventardelen av leiekostnadene og endelige leiekostnader inkludert overskridelsene.
• NTNU har gjennomført Rokkan undersøkelsen om virkningen av den nye styringsformen av enhetlig ansatt ledelse. Resultatet er "massiv misnøye med organisasjonsformen ved NTNU, og det henger først og fremst sammen med opplevelsen av et demokratisk underskudd." HiST har verken undersøkt nærmere hvorfor bare 41 % av ansatte ved avdelingen AITeL synes den sentrale ledelsen gjør en god jobb, eller diskutert dette.
• I NTNU har det vært avholdt 10 AMU møter i tidsrom 2007/2008. HiST har avhold 1 AMU møte 2007/2008.
• I NTNU er både AMU material og postlisten åpen tilgjengelig. Når flytter HiST det "offentlige postjournal" og AMU fra lukket ansattportal til det åpne portal?

Klarer HiST å komme på samme nivå?

Hittil synes det en del av "HiST koden" at HiST går rund grøten i alle saker ovenfor og også:

• Analyse, problemrettete tiltak og oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelsens største forbedringspotensial nemlig styringskvalitet i ledelsen har ikke blitt gjort, dvs. O-sak 003/2008 til styret nevner det ikke.
• I omorganisering ORG2002/ADM2003 ble det gjort en feil med følge at en del administrative ansatte hadde ingen informasjon hva dem skulle arbeide med og arbeide ble delvis utført av midlertidig ansatte. Leksen-utvalget som skulle ordne opp i problemene hadde ikke informasjon om at bemanningen gikk opp ca. en fjerdedel som følge av omorganiseringen, som skulle effektivisere. Senest i IDF møte 29.8.08 ble det gjort oppmerksom på at "administrasjonsordningen etter ADM 2003 ikke fungerer".
• Særavtalen ble sagt opp 1.6.06 om lønns- og arbeidsvilkår for undervisnings- og forskerstillinger ved universitetene og høgskolene ble og falt bort fra 1.8.07. Allikevel trengte HiST hjelp fra riksrevisjonen for å tilpasse seg 1.9.08 den nye situasjonen, men synes ikke ennå helt enig med seg selv hvordan. Arbeidstagerorganisasjonene har 29.8.08 spurt om innsyn i korrespondensen med riksrevisjonen.
• I Adressa kan man lese at også i omstillingssaken går HiST rund grøten (Adressa 28.06.08). Ifølge arbeidstagerorganisasjonene (IDF møte 29.8.08) er "den fremlagte HS-saken (omstilling)  irrelevant for den situasjonen som HiST er i nå, og det brukes tid på en sak som kanskje vil vise seg å være unødvendig".

[Det største ansvar for å løse problemene har bedre tilsyn fra flertallet i HiST styret:

• Etter at det riktignok ble pålagt et plan for kostnadsoverskridelsene Øya helsehus januar 2007, men oppfølging og tilsynet etterpå fram til innflytning mai 2008 har vært fraværende. Ansatterepresentanter ønsket 2.9.08 orientering.
• Det grunnlovsfestete menneskerett innsyn i leiekostnader Øya helsehus ble krenket 18.6.08.
• Arbeidsmiljøutvalget har rapportert bare et møte i tiden 2007/2008 (HS-O-019/2008 punkt 4.) uten at styret reagerte.
• Ledelsen rapporterer ikke det største forbedringspotensial (forbeding av styringskvalitet) til styret (O-sak 003/2008). Bare HiST ansatterepresentanter i styret kunne informere seg.
• Styret pålegger ikke ledelsen å legge fram finansieringsplan og kostnadsoverslag for planene om ny campus og overlater det til KS1. Er det fare for enda en underkjennelse fra departementet?
• Etter at styret veiledet ledelsen litt i begynnelsen av omstillingen godtar flertallet i styret nå at ledelsen går rundt grøten og produserer "irrelevante" utredninger (IDF møte 29.8.08).

Å styrke styrets tilsyn med HiST ledelsen synes å ha 3 styrestemmer for tiden som er et framskritt i riktig retning for å løse problemene.]

Når avdelingen legger opp til en rasjonell diskusjon i omstillingen med bl. a. studiepoengproduksjon møtes det med "argumenter" som "når er polemikken slutt" og "vil dere bli satt under administrasjon" samt konstruerte underskuddstall, dvs. ledelsen legger ikke opp til en "søndagsskole". Det er derfor umusikalsk at ledelsen krever fra ansatte som ikke er søndagsskoleelever å bli det. Det ville være bedre for å løse HiSTs problemer å la "1000 blomster blomstre" og slippe ytringene fri.

Overskriften "Etikk i forvaltningen" synes ikke å love særlig bra. Vil AMU i HiST våkne opp? Vil det bli en høring som i NTNU? Vil HiST klare utfordringen å legge til rette for et bedre klima for ytringsfrihet son styrker HiSTs dannelse på området?

Overgangen fra direkte demokrati til representativ demokrati og nå til en autoritær spissteltmodell for ledelse (vedlegg) har innskrenket den tradisjonelle akademiske frihet å velge egne ledere. Kan styrkingen av ytringsfriheten ifølge arbeidsmiljøloven og menneskerettsloven utligne noen av ulempene med svekkelse av intern demokrati i høgskolene? Kan dette igjen styrke rekrutteringen?

Mvh

--
Walter Keim
Netizen: http://sites.google.com/site/walterkeim/

Publisert i Høgskoleavisa 12.9.08 og [Universitetsavisa 17.9.08]

Vedlegg: I mandatet for ledermøtene er det uttrykt slik: "Ledermøtet skal bidra til effektiv og god ledelse av høgskolen ved at saker blir godt opplyst
gjennom presentasjoner og diskusjoner. Dette skal bidra til legitimitet og lojalitet i forhold til rektors og styrets påfølgende beslutninger og vedtak."

Kilde: https://ansatt.hist.no/content.ap?thisId=14800

 [Varsling]   [Ytringsfrihet]   [Øya helsehus]   [Sammenslåing HiST/NTNU]  [Styring og ledelse]  [Hva brukes økt makt til i HiST?]  [ADM2003]  [Kvalitetsutvalg]  [Innsynssak]  [Regnskap underkjent]  [Lærere fikk fri igjen fra å rette eksamen i julehøytiden:]   [Informasjon til ansatte]  [sak for HiST styre]  [Rettighetsbelagt materiale]  [Randsoneorganisasjoner]