[Hva brukes økt makt til i HiST?]   [Varsling]   [Ytringsfrihet]   [Tilrettevisning]   [Går HiST mot enevelde?]  [Øya helsehus]   [Eksamensretting i julen]  [ADM2003]  [Kvalitetsutvalg]  [AMU]  [Sammenslåing HiST/NTNU]  [Innsynssak]  [Regnskap underkjent]   [Rettighetsbelagt materiale]  [Randsoneorganisasjoner]   [Homepage privat]  

Skriv til meg for flere eksempler, som jeg publiserer anonymisert her.

 

Hvordan bruker ledelsen i høgskolene og universitetene sin økte makt?

 

Det er ca. 179 000 studenter, ca. 16 000 ansatte og ca. 21 milliarder (2007) i bevilgninger for høgskole- og universitetssektoren i Norge.

For ca. 15 år siden, var det ofte en forsamling av alle ansatte på instituttet som bestemte i allmøter (direkte demokrati). Så kom ordningen med valg av instituttstyrer/dekan og avdelingsstyre (representativ demokrati). Nå blir dekaner ansatt av høgskolestyret. Ansatte velger muligens et avdelings-"styre" som typisk er rådgivende. Hvordan fungerer den nye effektive styreformen med klare kommandolinjer nedover - sett nedenifra?

Her er noen saker fra universiteter og høgskoler:

 

 

Resultatet av arbeidsmiljøundersøkelsen om styringskvalitet er: 91 % mener at ledelsen i avdelingen AITeL gjør en god jobb. Det er bare 41 % som mener at den sentrale ledelsen ved HiST gjør en god jobb. Ledelsen i HiST sentralt er HiSTs største utfordring når det gjelder arbeidsmiljø: Hvem gjør noe med dette arbeidsmiljøproblemet? Reglene avdelingene fikk for diskusjon bestemte at "Lederspørsmålene holdes utenfor som forbedringsområde". Hvem diskuterer det i det hele tatt? 27.04.09 vedtar  arbeidstilsynet 6 pålegg bl. a. om å gjøre varselrutinene kjent hos ansatte og vernetjenestens medvirkningsmulighet. Manglende oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelsen på overordnet plan blir også omtalt. Arbeidsmiljøundersøkelsen november 2009 viste at mistilfredsheten med styringskvaliteten sentralt steg fra 53% 2007 til 54%. 28.04.10 foreslås spørsmålet fjernet i kommende undersøkelser (HS-O-003, side 9). Dermed blir i framtiden en øredøvende taushet ikke lengre forstyrret av anonyme besvarelser av ansatte.


Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte februar 2009 at professor Arnved Nedkvitne skal fjernes fra sin stilling, etter at han har kommet med skriftlig kritikk mot kolleger og ledere, via e-post og innlegg i media.

Selv ser Nedkvitne saken sin som en del av en universitetspolitisk debatt som har endt opp med å bli en personalsak. Hensikten med de mange e-postene og leserbrevene som andre har opplevd trakasserende har ifølge ham vært å påpeke viktige problemstillinger ved instituttet. "Jeg oppfatter dette som en del av styringsproblemene etter langvarige konflikter både ved Det humanistiske fakultet og ved IAKH. Først og fremst handler dette om fordeling av ressurser og nedbyggingen av faglige fora. Det har jeg vært sterkt kritisk til. For meg handler det om å vise lojalitet til faget og til universitetet", sa Nedkvitne den gang.

Den avsatte professoren Arnved Nedkvitne krever avskjedsvedtaket kjent ugyldig når han nå går til sak mot staten ved Universitetet i Oslo. Universitetet mener på sin side at den tidligere professoren i middelalderhistorie har brutt tjenestemannslovens § 15 og dermed ”krenket sine tjenesteplikter”, og vil opprettholde avskjedigelsen.

Se på presseartikler som belyser saken.

Mandag 11. januar 2010 starter rettssaken i Oslo Tingrett. På grunn av et høyt antall vitner vil saken gå over seks dager.

 

ENHETLIG LEDELSE ble innført februar 2005:

Hver enhet har bare en leder - ikke to som i dag. Universitetsdirektøren og fakultetsdirektørene kan forsvinne eller få delegert oppgaver fra den enhetlige leder.

Rektor og dekanus blir eneste leder på henholdsvis sentral- og fakultetsnivået. Rektor ansettes av styret.

På instituttnivået er enhetlig ledelse alt innført, her fortsetter de valgte instituttlederne som før.

 

 

 

Skriv til meg for flere eksempler, som jeg publiserer her.

Er demokrati blitt gammeldags og avleggs i forhold til den nye effektive byråkratiske styremåten? Eller er den nye effektive byråkratisk-sentralisktiske regelstyring ("autoritær spissteltmodell innen ledelse") med styrking av ledelsens makt bare en koloss/kjempe på leirføtter?

Mens det i et direkte demokrati "automatisk" ble tatt hensyn til ansattes rettigheter, synes det nye styringssystemet å måtte lære seg det.

Når lærer den nye styringsformen å ivareta ansattes rettigheter og kunnskapsproduksjonens behov like bra som demokratiske styreformer?

Kopi: Internett

 

[Hva brukes økt makt til i HiST?]   [Varsling]   [Ytringsfrihet]   [Lærere fikk fri igjen fra å rette eksamen i julehøytiden]  [ADM2003]  [Øya helsehus]   [Kvalitetsutvalg]  [Sammenslåing HiST/NTNU]  [Innsynssak]  [Regnskap underkjent]   [Rettighetsbelagt materiale]  [Randsoneorganisasjoner]   [Homepage privat]