[Hva brukes økt makt til i HiST?] [Øya helsehus]   [Ytringsfrihet]   [Tilrettevisning]   [Varsling]   [Homepage privat]

Oppsummering tilrettevisning


Jeg kunne ikke få pressen tilstrekkelig interessert. Bare studentavisen Dusken brukte utrolig mye ressurser å sette seg inn i saken: HiST har fortjent strykkarakter, Varsleren støtes ut av HiST og En for alle alle mot en. Derfor har jeg intervjuet meg selv: http://wkeim.bplaced.net/jul/intervju.htm

Den ulovfestete lojaliteten gjelder organisasjonens interesser. Her har ledelsen sviktet HiSTs interesser med å sette tilside rådet å følge opp kostnader, med resultat at det ble spørsmål om å måtte si opp folk. Hvordan kan det å forsøke å hjelpe ledelsen med et "kunnskapsløft i prosjektoppfølging" bli feiltolket som et arbeidsmiljøproblem, da en "del personer oppleve(r) personkarakteristikkene som sårende og urettferdig"?

HiST påstod at jeg dikter opp ting som er i strid med fakta, men gjorde det selv. HiST påstod at arbeidsmiljøet skades, men arbeidstilsynets pålegg beviser at HiST gjør det. HiST påstår at jeg drev personkarakteristik, men gjorde det selv. Her ble egne skavanker projisert.

Min fagforening sviktet meg og avslo en forespørsel_om_stotte.

Derfor har jeg inngått et forlik, der HiST trakk tilrettevisningen.

Det grunnlovsfestete menneskerett ble misrepresentert av Regjeringsadvokatens framstilling og ikke tatt hensyn til dets grunnlovsfestete rang og at formen er med i ytringsfriheten. Det ble påstått at den "ødeleggende" effekt på arbeidsmiljøet ble forklart muntlig i møtene. Jeg har bare hørt i disse møtene at HiST ikke takler ytringsfriheten. Varsling at muligheter for å si sin menig om ledelsen manglet, ble ignorert.

Tingretten henviste først feilaktig til Forliksrådet. I meglingen stlite tinretten med den dårligste megler dem har.

Varslingen gjaldt manglende oppfølging av projektkostnader for Øya helsehus. Innsyn ble nektet for å forsvare feilbudsjettering. Å argumentere imot varslingen med at usikkerheten var kjent er åpenbart uholdbart, da kostnadsoppfølging gjøres nettopp for å minske usikkerhet.

Arbeidsmiljøundersøkelsen viser at mer enn halvparten anser styringskvalitet som dårlig. Anvisningen for diskusjonen i møte om undersøkelsen var å holde dette spørsmålet utenfor diskusjonen. Dette synes et mal for behandlingen i organisasjonen. Først arbeidstilsynets vedtak om 6 pålegg viser at å få ansatte i tale er fruktbart. Siste nytt er at spørsmålet blir fjernet fra undersøkelsen: Det øredøvende taushet skal ikke forstyrres av anomyne undersøkelser. At folk er utilfreds med ledelsen er et generelt problem i Norsk arbeidsliv.

Verken Pressen, Forliksrådet, Arbeidstilsynet, Direktoratet for Arbeidstilsyn, Forskerforbundet, Diskrimineringsombud eller Tingretten har støttet meg.

Riksrevisjonen kritiserte Nav, psykiatrien, barnevernet, Jernbaneverket, Veivesenet, Oljefondet, sykehusene og Norsk Tipping. NAV som forvalter en tredjedel av statens utgifter fikk knusende kritikk: Regnskapet ble ikke godkjent. Er de ansatte ikke i stand til å følge regler og god forvaltning eller tørr de ansatte i disse etatene ikke si ifra? NAV reagerer med å kneble de ansatte med interne regler "at i samtaler med Riksrevisjonen må diskusjon om egen arbeidssituasjon eller overordnede sine beslutninger «ikke forekomme»".

Ledelsen i disse statlige foretakene er illojal mot organisasjonene og skattebetalerne. Med å mistolke lojalitet til å gjelde seg selv, beskytter ledelsen seg med en øredøvende taushet blant egne ansatte. Truer dette velferdsstatens grunnlag: Velgernes vilje å støtte nåværende skattenivå?

Jeg har i mange år undret meg over den øredøvende taushet i norsk arbeidsliv. Nå vet jeg at de som ikke yrtrer seg fritt pga. mistanke at ledelsen ikke takler det, ikke er paranoid.

En sammenlikning med NTNU viser et stort forbedringspotensial og styrets inkompetanse for å føre tilsyn med HiST. HiST synes ikke å takle denne begrunnete kritikken og skjuler seg bak at " arbeidsmiljøet er skadet".

I den Europeiske menneskerettsdomstolen risikerer man bare å miste portoen. Likeså i tyske sosialretter og bare rettsgebyr i tyske administrative domstolene. På denne bakgrunn er rettssikkerheten i Norge fraværende, når tingrettens i saker mot staten er usikker og man derfor risikerer å måtte betale motpartens advokat og første instans er ubrukbar når staten er motpart. Nedkvitne dommen er preget av samme misrepresentasjon av ytringsfriheten. Hvordan skulle jeg kunne stole på at tingretten er rettferdig: http://wkeim.bplaced.net/jul/st-100423stt.pdf da dem hadde feilaktig henvist saken først til forliksrådet og gitt meg tingrettens dårligste megler.

Kostnadsoppfølgingen av HiST har vært dårligere enn en student kan tillate seg i hovedprosjektoppgaven. Dette har bidratt til at HiST ble kjørt finansielt i grøften. Men HiST ser splinten i mitt øye, men ikke bjelken i eget øye. HiST trenger veiledning om hva "uønsket atferd" er.

Ledelsen i HiST kunne ikke lede og administrasjonen ikke administrere. Ansatte synes ikke mennesker med ryggrad men krypdyr.

Jeg forlater HiST med samme kommentar som min landsmann fra Schwaben Albert Einstein forlot Tyskland: Folk (her hovedsaklig ledelsen i HiST) har fått sitt store hjerne forgjeves, ryggmargen hadde vært nok.


Mvh

--
Walter Keim
Netizen: http://sites.google.com/site/walterkeim/

[Hva brukes økt makt til i HiST?] [Øya helsehus]   [Ytringsfrihet]   [Tilrettevisning]   [Varsling]   [Homepage privat]