[Hva brukes økt makt til i HiST?] [Øya helsehus] [Ytringsfrihet] [Tilrettevisning] [Varsling] [Homepage privat]
Jeg kunne ikke få pressen tilstrekkelig interessert. Bare
studentavisen Dusken brukte utrolig mye ressurser å sette seg inn i
saken: HiST
har fortjent strykkarakter, Varsleren
støtes ut av HiST og En
for alle alle mot en. Derfor har jeg intervjuet meg selv:
http://wkeim.bplaced.net/jul/intervju.htm
Den
ulovfestete lojaliteten gjelder organisasjonens interesser. Her har
ledelsen sviktet HiSTs interesser med å sette tilside rådet å
følge opp kostnader, med resultat at det ble spørsmål om å måtte
si opp folk. Hvordan kan det å forsøke å hjelpe ledelsen med et
"kunnskapsløft
i prosjektoppfølging" bli feiltolket som et
arbeidsmiljøproblem, da en "del
personer oppleve(r) personkarakteristikkene som sårende og
urettferdig"?
HiST påstod at jeg dikter opp ting som
er i strid med fakta, men gjorde det selv. HiST påstod at
arbeidsmiljøet skades, men arbeidstilsynets pålegg beviser at HiST
gjør det. HiST påstår at jeg drev personkarakteristik, men gjorde
det selv. Her ble egne skavanker projisert.
Min fagforening
sviktet meg
og avslo en forespørsel_om_stotte.
Derfor har jeg inngått et forlik, der
HiST trakk tilrettevisningen.
Det grunnlovsfestete
menneskerett ble misrepresentert
av Regjeringsadvokatens framstilling og ikke tatt hensyn til dets
grunnlovsfestete rang og at formen er med i ytringsfriheten. Det ble
påstått at den "ødeleggende" effekt på arbeidsmiljøet
ble forklart muntlig i møtene. Jeg har bare hørt i disse møtene at
HiST ikke takler ytringsfriheten. Varsling at muligheter for å si
sin menig om ledelsen manglet, ble ignorert.
Tingretten
henviste først feilaktig til Forliksrådet. I meglingen stlite
tinretten med den dårligste megler dem har.
Varslingen gjaldt
manglende oppfølging av projektkostnader for Øya helsehus. Innsyn
ble nektet for å forsvare feilbudsjettering. Å
argumentere imot varslingen med at usikkerheten var kjent er åpenbart
uholdbart, da kostnadsoppfølging gjøres nettopp for å minske
usikkerhet.
Arbeidsmiljøundersøkelsen viser at mer enn
halvparten anser styringskvalitet som dårlig. Anvisningen for
diskusjonen i møte om undersøkelsen var å holde dette spørsmålet
utenfor diskusjonen. Dette synes et mal for behandlingen i
organisasjonen. Først arbeidstilsynets
vedtak om 6 pålegg viser at å få ansatte i tale er fruktbart.
Siste nytt er at spørsmålet blir fjernet fra undersøkelsen: Det
øredøvende taushet skal ikke forstyrres av anomyne undersøkelser.
At folk er
utilfreds med ledelsen er et generelt problem i Norsk
arbeidsliv.
Verken Pressen, Forliksrådet,
Arbeidstilsynet, Direktoratet
for Arbeidstilsyn, Forskerforbundet,
Diskrimineringsombud eller Tingretten har
støttet meg.
Riksrevisjonen kritiserte Nav,
psykiatrien, barnevernet, Jernbaneverket, Veivesenet, Oljefondet,
sykehusene og Norsk Tipping. NAV som forvalter en tredjedel av
statens utgifter fikk knusende
kritikk: Regnskapet
ble ikke godkjent. Er de ansatte ikke i stand til å følge
regler og god forvaltning eller tørr de ansatte i disse etatene ikke
si ifra? NAV
reagerer med å kneble de ansatte med interne regler "at i
samtaler med Riksrevisjonen må diskusjon om egen arbeidssituasjon
eller overordnede sine beslutninger «ikke forekomme»".
Ledelsen i disse statlige foretakene er illojal mot organisasjonene og skattebetalerne. Med å mistolke lojalitet til å gjelde seg selv, beskytter ledelsen seg med en øredøvende taushet blant egne ansatte. Truer dette velferdsstatens grunnlag: Velgernes vilje å støtte nåværende skattenivå?
Jeg har i mange år undret meg over den øredøvende taushet i
norsk arbeidsliv. Nå vet jeg at de som ikke yrtrer seg fritt pga.
mistanke at ledelsen ikke takler det, ikke er paranoid.
En
sammenlikning
med NTNU viser et stort forbedringspotensial og styrets
inkompetanse for å føre tilsyn med HiST. HiST synes ikke å
takle denne begrunnete kritikken og skjuler seg bak at "
arbeidsmiljøet er skadet".
I den Europeiske
menneskerettsdomstolen risikerer man bare å miste portoen. Likeså i
tyske sosialretter og bare rettsgebyr i tyske administrative
domstolene. På denne bakgrunn er rettssikkerheten
i Norge fraværende, når tingrettens i saker mot staten er
usikker og man derfor risikerer å måtte betale motpartens advokat
og første instans er ubrukbar når staten er motpart. Nedkvitne
dommen er preget av samme misrepresentasjon
av ytringsfriheten. Hvordan skulle jeg kunne stole på at
tingretten er rettferdig:
http://wkeim.bplaced.net/jul/st-100423stt.pdf
da dem hadde feilaktig henvist saken først til forliksrådet og gitt
meg tingrettens dårligste megler.
Kostnadsoppfølgingen av
HiST har vært dårligere enn en student kan tillate seg i
hovedprosjektoppgaven. Dette har bidratt til at HiST ble kjørt
finansielt i grøften. Men HiST ser splinten i mitt øye, men ikke
bjelken i eget øye. HiST trenger veiledning om hva "uønsket
atferd" er.
Ledelsen i HiST kunne ikke lede og
administrasjonen ikke administrere. Ansatte synes ikke mennesker
med ryggrad men krypdyr.
Jeg forlater HiST med samme kommentar
som min landsmann fra Schwaben Albert Einstein forlot Tyskland: Folk
(her hovedsaklig ledelsen i HiST) har fått sitt store hjerne
forgjeves, ryggmargen hadde vært nok.
Mvh
-- Walter Keim Netizen: http://sites.google.com/site/walterkeim/
[Hva brukes økt makt til i HiST?] [Øya helsehus] [Ytringsfrihet] [Tilrettevisning] [Varsling] [Homepage privat]
