Leserbrev, debatt, kronikk: Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere tortur i psykiatrien?
Norge bør
sørge for at politiet og relevant helsepersonell får
opplæring i Torturkonvensjonen.
FNs
komité mot tortur 2012
Walter
Keim, pensjonert høgskolelektor
Almbergskleiva
64
6657 Rindal, 29.12.2016
Åpent brev til Professor Kristian Gundersen
.
Kristian Gundersen går i Aftenpostens «Uviten» hard ut mot «Medikamentfri psykiatri - eksperiment uten forskning». Det påstås at «Psykofarmaka er temmelig effektive» og «at det nesten ikke finnes forskning på medikamentfri behandling av psykoser». President i psykologforeningen svarer med «Kunnskapsløst om medikamentfri behandling» at negative (bi-)virkninger underslås og forsvarer selvbestemmelsesretten. Bjørg Njaa konstaterer et «Manglende kritisk blikk på dagens psykiatri» og påpeker paradokset at sikker kunnskapsgrunnlag for psykiatriens praksis bare forutsettes ikke etterspørres.
På basis av evidens på symptomlindring, dokumentasjon av langtidsvirkningene sett i et juridisk og menneskerettslig perspektiv kan saken oppsummeres slik (se Dagens Medisin: Realitetsfjernt om medikamentfri behandling?):
Det har aldri blitt dokumentert evidens for at lang tids tvangsmedisinering bidrar til «recovery» (tilfriskning/bedring)
Basert på den evidens for symptomlindring i Paulsrud utvalget inneholder er den nåværende tvangsmedisinering ifølge Kjetil Lund ulovlig, da nødvendig sannsynlighet for bedring mangler (Vedlegg A)
Nyere forskning (Council of Evidence-based Psychiatry) viser at langtidsbehandling med antipsykotika reduserer recovery dramatisk og er helseskadelig
Norges folkerettslige forpliktelser tilsier at tvangsmedisinering forbys som tortur
Det er uetisk å praktisere potensial helseskadelig, ulovlig tvangsmedisinering som er tortur ifølge FN
For å få psykiatrien på riktige siden av loven, oppfylle menneskerettslige forpliktelser og å hindre pasientskade er derfor et forbud av tvangsbehandling neste skritt.
Her skal først manglende evidens og de folkerettslige forpliktelsene tas opp. Så kommer spørsmålet om det er realistisk å forby ulovlig, menneskerettsstridig langtidsmedisineringstortur? Vil FN hjelpe staten på rett vei?
Martin Harrows langtidsstudie viser at schizofrene underlagt medikamentfrie behandling klarer seg bedre i det lange løp dvs. 50% ble vesentlig bedre (høyere «recovery rate») etter 15 år sammenlignet med 5% som er langtidsmedisinert (se intervju med Robert Whitaker i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 52, nummer 2, 2015, side 126-131). «(T)ilbakevending av symptomer etter seponering er en effekt av seponeringen, ikke (bare) en effekt av lidelsen.» Wunderinks randomiserte studie replikerte resultatene. Etter 7 år oppnår 40.4% recovery uten og 17.6% med antipsykotika. Det er denne virkeligheten pasientene møter: 95% av pasientene oppnår ikke "recovery" dvs. blir ikke frisk i det lange løp. Å ta bort medisinene 10-dobbler recovery (tilfriskning/bedring). Finland Open Dialogue (Jaakko Seikkula) er svært tilbakeholdende når det gjelder medisinbruk. Resultatene viser ca. 80% recovery. Medisinfri behandling kan dokumentere evidens for vesentlig bedre resultater (4.6). Røssberg underslår i hans svar helseskadene ved langtidsbehandling. Det må være frivillig informert samtykke å få fordelen av akutt symptomlindring som muligens betales med helseskade i det lange løp. Pasienter ønsker å bli frisk ikke medikamentslaver.
Professor Gundersen oppfordres å løfte sitt kunnskapsnivå om evidens i psykiatrien. Helseminister Høie takkes for at noen få pasienter får mulighet å velge medisinfrie tilbud.
Ifølge Grunnloven § 92 skal «Statens myndigheter (...) respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.» Norsk rett og praksis må være innenfor rammene av rettslig bindende konvensjoner for Norge. Dersom Norge ikke gjennomfører rettighetene, foreligger det et folkerettsbrudd. (NOU 2016: 17. På lik linje. Kapitel 12-7).
Menneskerettighetskomiteen som overvåker økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) uttaler 2013 bl. a. "at bruk av tvangsmidler og tvungen bruk av inngripende og irreversible former for behandling, som nevroleptika og elektrosjokkbehandling (ECT), forbys ved lov."
FNs komité mot tortur (CAT/C/NOR/QPR/8) spør i 2015 som forberedelse av Norges rapport for 2016: Er beltelegging, tvangsmedisinering og elektrosjokk avskaffet med lov? Hvordan sikres informasjon?
5 FN komiteer (3), Europarådet sin kommissær, Mental Disability Advocacy Center (MDAC), diskrimineringsombudet (LDO), helsedirektoratet, FFOs skyggerapport og Erfaringkompetanse (Tiltak 2: toppmøte 2015) støtter redusering og fjerning av tvang og krever handling. LDO uttaler med klart språk «Norge bryter menneskerettigheter (2013)», «Stopp diskriminering Høie (2014)» og «Rydd opp nå Høie (2015)».
Pressen har i mange år skrevet at Norge har den høyeste bruk av tvang i psykiatrien i Europa, allikevel har antall tvangsinnleggelser økt med en tredjedel i tiden 2001 til 2015.
Norge har klart å bli beryktet i hele 5 FN menneskerettskomiteer og torturkomiteen spør: Er menneskerettsbrudd tvangsmedisinering avskaffet? I tillegg refset Europarådet sin kommissær for menneskerettigheter Norge for for mye tvang i psykiatrien og krevde en drastisk redusering.
Hverken gode intensjoner eller påstander om medisinsk nødvendighet kan sette til side kravet at lover som legitimerer psykiatrisk tvangsbehandling (f. eks. lov om psykisk helsevern) avskaffes på basis av:
Side 5 av talen av Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez 22. møte i "Human Rights Council" 4. mars 2013: "States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities, including the non-consensual administration of psychosurgery, electroshock and mind-altering drugs, for both long- and short- term application."
Report A/HRC/22/53 of the Special Rapporteur on torture and other cruel, inhuman or degrading treatment of 1. February 2013, Section 32: "For example, the mandate has held that the discriminatory character of forced psychiatric interventions, when committed against persons with psychosocial disabilities, satisfies both intent and purpose required under the article 1 of the Convention against Torture, notwithstanding claims of “good intentions” by medical professionals (ibid., paras. 47, 48)". Section 82.: "The prohibition of torture is one of the few absolute and non-derogable human rights, a matter of jus cogens, a peremptory norm of customary international law."
“Dignity must prevail” – An appeal to do away with non-consensual psychiatric treatment World Mental Health Day – Saturday 10 October 2015 «The concept of ‘medical necessity’ behind non-consensual placement and treatment falls short of scientific evidence and sound criteria.»
Departementet var i Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6. av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, krav om grundige forundersøkelser og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av menneskerettskonvensjon EMK Artikkel 3 (Forbud mot tortur). "NOU-en 2011:9 (Paulsrud utvalget) fastslår da også at dagens tvangsmedisineringspraksis er ulovlig ved at lovens menneskerettslig begrunnede krav om stor sannsynlighet for positiv effekt, ikke etterleves. Dette foregår utrolig nok med helsemyndighetenes stilltiende aksept". Kjetil Lund har derfor foreslått å bringe psykiatrien på den riktige siden av loven med å lytte til FN og fjerne hjemmel for tvangsmedisinering.
Erfaringene fra andre land (Germany without Coercive Treatment in Psychiatry—A 15 Month Real World Experience) viser at det er mulig å forby tvangsbehandling med at hjemmel for det fjernes. Etter «forbudstiden» ble bare 0.5 % av innlagte tvangsmedisinert ca. en tiendel sammenliknet med tallet før. I Norge utgjør tvangsmedisinerte ca. 10 prosent av personene som ble behandlet i det psykiske helsevernet (SINTEF 2012). Det betyr at det blir ca. 20 ganger så mye tvangsmedisinering i Norge av innlagte sammenliknet med Tyskland.
Selv om tvangsmedisinering blant innlagte psykiatriske pasienter er bare ca. 5 % av norsk nivå rapporterer pasientorganisasjoner Tyskland til FN (organisert bl. a. i «Forbund mot tortur i psykiatrien») som kriminell stat pga. at tvang i psykiatrien og tvangsmedisinering er fremdeles mulig (The Bundesverband Psychiatrie-BPE-Germany 19.2.2015: «Please condemn Germany as a human rights criminal.»). FNs CRPD komite svarte 17/04/2015: “The Committee is deeply concerned that the State party does not recognize the use of physical and chemical restraints, solitary confinement and other harmful practices as acts of torture.”
Mvh
Walter Keim
[Pasientrettigheter er menneskerettigheter] [Alle leserbrev]