Fylkeslegen er nærmest et latterlig klageorgan, PSYKISK HELSE nr. 3 2017: Ketil Lund
NPE er en statlig etat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet som behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har fått en skade etter behandlingssvikt i helsetjenesten. Saksbehandlingen er gratis. I perioden 2005-2014 har Norsk pasientskadeerstatning (NPE) tilkjent erstatning i 1029 saker der pasienten døde som følge av svikt i helsehjelpen. Det er utbetalt 315 millioner kroner i erstatning til pårørende i disse sakene. I 2014 ble 1062 millioner kroner ble utbetalt til pasienter og pårørende. Erstatningsutbetalingene viser at konsekvensene av pasientskader er store.
En smertefri pasient som kritiserte legen pga. livsnødvendig operasjon ble nektet ble brakt til taushet med uhjemlet tvangsbruk med anestesimidlet midazolam i strid med RETNINGSLINJER FOR LINDRENDE SEDERING TIL DØENDE (Den norske lægeforening og Rådet for legeetikk – 2001) dvs. uten dokumentert indikasjon, samtykke og tilstrekkelig informasjon. En helt unødvendig grusom død både for pasienten og pårørende, som ødela et siste farvel.
Fratagelsen av bevisstheten «preventivt» 18.9.13 ca. kl. 14.30 med en bolusdose av anestesimiddel Midazolam er i et spenningsforhold til straffeloven § 229 (se ref: Retningslinjene for sedering, 2001). I legejournalen (skrevet 20.9.13 «var nødt til») fremstår denne «terminale sedering» som tvangsbehandling. Den angitte indikasjonen «urolig, agitert og forvirret» kan ikke rettferdiggjøre sederingen. Tvangsmedisinering bør forbys iølge FNs torturtilsyn. FN komite mot tortur og annen umenneskelig, grusom og nedverdigende behandling stiller 2015 spørsmål om tvangsmedisinering er forbudt med lov og krav om sikring av informasjon.
Retten til frivillig behandling, dvs. manglende informert samtykke berører menneskerettigheter (SP artikkel 1, EMK, EMD). FNs komité mot tortur (CAT/C/NOR/QPR/8) spør i 2015 som forberedelse av Norges rapport for 2016: Er tvangsmedisinering avskaffet med lov? Hvordan sikres informasjon?
(a) “Whether the use of restraints and the enforced administration of intrusive and irreversible treatments such as neuroleptic drugs and electroconvulsive therapy has been abolished in law...
(b) Ensuring that every competent patient, whether voluntary or involuntary, is fully informed about the treatment to be prescribed and given the opportunity to refuse treatment or any other medical intervention... ”
Regjeringen ignorerer FNs appeller å slutte “øyeblikkelig” med tvungen “behandling”basert på den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (CCPR), konvensjonen mot tortur (CAT), den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (CESCR) og konvensjonen om rettigheter til funksjonshemmede (CRPD).
Ifølge
Grunnloven
§ 92 skal «Statens myndigheter (...) respektere og
sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i
for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.»
Norsk
rett og praksis må være innenfor rammene av rettslig
bindende konvensjoner for Norge. Dersom Norge ikke gjennomfører
rettighetene, foreligger det et folkerettsbrudd. (NOU
2016: 17. På lik linje. Kapitel 12-7).
Stortinget ble derfor spurt: «Når skal Stortinget forby helseskadelig tvangsmedisinering som foreslås forbudt av FNs torturtilsyn?» og det ble startet en kampagne: Avskaff tortur: http://avskaff-tortur.tk/
Ansvarsgrunnlag for denne klagen er «svikt i helsehjelp» i pasientskadeloven som omfatter informert samtykke: ”Derimot vil det kunne ligge an til erstatning der det ikke er gitt informasjon om reelle skaderisikoer(71), eller mulige risikoelementer er nedtonet på en måte som gjør at samtykket til helsehjelpen ikke anerkjennes som rettmessig.(72)” (UiO: Pasientskadelovens rettslige og rettspolitiske virkninger. Kapitel 4.2.4 Ansvarsgrunnlagene). I PSN-2014-1697 ble det gitt erstatning som følge av informasjonssvikt. Det finnes også rettspraksis f. eks. Rt.1993 s.1169 slo fast at det er et grunnleggende krav at det foreligger samtykke fra pasienten før legebehandling iverksettes, Rt. 1998 s. 1538 på s. 1546 ble det også lagt til grunn at både ordlyden og lovforarbeidene taler for en ganske omfattende informasjonsplikt, Rt. 1998 s. 1538 fant Høyesterett at det klart forelå en informasjonssvik og Borgarting lagmannsretts dom av 27.10.14 med strenge krav til journalføring.
I EMDs dom Pretty mot Storbritannia av 29. april 2002 fremholdes det at «the imposition of medical treatment, without the consent of a mentally competent adult patient, would interfere with a person's physical integrity in a manner capable of engaging the rights protected under Article 8 § 1 of the Convention”. Som det fremkommer av dommen må samtykke foreligge for at medisinske tiltak skal kunne iverksettes. Skal behandling uten samtykke være konvensjonsmessig, må det etter artikkel 8 nr. 2 foreligge hjemmel. Etter ordlyden og vilkåret i artikkel 8 nr. 2 er det grunn til å tro at hypotetisk samtykke ikke danner et kompetansegrunnlag som hjemler behandling uten avgitt samtykke. FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 1 manifesterer selvbestemmelse som en grunnleggende menneskerettighet, og pålegger staten en plikt til å respektere denne retten. Slik samtykkekravet er nedfelt i pasient- og brukerrettighetsloven §§ 4-1 og 4-2 samsvarer det med denne retten til selvbestemmelse.
Forsvarligheten
bedømmes videre ut fra om det er innhentet samtykke til
helsehjelp fra pasienten og hvilken informasjon han/hun har fått,
jf. pasient- og brukerrettighetsloven §§ 4-1 og 3-2. (§
4. Forsvarlighet: Helsepersonelloven med kommentarer/Krav til
helsepersonells yrkesutøvelse)
17.11.2017: Pasientskadenemndas vedtak 8.9.16 blir ikke gjenopptatt.
13.02.2017: Notat: Gjenopptagelse Pasientskadenemda: Feil og nye forhold ble sendt 9.11.2017
16.11.2016: Oppdrag for gjenopptagelse hos Helseklage til advokat med erfaring i erstatningsrett og informert samtykke
16.10.2016: Kritikk av PSNs vedtak: Nektelse å ta hensyn til ferietiden og nektelse av utsettelse for å få tid til sluttinnlegg. God dag mann økesskaft vedtak til klagen «Svikt i helsehjelp, uhjemlet tvangsbehandling», og skade som førte til «redusert levetid, alvorlig krenkelse på dødsleie».
08.09.2016: Pasientskadenemda medgir at NPEs vedtak ble fattet «uten å forklare næremere hva (god medisisk praksis) innebærer», men avslår klagen allikevel og underslår svikt pga. manglende samtykke.
04.09.2016: Sak N2015/3474 - Innsyn og nektelse av behandling 8.-9. september
27.08.2016: Krav om utsettelse av frist pga. sluttinnlegg
09.11.2015: Mulighet å kreve erstating for skader pga.langtidsmedisinering med antipsykotika som er skadelig
15.06.2014: Advokatutgifter blir ikke dekket, da «erstatningssøkeren ikke har spesielle vanskeligheter med å forstå innholdet i sakens dokumenter eller ivareta sine interesser». PSN «har et selvstendig ansvar for å utrede og avgjøre sakene.»
13.11.2014: Takk til Sivilombudsmannen som konkluderer: «Det er funnet grunn til å minne om at innsynssøknader skal behandles uten ugrunnet opphold, jf. Offentleglova § 29, og at dette normalt er innen en til tre dager.»
11.11.2014: Sivilombudsmannen til NPE: «Det er funnet grunn til å minne om at innsynssøknader skal behandles uten ugrunnet opphold, jf. Offentleglova § 29, og at dette normalt er innen en til tre dager.»
07.11.2016: NPE oversender klagen pga. anførsel om manglende samtykke (dvs. pasient- og menneskerettighet)
7.11.14: Svar fra NPE: "Vi viser til ovennevnte og mottatte e-poster fra deg og vedlegger kopi av Lov om erstatning ved pasientskader (pasientskadeloven)." (Retningslinjene er beskrivelse av anbefalt, men ikke påkrevet handlemåte)
27.10.2014: Klage over nektelse av innsyn i NPEs retningslinjer som avviser menneskerettigheter og pasientrettigheter
20.10.2014: Innsyn i NPEs retningslinjer som avviser menneskerettigheter og pasientrettigheter
14.10.2014: Avslag av erstatning, da «hvorvidt etablert praksis på sykehus strider mot pasientrettigheter/menneskerettigheter må vurderes på et høyre plan enn det NPE har retningslinjer for»
02.10.2014: Spørsmål til sakkyndig: Hvorfor blir mennenskerettighetene (f. eks. pasientautonomi: prl. § 4-1: behandling bare etter samtykke dvs. retten å nekte helsehjelp), pasientrettigheter (f. eks. prl. § 3-1 medvirkning, prl. § 3-2 informasjon), RETNINGSLINJER FOR LINDRENDE SEDERING TIL DØENDE (Den norske lægeforening og Rådet for legeetikk - 2001), journal og fakta satt til side i den sakkyndige vurdering datert 14.8.14? ble besvart av NPE med påstand: "Hvorvidt etablert praksis strider mot pasientrettighetene/menneskerettighetene må nesten vurderes og behandles på et høyere nivå enn her i NPE."
Kommentar datert 21.9.2014 til sakkyndiges vurdering
Sammenfatning datert 9.6.2014 av klagen til Fylkeslegen og Helsetilsynet med vedlegg
Deres ref.: 2014/01466: Sammenfatning datert 15.3.2014 av klagen: «Svikt i helsehjelp, uhjemlet tvangsbehandling». Skaden førte til «redusert levetid, alvorlig krenket på dødsleie, kunne ikke formidle siste ønsker til pårørende f. eks. om begravelse».
Visitor
No.
since 17. July 2015
[Pasientrettigheter] [Back to Homepage]