The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist”
UN Special Rapporteur on Torture banned forced medication 4 March 2013
Til
Styret i Norsk psykiatrisk forening (Npf),
kopi: pasientorganisasjoner
Medlemmer i styret i Norsk psykiatrisk skriver "Antipsykotika virker" og kritiserer et solid fundert innlegg “Aarre TF. Har antipsykotika effekt mot akutt psykose? Tidsskr Nor Legeforen 2025”..:
Det kommer stadig innspill i media der antipsykotika fremstilles som ineffektive, unødvendige og skadelige. Disse fremstillingene er ikke bare faglig ubalanserte, men også ofte potensielt skadelig for pasientene våre og for behandlingsklimaet.
Aares artikkel setter fokus på omfangrik bruk i forhold til evidens. Npf bruker det som et eksempel at mye av kritikken er polemisk men det treffer ikke ham.
Påstandene er ikke underbygget med kvantitative resultater av effektene av de siterte studiene. Omfanget av medisineringen, dvs. at det medisineres for mange i for lang tid når effektene legges til grunn underslåes. Den dramatiske økningen av tvangsmedisinering som er doblet fra 2015 til 2022, (Flammer et al. 2019) underslåes. Videre ignoreres pasientenes motstand dokumentert gjennom en klagestorm.
Forfatterne henviser til retningslinjer basert på informert samtykke som kan ikke legitimere den omfangrike overdrevne bruk av tvangsbehandling i psykiatrisk praksis. Npf styret er i veien for recovery basert behandling som gir bedre helse for pasientene.
Innhold
Kvantifisering av effektene av studiene
Forskning viser at behandlere har feiloppfatninger dokumentert av tvangsbehandlingsvedtak
Fornuftig bruk av antipsykotika ville ført til at mange flere oppnår recovery
Sammenfatning av forskning: Falsifisering av psykiatriens myter tvinger frem et paradigmeskifte og en revolusjon i behandling
Effektene som forskning viser kan ikke begrunne overmedisinering av for mange i for lang tid men fremmer recovery av mange pasienter. Npfs forsvar av nåværende overmedisinering står i veien for pasientenes helse.
Flere tiårs bruk av antipsykotika kan ikke begrunnes med Ceraso et al. 2020 (1) som omhandler seponering etter 7 til 12 måneder med NNT 3 beskyttelse mot tilbakefall. I figur 10 blir det vist at effekten er tidsavhengig og er etter 150 uker nesten fraværende. Det er ingen evidens for beskyttelse mot død, selvmord eller arbeidsledighet. Sohler et al. 2015 som viser at det finnes ingen evidens for langtidsbehandling ignoreres.
Forfatterne henviser til WHO 2023 retningslinjene som anbefaler frivillig behandling basert på informert samtykke basert på Ceraso et al., 2020 and Leucht et al. 2017 som støtter ikke tvangsmedisinering. Antipsykotika og psykososial behandling har samme moderate «certaincy of evidence» Det samme gjør norske retningslinjer for psykosebehandling med legemidler som baserer seg på frivillig behandling::«For pasienter som ikke ønsker å bruke antipsykotika, tilbys andre behandlingstiltak» videre fastslås «Samvalg, fokus på pasientens preferanser og medvirkning er forankret i pasient- og brukerrettighetsloven og FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)» . CRPD forbyr tvang og anbefaler informert samtykke.
Registerstudien av Tiihonen et al. 2018 kan ikke gi årsaksammenheng noe som ikke opplyses om dvs. feilsiteres. En undersøkelse av all forskning viser at antipsykotika dobler fare for død (Whitaker, 2020) og «antipsykotika beskytter mot død» er feil. Strømmes registerstudie.»Mortality and non-use of antipsychotic drugs after acute admission in schizophrenia: A prospective total-cohort study» gjør samme unøyaktighet. WHOs retningslinje henviser til Schneider-Thoma et al., 2018 metaanalyse bygget på RCT som finner at antipsykotika øker dødeligheten, men ikke signifikant.
Det tas opp bivirkninger og tvang. For 9% av pasientene usikker nytteeffekt (Leucht et al. 2017) med god akutt symptomdemping og at 94% (kilder) opplever bivirkninger fører til at «opp til 93%» slutter med nevroleptika (FHI rapport 8-2009). Bare tvang kan oppnå at nesten alle med diagnose psykose medisinernes.
For oppstart med antipsykotika dvs. førstegangspsykose finnes det ingen placebo kontrollerte studier. Derfor konkluderte FHI 2019: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose.» Ifølge metaanalysen Leucht et al. 2017 har 9% av pasientene god symptom reduksjon nytte av akutt behandling med antipsykotika. 14% har nytte av placebo, dvs. narrepiller. Leucht et al. 2012 med 7 til 12 måneders lengde tas til inntekt for vedlikeholdseffekt med Number-Needed-to-Treat (NNT) 3. Men denne effekten er tidsavhengig og forsvinner ettter 2 til 3 år. 86% av behandlere/psykiatere tror på at langtidsmedisinering er nyttig (Lauveng 2021), selv om det ikke finnes evidens for det (Sohler et al. 2015, Leucht et al. 2012). Psykiaternes kunnskapsresistente vrangforestilling at antipsykotika fører med «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring» er solid dokumenter med at det ble 2023 fattet 1800 vedtak om ulovlig tvangsmedisinering. Helsedirektoratet brukte knep og saboterte Sivilombudet med å feilinformere statsforvalterne (3). Dermed legitimerer den velmenende formynderstat tortur.
Pasienter har på gruppenivå ifølge forskning bedre kunnskap om medisinering og årsak til psykose enn behandlere. Det er et paradoks at staten gir behandlere lov å tvangsbehandle.
I opptrapingsplanen var mål recovery, dvs. tilfrisking. I antipsylotikas tidsrom fra 50-tallet til 90-tallet gikk recovery ned fra 20% til 8% (Jaaskelainen et al. 2013).
Forfatteriene konkluderer:
Kritikk av metodologi og ønske om mer kunnskap er nødvendig, men bør ikke brukes til å diskreditere en behandling som har hjulpet millioner av mennesker verden over.
FNs rapporteur for rett til helse og WHO, Europarådet og FNs høykommissær for menneskerettigheter foreslår lovendringer tar til orde for radikale forandringer og et paradigmeskifte. Recovery og tvangfrie alternativer til helseskadelig overmedisinering er sentralt. Open dialogue, Basal Eksponeringsterapi (BET), Heidenheim klinikk og Safewards med rom for medisinfri behandling er forbilder som tilfredsstiller det Fellesaksjon for medisinfri behandling ønsker seg.
BET helbreder mange «behandlingsresistente» pasienter uten tvang med hjelp av nedtrapping av medisiner med redusert bemanning. BET reduserer personalbehovet mens Open dialogue har potensial å halvere behandlingsbehovet med fornuftig medisinering.
I studien av Tomi Bergström et al. 2018 mer enn halveres medisinering med Open dialogue (OD). Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD.
Dermed kunne samme behandling oppnås med en fjerdedel av bemanning eller behandles 4 ganger så mange pasienter. Psykiatrien ville ikke lengre være nødt til å nekte behandling etter flere måneders ventetid, men stille opp innen 24 timer som Open dialogue gjør.
Rindal, 31.5.2025
Walter Keim
Psykiatrisk praksis bygger på at neste alle med diagnose psykose medisineres basert på at pasientenes motstand knekkes med myten at antipsykotika fører med «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring» som er solid dokumenter med at det ble 2023 fattet 1800 vedtak om ulovlig tvangsmedisinering. Medlemmene av Npf har lurt seg selv men ikke pasientene om feiloppfatninger om langtidsmedisinering, akutt- og vedlikeholdsmedisinering, at medisinfri behandling er uetisk og ignorering av menneskerettigheter.
Sammenfatning:
Psykiatere tror på at langtidsmedisinering er nyttig Lauveng et al. 2021, selv om det ikke finnes evidens for det (Sohler et al. 2015)
Akutt symptomreduksjons effekt er liten (Leucht et al. 2017), usikker (FHI 2019) og ikke godt dokumentert
Vedlikeholdsmedisinering er usikker, ikke godt dokumentert pga. mulig abstinens, bare korttidsvirkende (1) og fraværende etter 2 år (Schlier et al. 2023) [2]
9% usikker nytteeffekt og at 94% (kilder) opplever bivirkninger fører til at «opp til 93%» slutter med nevroleptika. Bare tvang kan oppnå at nesten alle med diagnose psykose medisinernes
Tilfriskning (recovery) som loven krever gikk ned: «17,7 % i studier mellom 1941 og 1955, 16,9 % i 1956–1975, 9,9 % i 1976–1995 og 6,0 % i studier etter 1996» ifølge (Jaaskelainen et al. 2013)
Psykiaterne har en kunnskapsresistent vrangforestilling at antipsykotika fører med «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring» da
Ulovlig tvangsmedisinering forsetter (Veronica Fjeld 2021) pga. svikt i tilsyn og fravær av domstolprøving (Skjerlie 2020); uverdig for et sivilisert rettssamfunn
Pasienter har på gruppenivå ifølge forskning bedre kunnskap om medisinering og årsak til psykose enn behandlere
Plikten til å forebygge tortur krever slutt av ulovlig tvangsmedisinering
FN Special Rapporteur on Torture bannlyste tvangsbehandling 4 mars 2013. 4 FN organer oppfordret Norge 2017 å slutte med tvangsbehandling umiddelbart
Psykiatriske pasienter lever 20 år kortere (Lars Lien, Tidsskrift for Den norske legeforening 2014)
Medisinfri behandling ønsket av pasientene har etterhvert mange studier, effekten er stor og stadig bedre dokumentert (3, 4)
Menneskerettigheter setter krav til høy faglig standard, reduksjon av tvang og avskaffelse av tvangsmedisinering.
Ifølge FN rapporteur for rett til helse trenger psykiatrien en revolusjon for å unngå eksessiv overmedisinering. WHO og FNs høykommissær for menneskerettigheter foreslår lovendringer som betyr et paradigmeskifte og revolusjon
Referanser :
Ceraso, ... Leucht et al. Maintenance treatment with antipsychotic drugs for schizophrenia, Cochrane Database Syst Rev . 2020 Aug 11;8(8):CD008016. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32840872/
Schlier B., et al. 2023. Time-dependent effect of antipsychotic discontinuation and dose reduction on social functioning and subjective quality of life–a multilevel meta-analysis. EeClinicMedicine Volume 65, 102291, November 2023. DOI: https://doi.org/10.1016/j.eclinm.2023.102291
Franciska de Beer, Sanne Koops, Robert A. Schoevers et al. Psychiatrists effect on symptom severity during pharmacotherapy for first episode psychosis patients, 15 March 2024, PREPRINT (Version 1) available at Research Square [https://doi.org/10.21203/rs.3.rs-3970324/v1]
Bighelli I, Huhn M, ... Leucht S. Response rates in patients with schizophrenia and positive symptoms receiving cognitive behavioural therapy: a systematic review and single-group meta-analysis. BMC Psychiatry. 2018 Dec 4;18(1):380. doi: 10.1186/s12888-018-1964-8. PMID: 30514268; PMCID: PMC6280425.
Paradigm Shift to Promote a Revolution of Treatment of Schizophrenia to Achieve Recovery. Keim, Walter. Medical Research Archives https://doi.org/10.18103/mra.v11i12.4866