Urgent
Appeal to Norway to discontinue forced treatment and hospitalization
immediately by
the UN Working Group on Arbitrary Detention, the UN Special
Rapporteur on CRPD and the UN Special Rapporteur on the right to
Health dated 30. January 2017 (ref. UA Norway 1/2017)
New
WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental
health care, Verdens helseorganisasjon WHO
10. juni 2021
Flere tusen mennesker tvangsbehandles i psykisk helsevern hvert år, og det er dessverre svært få som har mulighet til å få saken sin vurdert av retten. Gjennom disse sakene vil det settes søkelys på statens ansvar for den konkrete etterlevelsen av menneskerettighetene i psykiatrien. (Psykologtidsskrift 29.7.22)
Hei,
jeg setter pris på at dere prøver rettslig ulovlig tvangsmedisinering og andre menneskerettsbrud..
Riksadvokaten uttaler til NRK:
Vi mener at det ikke er grunnlag for å konstatere noen menneskerettsbrudd, og at saksøkerne, som har vært i vanskelige situasjoner, har fått den hjelpen de har krav på og den hjelpen de burde.
Jeg har fotfølgt tvangsmedisinering i 5 år og samlet mye informasjon.
26.5.2017 i kjølvannet av "Rettssikkerhetsgarantier i psykisk helsevern" forerslo jeg: “Undersøkelser av eget tiltak av Fylkeslegenes praksis når det gjelder tvangsmedisinering på basis av Sivilombudsmannens menneskerettsrettslige forpliktelser”. SOM opplyste å ha en sak gående angående tvangsmedisinering.
Da var det bare å vente at Sivilombudsmannen etter 4 forgjeves forsøk å få svar på dokumentssjon om "stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring av pasientens tilstand" kom med uttalelse 21.1.2019 (2017/3156) at "uriktig rettsanvendelse", gjør at "vedtakene om tvangsmedisinering er ulovlige".
Helsedirektoratet saboterte Sivilombudsmannen, feilinformerte Fylkesmenn, brukte knep, godkjente ulovlig tvangsmedisinering 2019 på basis av faglig lavmål i påvente av pågående revidering av retningslinjene. Arbeidetsgruppen for revidering av retningslinjene som skal finne denne framtidig evidens ble påbegynt først 2021 og var planlagt sluttført desember 2021. Etter at Helsedepartementet har også vurdert at «stor sannsynlighet» for helbredelse ikke oppnås har Sivilombudet 5.11.21 igjen oppfordret å slutte med tvangsmedisinering. Både NIM og LDO etterlyser en vurdering av kunnskapsgrunnlaget for tvangsmedisinering i lys av menneskerettslige forpliktelser.
Av saksgangen kan bl. a. følgende være av interesse:
4.1.2019: Fylkesmann i Rogaland: Tolkningsspørsmål vedrørende psykisk helsevernloven § 4-4 fjerde ledd
7.2.2019: Fylkesmann Oslo og Viken: Vedrørende legemiddelbehandling uten eget samtykke med hjemmel i psykisk helsevernloven § 4-4
01.03.2019: Vårin Hellevik: kunnskap om sannsynlighet for virkning -antipsykotika til Ingrid Melle, Jan Olav Johannessen, Erik Johnsen, Roger Hagen
06.03.2019: Vårin Hellevik: VS: kunnskap om sannsynlighet for virkning -antipsykotika
25.3.2019: Trond Aarre; Innvendingar til Dykkar brev «Spørsmål vedrørende legemiddelbehandling uten eget samtykke med hjemmel i psykisk helsevernloven § 4-4» frå 22.03.2019
Sammensetningen av arbeidsgruppen med revidering av legemiddelkapittelet i nasjonal faglig psykoseretningslinje: 2 brukerrepresentanter og ca 10 behandlere, med Tone Kaldestad saksbehandler i Helsedirektoratet som deltok i korstoget mot medisinfri behandlingsplasser og Erik Johnsen psykiater som var med å legitimere ulovlig tvangsmedisinering
25.02.2021: FHI «Det er ikke vanskelig å se at dere har et behov for opplæring i og kvalitetssikring av denne typen arbeid» som skaper utfordringer for samarbeidet. Saksbehandlere selv uttaler at det «er vanskelig for oss som ikke kan de nyeste metodekravene»
Både Robert Whitaker og Peter Götzsche har skrevet edsvorene erklæringer (affidativ):
I strid med pasientenes vilje, vitenskapelige studier, WHO, FNs rapporteur om rett til helse og menneskerettigheter overmedisineres 96% under tvungen vern (Bjerkan og Bjørngaard 2011). Ifølge Leucht et al. 2017 er 77% av pasientene behandlingsresistente non-responders, dvs. mer enn 70% blir medisinert uten nytte av medisinen. Det er både ufornuftig og faglig vanskelig å forsvare, da bivirkningene dermed ignoreres og mange blir kronisk syke. Det er bare tvangsmedisinering som kan føre til denne helseskadelige overmedisinering. Psykiatrien går glipp av at paradigmeskifte med å utøve tvangsmedisinering pga. sviktende tilsyn og menneskerettskrenkende skjønnspregete lover.
Psykiatrien har hold på med denne vettløse overmedisinering i alle år og ifølge "Loven om begrensning av tvang har et hovedproblem" det er hovedsaklig pasientene som motsetter seg: Merete Nesset og Inger-Mari Eidsvik vil ha erstatning for menneskrettighetsbruddene de mener psykisk helsevern har utsatt dem for, og vil forby tvangsmedisinering. Det er derfor viktig og spesielt prisverdig at noen advokater og aktivister støtter å få slutt av ufornuften.
Ifølge forskning har pasientene rett både når det gjelder årsak og fornuftig medisinering av psykose. Å slutte med tvangsmedisinering kan innlede et paradigmeskifte uten overmedisinering. Implementering av WHOs anbefalinger kunne muligens ha potensial at 4 ganger så mange pasienter behandles.
FHI direktør ordlegger seg slik: «(D)e første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier...Hvis man slutter brått med antipsykotika, er faren for tilbakefall stor. Det er vanskelig å fastslå for den enkelte pasient hvorvidt tilbakefallet skyldes abstinens og hva som skyldes bortfall av en mulig beskyttende effekt av antipsykotika.» (Smedslund, Stoltenberg. Tidsskr Nor Legeforen 2018 doi: 10.4045/tidsskr.18.0729)
Dalsbø et al., 2019 konkluderte FHI: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose».
Studiene uten antipsykotikanaive pasienter finner: God akutt symptomreduksjon har en farmasøytisk effekt for 9% av pasienter (Leucht et al. 2017) men effekten er usikker da antipsykotikanaive pasienter mangler. 9% av pasientene og 62% av behandlere anser langvarig medisinering som veldig nyttig (Lauveng et al. 2021). Det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering utover 3 år (Sohler et al. 2015). Liten usikker effekt og at «94%» (kilder) opplever bivirkninger fører til at «opp til 93%» slutter med nevroleptika.
Flere kilder og dokumentasjon som blir ignorert av psykiatrisk praksis:
Trosbasert medisinering av nesten alle i for lang tid
Evidens for medikamentfri behandling
Hvem har rett psykiatere eller pasienter? Forskning støtter pasientene for å oppnå bedre helse
Basal eksponeringsterapi (BET) helbreder «behandlingsresistente» pasienter uten tvang
Paradigmeskiftets muligheter å behandle 4 ganger så mange
Pasientene ønsker medikamentfri behandling
Pasienters menneskerettigheter med fokus på beskyttelse mot tortur
http://wkeim.bplaced.net/files/antipsykotika-hvor-stor-effekt.html#kilder
Lykke til, 12.8.22.
-- -- Walter Keim Netizen: http://walter.keim.googlepages.com Case Keim Against Germany: No Right to Information Law in Bavaria: https://t.co/krZaa1Jyok http://wkeim.bplaced.net/files/enforce_access_to_information.html Paradigm shift: Can Open dialogue achieve multiplied recovery rate, reduce schizophrenia per year and halve disability allowance/sickness? http://wkeim.bplaced.net/files/recovery-en.html Pasientenes erfaringer med fravær av beskyttelse mot helseskadelig behandling, menneskerettigheter, demokrati og rettssikkerhet http://wkeim.bplaced.net/files/pasienterfaringer.html Urgent Appeal to Norway by UN Working Group on Arbitrary Detention: ‘Discontinue forced treatment/hospitalization immediately’ https://spcommreports.ohchr.org/TMResultsBase/DownLoadPublicCommunicationFile?gId=22955 Call to Abolish Forced Psychiatry in Europe: http://wkeim.bplaced.net/files/stop-torture-europe.html
Oppfølging: 25.7.22. NRK: Merete og Inger-Mari ble isolert og tvangsmedisinert – får ikke saksøke staten
medisinering-non-responders.png
Attachments:
medisinering-non-responders.png |
111 KB |