Leserbrev, debatt, kronikk: Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere tortur i psykiatrien?
Walter Keim, pensjonert
høgskolelektor
Almbergskleiva 64
6657
Rindal, 16.11.2016
Til
Paneldeltagere
Seminar
19. oktober 2016 - Rettssikkerhetsgarantier i psykisk helsevern
Referer til din deltagelse i panel til Seminar 19. oktober 2016 - "Rettssikkerhetsgarantier i psykisk helsevern" av Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse https://www.sivilombudet.no/foredrag/rettssikkerhetsgarantier-psykisk-helsevern/
Spørsmålet mitt er: Finnes det et bedre forslag og en bedre adressat enn Stortinget for å skape rettssikkerhet angående tvangsmedisinering?
Resultat: I konferansen kom det ikke fram en bedre idee.
Åpent brev til Helse- og omsorgskomiteen
Kopi: Stortingets partigrupper, Pasientorganisasjoner, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM), Menneskerettsorganisasjoner
Brevet til helseministeren 07.03.2015 «lytt til FN: Menneskerettsbrudd tvangsmedisinering, tvungen elektrosjokk og beltelegging må forbys med lov» forble ubesvart. Dette ga grunn til bekymringsmeldingen til statsminister Solberg: Legitimerer den velmenende formynderstat umenneskelig behandling og tortur?
Etter avsløringer om kritikkverdige forhold i tvangspsykiatrien i VG kom Stortinget på banen. Venstre foreslo med god grunn i Dokument 8:90 S (2015-2016) et «Representantforslag om utredning av tvangsbruk i helse- og omsorgssektoren» pga. «dramatisk høy tvangsbruk» og manglende registrering. Ruth Grung (A) stilte 13.6.2016 skriftlig spørsmål om tvang i psykiatrien.
Helseministeren kom 17.6.2016 med følgende resultat og svar:
Nedsettelse av tvangslovutvalget: Norges internasjonale forpliktelser å fjerne diskriminerende tvang
FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) som forbyr diskriminerende unødvendig tvang mot personer med nedsatt psykososialt funksjonsevne ble ratifisert av Norge 2013 som 130. stat. Dessverre er endringene i psykisk helsevernloven basert på Paulsrud utvalget fra 2011 og tillater fremdeles tvangsmedisinering og tortur.
Departementet var i Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6. av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, krav om grundige forundersøkelser og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av menneskerettskonvensjon EMK Artikkel 3 (Forbud mot tortur). Paulsrudutvalget utvannet sannsynlighetskravet og mente at gjeldende krav ifølge loven om «stor sannsynlighet» for vesentlige positive behandlingseffekter, kap 14.2.6. er urealistisk strengt. Dermed blir den nåværende lovstridige praksis som tilsidesetter krav til «stor sannsynlighet» legalisert.
Tvangsutvalget skal levere sin rapport 1. september 2018. Sammensetningen og mandatet tilsier at det er ikke å vente at tvangsmedisinering avskaffes, veldig optimistisk sett kan bare en dissens med denne innhold påregnes.
Derfor synes det at tiltakene er utilstrekkelig:
På basis av evidens på symptomlindring, dokumentasjon av langtidsvirkningene sett i et juridisk og menneskerettslig perspektiv kan saken oppsummeres slik:
Det har aldri blitt dokumentert evidens for at lang tids tvangsmedisinering bidrar til «recovery» (tilfriskning/bedring)
Basert på den evidens for symptomlindring i Paulsrud utvalget inneholder er den nåværende tvangsmedisinering ifølge Kjetil Lund ulovlig, da nødvendig sannsynlighet for bedring mangler
Nyere forskning (Council of Evidence-based Psychiatry) viser at langtidsbehandling med antipsykotika reduserer recovery dramatisk og er helseskadelig
Norges folkerettslige forpliktelser tilsier at tvangsmedisinering forbys som tortur
Det er uetisk å praktisere potensial helseskadelig, ulovlig tvangsmedisinering som er tortur ifølge FN
For å få psykiatrien på riktige siden av loven, oppfylle menneskerettslige forpliktelser og å hindre pasientskade er derfor et forbud av tvangsbehandling neste skritt.
Diskusjonen av medisinfrie tilbud viste hvor viktig og nyttig medisinfrie alternativer er:
Martin Harrows langtidsstudie viser at pasienter med diagnose schizofreni underlagt medikamentfrie behandling klarer seg bedre i det lange løp dvs. 50% ble vesentlig bedre (høyere «recovery rate») etter 15 år sammenlignet med 5% som er langtidsmedisinert (se intervju med Robert Whitaker i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 52, nummer 2, 2015, side 126-131). «(T)ilbakevending av symptomer etter seponering er en effekt av seponeringen, ikke (bare) en effekt av lidelsen.» Det er denne virkeligheten pasientene møter: 95% av pasientene oppnår ikke "recovery" dvs. blir ikke frisk i det lange løp. Å ta bort medisinene 10-dobbler recovery (tilfriskning/bedring). Finland Open Dialogue (Jaakko Seikkula) er svært tilbakeholdende når det gjelder medisinbruk. Resultatene viser ca. 80% recovery. Medisinfri behandling kan dokumentere evidens for vesentlig bedre resultater. Det må være frivillig informert samtykke å få fordelen av akutt symptomlindring som muligens betales med helseskade i det lange løp. Pasienter ønsker å bli frisk ikke medikamentslaver.
Norge har så langt den høyeste bruk av tvang i Europa. For å opprettholde forestillingen at «menneskerettighetene er godt beskyttet» har regjeringen i Meld. St. 39 (2015–2016) avvist å tilslutte seg individklageordningene til FN konvensjoner om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Slik forsøkes menneskerettsbrudd holdes skjult.
Norsk rett og praksis må være innenfor rammene av rettslig bindende konvensjoner for Norge. Dersom Norge ikke gjennomfører rettighetene, foreligger det et folkerettsbrudd. (NOU 2016: 17. På lik linje. Kapitel 12-7)
5 FN komiteer, Europarådet sin kommissær, Mental Disability Advocacy Center (MDAC), diskrimineringsombudet (LDO), helsedirektoratet, skyggerapport i regi av FFO og Erfaringkompetanse (Tiltak 2: toppmøte 2015) støtter redusering og fjerning av tvang og krever handling. LDO uttaler med klart språk «Norge bryter menneskerettigheter (2013)», «Stopp diskriminering Høie (2014)» og «Rydd opp nå Høie (2015)».
Menneskerettighetskomiteen som overvåker økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) uttaler 2013 bl. a. "at bruk av tvangsmidler og tvungen bruk av inngripende og irreversible former for behandling, som nevroleptika og elektrosjokkbehandling (ECT), forbys ved lov."
FNs komité mot tortur (CAT/C/NOR/QPR/8) spør i 2015 som forberedelse av Norges rapport for 2016: Er beltelegging, tvangsmedisinering og elektrosjokk avskaffet med lov? Hvordan sikres informasjon?
I General Comment 1 premiss 42 har CRPD-komiteen uttalt om tvang i psykiatrien krenker personlig integritet og «freedom from torture (art. 15 CRPD)».
Det har vært tverrpolitisk enighet i Stortinget i 15 år å redusere tvang. Dette ble ignorert og sabotert av psykiatrien. Registrert tvang økte med en tredjedel. På bakgrunn av at FN anser tvangsmedisinering som tortur og de dokumenterte helseskader av langtidsmedisinering av antipsykotika er et forbud av tvangsmedisinering påkrevet.
Mvh
Walter Keim
[Pasientrettigheter er menneskerettigheter] [Alle leserbrev]