Leserbrev, debatt, kronikk: Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere tortur i psykiatrien?

Tvangsmedisinering må forbys, Tidsskr Nor Legeforen 2017. Ketil Lund
Fylkeslegen er nærmest et latterlig klageorgan, PSYKISK HELSE nr. 3 2017: Ketil Lund
Norge bør sørge for at politiet og relevant helsepersonell får opplæring i Torturkonvensjonen. FNs komité mot tortur 2012 CAT/C/NOR/CO/6-7: http://www.fn.no/Tema/Menneskerettigheter/Norge-og-menneskerettighetene/Tortur.

Walter Keim, pensjonert høgskolelektor
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 13.10.2017 (oppfølging av innspill 23.6.17) [tilføyet]


Åpent brev til utvalg «som skal forbedre tvangsreglene» (Innspill-tvangslovutvalget@hod.dep.no )

Kopi: Pasientorganisasjoner, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM sak/dok nr: 2016/60-38), Menneskerettsorganisasjoner

Tvangslovutvalget: Norges internasjonale forpliktelser å fjerne diskriminerende tvang: Fra flertallsdiktatur til demokrati som respekterer menneskerettighetene?

I mandatet til Tvangslovutvalget står det: Utvalget skal også utrede forholdet til våre internasjonale forpliktelser ... og behov for endringer i regelverket for å imøtekomme disse forpliktelsene... Det nye regelverket skal støtte opp under regjeringens mål om å skape pasientens og brukerens helse- og omsorgstjeneste.

Demokrati er flertallstyret som respekterer (individuelle) menneskerettighetene. Hittil er det et flertallstyret uten respekt for individuelle menneskerettighetene av mennesker med psykososial funksjonsnedsettelse. Vil Tvangslovutvalget bidra at det nåværende flertallsdiktatur av de friske over de psykisk syke vil utvikles til et demokrati med respekt for mindretallets menneskerettigheter?

På basis av de folkerettslige forpliktelsene skal løsninger for problemene med beltelegging og tvangsmedisinering foreslås.

Norge har som 130. stat ratifisert KONVENSJON OM RETTIGHETENE TIL MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE (CRPD) som forbyr diskriminering av mennesker med nedsatt psykososial funksjonsevne. Den skal sikre respekt for de gjeldende sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene til menneske med nedsett funksjonsevne som er ivaretatt av menneskerettskonvensjonene. 92 stater har ratifisert individuell klageordning, ikke Norge. CRPD Artikkel 15 omhandler «Frihet fra tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff». Den valgfrie protokollen til FNs konvensjon av 10. desember 1984 mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (FNs torturkonvensjon) vedtatt 2002 har Norge som 68. stat med Prop. 159 L (2012–2013) 17.06.2013 inkorporert nasjonal torturtilsyn i sivilombudsmannsloven § 3a. 59 stater støtter et paradigmeskifte men Norge er ikke blant disse.

Både FNs komité mot tortur(TK), FNs menneskerettighetskomité (SP), FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) og Universal Periodic Review (UPR) har ikke tatt hensyn til at Norge ratifiserte skandaløst sent og kom med konvensjonsstridige reservasjoner.

I tillegg til CRPD har 4 FN komiteer (3), Europarådet sin kommissær, Mental Disability Advocacy Center (MDAC), diskrimineringsombudet (LDO), helsedirektoratet, skyggerapport i regi av FFO og Erfaringkompetanse (Tiltak 2: toppmøte 2015) støttet redusering og fjerning av tvang og krevet handling.

Hjelper tvang?

[Om nytten av tvangsbehandling sier et vedlegg datert 1.2.2010 fra helsedirektoratet til innstillingen Inst. 175 Stortinget (2009-2010) at «det ikke finnes vitenskapelige holdepunkter for at tvang kan begrunnes med at behandlingsresultatet blir bedre». Videre «Bruken av tvang i psykiatrien er omstridt. Det er ikke dokumentert at tvang har en positiv virkning.»

En litteraturgjennomgang avslører at «Ut fra den forskningen vi har funnet, er det vanskelig å si at det
foreligger evidens som støtter at det behandlingsmessige utbyttet er bedre for pasientene som
tvangsmedisineres.» (Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 54, nummer 2, 2017).

Senter for medisinsk etikk i høringen etter Pausrudutvalget: «Vi har ikke forskningsmessig belegg for å si
at tvangsbehandling har positiv effekt, og vi vet at skadevirkningene ved bruk av tvang i psykisk helsevern
er påtagelige»

Edsvoren erklæring PETER C. GØTZSCHE, MD om tvangsmedisinering:

Conclusions

  1. In my opinion, which is solidly based on scientific facts, administering a psychotropic medication or medications to a patient against his or her will is not in his or her best interest.

  2. In my opinion, there are feasible less intrusive alternatives to administering a psychotropic medication or medications against a patient's will ]

Er tvang omsorg eller tortur?

Staten forsvarer tvang er «med å sikre at samfunnet yter nødvendig omsorg i situasjoner hvor den enkelte ikke er i stand til å ta vare på seg selv». Hverken gode intensjoner eller påstander om medisinsk nødvendighet kan sette til side kravet at lover som legitimerer psykiatrisk tvangsbehandling (f. eks. lov om psykisk helsevern) avskaffes på basis av:

Tvangsbehandling bør altså forbys ifølge FNs torturtilsyn. Staten tror på psykiatriens falske påstand at tvang er omsorg og nødvendig framfor pasientenes folkerettslige forankrete menneskerettigheter. Den for tortur nødvendige intensjonen dokumenteres i tvangsvedtakene med den diskriminerende begrunnelse «alvorlig sinnslidelse».

Beltelegging må forbys

Som medlem i en kontrollkommisjon i et psykiatrisk sykehus i 90-årene hørte jeg forklare overlegen at det finnes 2 forskjellige sykehus: Med og uten belteseng. De sykehus uten belteseng bruker ikke belteseng de med bruker det. I Island ble beltesengene avskaffet i 1933 av psykiater Helgi Tómasson (pga. «vold avler vold» Tidsskr Nor Legeforen No. 13, 1. juli 2011 131:1316-8). Tysk forfatningsdomstol krever at loven forandres slik at beltelegging over 1/2 time krever rettsordre (Urteil vom 24. Juli 2018 - 2 BvR 309/15). Det ble en suksess med å løsne beltene ved Lovisenberg sykehus: Det som i 2012 var beltelegging i gjennomsnittlig 5,5 timer, var i 2014 redusert til åtte minutter fastholdning. Prosjekter med mål om nedsatt bruk av belteseng lyktes uavhengig av metode. Alt som trengs er viljen. Det store variasjon mellom sykehus viser at det er ikke nødvendig men mye vilkårlig bruk av belter. Hvorfor kan ulovlig høy beltebruk da fortsette? Psykiatrien vegrer seg å bli skolert av spesialister i menneskerettigheter, ignorere forskning, fortsetter med ulovlig beltelegging og fryser kritikere ut blant personale og skjuler misbruk. FN torturtilsyn sitt forslag å forby tvang forebygger ikke bare traumatiske opplevelser og skade for pasientene men hindrer at pasientene skades av falske forestillinger hos psykiatripersonale at beltelegging er nødvendig.

Tvangsmedisinering må forbys

Antipsykotisk medisin (nevroleptika) er ansett som hjørnestein for både korttids behandling og vedlikeholdsbehandling av psykoser og schizofreni. Reduksjon av psykotiske symptomer oppnåes bare for et lite mindretall (Leucht et al 2009: 1 av 6) i begynnelsen av psykosen. Tilbakefall hindres for et mindretall (reinnleggelse Leucht et al 2012 1 av 5) men fører til avhengighet, dvs. skaper psykotiske symptomer ved seponering. Det finnes ingen evidens for vedlikeholdsbehandling ut over 3 år (ISBN 978-82-8121-958-8). Dermed er de effekter for et mindre antall pasienter ikke lengre gyldig etter 3 år og sannsynlighet for positive effekter på helbredelse er streng tatt null når evidens mangler helt. Psykiatriens påstand at for "det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet" som ble brukt mot medisinfri behandling mangler forankring i virkeligheten.

Ketil Lund skriver i PSYKISK HELSE nr. 3 2017: Tvang: – Ny lovendring ikke nok (2): «Det er forstemmende at gjeldende tvangsmedisineringspraksis, som et offentlig utvalg for snart seks år siden fastslo er ulovlig (3), bare fortsetter....Fylkeslegen er nærmest et latterlig klageorgan».

I Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56). Psykisk helsevern og tvangsmedisinering skriver Aage Thor Falkanger. Side: 257-258 DOI: 10.18261/issn.1504-3061-2017-05-01 (1): "Tatt i betraktning at tvangsmedisinering ligger i legalitetsprinsippets kjerneområde, bør kravene til begrunnelse være strenge. Overflatiske standardformuleringer – uten forankring i forsknings-belagt kunnskap og den konkrete pasientens tilstand – vil ikke holde."
[«Sivilombudsmannens (SOM) uttalelse 21.1.2019 (2017/3156) "Fylkesmannens vedtak om tvangsmedisinering – krav om «stor sannsynlighet» for vesentlig positiv effekt og enkelte andre vilkår ":
"Ettersom Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til stor sannsynlighet og dermed en uriktig rettsanvendelse, er vedtakene om tvangsmedisinering ulovlige.
Hvis det stemmer som Fylkesmannen skriver, at «dersom Fylkesmannen skal legge til grunn at ‘stor sannsynlighet’ innebærer et sannsynlighetskrav på 50 % eller høyere, vil dette kunne innebære betydelige endringer i behandlingspraksis» kan ikke ombudsmannen se annet enn at dagens behandlingspraksis er ulovlig. Dersom dette stemmer, gir en slik ulovlig praksis grunn til alvorlig bekymring.
Ombudsmannen ber dessuten Fylkesmannen vurdere hvordan det kan bøtes på den urett som er begått overfor klageren." »]

Jaakko Seikkula et al 2010 (Journal Psychosis Volume 3, 2011 - Issue 3) fant 80% recovery langtids effekt for første episode psykotiske pasienter behandlet med «Open Dialogue Therapy» i Western Lapland (6): Dette viser fordelene ved å bruke ikke mye medisiner støttet av psykososial omsorg. 19 % var uføretrygdet eller syk etter 5 år med 17% på nevroleptika (Scientific Symposium). Med 75% på nevroleptika etter gjeldene retningslinjer var 62 % uføretrygdet eller syk etter 5 år (5). Sammenliknet med Open dialogue tilsvarer det omtrent 40 % økning i uføretrygd/sykdom, mens recovery ble redusert med ca. 40%. (6)

PETER C. GØTZSCHE, professor, dr.med., Rigshospitalet gir en oversikt av problemene og hvordan de kan løses:

I KRONIKEN 5. AUG. 2015 oppsummerer i Politikken: Tvang i psykiatrien bør forbydes: «(S)amlet set er psykofarmaka den tredjehyppigste dødsårsag i vestlige lande, efter hjerte-kar-sygdomme og kræft».

I 'Dødelig psykiatri og organiseret benægtelse' (2015) skriver P. Gøtzsche: "Jeg mener, vi kan reducere vort nuværende forbrug af psykofarmaka med 98 % og samtidig forbedre folks mentale sundhed og overlevelse."
"Psykofarmaka er så skadelige, at de dræber over en halv million mennesker hvert år i USA og Europa blandt personer, der er mindst 65 år gamle. Det gør psykofarmaka til den tredjehyppigste dødsårsag efter hjertesygdomme og cancer."

Erfaringene fra andre land viser det er mulig å forby tvangsbehandling inkludert tvangsmedisinering (Legetidsskift 21.02.2017).

Konklusjon

[Det finnes prosjekter som viser at tvang kan reduseres oversendt 20.5.2019. I Vestre Viken ble komplementær ytre regulering (KYR) anvendt i en egen KYR-seksjon. «Ved KYR-seksjonen gikk antall tvangsvedtak i snitt ned fra 23,5 i periode 1 til 3,4 i periode 2 og 0,3 i periode 3 (99 % nedgang)». Dette gjelder alle vedtakstypene fordelt på pasienter. (Jan Hammer, Roar Fosse, Åse Lyngstad, Paul Møller og Didrik Heggdal:Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 53, nummer 7, 2016, side 518-529. Effekten av komplementær ytre regulering (KYR) på tvangstiltak)(se Gjerde, 2013; Heggdal et al., 2015; Hammer et al. 2015).

Prosjektet «WHO QualityRights initiative – improving quality, promoting human rights» viser hvordan tvangsbehandling kan reduseres. (se Funk et al. 2019: Practical strategies to end coercive practices in mental health services].

I et homogent konsenssamfunn søkes konflikter løst med dialog og kompromisser. Dette har vist seg å feile i møte med psykiatriens realitetsfjerne kunnskapsresistente vrangforestillinger at beltelegging og tvangsmedisinering er nødvendig. Denne realitetsbrist dominerer psykiatrisk helsetjeneste. Derfor er torturtilsynets løsning med forbud å foretrekke. Uføretrygding og dødsfall av tvangsmedisinerte vil gå ned. [Pasienter som aksepterer tvang kan ivaretas gjennom en forhåndserklæring der dette synet kommer til uttrykk.


Svar i NOU 2019:14: «Andre innspill. Fra privatpersoner har det kommet innspill om at Norges tolkningserklæringer er i strid med CRPD, og om at tvangsbehandling, beltelegging og tvangsmedisinering må forbys.»]


Oppfølging:

Vedlegg:


  1. Ketil Lund. PSYKISK HELSE nr. 3 2017: Tvang: – Ny lovendring ikke nok https://www.psykiskhelse.no/bladet/2017/tvang-ny-lovendring-ikke-nok

  2. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56). Psykisk helsevern og tvangsmedisinering Side: 257-258 DOI: 10.18261/issn.1504-3061-2017-05-01

  3. Ketil Lund. Tvangsmedisinering må forbys. Tidsskr Nor Legeforen. 2017; 137:263-5. DOI: 10.4045/tidsskr.17.0069 http://tidsskriftet.no/2017/02/kommentar-og-debatt/tvangsmedisinering-ma-forbys-0

  4. Robert Whitaker. Harrow + Wunderink + Open Dialogue = An Evidence-based Mandate for A New Standard of Care:
    http://www.madinamerica.com/2013/07/harrow-wunkerlink-open-dialogue-an-evidence-based-mandate-for-a-new-standard-of-care/

  5. Scientific Symposium. Pharmaceuticals – risks and alternatives. The 15th of October 2016 in Gothenburg, Sweden. Jaakko Seikkula, Professor of Psychotherapy, Clinical Psychologist, Finland. Naturalistic study designs for developing the system to reduced medication http://extendedroom.org/en/scientific-symposium/

  6. Dagens Medisin. ANTIPSYKOTISK MEDISIN. Langvarig bruk reduserer tilfriskning for mange pasienter (40%) (papir utgave: side 32, side 33). https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/09/24/langvarig-bruk-reduserer-tilfriskning-for-mange/

  7. 30.1.17: UN Working Group on Arbitrary Detention, Special Rapporteur on Rights of Persons with Disabilities, Special Rapporteur on Health issue Urgent Appeal to Norway on forced treatment/hospitalization (ref. UA Norway 1/201): https://spcommreports.ohchr.org/TMResultsBase/DownLoadPublicCommunicationFile?gId=22955