Leserbrev, debatt, kronikk: Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere tortur i psykiatrien?
Urgent
Appeal to Norway to discontinue immediately forced treatment and
hospitalization by the UN Working Group on Arbitrary Detention,
the UN Special Rapporteur on the Rights of Persons with Disabilities
and the UN Special Rapporteur on the right to health datet 30.
January 2017 (ref. UA Norway 1/2017)
Tvangsmedisinering
må forbys, Tidsskr
Nor Legeforen 2017. Ketil Lund
Fylkeslegen
er nærmest et latterlig klageorgan, PSYKISK
HELSE nr. 3 2017: Ketil Lund
Walter
Keim, pensjonert høgskolelektor
Almbergskleiva
64
6657 Rindal, 16.09.2018
Åpent brev til
Sivilombudsmannen (SOM), Utredningsavdelingen, (ref. 2015/2457)
Postboks 3 Sentrum
0101 Oslo
Kopi: Deltagere i konferansen «Rettssikkerhetsgarantier i psykisk helsevern», NIM, menneskerettsorganisasjoner, pasient/brukerorganisasjoner og borgerrettsorganisasjoner
Tvangsmedisinering er ulovlig og krenker Norges internasjonale menneskerettsforpliktelser. FNs torturtilsyn krever forbud. Bare et mindretall av pasienter oppnår symptomlette i begynnelsen og beskyttelse mot tilbakefall i de første 2 årene med hjelp av nevroleptika. Det finnes ingen evidens for vedlikeholdsbehandling ut over 3 år. Allikevel får nesten alle nevroleptika. For høye doser nevroleptika til for mange pasienter over for lang tid fører til katastrofal dårlige behandlingsresultater angående recovery, uføretrygd/sykdom og kronisk sykdom. Et paradigmeskifte til lavere doser for færre pasienter over kortere tid med f. eks. Open dialogue firedobler recovery, reduserer schizofreni per år til en tiendedel og uføretrygd/sykdom reduseres til en tredjedel. Det er helseskadelig og skandaløst at fylkeslegen legitimerer en endringsresistent, realitetsfjern og kunnskapsresistent vrangforestilling "hos det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet."(Legetidsskrift, 12.05.2017). Antipsykotika blir feilaktig betegnet som «revolusjon i behandlingen». Åpner medikamentfritt behandlingstilbud på sikt et paradigmeskifte som realiserer recovery slik at schizofreni per år kan reduseres til en tiendedel, sykdom/uføretrygd reduseres til en tredjedel og recovery mer enn firedobler?
Det refereres til «Undersøkelser av eget tiltak av Fylkeslegenes praksis når det gjelder tvangsmedisinering på basis av Sivilombudsmannens menneskerettsrettslige forpliktelser (ref. 2015/2457)» datert 26.5.2017.
Ordlyden av svaret 6.7.2017 var: «Ombudsmannen kan undersøke myndighetens etterlevelse av regelverket. For tiden har ombudsmannen til behandling en klagesak som bl. a. gjelder en fylkesleges begrunnelsesplikt ved klagebehandling av et vedtak om behandling uten eget samtykke. Utfallet av denne saken har betydning for å avgjøre om det er grunn til andre og generelle undersøkelser på området. Din henvendelse vil også bli tatt med i denne vurderingen.» Sivilombudsmann har i mars 2007 i Sak 2006/147 tatt opp med Fylkeslegen behandling av demente med antipsykotika.
Oppfølging 14.7.2017 ble derfor: Tvangsmedisinering(...): Sivilombudsmannen kan bidra å forbedre statens ruinerte anseelse angående etterlevelse av nasjonal regelverk i lys av menneskerettsrettslige folkerettslige forpliktelser.
Svar 7.8.17 (ref. 2015/2457): «Vi beklager at denne henvendelse har vært ubesvart frem til nå. Dette skyldes ferieavvikling. Vi vil vurdere om henvendelsen gir grunn til videre behandling her.
Svar 21.8.17 (ref. 2015/2457): «Vurderingen gitt i brevet 6.7.17 opprettholdes. Til din orientering er den der omtalte klagesaken om begrunnelsesplikten fortsatt til behandling».
Da jeg ikke kan se å ha mottatt flere svar med en avgjørelse om undersøkelser er igangsatt eller avlyst, har jeg etter fattig evne 25.11.17 først skrevet til Helsedirektoratet: «I lys av menneskerettighetene og pasientenes helse må Helsedirektoratet hjelpe Fylkeslegens tilsyn til å komme seg på riktig side av loven» og da det ikke førte fram 24.8.18 til Stortinget: «Fylkeslegens tilsyn fortsetter å sette Stortingets lover tilside, derfor er forbud av tvangsmedisinering nødvendig».
I forarbeidene til lov om psykisk helsevern Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6 var «Departementet (...) av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, krav om grundige forundersøkelser og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av EMK artikkel 3» (forbud mot tortur). (Forebyggingsenhet mot tortur). Departementet skriver videre: «I forbindelse med det pågående lovarbeidet har en pasient skrevet til departementet at han føler tvangsbehandlingen med nevroleptika som en psykisk tortur som invalidiserer ham.»
"Paulsrud utvalget 2011 viser at antipsykotika har litt bedre effekt enn placebo. Ved akutte psykoser er effekten (symptomdemping) 10–20 prosent bedre, ved langtidsbehandling (hindre tilbakefall) 25 prosent bedre...Det store flertallet har utelukkende negative effekter." (Kjetil Lund: Aftenposten 23.JUN.2016).
Ketil Lund skriver i Tidsskrift av den Norske Legeforening Nr. 4, 16. februar 2017: Tvangsmedisinering må forbys
Dagens praksis med omfattende tvangsmedisinering av pasienter innen psykisk helsevern kan ut fra gjeldende kunnskapsgrunnlag ikke forsvares rettslig. Praksisen er i strid med loven og menneskerettighetene. For den psykisk syke pasienten er det en fundamental mangel på rettssikkerhet.
Se Ketil Lund. Tvangsmedisinering må forbys. Tidsskr Nor Legeforen. 2017; 137:263-5. DOI: 10.4045/tidsskr.17.0069 (3). Her blir stort sett psykiatriens egen framstilling av kunnskapsgrunnlaget lagt til grunn.
I Ketil Lund, professor dr. med. Peter Christian Gøtzsche ved Københavns Universitet. Forbud mot tvangsmedisinering – en juridisk og medisinsk begrunnelse. Kritisk Juss nr 2/16. (9) blir i tillegg vist at det svake grunnlag holder ikke stand i en kritisk undersøkelse basert på vitenskapelige kriterier.
Ketil Lund skriver i PSYKISK HELSE nr. 3 2017: Tvang: – Ny lovendring ikke nok (1): «Det er forstemmende at gjeldende tvangsmedisineringspraksis, som et offentlig utvalg for snart seks år siden fastslo er ulovlig (3), bare fortsetter....Fylkeslegen er nærmest et latterlig klageorgan».
I
Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56). Psykisk
helsevern og tvangsmedisinering skriver Aage Thor Falkanger.
(2)
«Vi er her i legalitetsprinsippets kjerneområde:
Tvangsmedisinering skal ikke forekomme uten at lovens krav er
oppfylt... Tatt i betraktning at tvangsmedisinering ligger i
legalitetsprinsippets kjerneområde, bør kravene til begrunnelse (om
stor sannsynlighet) være strenge. Overflatiske standardformuleringer
– uten forankring i forsknings-belagt kunnskap og den konkrete
pasientens tilstand – vil ikke holde... Det er
rettssikkerhetsmessig problematisk at domstolsprøving av
tvangs-medisineringsvedtak i praksis er avskåret.»
Staten forsvarer tvang er «med å sikre at samfunnet yter nødvendig omsorg i situasjoner hvor den enkelte ikke er i stand til å ta vare på seg selv». Hverken gode intensjoner eller påstander om medisinsk nødvendighet kan sette til side kravet at lover som legitimerer psykiatrisk tvangsbehandling (f. eks. lov om psykisk helsevern) burde avskaffes på basis av:
Side 5 av talen av Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez 22. møte i "Human Rights Council" 4. mars 2013: "States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities, including the non-consensual administration of psychosurgery, electroshock and mind-altering drugs, for both long- and short- term application. The obligation to end forced psychiatric interventions based on grounds of disability is of immediate application and scarce financial resources cannot justify postponement of its implementation." (See also Report A/HRC/22/53)
Report A/HRC/22/53 of the Special Rapporteur on torture and other cruel, inhuman or degrading treatment of 1. February 2013, Section 32: "For example, the mandate has held that the discriminatory character of forced psychiatric interventions, when committed against persons with psychosocial disabilities, satisfies both intent and purpose required under the article 1 of the Convention against Torture, notwithstanding claims of “good intentions” by medical professionals (ibid., paras. 47, 48)". Section 82.: "The prohibition of torture is one of the few absolute and non-derogable human rights, a matter of jus cogens, a peremptory norm of customary international law."
The Committee on the Rights of Persons with Disabilities emphasizes full respect for legal capacity, the absolute prohibition of involuntary detention based on impairment and the elimination of forced treatment (see A/HRC/34/32)
The United Nations Special Rapporteurs on the rights of persons with disabilities, Catalina Devandas-Aguilar, and on the right to health, Dainius Pûras: “Dignity must prevail” – An appeal to do away with non-consensual psychiatric treatment World Mental Health Day – Saturday 10 October 2015 «The concept of ‘medical necessity’ behind non-consensual placement and treatment falls short of scientific evidence and sound criteria.»
Menneskerettighetskomiteen som overvåker økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) uttaler 2013 bl. a. "at bruk av tvangsmidler og tvungen bruk av inngripende og irreversible former for behandling, som nevroleptika og elektrosjokkbehandling (ECT), forbys ved lov."
Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment and hospitalization by the UN Working Group on Arbitrary Detention, the UN Special Rapporteur on the Rights of Persons with Disabilities and the UN Special Rapporteur on the Right to Health datet 30. January 2017 (ref. UA Norway 1/2017). En mann under "tvungen psykisk helsevern" klaget til kontrollkommisjonen, Oslo-distriktsretten, Borgating lagmannsrett og Høyesterett (2. januar 2015) men fikk ikke medhold. Fylkesmannen avviste en klage mot medisinsk tvangsbehandling. FNs appell i denne saken er basert på den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (CCPR), konvensjonen mot tortur (CAT), den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (CESCR) og konvensjonen om rettigheter til funksjonshemmede (CRPD). «Disse bestemmelsene pålegger en øyeblikkelig forpliktelse til statene om straks å avslutte denne praksis og reformere lover som tillater frihetsberøvelse og tvungen behandling på grunnlag av folk med psykososiale funksjonsnedsettelse, ved å erstatte disse rutinene med tjenester som møter behovet og som er uttrykt av funksjonshemmedes ønsker og respektere selvstendigheten, valg, verdighet og privatliv. Mens vi venter på et svar, oppfordrer vi at alle nødvendige foreløpige tiltak treffes for å stoppe de påståtte bruddene og forhindre gjentakelse...» (5). Myndigheten ignorerte fullstendig oppfordringen «øyeblikkelig forpliktelse å avslutte straks» tvungen behandling (6).
Tvangsbehandling bør altså forbys ifølge FNs torturtilsyn. Staten tror på psykiatriens falske påstand at tvang er omsorg og nødvendig framfor pasientenes folkerettslige forankrete menneskerettigheter. Den for tortur nødvendige intensjonen dokumenteres i tvangsvedtakene med den diskriminerende begrunnelse «alvorlig sinnslidelse».
Ifølge Grunnloven § 92 skal «Statens myndigheter (...) respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.»
I
Prop.147
L (2015–2016) ble det lagt til grunn at
”Grunnloven
§ 92 fastsetter en generell plikt for staten til å
ivareta
menneskerettighetene. Staten skal respektere og sikre
menneskerettighetene slik
disse er nedfelt i Grunnloven og i
traktater som er bindende for Norge. Dette gjelder
blant annet
menneskerettighetene etter EMK og FNs konvensjon om rettighetene
til
mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Statens
myndigheter er forpliktet
både til å respektere og til å sikre
gjennomføringen av rettighetene.”
"Norsk rett og praksis må være innenfor rammene av rettslig bindende konvensjoner for Norge. Dersom Norge ikke gjennomfører rettighetene, foreligger det et folkerettsbrudd" (NOU 2016: 17. På lik linje. Kapitel 12-7). Grunnloven § 93: «Ingen må utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.»
Høyesterett presiserte følgende i Rt. 2010-396 avsnitt 25: ”Det er på det rene at staten ikke bare plikter å avslutte en vedvarende menneskerettskrenkelse, men også å reparere følgene av krenkelsen så langt som mulig."
"På 1950-tallet, da stoffene vi nå kaller 'antipsykotika' først kom i bruk, innså psykiaterne at de var giftige stoffer som oppnådde å ha muligheten til å undertrykke tanker og følelser uten å bare sette folk i dvale som de gamle beroligende stoffene gjorde" (Joanna Moncrieff, MD 13. august 2013; Deniker P. Compr Psychiatry 1960 Apr; 1: 92-102.). Mainstream psykiatri var ikke komfortabel med tanken om at denne behandlingen i prinsippet virket ved å være et nevrologisk toksin. Oppringelsen ble fortiet og forvandlet til en sofistikert behandling.
Antipsykotisk
medisin (nevroleptika) er ansett som hjørnestein for både korttids
behandling og vedlikeholdsbehandling av psykoser og schizofreni.
Minst 20%-30% reduksjon av psykotiske symptomer oppnåes bare et for
et lite mindretall (1 av 6 ifølge Leucht
et al 2009 ) i begynnelsen av psykosen. Tilbakefall hindres for
et mindretall (reinnleggelse Leucht
et al 2012 1 av 5) men fører til avhengighet, dvs. skaper
psykotiske symptomer ved seponering. Leucht
et al. 2017 har funnet (“Sixty Years of Placebo-Controlled
Antipsychotic Drug Trials in Acute Schizophrenia”) «god respons»
for akutt psykose 23% minus 14% placebo
dvs. 9%, når det gjelder reduksjon av symptomene på PANSS. Det
finnes ingen evidens for
vedlikeholdsbehandling ut over 3 år (ISBN
978-82-8121-958-8). Psykiatriens påstand at for "det
store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring
og høyere selvrapportert livskvalitet" mangler forankring i
virkeligheten.
Denne kunnskapsresistente påstand fører til at
nesten alle med schizofreni diagnose ble medisinert i begynnelsen
ifølge standardbehandling som følger retningslinjene: TIPS
medisinerte alle, Svedberg et al.
2001 rapporterer 93%, i Australia brukte mer enn 90% psykotrope
medisiner (Waterreus
et al., 2012). I et langtidsperspektiv er fremdeles ca.
70% TIPS, 75% Svedberg et al 2001
medisinert. Denne overmedisinering av for mange i for lang tid fører
til dårlige behandlingsresultater. Med 75% på nevroleptika i lang
tid etter
gjeldene retningslinjer var 62 % uføretrygdet eller syk etter 5
år (7). Sammenliknet med Open dialogue tilsvarer det omtrent 40
% økning i uføretrygd/sykdom, mens recovery ble redusert med ca.
40%. (7)
Problemer med kroniske tilstander, hypersensitet, langtidsbehandling, svinn av hjernevolum og skjelving er godt dokumentert ( Robert Whitaker, Anatomy of an Epidemic 2010):
Et problem med at det oppstår kroniske tilstander som følge av langtidsmedisinering ble allerede dokumentert i 60- og 70-tallet, dvs. Schooler 1967, Prien 1968, Prien 1971, Bockoven 1975, Carpenter 1977, Rappaport 1978, Soteria Project (Mathews 1979, Mosher 1978 og 1995, Bola 2003), Cole 1977 og MCWALTER et al. 1961.
En biologiske forklaring er en hypersensitet forårsaket av nevroleptika: Muller, P 1978, Chouinard, G 1978, Chouinard, G 1980, Chouinard, G 1982, Seeman, P. 2005 og Samaha, A. 2007.
Negativer følger av langtidsbehandling med antipsykotika har også blitt vist i tiden etterpå: WHO studies (Leff 1992), (Jablensky 1992), Vermont study (Harding 1987), Harding 1990, Hagerty 1994 and Harrow 2007.
MRI studier viser «brain shrinkage»: Chakos, M. 1994, Madsen, A. The Lancet 32 (1998), Gur, R. 1998, Gur, R. Archives of General Psychiatry 55 (1998), Ho, B. Arch Gen Psych 60 (2003), Ho, B. Arch Gen Psych 68 (2011), P. Fusar-Poli et al. 2013 (hjernesvinn tiltar med økende dose antipsykotika), Antonio Vita et al. 2015 and van Erp et al 2018.
Tardive dyskinesia and global decline: Crane, G. 1968, Crane, G. Science 181 (1973), Yassa, R. 1989, Myslobodsky, M. Brain and Cognition 23 (1993), Waddington, J. 1993, De Leon, J. 2007, Harrison, P. 1999.
PETER C. GØTZSCHE, professor, dr.med., Rigshospitalet gir en oversikt av problemene og hvordan de kan løses:
I KRONIKEN 5. AUG. 2015 oppsummerer i Politikken: Tvang i psykiatrien bør forbydes: «(S)amlet set er psykofarmaka den tredjehyppigste dødsårsag i vestlige lande, efter hjerte-kar-sygdomme og kræft».
I
'Dødelig
psykiatri og organiseret benægtelse' (2015) skriver P. Gøtzsche:
"Jeg
mener, vi kan reducere vort nuværende forbrug af psykofarmaka med 98
% og samtidig forbedre folks mentale sundhed og
overlevelse."
"Psykofarmaka
er så skadelige, at de dræber over en halv million mennesker hvert
år i USA og Europa blandt personer, der er mindst 65 år gamle. Det
gør psykofarmaka til den tredjehyppigste dødsårsag efter
hjertesygdomme og cancer."
Allikevel medisinerer psykiatrien nesten alle pasienter med diagnose psykose pga. en endringsresistent, realitetsfjern og kunnskapsresistent vrangforestilling at for "det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet."(Legetidsskrift, 12.05.2017). Fylkeslegen legitimerer denne praksis ved ukritisk aksept av psykiatriens påstander.
I lys av manglende evidens for vedlikeholdsbehandling over mer enn 3 år blir naturalistiske studier og kohortsstudier om langtidsbehandling interessant.
Harrow,
M. & Jobe, T.H. (2012), Harrow et al 2014 langtidsstudie
viser at pasienter med diagnose schizofreni underlagt medikamentfrie
behandling klarer seg bedre i det lange løp dvs. 50%
ble vesentlig bedre (høyere «recovery rate») etter 15 år
sammenlignet med 5%.
Wunderinks
randomiserte studie replikerte resultatene. Etter 7 år oppnår
40.4% recovery uten og 17.6% med nevroleptika.
Harrow,
M. & Jobe, T.H. (2017) konkluder
i “A 20-Year multi-followup longitudinal study assessing whether
antipsychotic medications contribute to work functioning in
schizophrenia”:
“Negative evidence on the long-term efficacy of antipsychotics have emerged from our own longitudinal studies and the longitudinal studies of Wunderink, of Moilanen, Jääskeläinena and colleagues using data from the Northern Finland Birth Cohort Study, by data from the Danish OPUS trials (Wils et al 2017) the study of Lincoln and Jung in Germany, and the studies of Bland in Canada,” (Bland R. C. and Orn H. (1978): 14-year outcome in early schizophrenia; Acta. Psychiatrica Scandinavica 58,327-338) the authors write. “These longitudinal studies have not shown positive effects for patients with schizophrenia prescribed antipsychotic for prolonged periods. In addition to the results indicating the rarity of periods of complete recovery for patients with schizophrenia prescribed antipsychotics for prolonged intervals, our research has indicated a significantly higher rate of periods of recovery for patients with schizophrenia who have gone off antipsychotics for prolonged intervals.”
Harrow, M. & Jobe, T.H. (2018) :
Wunderink et al in the Netherlands, our own Chicago Followup Study, the Suffolk County study of Kotov et al in the US, and the long-term data provided by the Danish OPUS trial, the AESOP-10 study in England, the Finnish Birth Cohort Study, the Alberta Hospital Follow-Up Study in Western Canada, and the international follow-up study by Harrison et al are research programs included samples studied from 7 to 20 years. Unlike short-term studies, none of them showed positive long-term results.
Nesten alle med schizofreni diagnose blir medisinert ifølge standardbehandling som følger retningslinjene: TIPS medisinerte alle, Svedberg et al. 2001 rapporterer 93%, i Australia brukte mer enn 90% psykotrope medisiner (Waterreus et al., 2012). Etter 5 år er 62% syk eller uføretrygdet (Svedberg et al. 2001). Recovery rater med standard behandling forverret seg i løpet av årene: «17.7% in studies between 1941 and 1955, 16.9% in 1956–1975, 9.9% in 1976–1995, and 6.0% in studies after 1996» ifølge Jaaskelainen et al. 2013. Ifølge Psykoseretningslinjene bør recovery «tillegges stor vekt».
Jaakko Seikkula et al 2010 (Journal Psychosis Volume 3, 2011 - Issue 3) fant 80% recovery langtids effekt for første episode psykotiske pasienter behandlet med «Open Dialogue Therapy» i Western Lapland (6). Sykdom/uføretrygd ble redusert til en tredel: Dette viser fordelene ved å bruke medisiner til færre pasienter overkortere tid og støttet med psykososial omsorg. 19 % var uføretrygdet eller syk etter 5 år med 17% på nevroleptika (Scientific Symposium). «Etter min oppfatning brukes det i dag for mye antipsykotika» skriver formann i Norsk psykiatrisk forening Ulrik Fredrik Malt. Zhou Y, et al 2018: «Dose reduction of risperidone and olanzapine can improve cognitive function and negative symptoms in stable schizophrenic patients» [published online February 1, 2018].
Open
dialogue medisinerer bare 35% dvs. 65% av pasientene bruker aldri
antipsykotika. 83% er umedisinert etter 5 år (6).
Open dialogue reduserer uførtrygd/sykdom
til en tredjedel mens recovery firedobles til mer
enn 80% (6).
Schizofreni per år reduseres til en tiendel (6).
Erika
Jääskeläinen et al 2005 rapporterer at i år 2001 det var bare
3,4 % recovery 56% på uføretrygd i Northern Finland Birth Cohort
1966 , dvs. samme område før Open dialogue startet opp. Tomi
Bergström, Jaakko Seikkula et al. 2018 sammenlikner alle 108
Open dialogue pasienter med alle 1763 FEP pasienter i Finland over et
tidsrom av 19 år. Open dialogue (OD) bruker nevroleptika for 20% av
pasientene i begynnelsen, standard behandling (CG control group) 70%.
97,3 % av CG gruppen får nevroleptika på et eller annet tidspunkt.
Ved avslutning bruker med OD 36% av pasientene nevroleptika for CG er
det 81%. Uføretrygding, reinnleggelse
og pasienter under behandling halveres med OD. Standardiserte
dødstall (SMR) synker fra 3,4 til 2,9 med OD.
Dette
viser at behandlingsresultatene av standardbehandling er katastrofal
dårlige med hensyn til recovery,
uføretrygd/sykdom og kronisk forløp.
Med standard behandling oppnåes bare minst
20-30% reduksjon av psykotiske symptomer oppnåes ifølge Leucht
et al. 2009 for
41%
minus 24% for placebo lik 18% dvs. for et lite mindretall (1 av 6
pasienter) i begynnelsen av psykosen.
Open
dialogue oppnår disse spektakulær gode behandlingsresultater med
sosialpsykologisk terapi støttet av å medisinere 35% og 17% i et
langtidsperspektiv. Standardbehandling medisinerer nesten alle og ca.
70% i langtidsperspektiv og behandlingsresultatene er katastrofalt
dårlig. Åpner medisinfri behandling for et paradigmeskifte som
firedobler recovery, reduserer schizofreni per år til en tiendedel
og uføretrygd/sykdom reduseres til en tredjedel? (13)
Fellesaksjonen
for medisinfrie behandlingsforløp har jobbet siden
2011 for medisinfrie tilbud. I et brev
til de regionale helseforetakene (RHF) den 26.11 2015 ga Helse-
og omsorgsdepartementet frist til 1.juni 2016 med å etablere
medikamentfri behandling/nedtrapping av medikamentell behandling.
Ingen av helseforetakene klarte det innen fristen. Men nå i 2018 har
i alle
helseregioner kommet tilbud på plass f. eks. Tromsø,
Ahus,
Lovisenberg
DPS, Vestre
Viken, Bergen,
Telemark,
Vestfold,
Østfold,
Oslo
universitetssykehus og Diakonhjemmet
Sykehus.
Det har fra flere blitt stilt spørsmål om medisinfrie avdelinger er faglig forsvarlig. Jeg har tatt opp med både Jan Ivar Røssberg og Tor K. Larsen spørsmålet om faglig forsvarlighet og tilføyet pasientperspektivet i bidragene til Dagens medisin «Realitetsfjernt om medikamentfri behandling» (9), «Langvarig bruk av antipsykotika reduserer tilfriskning for mange» (dvs. ca. 40%) (7) og i Legetidsskriftet om: "Effekten av vedlikeholdsmedisinering" i et langtidsperspektiv (10, 12). Debatten var til dels ideologisk preget. Medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening Kjetil Slagstad skrev «Diskusjonen om medisinfrie tilbud innen psykisk helsevern handler om hva psykiatri er – og hva det bør være» (11), professor Sami Timimi (14) og professor Peter Gøtzsche (Aftenposten 27.jun.2016 ) pekte på evidens for medisinfri behandling: «Medicinfri psykiatri er veldokumenteret og tvangsmedicinering skal afskaffes» (15).
Dessverre er evidensgrunnlaget av medisinfri som er større enn den lave effekten av behandling med antipsykotika (Number Needed to Treat (NNT)=6 ifølge Leucht et al. 2009) liten kjent:
Morrison et al. 2012 konkluderer «A response rate analysis found that 35% and 50% of participants achieved at least a 50% reduction in PANSS (syptomer) total scores by end of therapy and follow-up respectively» dette tilsvarer NNT (Number Needed to Treat)=2 for «follow-up» med hjelp av kognitive terapi, dvs. at bare 2 pasienter som må behandles for at en ekstra pasient skal oppnå bedring. Med nevroleptika er det 6 ifølge Leucht et al. 2009.
Nylig har det blitt vist at medisinfri behandling dvs. recovery orientert kognitiv terapi på gruppenivå gir bedre behandlingsresultater enn medisinering. Paul M. Grant et al 2017 viser i «Six-Month Follow-Up of Recovery-Oriented Cognitive Therapy (CT-R) for Low-Functioning Individuals With Schizophrenia» i en randomisert studie at sammenlikningen var i favør av CT-R «significant benefits for individuals assigned to CT-R compared with standard treatment»...«CT-R produced durable effects that were present even among individuals with the most chronic illness:» «(H)igher global functioning scores (between-group Cohen’s d=.53, i.e. approx. NNT=5.6), lower scores for negative symptoms (d=–.66, i.e.approx NNT=4.4), and lower scores for positive symptoms (d=–1.36, i.e. approx. NNT=2).»
Annbjørg Haram et al. 2018: Psychotherapy in schizophrenia: a retrospective controlled study. «At follow-up after a mean of 4 years and 1 month, the dialog therapy (DT) group had significantly higher scores on the GAF functions (GAF-F) and GAF symptoms (GAF-S) subscales compared to the standard psychiatric treatment (ST) group. Effect sizes (Cohen’s d) were very large, 238 for GAF-S and 241 for GAF-F.» Omregnet til NNT er det omtrent: NNT=1.35 (GAF-S) og NNT=1.35 (GAF-F)
Effekten av fysisk aktivitet er dokumentert å være bedre (Gorczynski P, Faulkner, G 2010: Exercise therapy for schizophrenia) sammenliknet med standard behandling med medisiner.«Two trials compared exercise to standard care and both found exercise to significantly improve negative symptoms of mental state (Mental Health Inventory Depression:1RCT(randomised controlled trial), n=10, MD(medium diffenrence) 17.50, PANSS negative (symptoms).»
Det er 4 av ca. 2 dusin studier som viser effekt av medisinfri behandling (16).
Sivilombudsmannen må gi et bidrag å styrke menneskerettigheten til folk med psykososiale funksjonsnedsettelse.
Demokrati er flertallsstyret som respekterer menneskerettighetene. Menneskerettighetene utgjør dermed mindretallets vern på individnivå mot flertallet. Vil Sivilombudsmannen bidra at det nåværende flertallsdiktatur av de friske over de med psykososiale funksjonsnedsettelse vil utvikles til et demokrati med respekt for mindretallets menneskerettigheter? Sivilombudsmannen kan gjøre et bidrag å gjøre Norge til et demokrati når det gjelder respekt av menneskerettigheten for folk med psykososiale funksjonsnedsettelse.
Mvh
Walter Keim
Oppfølging:
Sivilombudsmann 18.12.2018 (2017/543): Tvangsmedisinering – særlig om kravet til «stor sannsynlighet» for positiv effekt
Sivilombudsmann 21.1.2019 (2017/3156): Ettersom Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til stor sannsynlighet og dermed en uriktig rettsanvendelse, er vedtakene om tvangsmedisinering ulovlige.
Vedlegg:
Ketil Lund. PSYKISK HELSE nr. 3 2017: Tvang: – Ny lovendring ikke nok https://www.psykiskhelse.no/bladet/2017/tvang-ny-lovendring-ikke-nok
Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56). Psykisk helsevern og tvangsmedisinering Side: 257-258 DOI: 10.18261/issn.1504-3061-2017-05-01
Ketil Lund. Tvangsmedisinering må forbys. Tidsskr Nor Legeforen. 2017; 137:263-5. DOI: 10.4045/tidsskr.17.0069 http://tidsskriftet.no/2017/02/kommentar-og-debatt/tvangsmedisinering-ma-forbys-0
Walter Keim: Erfaringene fra andre land viser at det er mulig (å forby tvangsmedisinering): Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137: 263-5 doi: 10.4045/tidsskr.17.0069 https://tidsskriftet.no/2017/02/kommentar/erfaringene-fra-andre-land-viser-det-er-mulig
Martin Zinkler. Germany without Coercive Treatment in Psychiatry—A 15 Month Real World Experience. Laws 2016, 5(1), 15; doi:10.3390/laws5010015. http://www.mdpi.com/2075-471X/5/1/15
Scientific Symposium. Pharmaceuticals – risks and alternatives. The 15th of October 2016 in Gothenburg, Sweden. Jaakko Seikkula, Professor of Psychotherapy, Clinical Psychologist, Finland. Naturalistic study designs for developing the system to reduced medication http://extendedroom.org/en/scientific-symposium/
Walter Keim. Dagens Medisin. ANTIPSYKOTISK MEDISIN. Langvarig bruk reduserer tilfriskning for mange pasienter (40%) (papir utgave: side 32, side 33). https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/09/24/langvarig-bruk-reduserer-tilfriskning-for-mange/
30.1.17: UN Working Group on Arbitrary Detention, Special Rapporteur on Rights of Persons with Disabilities, Special Rapporteur on Health issue Urgent Appeal to Norway on forced treatment/hospitalization (ref. UA Norway 1/201): https://spcommreports.ohchr.org/TMResultsBase/DownLoadPublicCommunicationFile?gId=22955
Walter Keim. Realitetsfjernt om medikamentfri behandling. Dagens Medisin 2016-08-04: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/08/04/realitetsfjernt-om-medikamentfri-behandling/
Walter Keim. Effekten av vedlikeholdsmedisinering (kommentar til Medisinfrie sykehusposter – et kunnskapsløst tiltak) Tidsskr Nor Legeforen 13. mars 2017: https://tidsskriftet.no/2017/05/kommentar/effekten-av-vedlikeholdsmedisinering
Walter Keim. Re: Psykiatriens indre konflikter eksponert. Npf hadde ikke tatt stilling men besluttet å ha et «åpent sinn» når det gjelder medisinfri behandling. Hvilken langtidseffekt har antipsykotika? Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137: 595-6 doi: 10.4045/tidsskr.17.0291: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28468450
Walter Keim. Effekten av vedlikeholdsmedisinering med antipsykotika. Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2017 doi: 10.4045/tidsskr.17.0469: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28828849
Walter Keim. Håp for medikamentfri behandling? Åpner medikamentfri behandling for et paradigmeskifte som mer enn firedobler tilfriskningsandelen? Dagens Medisin 2018-04-28: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2018/04/28/hap-for-medikamentfri-behandling/
Professor Sami Timimi. Legetidsskriftet april 2017. The option of drug-free/drug withdrawal is the minimum that all https://tidsskriftet.no/2017/04/kommentar/option-drug-freedrug-withdrawal-minimum-all
Professor dr. med. Peter Gøtzsche til Legetidsskriftet mai 2017: «Medicinfri psykiatri er veldokumenteret og tvangsmedicinering skal afskaffes» http://www.deadlymedicines.dk/wp-content/uploads/2017/05/G%C3%B8tzsche-til-Tidsskriftet-om-medicinfri-psykiatri.pdf
Walter Keim. Sammenlikning av evidens for nevroleptika og medisinfri behandling. Negativ evidens fra erfaringsdata for langtidsmedisinering http://wkeim.bplaced.net/files/medisinfri-kunnskapsgrunnlag.html
