FNs  rapproteur på rett til helse etterlyser radikale endringer i psykisk helsevern uten overdriven bruk av psykofarmaka og uten maktubalanse.

Både erfaringskunnskapen og forskningen er krystallklar: den medisinske modell med sine diagnoser og medisiner er en folkehelsekatastrofe. Birgit Valla på facebook 2.10.19


Til Helsedirektoratet, kopi pasientorganisasjoner, Helsedepartementet, Helsedirektoratets brukerråd,

Støtt FNs rapproteur på rett til helse sitt forslag å forbedre pasientenes helsevern radikalt og slutt å legitimere en folkehelektastrofe

Helsediretoratets faglige lavmål er i et spenningsforhold til torturforbudet og hindrer pasienter som er stort sett mot medisinering å ta vare på egen helse.

Det refereres til "Helsedirektoratets høringssvar til NOU 2019: 14 Tvangsbegrensningsloven" (punkt 1.9 side 5):

Helsedirektoratet mener at utvalgets presentasjon av kunnskapsgrunnlaget om effekt av
antipsykotika er lite balansert. Det er en kjensgjerning at kunnskapsgrunnlaget for antipsykotika er
omdiskutert, og det er uheldig at en offentlig utredning legger opp til en ensidig fremstilling og har
dette som et grunnleggende premiss for forslagene på dette området. Helsedirektoratet har forøvrig
igangsatt et arbeid med revisjon av kapitlet som omhandler legemidler i retningslinjen for
behandling av psykoselidelser
.

Saksbehandler Vårin Hellevik er advokat og seniorrådgiver i Avdeling helserett. Ingen av dem som underskrev uttalelsen har psykiatrikompetanse. Helsedirektøren har før gjort et mislykket forsøk å legitimere helsedirekoratets sabotasje av Sivilombudsmannen.

Juristen gir blaffen i formålet med Psykisk helsevernloven (phvl.): «Formålet med loven her er å sikre at etablering ...i samsvar med menneskerettighetene ... Det er et formål med reglene å forebygge og begrense bruk av tvang» men polemiserer mot tvangsreduksjon. Ordet menneskerettigheter forekommer ikke i uttalelsen.

Helsedirektoratets høring bygger på retorikk og på feilinformasjon og myter mens forslag til tvangsbegrensningsloven kan vise til studier og forskning, noe helsedirektoratet unnlater å kommentere.

[Helsedirektoratet nevner ikke engang CRPD (Konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne). Mainstream psykiatri er svært negativ innstilt til CRPD (Applebaum 2019: «ignore the CRPD, reinterpret it, or amend it») og saboterer implementeringen. Pasientorganisasjonene ENUSP, Absolute Prohibition Campaign, CHRUSP and WNUSP har tatt til motmæle. Enkelte pionerer implementerer CRPD og propagerer og krever slutt med all tvang i psykiatrien (Dr. Martin Zinkler: Sensasjon: Overlege har sluttet med tvangsmedisinering). Her følger Hesledirektoratet psykiatriens sabotasje av CRPD. Videre er torturperspektivet fraværende og menneskerettigheter bare nevnt i kontekst av diagnose neitralitet og registrering av tvang for «torturforebyggingsenhet og ulike aktører fra Europarådet og FN». Så den skasbehandlende juristen ignorerer pasientenes rettigheter totalt.]

Da 9% av pasientene får god respons på akutt symptomlette mens 94% rammes av bivirkninger trekker «opp til 93%» sitt samtykke (pbrl § 4-1 annet ledd). Uopplyste behandlere som ikke tar hensyn til bivirkningene feiltolker det som at «dette er en vanskelig pasientgruppe å behandle ... på grunn av sykdommen er mange ofte mistenksomme og skeptiske til behandlingen» (FHI rapport 8-2009). Så nødvendig informasjon er ikke bare viktig å gjøre samtykke gyldig men kan gi et løft til behandlernes anseelse og troverdighet. Pasientene ønsker et medikamentfritt behandlingstilbud. FNs rapporteur for rett til helse anbefaler å stoppe tvang umiddelbart da evidens for medisinsk nødvendighet mangler og å slutte med eksessiv medisinering.

Psykiatriens maktelite lurer seg selv med historieforfalskning, realitetsfornektelse, uvilje å rette feil, kunnskapsresistent motstand nødvendige forandringer og ble derfor oppfordret å korrigere feilinformasjonen som ligger bak. [Denne lovprising av nevropleptikas revolusjonære velsignelser blir allerede av deres egne forskningspublikasjoner avslørt som feil og mot bedre viten se Bjornestad, Jone et al. 2017 “sin henvisning til Jaaskelainen et al. 2013 om nedgang av recovery og (Sohler et al. 2015) om mangel på evidens for langtidsmedisinering. Verre er det at psykiatriens førvitenskapelige tro «at jorden er flat» fører til en folkehelsekatastrofe.]

Psykiatrien har sabotert reduksjon av tvang i 20 år og nå levert "menneskeretts- kunnskaps- og pasientfiendtlige høringsinnspill mot tvangsbegrensning". 20 år med konferanser over etisk refleksjon, menneskerettigheter  blir dermed avslørt som nytteløst.

Helsedirektoratet oppfordres å gjøre seg sakkyndig. Når det gjelder "revisjon av kapitlet som omhandler legemidler i retningslinjen for behandling av psykoselidelser" henvises til veileder for utarbeidelse av kunnskapsbaserte retningslinjer IS 1870 at brukere skal være med

I høringssvaret (NOU 2019:14) tar Sivilombudsmannen opp de menneskerettslige krav med utgangspunkt: “Plikt(en) til å forebygge tortur og annen umenneskelig eller nedverdigende behandling”.

Opptrappingsplanen for psykisk helse Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) står det «Når det gjelder gjennomføring av psykisk helsevern har lovutkastet noen bestemmelser som har stor relevans i forhold til art 3 i EMK (forbud mot tortur). Ifølge phvl § 4-2 skal «restriksjoner og tvang, (...) innskrenkes til det strengt nødvendige.»

Helsedirektoratets faglige lavmål er i et spenningsforhold til torturforbudet. Det oppfordres til å bli funksjonal, dvs. juristene informerer om "strengt faglig forsvarlighetskriterium" og formålet med phvl som så de med psykiatrifaglig kompetanse utdyper. At juristene uttaler seg om psykiatrifaglige spørsmål og psykiatrifaglig kompetente er taus er dysfunksjonell. Derfor sendes en kopi til psyiatriansvarlige med oppfordring å løfte kvaliteten i helsedriektoratets uttalelser.

[2 tiår med dialog med tyenesteyterer har medført at Helsedirektoratet tilpasset seg psykiatriens fornektelse av CRPD, torturforebygging og menneskerettigheter. Framfor å fremme menneskerettigheter ble Helsedirektoratet et mikrofonstativ for psykiatrien.]

FN sin rapporteur for rett til helse kom med følgende uttalelser angående tvang og medisinering:

Overlege Dr. Martin Zinkler i Heidenheim Klinik für Psychiatrie Psychotherapie und Psychosomatik har sluttet med tvangsmedisinering, krever slutt på all tvang og alle som ønsker det får medisinfri behandling.

[Psykiatriens kunnskapsresistente maktelite har lurt seg selv med historieforfalskning, realitetsfornektelse, uvilje å rette feil, og motstand mot nødvendige forbedringer til å forsvare medisinering av nesten alle (Bergstrøm et al. 2018: 97%) og ulovlig tvangsmedisinering.]

Rindal, 6.4.2020 [oppdatert]

Walter Keim

PS: Sivilombudsmann 2.7.2020 (2020/292): Videre mener ombudsmannen at det var i strid med god forvaltningsskikk at klagerens menneskerettslige anførsler (henvisning til CRPD), som var sentrale i saken, ikke ble kommentert i vedtaket.


Åpent brev til NORMENT og Professor Ingrid Melle, om retting av feilinformasjon bl. a. myten at antipsykotika er effektiv for 80% av pasientene og 20% behandlingsresistente:


The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on ... and excessive use of psychotropic medicines”

Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment immediately by e.g. UN rapporteur on the Right to Health dated 30. January 2017

I psykiatrien brukes mest behandlingsmetoder som ikke virker ... det burde være mer kunnskapsbasert å fase ut gamle behandlingsmetoder, Erna Solberg 2017

Både erfaringskunnskapen og forskningen er krystallklar: den medisinske modell med sine diagnoser og medisiner er en folkehelsekatastrofe. Birgit Valla på facebook 2.10.19


Åpent brev til NORMENT og Professor Ingrid Melle, kopi: pasientorganisasjoner


Retting av NORMENTs feilinformasjon kan bedre psykiatriens anseelse og pasientenes helse

NORMENTs informasjon skal sees på bakgrunn av forskningen om virkningene av antipsykotika. Realitetsorientering med korrekt og presisere gjengivelse foreslås. Korrekt informasjon gjør pasientenes samtykke gyldig. Både et flertall av pasientene, folk som er vant til etterrettelig informasjon og kjent med råd av FNs rapporteur for rett til helse vil sette pris på en korrektur som tjener pasientenes helse. Forståelsen for medisinfri behandling styrkes dermed og forslagene om ytterlige forskning på område (1,2) aktualiseres, dvs. avklaring på spørsmål «Åpner medikamentfritt behandlingstilbud på sikt et paradigmeskifte som kan realisere recovery slik at schizofreni per år reduseres til en brøkdel, sykdom/uføretrygd reduseres til en tredjedel og recovery flerdobles?» Både respekt av umiddelbar slutt på tvangsmedisinering og slutt på eksessiv medisineringen ifølge FNs rapporteur for rett til helse blir lettere realiserbart.

Se: http://wkeim.bplaced.net/files/psykiatri-feilinformasjon.html