The
United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras
has called for «World
needs “revolution” in mental health care». “There is now
unequivocal evidence of the failures of a system that relies too
heavily on the biomedical model of mental health services, including
the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet
these models persist”
Cognitive Behavioral Therapy (CBT) was
significantly superior to treatment as usual (TAU) for the outcome
“overall symptoms”, “quality of life” and “functioning”
(Bighelli et al. 2018) see WHO
2023 (mhGAP) guideline
Paradigm
Shift to Promote a Revolution of Treatment of Schizophrenia to
Achieve Recovery. Keim, Walter. Medical Research Archives
https://doi.org/10.18103/mra.v11i12.4866
Til NRK dagsrevyen. Kopi: journalist Oddgeir Øystese, psykiater Rune Kroken, pasientorganisasjoner
I Dagsrevyen 23.2 2926 ble psykiater Rune Kroken intervjuet: Mennesker med bruk av «helt nødvendig» nevroleptika bør no få Wegovey for å gå ned i vekt.
Det er en myte at nevroleptika er helt nødvendig for alle, da det finnes ifølge forskning sitert i retningslinjene mer effektiv behandling. Derfor er det nødvendig med et paradigmeskifte bort fra eksessiv overmedisinering av for mange i for lang tid.
På gruppenivå er pasientene mere opplyst om årsak til psykose, diagnosering og fornuftig medisinering [1]. Psykiatere svarer med dramatisk økning av tvangsmedisinering som fører til en klagestorm hos pasientene.
NRK er et ukritisk mikrofonstativ for psykiatriens vrangforestillinger.
For oppstart med antipsykotika dvs. førstegangspsykose finnes det ingen placebo kontrollerte studier. Derfor konkluderte FHI 2019: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose.» «svær god dokumentasjon for effektivitet» er fraværende. FHI direktøren har 5.11.18 ordlagt seg slik: «(D)e første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier.» På bakgrunn av mangel av antipsykotikanaive placebo kontrollerte studier kom (Danborg et al. 2019) fram til “The use of antipsychotics cannot be justified based on the evidence we currently have. Withdrawal effects in the placebo groups make existing placebo-controlled trials unreliable”. Departementet ga i Ot.prp. nr. 11 (1998 – 1999), kapittel 8.4.5.2 uttrykk for at «[b]ehandlingstiltak som har usikker virkning (…) skal ikke kunne brukes som tvangsbehandlingstiltak».
Ifølge metaanalysen Leucht et al. 2017 har 9% av pasientene god symptom reduksjon nytte av akutt behandling med antipsykotika.14% har nytte av placebo, dvs. narrepiller tilsvarende Number-Needed-to-Treat (NNT) 11. Leucht et al. 2012 med 7 til 12 måneders lengde tas til inntekt for vedlikeholdseffekt med NNT 3. Men denne effekten er tidsavhengig og forsvinner ettter 2 til 3 år. 86% av behandlere/psykiatere tror på at langtidsmedisinering er nyttig (Lauveng 2021), selv om det ikke finnes evidens for det (Sohler et al. 2015, Leucht et al. 2012). Psykiaternes kunnskapsresistente vrangforestilling at antipsykotika fører med «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring» er solid dokumenter med at det ble 2022 fattet nærmere 10 000 vedtak for 3768 voksne om ulovlig tvangsmedisinering. Derfor blir nesten alle med diagnose psykose medisinert [2], ifølge Bergstrøm et al. 2018 er det 97,5%. Pasientene er på gruppenivå mer opplyst om fornuftig medisinering, årsak til psykose og problemene med diagnostisering [1] og reagere med en klagestorm mot den økende tvang.
Det er ufornuftig at både statsforvaltere, Helsedirektoratet og Oslo tingrett legitimerer behandlernes vrangforestillinger med svikt i tilsynet.
Legitimering av tvangsmedisinering at det er uten alternativer og den eneste måten å hjelpe er feil. Kognitiv atferdsterapi er signifikant overlegen standardbehandling (TAU) når det gjelder symptomer, livskvalitet og fungering [3,4]. Ranjan et al. 2025 sin metaanalyse slår fast: “Psychotherapies were found to be more effective compared to TAU”. [5]
De nasjonale retningslinjene for psykosebehandling anbefaler frivillig behandling [6]:
«For pasienter som ikke
ønsker å bruke antipsykotika, tilbys andre
behandlingstiltak.»
«Samvalg, fokus på pasientens preferanser
og medvirkning er forankret i pasient- og brukerrettighetsloven og
FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne
(CRPD).»
Der henvises også til de nye WHO retningslinjene WHO 2023 (mhGAP) guideline [3] som anbefaler eksplisitt frivillig behandling:
People living with
psychotic disorders should be involved in medicine choice in a
supported decision-
making process, without coercion and in line
with human rights instruments.
Angående kognitiv atferdsterapi slås fast:
Cognitive Behavioral Therapy (CBT) was significantly superior to treatment as usual (TAU) for the outcome “overall symptoms”, “quality of life” and “functioning” (Bighelli et al. 2018)
Lovkravet er å anvende tvang bare til det «strengt nødvendige».jf. Phvl § 4-2. Når psykososial behandling er signifikant overlegen er antipsykotika tvangsbehandling for nesten alle ikke strengt nødvendig. Et paradigmeskifte er å foretrekke [7]
Rindal, 25.2.26
Walter Keim
Paradigm Shift to Promote a Revolution of Treatment of Schizophrenia to Achieve Recovery. Medical Research Archives https://doi.org/10.18103/mra.v11i12.4866
Referanser []
Hvem har rett psykiatere eller pasienter? Hør på pasientene for å oppnå bedre helse: http://wkeim.bplaced.net/files/psykiatere-pasienter.html Lest 10.8.2025
Hvor mange blir medisinert med antipsykotika? Hvorfor og hvordan gjøres det? http://wkeim.bplaced.net/files/Hvor%20mange%20blir%20medisinert%20med%20antipsykotika.html Lest 10.8.2025
WHO 20 November 2023: Mental Health Gap Action Programme (mhGAP) guideline for mental, neurological and substance use disorders. https://www.who.int/publications/i/item/9789240084278
Walter Keim Tvangsfrie tjenester virker bedre for å oppnå recovery. Tidsskrift for Den norske legeforening 12.06.2025 https://www.researchgate.net/publication/392642814_Tvangsfrie_tjenester_virker_bedre_for_a_oppna_recovery
Rains et al. 2019. Variations in patterns of involuntary hospitalisation and in legal frameworks: an international comparative study. The Lancet Psychiatry 6(5). http://dx.doi.org/10.1016/S2215-0366(19)30090-2
13.1.25 Nasjonal faglig retningslinje. Psykoselidelser – legemiddelbehandling: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykoselidelser-legemiddelbehandling Lest 8.8.25
Paradigm Shift to Promote a Revolution of Treatment of Schizophrenia to Achieve Recovery. Keim, Walter. Medical Research Archives https://doi.org/10.18103/mra.v11i12.4866
Vedlegg:
Psykiatrisk praksis bygger på myten at "hos det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet." «Antipsykotiske midler ... førte til en revolusjon i behandlingen» (Legetidsskrift, 12.05.2017). Derfor blir nesten alle med diagnosen psykose medisinert med antipsykotika.
Psykiatere har lurt seg selv, pressen, offentligheten, statsforvalteren, Helsedirektoratet og Oslo tingrett men ikke pasientene.
Helsedirektoratets hjelpløse nøling og trenering i 5 år av revidering av retningslinjene for psykosebehandling og manglende kvalitetssikring av samvalg er i strid med Helsedirektoratets plikter. Mer enn 16 henvendelser over de siste 4 år tegner følgende bilde av forskningen:
86% av behandlere/psykiatere tror at langtidsmedisinering er nyttig (Lauveng et al. 2001), selv om det ikke finnes evidens for det (Sohler et al. 2015, Leucht et al. 2012)
Dalsbø et al. 2019: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose.» Danborg et al. 2019: konkluderer: «The use of antipsychotics cannot be justified based on the evidence we currently have.»
Akutt god symptomreduksjons effekt er liten (Leucht et al. 2017), usikker da antipsykotikanaive studier mangler og ikke godt dokumentert
Vedlikeholdsmedisinering er usikker, ikke godt dokumentert pga. mulig abstinens, tidsavhengig (Leucht et al. 2012, Fig. 5) bare korttidsvirkende og fraværende etter 2 år (Schlier et al. 2023)
9% usikker nytteeffekt og at 94% (Lindström E et al 2001) opplever bivirkninger fører til at «opp til 93%» slutter med nevroleptika. Bare tvang kan oppnå at nesten alle med diagnose psykose medisinernes
Naturalistiske studier viser at folk som slutte med antipsykotika oppnår vesentlig bedre recovry enn folk som fortsetter (f. eks. Harrow 2007, Wunderink 2013)
Psykiaterne har en kunnskapsresistent vrangforestilling at antipsykotika fører med «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring» da
Ulovlig tvangsmedisinering fortsetter (Veronica Fjeld 2021) pga. svikt i tilsyn og fravær av domstolprøving (Skjerlie 2020); uverdig for et sivilisert rettssamfunn
Tvangsmedisinering ble mer enn doblet fra 2015 til 2022 med vedtak for 3768 personerk og pasientene reagerer med et klagestorm
På gruppenivå er pasientene bedre opplyst enn psykiatere angående fornuftig medisinering, årsaken til psykose og det problematiske med diagnosene
Selv om faren for å bli drept av en utilregnelig er en til en million førte pressen an irrasjonal kampanje at folk med psykiske problemer er farlig. Det førte til en lovrevisjon som sørger for at flere ufarlige blir internert.
Det kan oppstå fysiske og psykiske skader, stigmatisering, tap av autonomi og verdighet, forverring av forholdet til behandlere. Lauveng et al. 2021 har kvantifisert det til at 70% av pasientene opplever «skam, mindreverdighetsfølelse, og krenkelse», 68% vanskelig å stole på/samarbeide med helsepersonell og 57% «mareritt, søvnvansker og vonde minner tilknyttet tvangsutøvelsen»
Disse informasjonene kommer ikke fram i offentligheten og en seniorforsker spør: «Blir medisinhistoriens største skandale fortiet i mediene?»
Plikten til å forebygge tortur krever slutt av ulovlig tvangsmedisinering
Psykiatriske pasienter lever 20 år kortere (Lars Lien, Tidsskrift for Den norske legeforening 2014)
Medisinfri behandling ønsket av pasientene har etterhvert mange studier, effekten er stor og stadig bedre dokumentert
Menneskerettigheter setter krav til høy faglig standard, reduksjon av tvang og avskaffelse av tvangsmedisinering
Både bl. a. ØSK komiteen, CRPD komiteen, FN Special Rapporteur for CRPD og rett til helse har kritisert menneskerettsbrudd tvangsbehandling
FNs rapporteur mot tortur har bannlyst tvangsbehandling i psykiatrien 2013. CRPD-komiteen, har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, se kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42
Ranjan et al. 2025: Effectiveness of Psychological Intervention Methods for the Management of Positive and Negative Symptoms in Schizophrenia Patients: A Systematic Review and Network Meta-analysis. “Psychotherapies were found to be more effective compared to TAU”.
Psykiatere informerer ikke at kognitiv atferdsterapi er signifikant overlegen standardbehandling (WHO 2023 (mhGAP) guideline) og at god akutt farmasøytisk symptomreduksjon oppnås bare for 9% av pasientene (Leucht et al. 2017 Retningslinjene behandling med legemidler, Helsedirektoratet, samvalg). Derfor er informert samtykke (pbrl § 4-1) ikke gyldig
Open dialogue (OD) bruker nevroleptika for 20% av pasientene i begynnelsen, standard behandling (CG control group) 70%. Ved avslutning bruker med OD 36% av pasientene nevroleptika for CG er det 81%. Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD (Bergstrøm et al. 2018)
Ifølge FN rapporteur for rett til helse trenger psykiatrien en revolusjon for å unngå eksessiv overmedisinering
WHO følgte opp med: New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care: Modellprogrammer som nevnes er f. eks.: Open dialogue, Basal eksponeringsterapi (BET), Heidenheim klinikk og Soteria Berne.
FNs høykommissær for menneskerettigheter foreslår 2023 lovendringer som betyr et paradigmeskifte og revolusjon. WHO gir 2025 praktiske råd QualityRights Training: Humanitarian Edition
Et paradigmeskifte for å fremme recovery (1) blir motarbeidet pga. uvitenhet (2) og terapeutisk nihilisme
Referanse:
Paradigm Shift to Promote a Revolution of Treatment of Schizophrenia to Achieve Recovery. Keim, Walter 2023 Medical Research Archives https://doi.org/10.18103/mra.v11i12.4866
Tandon et al. 2025: Psychosocial Interventions and Functional Recovery in Schizophrenia—Realizing Opportunities Today. “Functional outcomes in schizophrenia remain far below what is achievable due to systemic underutilization of evidence-based psychosocial interventions. Despite their demonstrated impact, these tools are often inaccessible, unsupported, or overlooked, reinforcing a culture of therapeutic nihilism."
Ranjan et al. 2025: Effectiveness of Psychological Intervention Methods for the Management of Positive and Negative Symptoms in Schizophrenia Patients: A Systematic Review and Network Meta-analysis. “Psychotherapies were found to be more effective compared to TAU”.